Dato: 11.09.2025 Svartype: Med merknad Justis- og beredskapsdepartementet 1. Innledning 1.1. Generelle betraktninger I løpet av 2026 vil Møre og Romsdal, Hordaland og Sogn og Fjordane og Rogaland statsadvokatembeter bli til Vest statsadvokatembeter. Vi vil med dette avgi en felles høringsuttalelse. Vår høringsuttalelse vil konsentrere seg for det meste om de foreslåtte tiltak som treffer oss i vårt virke. Vi er av den oppfatning at det må iverksettes tiltak for å hindre en uønsket utvikling av unge lovbrytere som begår alvorlig kriminalitet. Vi vil generelt gi uttrykk for at Ekspertgruppens (flertallets) utredning og konkrete forslag til tiltak fremstår som godt fundert og målrettet mot et relativt beskjedent antall barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet, s. 9. Alvorlige straffbare handlinger som utføres av mindreårige barn kan ha vidtrekkende alvorlige konsekvenser både for de(n) som utsettes for handlingene, og for barnet som begår lovbruddet. Vi slutter oss til at hensynet til barnets beste skal være det klare utgangspunkt for vurderingen, men understreker at vi ikke må underkommunisere at gjentatte eller alvorlige straffbare handlinger begått av barn også utløser forventninger om samfunnsvern. Vektlegging av hensynet til barnets beste som førende prinsipp for hvordan samfunnet skal møte gjentatte og alvorlige straffbare handlinger begått av barn under 15 eller 18 år, må ikke få som konsekvens at barnet som utfører lovbruddet får en opplevelse av at kriminalitet er uten følbare konsekvenser. Vektlegging av hensynet til barnets beste må ikke føre til at vi taper av synet at lempelig og forholdsmessig frihetsinnskrenkende tiltak kan være nødvendig for å hindre barnet i å begå selvdestruktive kriminelle handlinger, med samtidig fare for at barnet utsettes for sosial isolering fra jevnaldrende. Vi ser utfordringer som: - Når det først er begått kriminalitet fra unge lovbrytere, tar for lang tid før det blir gitt reaksjon. - Det er mangel på plasser i institusjon som gjør at ungdom plasseres sammen med voksne. - Politiet får kritikk for manglende prioritering av forebyggende arbeid. - Kriminalitet begått av de under 15 år, er det få saker som blir overført til barnevernet. - Lite bruk av mekling i konfliktrådet kan føre til at unge som begår lovbrudd fortsetter. Vi slutter oss derfor til mange av ekspertgruppens tiltak. 1.1.1. Statsadvokatenes erfaringer Selv om vi aktorerer få U-18 saker, ser vi at forholdene er alvorlige. Mange er av så alvorlig karakter at det ender med fengselsstraff. 1.1.2. Politiet Vi ser også en økning av voldssaker i politiet der gjerningspersonen er under 18 år. Selv om en kan si at politiet burde prioritere forebyggende høyere, er vanskelig å måle effekten av det forebyggende arbeidet. Det er imidlertid klart at det brukes mye ressurser på dette og at det er en økt innsats på dette feltet. 1.1.3. Konfliktrådet Vi har innhentet noe tallmateriale fra Konfliktrådene i vår region. Trenden viser at det er en økning av ungdomsstraff, noe som kan tyde på mer alvorlige forhold, muligens som resultat av seneste endringer i vilkårene for bruk av ungdomsstraff, jf. strl. § 52a. Vi tror samtidig at det er mer å hente på U-15 sakene, som blir henlagt i politiet, og som kanskje burde vært oversendt konfliktrådet i større grad. Sør-Vest: Ungdomsstraff: 2023 - 6 2024 – 5 2025 – 9 (til og med 30. juni) Ungdomsoppfølging: 2023 - 49 2024 – 36 2025 – 34 (til og med 30. juni) Under 15 år fra politiet: 2023 – 335 2024 - 211 2025 – 96 (tom 30. juni) Vest: Ungdomsstraff: 2023 - 7 2024 – 8 2025 – 12 (tom 01/07) Ungdomsoppfølging: 2023 - 61 2024 – 82 2025 – 31 (tom 01/07) Under 15 år fra politiet: 2023 - 7 2024- 13 2025 – 10 (tom 31 mai) Her kommer det i tillegg sivilsaker som politiet har oppfordret til å melde inn til Konfliktrådet. Det er flest skolesaker som kommer på den måten. I 2025 har vi lagt merke til en økning i Kroppskrenkelser. En grovere vold enn det vi har sett tidligere i denne unge gruppen. Møre og Romsdal: Ungdomsstraff: 2023 – 5 2024 – 3 Hittil i 2025; (per 30. juni) – 1 Ungdomsoppfølging: 2023 – 15 2024 – 23 Hittil i 2025 (per 30.juni) – 9 Det er flest saker med vinningslovbrudd og kroppskrenkelse som utgjør overføringsgrunnlaget for ungdomsoppfølginger og ungdomsstraffer hittil i år. Men totalt sett (fortsatt hittil i år) er det en stor bredde i overføringsgrunnlag: Besittelse av våpen, vold med grov kroppsskade og grov kroppskrenkelse, trusler, brudd på veitrafikkloven (kjøring uten førerkort), seksuallovbrudd (både krenkende handlinger og fremstilling av seksuelle overgrep), ran og narkotikaovertredelser. Under 15 år, fra politiet: 2023 – 35 2024 – 60 Hittil i 2025, per 30. juni – 27 2. Ekspertgruppens konkrete forslag til tiltak 2.1. Kap. 8 – Tiltak for å bedre samordning og overganger mellom tjenester og sektorer 2.1.1. Barneverntjenesten skal bære "den gule vesten" (tiltak nr. 1), s. 202 flg. Vi støtter forslaget om at barnevernet tillegges rollen som bærer av "den gule vesten". Dette kan legge til rette for bedre oppfølging av og tjenesteyting til barnet også før det fyller 15 år, og kan sikre kontinuitet i tjenestene som ytes barnet over et lengre tidsrom, dvs. både før og etter at barnet fylte 15 år. Barnevernet har også muligheten til å yte et kvalitativt bedre breddetilbud til barnet og barnets familie, enn andre sektorer, som f.eks. justissektoren. Dette som en motsetning til justissektoren, hvor oppfølgingen av barnet praktisk og prinsipielt tar utgangspunkt i straffbarhetsalderen (15 år). Vi er enige i at barnevernet må tillegges rollen som "grunnmur" ("gul vest") i omsorgs- og tjenestetilbudet til barnet. I praksis innebærer dette at barnevernet tillegges oppgaven med å ta imot barnet og følge det opp, i etterkant av at (institusjons-) tilbud til barnet fra f.eks. psykiatrisk helsevesen er avsluttet. Tilsvarende at barnevernet får ansvar for å følge barnet i etterkant av f.eks. et fengselsopphold, s 204. Vi er videre enige i at barnevernet har de beste forutsetninger for å se barnets hjelpebehov i et helhetsperspektiv. Det kommunale barnevernet kjenner barnets familie sin økonomiske og sosiale situasjon, og har fortrinnsvis god oversikt over hvilke kommunale instanser som behøves for å gi barnet et mest mulig helhetlig og koordinert hjelpetilbud i barnets lokalmiljø. I lys av den sentrale rolle og funksjon barnevernet ved dette får som "veiviser" og koordinater for hjelpeapparatet støtter vi at forslaget om at barnevernet må tilføres ressurser. Vi støtter forslaget om at Statsforvalteren får et utvidet oppdrag med å gi barneverntjenesten opplæring og veiledning, s 206. Statsforvalteren har nødvendig oversikt over barnevernets rammevilkår i de ulike kommuner som hører til embetets/fylkets ansvarsområde. Statsforvalterne kan bygge på erfaring fra statlig tilsynsvirksomhet med kommunal tjenesteyting, besitter nødvendig fagkompetanse, og har mulighet til å påvirke beslutningsprosesser både i skoleverket, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 2.1.2. "Rød knapp" samarbeidet (tiltak nr. 2) Vi støtter forslaget om etablering av en ny samarbeidsstruktur i saker hvor det foreligger en akutt og alvorlig bekymring for gjentatt eller alvorlig kriminalitet begått av barn. Forslaget ser ut til