Rapporten beskriver utfordringsbildet med hensyn på rekruttering av nye leger godt, men bør ha med konkrete forslag til tiltak for å sikre at fastlegene bidrar inn i utdanning av nye leger.
Konkrete forslag til tiltak som vi mener vil styrke verdien av rapporten, og derfor bør tas inn:
1) Avlønning for deltakelse i undervisning/grunnutdanning av leger med ny takst 2u i Normaltariffen
2) At deltakelse i undervisning/grunnutdanning av leger (under nødvendig veiledning) inngår som læringsaktivitet og gir oppnåelse av læringsmål i spesialisering i allmennmedisin
3) At deltakelse på veilederkurs inngår som læringsaktivitet og gir oppnåelse av læringsmål i spesialisering i allmennmedisin, og også kan gi uttelling under akademisk kompetanse.
4) At deltakelse i undervisning/grunnutdanning av leger gir prosentvis reduksjon i andre pålagte kommunale oppgaver (f.eks arbeid på sykehjem eller helsestasjon).
Det går klart frem av ekspertutvalgets rapport at det er behov for å rekruttere nye leger til å jobbe i allmennlegetjenesten. Det er tidligere vist sammenheng mellom grad av undervisning i allmennmedisin i grunnutdanningen, og hvor stor andel av studentene som velger å arbeide innen allmennmedisin senere i yrkeslivet. Det er derfor god grunn til å legge vekt på god undervisning i allmennmedisin i grunnutdanningen som kilde til rekruttering av nye allmennleger . Det er også viktig at man benytter praksisplasser i distriktskommunene for å øke studentenes kjennskap til disse stedene, og øke sannsynligheten for at de søker seg dit etter endt utdanning. I tillegg er det en kjent kraftig økende utfordring med å skaffe nok praksisplasser og praksisveiledere i allmennpraksis for medisinstudenter, både på 1. og 2. år, og på 6. år.
Deltakelse i undervisning av medisinstudenter, som å ta imot 1. og 2. års studentgrupper i allmennpraksis i lege pasientkurset, eller 6. års praksisstudenter er av mange fastleger angitt som et svært positivt innslag i hverdagen, som blant annet gir motivasjon til å fortsette i yrket. I tillegg bidrar det til økt egenkompetanse, økt kollegialt fellesskap og til å holde kontakt med fagmiljøet. Dette er nok noe av bakgrunnen for at mange fastleger har deltatt i undervisning til tross for at rammebetingelsene gradvis har blitt dårligere. (ref https://tidsskriftet.no/2023/07/leder/allmennlegen-som-veileder-dugnadstiden-er-forbi )
Slik deltakelse kan enten avlønnes gjennom en gradert stilling ved universitetet, f. eks som universitetslektor, førsteamanuensis eller professor (avhengig av kompetanse), eller med direkte avtale om økonomisk kompensasjon for å ta imot en 6. års praksisstudent ved kontoret. Imidlertid står ikke denne økonomiske kompensasjon i forhold til dagens utgiftsnivå i allmennlegetjenesten, og det vil være mye mer lønnsomt å ta imot en lis 1-lege på et ev ledig kontor. Deltakelse i undervisning gir ikke uttelling i form av formell kompetanseheving, hverken i spesialiseringsløp eller akademisk kompetanse for legen. Kommunene har i dag heller ingen økonomiske insentiv for å tilrettelegge for å ta imot praksisstudenter. Her er det altså et handlingsrom!
Som en del av utfordringsbildet pekes det i rapporten på en for stor totalbelastning på hver enkelt fastlege. Når totalbelastningen blir for stor, vil legene naturlig nok se på muligheter for å redusere arbeidsmengden, og da er det logisk at de tenderer til å velge bort oppgaver som gir dårlig inntjening og lite/ingen uttelling for nødvendig spesialisering/kompetanseheving.
Det er derfor viktig å sørge for gode nok økonomiske rammer til reelt å kunne velge å drive studentundervisning/veiledning som en meningsfylt avlastning fra en travel hverdag, med kollegialt påfyll og fellesskap, i stedet for å måtte velge det bort. I tillegg må det sikres at fastlegenes deltakelse i undervisning/utdanning gir uttelling innen spesialisering i allmennmedisin, samt at slik deltakelse kan gi reduksjon i andre pålagte kommunale oppgaver.
