LHL representerer mer enn 54 000 medlemmer og pasientgrupper med hjerte-, kar- og lungesykdom, allergi, hjerneslag, og afasi. Dette er pasientgrupper som er avhengige av et godt og velfungerende helsevesen. Allmennlegetjenesten er livlinen til pasientene, og for LHL er det naturlig å komme med innspill på ekspertutvalgets rapport på vegne av våre medlemmer. Som organisasjon har vi også lang erfaring fra drift av kliniske tjenester og rehabilitering, og dermed god innsikt i hvordan pasientenes behov og rettigheter må møtes.
LHL er grunnleggende opptatt av at tilbudet må være likt og kvalitetssikret over hele landet. Det må tas strukturelle grep for å organisere helsevesenet i alle ledd slik at de imøtekommer pasientgruppenes behov, på en sånn måte at spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten henger bedre sammen. Det er avgjørende å fremme konkrete tiltak som kan iverksettes raskt, og som ivaretar pasientenes behov, og på den måten gir bedre helse for befolkningen. De pasientgruppene vi representerer er helt avhengig av en velfungerende, god, og faglig kompetent allmennlegetjeneste og fastlege.
Innbyggerperspektivet og organisering av tjenesten
Allmennlegetjenesten er førstelinjen for norske pasienter, og LHL er opptatt av at fastlegene er tilgjengelige, og møter pasientenes forventninger og medisinske behov. I en tid der Norge står overfor store utfordringer med en aldrende befolkning, økende forekomst av kronisk sykdom, psykiske helseproblemer og økende sosioøkonomiske og helsemessige ulikheter, øker også presset på helsetjenestene. Fastlegeordningen er utfordret, samtidig som at ressursene er knappe. Samhandlingsreformen innført i 2012 har gitt kommunene ansvar for oppfølging av flere og dårligere pasienter med kroniske og sammensatte lidelser.
Forskjeller i kommunestørrelser, listestørrelse og tilgang til personell betyr variasjon i organisering, avhengig av kommune og det gir utfordringer med å prioritere. Det er forskjell mellom hvordan store bykommuner og mindre distriktskommuner organiserer fastlegetjenesten. LHL støtter ekspertutvalget i deres anbefaling av at det må være flere valgmuligheter enn i dag til hvordan kommunene kan organisere fastlegetjenesten mer hensiktsmessig for å ivareta pasientansvaret på en bedre måte.
Videre mener LHL som ekspertutvalget at fastlegetjenesten må tilrettelegges slik at flere faggrupper kan jobbe sammen, og dermed skape et større fagmiljø. Da innrettes tjenestene etter innbyggernes og pasientens reelle behov. Konkrete tiltak som letter fastlegenes arbeidsbelastning slik at de kan bruke mer tid til pasientoppfølging må på plass. Derfor mener LHL at oppgaver som kan frigjør tid til pasientbehandling bør overføres til andre enn fastlegene. Videre kan tilsvarende ordning som i Storbritannia innføres der også sykepleiere, fysioterapeuter og farmasøyter kan sykmelde. Det vil bidra til å redusere presset på allmennlegetjenesten, og frigjøre tid til tettere oppfølging av pasienter og kronikere.
Finansiering og organisering
LHL representer pasienter med kroniske lidelser, og for disse gruppene er det avgjørende med en tett oppfølging av fastlegen. Det fordrer at legen må ha tilstrekkelig med tid og mulighet til å følge opp pasientene.
LHL er glad for at regjeringen allerede har økt basistilskuddet betydelig og at man har lagt opp til pasienttilpasset basistilskudd. Vi mener fastleger som har en stor andel kronikere på sine lister må kompenseres i enda større grad enn i dagens finansieringsordning. Vi vil vise til ordningen innført i Danmark der det i 2018 ble innført et eget kronikerhonorar for oppfølging av pasienter. En tilsvarende ordning bør utredes i Norge, og særlig pasienter med hjerte- og lungesykdommer hører hjemme i en slik ordning.
LHL er enige med ekspertutvalget som anbefaler et eget rekrutteringstilskudd for å få flere leger raskt inn i fastlegeordningen. Dette er et godt forslag spesielt for små kommuner, særlig de i distriktene, som opplever betydelige rekrutteringsutfordringer.
LHL støtter også forslaget om profesjonsnøytrale takster, som bidrar til kapasitets- og kvalitetsheving.