å legge opp til involvering av sentrale aktører som regelmessig vil kunne få et ansvar opp mot barn som begår alvorlige eller gjentatte straffbare handlinger og/eller lever eller befinner seg i en slik akutt-/krisesituasjon at "øyeblikkelig handling/respons" fra både sivilt maktapparat og hjelpeapparat er nødvendig for å hjelpe barnet ut fra en presumptiv negativ og destruktiv livsførsel. Terskelen for å utløse Rød kapp-samarbeidet er ment å være høy. Vi tiltrer denne vurdering. Denne formen for beredskapssamarbeid er utvilsomt ressurskrevende, og det er viktig at Rød knapp samarbeidet ikke tar over for det primære (førstelinje) hjelpeapparatets funksjoner. Tross eksisterende lovhjemler for politiet, barnevernet og helsepersonell til på nærmere vilkår å dele taushetsbelagt informasjon, se politiregl. §§ 27 og 30, bvl. § 13-1 og helsepersonelloven § 23, bør det av "hastehensyn" foreligge tydelig hjemmelsgrunnlag for informasjonsdeling i en akuttfase. 217. 2.1.3. Utrede endringer i regler om taushetsplikt og informasjonsdeling (tiltak nr. 3) Vi støtter ekspertgruppens vurdering av at det er behov for et regelverk som gir klart rettslig grunnlag for informasjonsdeling når dette er nødvendig for å sikre at barnet får et mest mulig helhetlig hjelpetilbud, s 222. For gruppen barn som har et tverretatlig hjelpebehov kan det ikke være avgjørende at barnet eller barnets foreldre/verger samtykker til informasjonsdeling. Barnet vil formentlig ved å ha begått gjentatte eller alvorlige lovbrudd for lengst ha kommet i konflikt med sine foreldre. Foreldrenes interesse i å stanse barnets selvdestruktive kriminell atferd kan dermed stå i klar motstrid til barnets ønske om å handle som det selv ønsker, uten innblanding fra foreldre eller offentlige instanser. Tilsvarende som for Rød knapp-samarbeidet, bør det av hastehensyn kunne formidles informasjon og iverksettes tiltak uten forsinkelser og nøling fra berørte instanser som kanskje skyldes usikkerhet mht. om organet opererer innenfor eller utenfor rammene for gjeldende regelverk for taushetsplikt/informasjonsutveksling. 2.2. Kap. 9 – Tiltak utenfor institusjon og fengsel 2.2.1. Økt prioritering av U-15 saker Vi støtter generelt forslag om økt prioritering av lovbrudd begått av barn under 15 år. Vi er enige om at det kan være et viktig virkemiddel for å stanse videre kriminell atferd. Vi mener samtidig at det er viktig å avstemme forventninger/krav til politiet mot at de til enhver tid må foreta prioriteringer mellom alvorlige straffesaker som gjelder barn som har passert den strafferettslige lavalder (15 år). 2.2.2. Utarbeide sentrale retningslinjer U-15 saker Ekspertgruppen mener at det er behov for sentrale retningslinjer som bidrar til prioritering av saker som gjelder barn i aldersgruppen under 15 år, 235. Vi støtter denne vurdering. Sentrale retningslinjer vil i seg selv kunne være et argument for at politiet må styrke prioritere etterforsking av straffbare handlinger begått av barn under 15 år. Det formelle hjemmelsgrunnlaget for slik rutiner finnes allerede i strpl. § 224 annet ledd annet punktum, men er så vidt vites så langt ikke benyttet. 