Helse- og omsorgsdepartementet
Oslo, 21. september 2023
Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.
En tilgjengelig og effektiv fastlegetjeneste er av avgjørende betydning, og den utgjør en vesentlig del av helsetjenesten, både i dag og med tanke på fremtidige behov. Vi observerer allerede en betydelig økning i antallet eldre innbyggere i samfunnet vårt. Eldre mennesker vil i økende grad ha behov for helsetjenester, og ofte er fastlegen den første kontaktpersonen de møter. I 2023 utgjør personer over 75 år 8,5 prosent av befolkningen vår [1] , og prognoser antyder at denne aldersgruppen vil øke til 12 prosent innen 2040. Dette tilsvarer en økning fra 460 000 til 740 000 mennesker over 75 år.
Samtidig forventer vi en betydelig økning i antallet personer som blir diagnostisert med demens. I dag lider over 100 000 personer i Norge av en demenssykdom, og dette tallet forventes å nær fordoble seg innen 2040. Med dette bakteppet har vi følgende innspill til ekspertutvalgets rapport:
Primærhelseteam og tverrfaglig allmennlegetjeneste
Vi støtter ekspertutvalgets syn på at en tverrfaglig tilnærming kan optimalisere ressursutnyttelsen og forbedre tjenestekvaliteten. Dette komplekse landskapet gir rom for tilpasninger etter lokale behov og tilgjengelige ressurser. Vi mener fastlegen først og fremst være skal være nettopp en fastlege. Det er mange oppgaver som kan delegeres til andre, fra drift av et fastlegekontor med økonomiske eller administrerende oppgaver, men også deler av pasientbehandlingen som kan løses av annet helsepersonell enn fastlegen. Tverrfaglige samarbeidsløsninger som primærhelseteam eller arbeidsmodeller som fastlegeselskaper (f.eks. etter modellen til Studentskipnaden i Oslo) er gode og interessante løsninger som kan bistå til en bedre tjeneste for pasienten.
Det gleder oss at evalueringene av primærhelseteamene viser at ordningen har vært og fortsetter å være så vellykket. Primærhelseteam har vist seg å ha betydelige fordeler både for de som jobber i teamet og for pasientene som mottar tjenestene. For de ansatte på legekontorene har primærhelseteamene ført til positive endringer i arbeidsmiljøet, med styrket samhold og mer tid til kvalitetsarbeid, spesielt for fastlegene. Samarbeidet mellom fastleger og sykepleiere har forbedret oppfølgingen av enkeltpasienter, og arbeidsformen har blitt mer systematisk, med søkelys på kvalitetsforbedring og tverrfaglig samarbeid.
Pasientene har rapportert om økt trygghet og tilfredshet med tilgjengeligheten til både fastleger og sykepleiere. De er fornøyde med oppfølgingen, inkludert oppgaver som tidligere ble håndtert av fastleger. Primærhelseteamene har også bidratt til å forbedre samarbeidet med kommunale helse- og omsorgstjenester, som har resultert i raskere tilgang til nødvendige tjenester. Denne helhetlige tilnærmingen har vist seg gunstig for både helsepersonell og pasienter, og den har potensial til å være økonomisk lønnsom når den implementeres effektivt.
Basert på de positive funnene fra evalueringen bør en slik tverrfaglig tilnærming styrkes og i større grad innlemmes i fastlegeordningen for å møte de kommende helsebehovene.
Befolkningen trenger en fast fastlege
De fleste har heldigvis egen fastlege, men kapasiteten er presset og mange kommuner sliter med å ivareta sitt sørge-for-ansvar. Størst er utfordringene i distriktene. Rapporten viser at selv de som ikke har fastlege fortsatt får helsetjenestene sine dekket og vil møte en allmennlege når man har behov. Det er likevel viktig at befolkningen først og fremst har sin faste fastlege. Mye tyder på at den personlige relasjonen mellom pasient og fastlege er svært viktig. Særlig én studie har fått mye oppmerksomhet [2] . Ifølge studien avtar risikoen for å bli lagt inn på sykehus eller dø parallelt med antallet år med samme fastlege. Pasienter som har hatt den samme fastlegen i mer enn 15 år, har 25 prosent lavere risiko for å dø enn dem med samme fastlege i ett år eller mindre. Tilsvarende har pasienter med langvarig forhold til fastlegen sin betydelig mindre sannsynlighet for å bli akutt innlagt på sykehus og lavere sannsynlighet for å oppsøke legevakt.
Det er i dag utfordringer med fastlegerekrutteringen og veien til å bli fastlege være krevende og lang. Legen skal gjerne også ha teft for økonomistyring og administrasjon. Dette bør bli enklere for å opprettholde en bærekraftig fastlegetjeneste.
Demens og allmennlegetjenesten
Avslutningsvis vil vi gjerne påpeke noen av utfordringene knyttet til demensomsorg i allmennlegetjenesten. Det er tydelig, basert på tilbakemeldinger vi får fra personer med demens og deres pårørende, at det fortsatt er behov for økt kunnskap om demens blant både fastleger og annet helsepersonell. I tillegg rapporteres det om betydelige utfordringer knyttet til samhandling og kommunikasjon mellom sykehus, fastleger og kommunehelsetjenesten, noe som underminerer kontinuiteten i omsorgen. Dette er spesielt bekymringsfullt for personer med demens, som er avhengige av kontinuitet og forutsigbarhet i tjenestene.
Norsk registerdata indikerer at nesten halvparten av personer med demenssykdom i Norge ikke har fått den nødvendige diagnosen for å få tilgang til de tjenestene de har krav på. Derfor er det avgjørende at fastleger har tilstrekkelig kunnskap til å identifisere demenssykdom og kan gi adekvat oppfølging etter at diagnosen er stilt. Vi vil også understreke at eldre med minoritetsbakgrunn og samiske eldre ofte blir forsømt i denne sammenhengen.
For å forbedre situasjonen er det essensielt å styrke kompetansen innen demensomsorg og minoritetsomsorg, samt forbedre samhandling og kontinuitet. Dette er nødvendige skritt for å sikre god og likeverdig omsorg for alle.
På vegne av Nasjonalforeningen for folkehelsen,
Mina Gerhardsen generalsekretær
[1] SSB tabell 07459: Befolkning, etter alder, statistikkvariabel, år og region, 2023
[2] https://bjgp.org/content/72/715/e84.long
Oslo, 21. september 2023
Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.
En tilgjengelig og effektiv fastlegetjeneste er av avgjørende betydning, og den utgjør en vesentlig del av helsetjenesten, både i dag og med tanke på fremtidige behov. Vi observerer allerede en betydelig økning i antallet eldre innbyggere i samfunnet vårt. Eldre mennesker vil i økende grad ha behov for helsetjenester, og ofte er fastlegen den første kontaktpersonen de møter. I 2023 utgjør personer over 75 år 8,5 prosent av befolkningen vår [1] , og prognoser antyder at denne aldersgruppen vil øke til 12 prosent innen 2040. Dette tilsvarer en økning fra 460 000 til 740 000 mennesker over 75 år.
Samtidig forventer vi en betydelig økning i antallet personer som blir diagnostisert med demens. I dag lider over 100 000 personer i Norge av en demenssykdom, og dette tallet forventes å nær fordoble seg innen 2040. Med dette bakteppet har vi følgende innspill til ekspertutvalgets rapport:
Primærhelseteam og tverrfaglig allmennlegetjeneste
Vi støtter ekspertutvalgets syn på at en tverrfaglig tilnærming kan optimalisere ressursutnyttelsen og forbedre tjenestekvaliteten. Dette komplekse landskapet gir rom for tilpasninger etter lokale behov og tilgjengelige ressurser. Vi mener fastlegen først og fremst være skal være nettopp en fastlege. Det er mange oppgaver som kan delegeres til andre, fra drift av et fastlegekontor med økonomiske eller administrerende oppgaver, men også deler av pasientbehandlingen som kan løses av annet helsepersonell enn fastlegen. Tverrfaglige samarbeidsløsninger som primærhelseteam eller arbeidsmodeller som fastlegeselskaper (f.eks. etter modellen til Studentskipnaden i Oslo) er gode og interessante løsninger som kan bistå til en bedre tjeneste for pasienten.