Kommunene har i dag «sørge for ansvar», som innebærer at de skal sikre at det er nok fastleger, men finansieringen skjer via staten. LHL mener finansieringsansvaret for fastlegetjenesten må overføres fra staten til kommunesektoren. Når ansvaret ligger på kommunen for å sørge for å sikre et fastlegetilbud til innbyggerne vil samtidig et finansieringsansvar gi mer helhetlig planlegging av helsetjenestene. Dette vil kunne styrke kommunene i arbeidet med å utnytte potensialet i oppgavedelingen. Det er også verdt å løfte frem at kommunene da lettere kan legge til rette for en fastlegetjenestene som i større grad enn i dag møter lokale behov og utfordringer, samt at tjenesten i større grad kan samhandle med resten av primærhelsetjenesten
LHL er støtter ikke ekspertutvalget i deres anbefaling om å fjerne fastlegeforskriftens formulering i § 21 om at listeinnbyggeren normalt skal få tilbud om konsultasjon innen fem arbeidsdager. For pasientgrupper med alvorlige og/eller kroniske sykdommer er det en nødvendig sikkerhetsventil.. Tryggheten for pasienten at det er en tidsfrist for tilbud om konsultasjon som i dag er avgjørende for å ivareta kronikeres behov for trygghet og oppfølging.
De demografiske endringene i befolkningen, økende andel kronikere, pasienter med sammensatte diagnoser, og ansvar for oppfølging av flere og dårligere pasienter med kroniske og sammensatte lidelser krever et kompetent og godt utdannet fastlegekorps. Krav til etterutdanning, egne hjemler med spesialkompetanse, og en endring av forskriftfestede krav til legens kompetanse kan styrke fastlegetjenesten. Ekspertutvalget peker på at kravene som er forskriftsfestet i dag er ment å sikre kompetanse og kvalitet i tjenesten. Samtidig gir de en begrensning i hvem som kan yte allmennlegetjenester i kommunen.
LHL mener kompetansekrav til legene er viktig og nødvendig, men for rigide kompetansekrav kan svekke kapasiteten i tjenesten ved at leger som ikke fyller kravene ikke kan jobbe med pasientrettet arbeid i kommunen. Derfor støtter LHL synspunktene fra ekspertutvalget som løfter frem at fordelene ved kompetansekravene må vurderes mot mulige ulemper de kan ha for rekruttering, stabilitet og kontinuitet.
Kompetanse og organisering er to områder som utfyller hverandre. Å skape gode kompetansemiljø der flere leger arbeider sammen, og gjerne i samspill med annet helsepersonell, r gir rom for økt erfaringsutveksling, kompetanseheving og utvikling. Derfor mener LHL det er naturlig å åpne for større fastlegesentre hvor det legges til rette for tverrfaglig oppgavefordeling.
Bruk av nye, moderne digitale verktøy er også viktig og nødvendig for å styrke tjenesten. Vi mener likevel at det er avgjørende at digitale løsninger som tas i bruk er systemuavhengige og kan fungerer sømløst slik at samhandlingen mellom de ulike helsenivåene skjer på en effektiv og enkel måte.
LHL er grunnleggende opptatt av at tilbudet må være likt og kvalitetssikret over hele landet. Det må tas strukturelle grep for å organisere helsevesenet i alle ledd slik at de imøtekommer pasientgruppenes behov, på en sånn måte at spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten henger bedre sammen. Det er avgjørende å fremme konkrete tiltak som kan iverksettes raskt, og som ivaretar pasientenes behov, og på den måten gir bedre helse for befolkningen. De pasientgruppene vi representerer er helt avhengig av en velfungerende, god, og faglig kompetent allmennlegetjeneste og fastlege.
Innbyggerperspektivet og organisering av tjenesten
Allmennlegetjenesten er førstelinjen for norske pasienter, og LHL er opptatt av at fastlegene er tilgjengelige, og møter pasientenes forventninger og medisinske behov. I en tid der Norge står overfor store utfordringer med en aldrende befolkning, økende forekomst av kronisk sykdom, psykiske helseproblemer og økende sosioøkonomiske og helsemessige ulikheter, øker også presset på helsetjenestene. Fastlegeordningen er utfordret, samtidig som at ressursene er knappe. Samhandlingsreformen innført i 2012 har gitt kommunene ansvar for oppfølging av flere og dårligere pasienter med kroniske og sammensatte lidelser.
Forskjeller i kommunestørrelser, listestørrelse og tilgang til personell betyr variasjon i organisering, avhengig av kommune og det gir utfordringer med å prioritere. Det er forskjell mellom hvordan store bykommuner og mindre distriktskommuner organiserer fastlegetjenesten. LHL støtter ekspertutvalget i deres anbefaling av at det må være flere valgmuligheter enn i dag til hvordan kommunene kan organisere fastlegetjenesten mer hensiktsmessig for å ivareta pasientansvaret på en bedre måte.