2) At deltakelse i undervisning/grunnutdanning av leger (under nødvendig veiledning) inngår som læringsaktivitet og gir oppnåelse av læringsmål i spesialisering i allmennmedisin
3) At deltakelse på veilederkurs inngår som læringsaktivitet og gir oppnåelse av læringsmål i spesialisering i allmennmedisin, og også kan gi uttelling under akademisk kompetanse.
4) At deltakelse i undervisning/grunnutdanning av leger gir prosentvis reduksjon i andre pålagte kommunale oppgaver (f.eks arbeid på sykehjem eller helsestasjon).
Det går klart frem av ekspertutvalgets rapport at det er behov for å rekruttere nye leger til å jobbe i allmennlegetjenesten. Det er tidligere vist sammenheng mellom grad av undervisning i allmennmedisin i grunnutdanningen, og hvor stor andel av studentene som velger å arbeide innen allmennmedisin senere i yrkeslivet. Det er derfor god grunn til å legge vekt på god undervisning i allmennmedisin i grunnutdanningen som kilde til rekruttering av nye allmennleger . Det er også viktig at man benytter praksisplasser i distriktskommunene for å øke studentenes kjennskap til disse stedene, og øke sannsynligheten for at de søker seg dit etter endt utdanning. I tillegg er det en kjent kraftig økende utfordring med å skaffe nok praksisplasser og praksisveiledere i allmennpraksis for medisinstudenter, både på 1. og 2. år, og på 6. år.
Deltakelse i undervisning av medisinstudenter, som å ta imot 1. og 2. års studentgrupper i allmennpraksis i lege pasientkurset, eller 6. års praksisstudenter er av mange fastleger angitt som et svært positivt innslag i hverdagen, som blant annet gir motivasjon til å fortsette i yrket. I tillegg bidrar det til økt egenkompetanse, økt kollegialt fellesskap og til å holde kontakt med fagmiljøet. Dette er nok noe av bakgrunnen for at mange fastleger har deltatt i undervisning til tross for at rammebetingelsene gradvis har blitt dårligere. (ref https://tidsskriftet.no/2023/07/leder/allmennlegen-som-veileder-dugnadstiden-er-forbi )
Slik deltakelse kan enten avlønnes gjennom en gradert stilling ved universitetet, f. eks som universitetslektor, førsteamanuensis eller professor (avhengig av kompetanse), eller med direkte avtale om økonomisk kompensasjon for å ta imot en 6. års praksisstudent ved kontoret. Imidlertid står ikke denne økonomiske kompensasjon i forhold til dagens utgiftsnivå i allmennlegetjenesten, og det vil være mye mer lønnsomt å ta imot en lis 1-lege på et ev ledig kontor. Deltakelse i undervisning gir ikke uttelling i form av formell kompetanseheving, hverken i spesialiseringsløp eller akademisk kompetanse for legen. Kommunene har i dag heller ingen økonomiske insentiv for å tilrettelegge for å ta imot praksisstudenter. Her er det altså et handlingsrom!
Som en del av utfordringsbildet pekes det i rapporten på en for stor totalbelastning på hver enkelt fastlege. Når totalbelastningen blir for stor, vil legene naturlig nok se på muligheter for å redusere arbeidsmengden, og da er det logisk at de tenderer til å velge bort oppgaver som gir dårlig inntjening og lite/ingen uttelling for nødvendig spesialisering/kompetanseheving.
Det er derfor viktig å sørge for gode nok økonomiske rammer til reelt å kunne velge å drive studentundervisning/veiledning som en meningsfylt avlastning fra en travel hverdag, med kollegialt påfyll og fellesskap, i stedet for å måtte velge det bort. I tillegg må det sikres at fastlegenes deltakelse i undervisning/utdanning gir uttelling innen spesialisering i allmennmedisin, samt at slik deltakelse kan gi reduksjon i andre pålagte kommunale oppgaver.
Utdypende om forslag 1:
Å legge til en egen takst i normaltariffen - takst 2u - som fastleger kan utløse ved konsultasjon, dersom de har en deltidsstilling, f.eks minst 10 %, som lektor, ev førsteamanuensis eller professor ved universitet, kan begrunnes med at jevnlig deltakelse i undervisning vil øke fastlegens kompetanse, tilsvarende tilleggstakster man kan ta som hhv spesialist i allmennmedisin (2dd/2dk), eller med godkjent doktorgrad (takst 2p).
Det er i dag en kjent utfordring at universitetene ikke har rammebetingelser for å honorere legene utover vanlig lektorstillinger. Som et konkret eksempel er grunnlønn for universitetslektorstilling som tilbys fastleger i Trondheim på 561 000 kr. En 10% stilling vil altså utgjøre 56 100 kr/ år. Dette skal dekke opp utgifter til lokaler, personale, tapte praksisinntekter for en halv dag/uke, for- og etterarbeid, samt naturlig løpende oppfølging av studentene.
Ved å i tillegg innføre takst 2u i Normaltariffen vil finansiering av grunnutdanningen delvis også gå over Helfo sitt budsjett og man unngår utfordringene med at lektorstillingene ved universitetene lønnes ulikt.
For at tiltaket skal ha ønsket effekt, forutsettes selvsagt at satsen på taksten sette til et nivå som vil kunne ha en reell innvirkning på legenes/kommunenes praksis, og at den dekkes i sin helhet av Helfo. Det forutsettes også at takst 2u finansieres med friske midler.
I de tilfellene hvor legene er næringsdrivende, vil tillegget tilfalle legen, og kunne brukes til å dekke opp utgifter til kontor, personale og de reelle tapene de har med å bruke tiden på studentundervisning i stedet for aktiv pasientbehandling.
Der legene er fastlønnede, vil taksttillegget som regel tilfalle kommunene, og dette vil kunne gi et nødvendig insentiv for å tilrettelegge for at det tas imot medisinstudenter i praksis kommunene.
Førsteamanuensis ved Lege Pasientkurset på medisinstudiet ved NTNU,
Helsetjenesteforsker ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie,
Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU
Lege i spesialisering, Hudavdelingen, St. Olavs Hospital
Kristin Hestmann Vinjerui
Førsteamanuensis ved Lege Pasientkurset på medisinstudiet ved NTNU,
Helsetjenesteforsker ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie,
Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU
Kommuneoverlege Klima og Miljøenheten, Trondheim kommune
Lege og koordinator for Lege Pasientkurset på medisinstudiet ved NTNU,
Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie,
Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU
Professor i medisinske atferdsfag
Leder, Allmennmedisinsk forskningsenhet
Nestleder, medisinstudiet, NTNU
Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie
Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU
Det er i dag en kjent utfordring at universitetene ikke har rammebetingelser for å honorere legene utover vanlig lektorstillinger. Som et konkret eksempel er grunnlønn for universitetslektorstilling som tilbys fastleger i Trondheim på 561 000 kr. En 10% stilling vil altså utgjøre 56 100 kr/ år. Dette skal dekke opp utgifter til lokaler, personale, tapte praksisinntekter for en halv dag/uke, for- og etterarbeid, samt naturlig løpende oppfølging av studentene.
Ved å i tillegg innføre takst 2u i Normaltariffen vil finansiering av grunnutdanningen delvis også gå over Helfo sitt budsjett og man unngår utfordringene med at lektorstillingene ved universitetene lønnes ulikt.
For at tiltaket skal ha ønsket effekt, forutsettes selvsagt at satsen på taksten sette til et nivå som vil kunne ha en reell innvirkning på legenes/kommunenes praksis, og at den dekkes i sin helhet av Helfo. Det forutsettes også at takst 2u finansieres med friske midler.
I de tilfellene hvor legene er næringsdrivende, vil tillegget tilfalle legen, og kunne brukes til å dekke opp utgifter til kontor, personale og de reelle tapene de har med å bruke tiden på studentundervisning i stedet for aktiv pasientbehandling.
Der legene er fastlønnede, vil taksttillegget som regel tilfalle kommunene, og dette vil kunne gi et nødvendig insentiv for å tilrettelegge for at det tas imot medisinstudenter i praksis kommunene.
Førsteamanuensis ved Lege Pasientkurset på medisinstudiet ved NTNU,
Helsetjenesteforsker ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie,
Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU
Lege i spesialisering, Hudavdelingen, St. Olavs Hospital
Kristin Hestmann Vinjerui
Førsteamanuensis ved Lege Pasientkurset på medisinstudiet ved NTNU,
Helsetjenesteforsker ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie,
Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU
Kommuneoverlege Klima og Miljøenheten, Trondheim kommune
Lege og koordinator for Lege Pasientkurset på medisinstudiet ved NTNU,
Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie,
Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU
Professor i medisinske atferdsfag
Leder, Allmennmedisinsk forskningsenhet
Nestleder, medisinstudiet, NTNU
Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie
Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU