NHO viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev datert 23. juni 2023 om rapporten "Gjennomgang av allmennlegetjenesten" ved ekspertutvalget for allmennlegetjenesten. Høringsfristen er 23. september 2023.
Høringssvaret er utarbeidet på vegne av NHO med landsforeninger.
Høringssvaret er utarbeidet på vegne av NHO med landsforeninger.
Bakgrunn
Ekspertutvalget for allmennlegetjenesten ble satt ned i august 2022 med formål om å utrede tiltak som kan gjøre fastlegeordningen mer bærekraftig. Utvalget har lagt frem 59 forslag for en bærekraftig allmennlegetjeneste. NHO ønsker å kommentere følgende to forslag:
· Forslag 23: “Det bør lovfestes at egenmelding skal benyttes før sykmelding” og
· Forslag 24: “Antall sammenhengende egenmeldingsdager for arbeidstakere bør økes, slik at de tilsvarer arbeidsgiverperioden. Kun arbeidsgiver bør kunne kreve legeattest i denne perioden, og skal da også finansiere denne.”
Bakgrunnen for forslagene er stor arbeidsbelastning på fastlegene og et ønske om å fjerne det utvalget mener er "unødvendige oppgaver".
Utvalget viser til at sykmelding inngår i om lag 20 prosent av alle fastlegekonsultasjoner og at sykmeldinger for ukompliserte tilstander legger for mye beslag på legens tid som kunne vært brukt på pasienter med større behov.
Ekspertutvalget vurderer også at "en mulig positiv effekt av økt bruk av egenmeldinger framfor sykmeldinger, kan være at dialogen mellom arbeidstaker og leder om tilbakeføring til arbeidslivet forsterkes".
· Forslag 23: “Det bør lovfestes at egenmelding skal benyttes før sykmelding” og
· Forslag 24: “Antall sammenhengende egenmeldingsdager for arbeidstakere bør økes, slik at de tilsvarer arbeidsgiverperioden. Kun arbeidsgiver bør kunne kreve legeattest i denne perioden, og skal da også finansiere denne.”
Bakgrunnen for forslagene er stor arbeidsbelastning på fastlegene og et ønske om å fjerne det utvalget mener er "unødvendige oppgaver".
Utvalget viser til at sykmelding inngår i om lag 20 prosent av alle fastlegekonsultasjoner og at sykmeldinger for ukompliserte tilstander legger for mye beslag på legens tid som kunne vært brukt på pasienter med større behov.
Ekspertutvalget vurderer også at "en mulig positiv effekt av økt bruk av egenmeldinger framfor sykmeldinger, kan være at dialogen mellom arbeidstaker og leder om tilbakeføring til arbeidslivet forsterkes".
IA-avtalen: Mål om å redusere sykefraværet
Sykefraværet i Norge er høyt og kostbart, og lengden på sykefraværet øker. Både politikere, myndighetene, forskere og partene i arbeidslivet har hatt høy oppmerksomhet på sykefraværet, særlig etter Sandmannutvalgets utredning i 2000 og etableringen av første Avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv i 2001.
Målet om å redusere sykefraværet i Norge har ligget til grunn for alle IA-avtalene siden 2001. Det forventes innsats fra alle berørte parter, og sykefraværet er redusert i flere sektorer.
Sykmeldingsblanketten ble på et tidspunkt endret til "Melding om arbeidsmulighet ved sykdom". Dialog og åpenhet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om tilretteleggingsmuligheter er nå en selvfølge ved sykefravær. Mens sykmelding tidligere var belagt med taushetsplikt, er det nå kun diagnosen som er taushetsbelagt.
Målet om å redusere sykefraværet i Norge har ligget til grunn for alle IA-avtalene siden 2001. Det forventes innsats fra alle berørte parter, og sykefraværet er redusert i flere sektorer.
Sykmeldingsblanketten ble på et tidspunkt endret til "Melding om arbeidsmulighet ved sykdom". Dialog og åpenhet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om tilretteleggingsmuligheter er nå en selvfølge ved sykefravær. Mens sykmelding tidligere var belagt med taushetsplikt, er det nå kun diagnosen som er taushetsbelagt.
Egenmelding - en tillitsbasert ordning
Egenmeldingsordningen er en tillitsbasert ordning, og arbeidsgiver har i dag mulighet til å utvide egenmeldingsperioden til 16 dager, det vil si hele arbeidsgiverperioden.
NHO har nylig undersøkt våre medlemsbedrifters erfaringer med bruk av egenmelding. Her er noen hovedfunn fra undersøkelsen:
Det er arbeidstaker som har ansvaret for at et sykefravær er gyldig ved at kravet til nedsatt funksjonsevne i tråd med Folketrygdloven er oppfylt. Arbeidsgiver har ifølge Folketrygdloven mulighet til å inndra retten til bruk av egenmelding ved mistanke om at fraværet ikke skyldes sykdom. Utvidet rett til egenmelding vil kunne øke omfanget av tvilstilfeller. Det vil være uheldig. Forskjellene i bruk av utvidet egenmelding i små og store virksomheter viser at det å lovfeste utvidet egenmeldingsordning for hele arbeidslivet både kan legge et for stort ansvar på arbeidstaker og arbeidsgiver og kan vanskeliggjøre samarbeid og svekke tilliten mellom partene på arbeidsplassen. Det bør være opp til partene lokalt å beslutte hvilken ordning som skal gjelde hos dem.
NHO har nylig undersøkt våre medlemsbedrifters erfaringer med bruk av egenmelding. Her er noen hovedfunn fra undersøkelsen:
Det er arbeidstaker som har ansvaret for at et sykefravær er gyldig ved at kravet til nedsatt funksjonsevne i tråd med Folketrygdloven er oppfylt. Arbeidsgiver har ifølge Folketrygdloven mulighet til å inndra retten til bruk av egenmelding ved mistanke om at fraværet ikke skyldes sykdom. Utvidet rett til egenmelding vil kunne øke omfanget av tvilstilfeller. Det vil være uheldig. Forskjellene i bruk av utvidet egenmelding i små og store virksomheter viser at det å lovfeste utvidet egenmeldingsordning for hele arbeidslivet både kan legge et for stort ansvar på arbeidstaker og arbeidsgiver og kan vanskeliggjøre samarbeid og svekke tilliten mellom partene på arbeidsplassen. Det bør være opp til partene lokalt å beslutte hvilken ordning som skal gjelde hos dem.
Forslaget kan gi utilsiktede konsekvenser
NHO har forståelse for at fastlegene har en presset arbeidssituasjon, men tror ikke de foreslåtte endringene vil gi ønsket effekt. Forslagene kan få utilsiktede negative konsekvenser på samfunns- og arbeidsplassnivå:
· For individet : Å overlate vurderingen av behovet for behandling til individet selv kan føre til at nødvendig behandling iverksettes for sent. Det er også en risiko for misbruk av egenmeldingssystemet.
· For arbeidsgiver : Forslaget kan føre til økt sykefravær og økte kostnader for arbeidsgiver. Arbeidsgivere kan også bli mer forsiktige med å ansette personer med større risiko for sykefravær (Nederland erfarte dette ved å øke arbeidsgiveransvaret).
· For trepartssamarbeidet : Arbeidet med å få til kontinuerlig og målrettet innsats for å redusere arbeidsrelatert sykefravær vil bli mer krevende dersom fastlegerollen "svekkes". Samarbeid mellom partene på arbeidsplassen, sykmelder og NAV er det sentrale i sykefraværsoppfølgingen for å hindre lange passive fravær som kan medføre frafall fra arbeid.
· For individet : Å overlate vurderingen av behovet for behandling til individet selv kan føre til at nødvendig behandling iverksettes for sent. Det er også en risiko for misbruk av egenmeldingssystemet.
· For arbeidsgiver : Forslaget kan føre til økt sykefravær og økte kostnader for arbeidsgiver. Arbeidsgivere kan også bli mer forsiktige med å ansette personer med større risiko for sykefravær (Nederland erfarte dette ved å øke arbeidsgiveransvaret).
· For trepartssamarbeidet : Arbeidet med å få til kontinuerlig og målrettet innsats for å redusere arbeidsrelatert sykefravær vil bli mer krevende dersom fastlegerollen "svekkes". Samarbeid mellom partene på arbeidsplassen, sykmelder og NAV er det sentrale i sykefraværsoppfølgingen for å hindre lange passive fravær som kan medføre frafall fra arbeid.
Andre tiltak for å redusere legenes arbeidsbelastning
Sysselsettingsutvalget [1] vurderte også problemstillinger knyttet til sykefravær, oppfølging og sykepenger. Partene i arbeidslivet deltok i fase to av utvalgsarbeidet. Utvalget foreslo blant annet å se på muligheter for enklere og raskere avklaringer av arbeidsmulighet ved sykdom gjennom et felles elektronisk samhandlingsrom mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder og eventuelt bedriftshelsetjeneste. En slik digital plattform mener NHO vil forenkle og avlaste sykefraværsoppfølgingen, ikke minst for fastlegene.
Det er også verdt å minne om endringen i Folketrygdloven fra 1. juli i år, som gir legene adgang til å utstede legeerklæring etter e-konsultasjon. Endringen ventes å ha positiv effekt på legers arbeidsbelastning.
NHO mener at det er behov for mer kunnskap om bruk av egenmeldinger og sykmeldinger. Det er blant annet behov for å vite mer om legekonsultasjoner først og fremst brukes for å dokumentere sykefravær eller om arbeidstakere går til legen for å få helserelatert oppfølging.
I tråd med Sysselsettingsutvalgets anbefalinger, forutsetter NHO at partene i arbeidslivet involveres i drøftinger av hvordan arbeid med sykefraværsoppfølging følges opp videre.
Næringslivet Hovedorganisasjon
Direktør Arbeidsliv og Tariff
[1] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2021-2/id2832582/
Det er også verdt å minne om endringen i Folketrygdloven fra 1. juli i år, som gir legene adgang til å utstede legeerklæring etter e-konsultasjon. Endringen ventes å ha positiv effekt på legers arbeidsbelastning.
NHO mener at det er behov for mer kunnskap om bruk av egenmeldinger og sykmeldinger. Det er blant annet behov for å vite mer om legekonsultasjoner først og fremst brukes for å dokumentere sykefravær eller om arbeidstakere går til legen for å få helserelatert oppfølging.
I tråd med Sysselsettingsutvalgets anbefalinger, forutsetter NHO at partene i arbeidslivet involveres i drøftinger av hvordan arbeid med sykefraværsoppfølging følges opp videre.
Næringslivet Hovedorganisasjon
Direktør Arbeidsliv og Tariff
[1] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2021-2/id2832582/