Videre mener LHL som ekspertutvalget at fastlegetjenesten må tilrettelegges slik at flere faggrupper kan jobbe sammen, og dermed skape et større fagmiljø. Da innrettes tjenestene etter innbyggernes og pasientens reelle behov. Konkrete tiltak som letter fastlegenes arbeidsbelastning slik at de kan bruke mer tid til pasientoppfølging må på plass. Derfor mener LHL at oppgaver som kan frigjør tid til pasientbehandling bør overføres til andre enn fastlegene. Videre kan tilsvarende ordning som i Storbritannia innføres der også sykepleiere, fysioterapeuter og farmasøyter kan sykmelde. Det vil bidra til å redusere presset på allmennlegetjenesten, og frigjøre tid til tettere oppfølging av pasienter og kronikere.
Finansiering og organisering
LHL representer pasienter med kroniske lidelser, og for disse gruppene er det avgjørende med en tett oppfølging av fastlegen. Det fordrer at legen må ha tilstrekkelig med tid og mulighet til å følge opp pasientene.
LHL er glad for at regjeringen allerede har økt basistilskuddet betydelig og at man har lagt opp til pasienttilpasset basistilskudd. Vi mener fastleger som har en stor andel kronikere på sine lister må kompenseres i enda større grad enn i dagens finansieringsordning. Vi vil vise til ordningen innført i Danmark der det i 2018 ble innført et eget kronikerhonorar for oppfølging av pasienter. En tilsvarende ordning bør utredes i Norge, og særlig pasienter med hjerte- og lungesykdommer hører hjemme i en slik ordning.
LHL er enige med ekspertutvalget som anbefaler et eget rekrutteringstilskudd for å få flere leger raskt inn i fastlegeordningen. Dette er et godt forslag spesielt for små kommuner, særlig de i distriktene, som opplever betydelige rekrutteringsutfordringer.
LHL støtter også forslaget om profesjonsnøytrale takster, som bidrar til kapasitets- og kvalitetsheving.
Kommunene har i dag «sørge for ansvar», som innebærer at de skal sikre at det er nok fastleger, men finansieringen skjer via staten. LHL mener finansieringsansvaret for fastlegetjenesten må overføres fra staten til kommunesektoren. Når ansvaret ligger på kommunen for å sørge for å sikre et fastlegetilbud til innbyggerne vil samtidig et finansieringsansvar gi mer helhetlig planlegging av helsetjenestene. Dette vil kunne styrke kommunene i arbeidet med å utnytte potensialet i oppgavedelingen. Det er også verdt å løfte frem at kommunene da lettere kan legge til rette for en fastlegetjenestene som i større grad enn i dag møter lokale behov og utfordringer, samt at tjenesten i større grad kan samhandle med resten av primærhelsetjenesten
LHL er støtter ikke ekspertutvalget i deres anbefaling om å fjerne fastlegeforskriftens formulering i § 21 om at listeinnbyggeren normalt skal få tilbud om konsultasjon innen fem arbeidsdager. For pasientgrupper med alvorlige og/eller kroniske sykdommer er det en nødvendig sikkerhetsventil.. Tryggheten for pasienten at det er en tidsfrist for tilbud om konsultasjon som i dag er avgjørende for å ivareta kronikeres behov for trygghet og oppfølging.
De demografiske endringene i befolkningen, økende andel kronikere, pasienter med sammensatte diagnoser, og ansvar for oppfølging av flere og dårligere pasienter med kroniske og sammensatte lidelser krever et kompetent og godt utdannet fastlegekorps. Krav til etterutdanning, egne hjemler med spesialkompetanse, og en endring av forskriftfestede krav til legens kompetanse kan styrke fastlegetjenesten. Ekspertutvalget peker på at kravene som er forskriftsfestet i dag er ment å sikre kompetanse og kvalitet i tjenesten. Samtidig gir de en begrensning i hvem som kan yte allmennlegetjenester i kommunen.
LHL mener kompetansekrav til legene er viktig og nødvendig, men for rigide kompetansekrav kan svekke kapasiteten i tjenesten ved at leger som ikke fyller kravene ikke kan jobbe med pasientrettet arbeid i kommunen. Derfor støtter LHL synspunktene fra ekspertutvalget som løfter frem at fordelene ved kompetansekravene må vurderes mot mulige ulemper de kan ha for rekruttering, stabilitet og kontinuitet.
Kompetanse og organisering er to områder som utfyller hverandre. Å skape gode kompetansemiljø der flere leger arbeider sammen, og gjerne i samspill med annet helsepersonell, r gir rom for økt erfaringsutveksling, kompetanseheving og utvikling. Derfor mener LHL det er naturlig å åpne for større fastlegesentre hvor det legges til rette for tverrfaglig oppgavefordeling.
Bruk av nye, moderne digitale verktøy er også viktig og nødvendig for å styrke tjenesten. Vi mener likevel at det er avgjørende at digitale løsninger som tas i bruk er systemuavhengige og kan fungerer sømløst slik at samhandlingen mellom de ulike helsenivåene skjer på en effektiv og enkel måte.
Med vennlig hilsen
Frode Jahren
Frode Jahren