Det gleder oss at evalueringene av primærhelseteamene viser at ordningen har vært og fortsetter å være så vellykket. Primærhelseteam har vist seg å ha betydelige fordeler både for de som jobber i teamet og for pasientene som mottar tjenestene. For de ansatte på legekontorene har primærhelseteamene ført til positive endringer i arbeidsmiljøet, med styrket samhold og mer tid til kvalitetsarbeid, spesielt for fastlegene. Samarbeidet mellom fastleger og sykepleiere har forbedret oppfølgingen av enkeltpasienter, og arbeidsformen har blitt mer systematisk, med søkelys på kvalitetsforbedring og tverrfaglig samarbeid.
Pasientene har rapportert om økt trygghet og tilfredshet med tilgjengeligheten til både fastleger og sykepleiere. De er fornøyde med oppfølgingen, inkludert oppgaver som tidligere ble håndtert av fastleger. Primærhelseteamene har også bidratt til å forbedre samarbeidet med kommunale helse- og omsorgstjenester, som har resultert i raskere tilgang til nødvendige tjenester. Denne helhetlige tilnærmingen har vist seg gunstig for både helsepersonell og pasienter, og den har potensial til å være økonomisk lønnsom når den implementeres effektivt.
Basert på de positive funnene fra evalueringen bør en slik tverrfaglig tilnærming styrkes og i større grad innlemmes i fastlegeordningen for å møte de kommende helsebehovene.
Befolkningen trenger en fast fastlege
De fleste har heldigvis egen fastlege, men kapasiteten er presset og mange kommuner sliter med å ivareta sitt sørge-for-ansvar. Størst er utfordringene i distriktene. Rapporten viser at selv de som ikke har fastlege fortsatt får helsetjenestene sine dekket og vil møte en allmennlege når man har behov. Det er likevel viktig at befolkningen først og fremst har sin faste fastlege. Mye tyder på at den personlige relasjonen mellom pasient og fastlege er svært viktig. Særlig én studie har fått mye oppmerksomhet [2] . Ifølge studien avtar risikoen for å bli lagt inn på sykehus eller dø parallelt med antallet år med samme fastlege. Pasienter som har hatt den samme fastlegen i mer enn 15 år, har 25 prosent lavere risiko for å dø enn dem med samme fastlege i ett år eller mindre. Tilsvarende har pasienter med langvarig forhold til fastlegen sin betydelig mindre sannsynlighet for å bli akutt innlagt på sykehus og lavere sannsynlighet for å oppsøke legevakt.
Det er i dag utfordringer med fastlegerekrutteringen og veien til å bli fastlege være krevende og lang. Legen skal gjerne også ha teft for økonomistyring og administrasjon. Dette bør bli enklere for å opprettholde en bærekraftig fastlegetjeneste.
Demens og allmennlegetjenesten
Avslutningsvis vil vi gjerne påpeke noen av utfordringene knyttet til demensomsorg i allmennlegetjenesten. Det er tydelig, basert på tilbakemeldinger vi får fra personer med demens og deres pårørende, at det fortsatt er behov for økt kunnskap om demens blant både fastleger og annet helsepersonell. I tillegg rapporteres det om betydelige utfordringer knyttet til samhandling og kommunikasjon mellom sykehus, fastleger og kommunehelsetjenesten, noe som underminerer kontinuiteten i omsorgen. Dette er spesielt bekymringsfullt for personer med demens, som er avhengige av kontinuitet og forutsigbarhet i tjenestene.
Norsk registerdata indikerer at nesten halvparten av personer med demenssykdom i Norge ikke har fått den nødvendige diagnosen for å få tilgang til de tjenestene de har krav på. Derfor er det avgjørende at fastleger har tilstrekkelig kunnskap til å identifisere demenssykdom og kan gi adekvat oppfølging etter at diagnosen er stilt. Vi vil også understreke at eldre med minoritetsbakgrunn og samiske eldre ofte blir forsømt i denne sammenhengen.
For å forbedre situasjonen er det essensielt å styrke kompetansen innen demensomsorg og minoritetsomsorg, samt forbedre samhandling og kontinuitet. Dette er nødvendige skritt for å sikre god og likeverdig omsorg for alle.
På vegne av Nasjonalforeningen for folkehelsen,
Mina Gerhardsen generalsekretær
[1] SSB tabell 07459: Befolkning, etter alder, statistikkvariabel, år og region, 2023
[2] https://bjgp.org/content/72/715/e84.long