2.2.3. Utvidet bruk av gjenopprettende prosess U-15 saker Vi er enige i at politiet bør i større grad benytte muligheten til å oversende straffesaker mot barn under 15 år til Konfliktrådet som sivil sak for avgjørelse ved megling, jf. strpl. § 71a første ledd. Vi deler ekspertgruppens vurdering av at det er uheldig at det kan påvises en nedgang de siste årene i antall saker der barnet var under 15 år og som overføres til konfliktrådet, samtidig som det kan påvises en økning i antall straffbare forhold som begås av barn i samme aldersgruppe, s 241. Vi registrerer at det er nokså store forskjeller i antall saker som sendes konfliktrådet fra det enkelte politidistrikt i denne gruppen og vi tenker kanskje at det kan være et uutnyttet potensiale her. Dette særlig med tanke på hvorfor Vest ligger såpass mye lavere enn Sør-Vest og Møre og Romsdal. Vi er enige i at det prinsipielt sett er viktig at barnet lærer seg at straffbare handlinger har uheldige konsekvenser både for den som rammes og for barnet selv. Vi vil samtidig gi uttrykk for at det kan stilles spørsmål ved om barn i denne aldersgruppen generelt, og barn i målgruppen spesielt (barn som begår gjentatt el alvorlige straffbare handlinger), har de nødvendige kognitive og sosiale forutsetninger for å ta lærdom av en gjenopprettende prosess. Ekspertgruppen foreslår at det uredes en hjemmel for politiet til å overføre U-15 saker til Konfliktrådet uten at det foreligger samtykke fra de involverte, s 242. Vi har forståelse for forslaget, men er samtidig usikre på om fravær av krav om samtykke for barn under 15 år (og deres verger) er egnet til å øke barnets innsikt i og forståelse for de alvorlige konsekvenser som gjentatte og alvorlige lovbrudd har både for dem selv og de som rammes. 2.2.4. Hurtigspor i U-18 saker Behovet for hurtig etterforsking og avgjørelse av lovbrudd begått av barn under 18 år er allment kjent og akseptert. Vi støtter derfor Ekspertgruppens forslag om implementering av hurtigspor i samtlige politidistrikter. Dette er allerede gjennomført i Vest og Sør-Vest politidistrikt. 2.3. Kap. 10 – Tiltak i institusjon og fengsel 2.3.1. Bygge videre på eksisterende strukturer og tiltak Vi er enige i at det ikke bør opprettes (særskilte) institusjoner for barn under 15 år som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Både hensynet til respekt for at den strafferettslige lavalder de facto er 15 år, og hensynet til at særskilte institusjonstilbud for barn i aldersgruppen under 15 år ville kunne føre til økt behov for avklaringer mellom institusjoner om ansvar og oppgaver, og komplisere samarbeid på tvers av fag- og ansvarsområder, taler mot etablering av ny institusjonstype. Vi støtter derfor forslaget om å bygge videre på eksisterende strukturer innen barneverns-, justis- og helsesektoren, s 248. 2.3.2. Barnevernsinstitusjoner som kan håndtere "høy risiko" Ekspertgruppen anbefaler ikke at det opprettes lukkede institusjoner for barn med "høy risiko", men at det etableres institusjonsstrukturer med flere sikkerhetsnivå (tre nivåer), og en avgrensning til et lite antall plasser (4) for barn med høy risiko, s 254. Vi mener at det er nødvendig med et slikt tiltak for å kunne ta vare på de "farligste" barna og det ser ut til at dette er et tiltak som vil bedre kontinuiteten for barnet. 2.3.3. Fengselsplasser for barn – kvalitet og lavsikkerhetsplasser Ekspertgruppen mener at det er behov for bedre og mer ensartet kvalitet i tilbudet til barn i ungdomsenhetene, og fremmer forslag om at Kriminalomsorgsdirektoratet skal gis i oppdrag å utvikle en kunnskapsbasert drifts- og fagmodell for ungdomsenheter i kriminalomsorgen. Ekspertgruppen anbefaler pilotering av minst to lavsikkerhetsplasser for barn i Ungdomsenhet Vest, s 276. Det vises til at er problematisk at barn ikke har samme mulighet som voksne til å få progresjon i soning fra høyere sikkerhetsnivå til lavere sikkerhetsnivå. Det må likeledes være mulig å overføre barn fra lavere sikkerhetsnivå til høyere sikkerhetsnivå ved behov. Vi mener at lavsikkerhetsplasser for barn i tilknytning til Ungdomsenhet vest (Bjørgvin) bør prøves ut, til tross for at dette er en snever gruppe/"sterkt selektert" innsatte som forutsetningsvis har begått spesielt alvorlig kriminalitet og der fengselsstraff er særlig påkrevd, jf strl § 33. Det vises til at enhet vest har et sterkt fagmiljø, og selv har tatt til ordet for at det bør etableres egne lavsikkerhetsplasser for barn. Påtalemyndighetens, forsvarernes og domstolenes kjennskap til at slike kvalitetsstandarder kan bidra til at avgjørelser om bruk av fengselsplasser i det fåtalls saker hvor det fremstår som nødvendig, kan treffes på grunnlag av nøkterne og faglige vurderinger om tiltakets innhold og konsekvenser, og ikke av udokumentert (skremsels-) argumentasjon om at bruk av fengsel mot barn uten videre er uforholdsmessig. 2.3.4. Unntaksvis forlenget fengslingsfrist til fire uker Ekspertgruppen stiller spørsmål ved om den absolutte fristen for prøving av fengslingen til to uker. Det er vist til at Ungdomsenhet vest har gitt uttrykk for at 14 dagers fristen i noen saker skaper stor usikkerhet hos barnet. Ekspertgruppen viser videre til at fengslingen i svært alvorlige saker nødvendigvis må bli lengre enn dette. Vi er enig i at det er grunn til å utrede spørsmålet nærmere at en kan åpne for lengre varetekt i særlige tilfeller. Dette vil kunne bidra til forutsigbarhet for både barnet (siktede), forsvarer og påtalemyndigheten, samt legge bedre til rette for domstolenes forholdsmessighetsvurdering. Dette er i tråd med hva påtalemyndigheten også tidligere har ment; at i svært alvorlige saker bør det åpnes for lengre fengslingsintervaller. Det er veldig få dette gjelder, og noen av disse vil man kanskje nå heller gis oppholdspåbud med elektronisk kontroll etter § 184 b, i hvert fall i første omgang. Kort fengslingsintervall vil nødvendigvis gi fremdrift på utredningen av et slikt surrogat som et alternativ, i tillegg til fokus på fremdrift i etterforskningen generelt. Også innføring av hurtigspor i U18-saker i domstolen kan kanskje ha en viss effekt her. 2.3.5. Regionale tjenestetilbud i sikkerhetspsykiatrien for barn Ekspertgruppen mener at det haster med å få på plass et sikkerhetspsykiatrisk tilbud for barn, og viser til at opphold på voksenavdelinger ikke er et godt nok tilbud, som kan være i strid med barnekonvensjonen. Vi mener at dette kan være på sin plass for de barna som har behov for et sikkerhetspsykiatrisk tilbud. 2.4. Kap 11 – forslag til endringer i barnevernsloven (tiltak 20) Ekspertgruppen fremmer en rekke forslag til endringer i barnevernsloven. Vi mener det faller utenfor rammene for hva det er naturlig at statsadvokatene bør mene noe om. 3. Dissens/særuttalelse fra Merete Havre Et hovedbudskap synes å være at Ekspertgruppens forslag understøtter at samfunnets behov for vern mot kriminalitet begått av barn under 15 år skjules som velferdstilbud til barn. Havre retter særlig kritikk mot bl.a./særlig barnevernsloven § 10-9, som hjemler adgang til å beslutte innskrenkninger barn i institusjoners bevegelsesfrihet. Et underliggende poeng synes å være at forvaltningsapparatet, bl.a. skole, politi og barnevern, har hver for seg og ikke minst samlet, nær ukontrollert myndighet til å utøve tvang mot barnet. Denne (forvaltningens) tvangsbruk er ikke avstemt mot straffeprosessuelle maktmidler. Vi deler ikke mindretallets oppfatninger om at flertallet skjuler det reelle formål bak foreslåtte tiltak. Fra Møre og Romsdal, Hordaland og Sogn og Fjordane og Rogaland statsadvokatembeter 11. september 10205 Magne Kvamme Sylta Henriette Kvinnsland Ingvild Thorn Nordheim statsadvokat statsadvokat førstestatsadvokat Justis- og beredskapsdepartementet Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen
