🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring - Rapporten Gjennomgang av allmennlegetjenesten

Studentsamskipnaden SiO, SIO Helse

Departement: Omsorgsdepartementet 1 seksjoner
SiO Helse er antakelig det nærmeste man kommer det ekspertutvalget omtaler som fastlegeselskap i Norge. SIO Helses tilbud er omtalt i rapporten (s.125) og våre innspill er basert på våre erfaringer med denne driftsformen med fast ansatte fastleger.

Norge vil i fremtiden ha behov for flere former for organisering av fastlegetilbud enn det vi har i dag. Det er store regionale forskjeller i demografi og geografi som gjør at det bør være mulig å organisere tilbudet på forskjellige måter slik at innbyggerne sikres gode tjenester uavhengig av demografiske og geografiske forhold.

Økt basisfinansiering

God basisfinansiering er nødvendig. Samtidig bør det fortsatt være ett sterkt innslag av aktivitetsbasert finansiering som stimulerer til effektiv drift og innovasjon. Aktivitetsbasert finansiering kan i enda sterke grad benyttes til å stimulere til innovasjon og bruk av teknologi for å forbedre og effektivisere tjenesten. Eks. Video, det er i dag ikke forskjell i takst mellom video og telefon. Video har en merkostnad og benyttes i mindre grad av fastlegene enn det som trolig er hensiktsmessig. Bedre takts for videokonsultasjon kan dekke merkostnadene for legen og stimulere til bruk av dette hjelpemiddelet som gir mer informasjon i vurdering av pasienten enn ved f.eks telefonkonsultasjon.

Vi mener at aktivitetsbasert andel av tilskudd bør fortsatt være høy, men at det åpnes for at andre grupper enn legene kan takste. Se profesjonsnøytrale takster.

Profesjonsnøytrale takster

Helsepersonellkommisjonen peker på å utnytte mulighetene som ligger i andre måter å dele på arbeidsoppgavene på som en del av løsningen for fremtidens utfordringer.

I spesialisthelsetjenesten er ikke taksting knyttet til profesjon, men til den undersøkelse og behandling som gis. Vi mener profesjonsnøytrale takster åpner for muligheten til å skape nye måter å organisere fastlegetilbudet på med bedre ressursbruk og oppgavefordeling.

Vi støtter ekspertutvalgets forslag ut fra erfaring med å drive det som langt på vei ligner ett fastlegeselskap. Ett tverrfaglig organisert tilbud kan gi bedre kvalitet i tjenesten, bedre effektivitet og ressursbruk og helt nødvendige muligheter for alternative måter å organisere tilbudet på. Eks. helsesykepleier kan gi like god prevensjonsveiledning som legen, men med anledning til å bruke noe mer tid med pasienten, men som organisasjon taper vi penger på å delegere denne oppgaven til helsesykepleier. Vi erfarer også at lege og helsesykepleier som jobber sammen om disse oppgavene gjør hverandre gjensidig bedre, det kommer pasientene til gode.

Det bør åpnes for at sykepleier, helsesykepleier, psykolog, psykiater og andre profesjoner kunne takste for oppgaver som er delegert av ansvarlig lege ved fastlegevirksomheten.

Forenklet takstsystem

Vi støtter forslaget til kommisjonen, samtidig vil vi peke på at takstsystemet er ett svært potent virkemiddel for å styre aktivitet og å stimulere til ønsket utvikling. Vi mener at dette verktøyet bør brukes mer aktivt fremover for å skape nødvendig innovasjon slik at fastlegeordningen (der alle innbyggere har en fastlege) utvikler seg og kan møtefremtidens behov.

Vi ser klart behovet for å knytte kontroll til finansieringsordningene, men vi mener listetak og tak på konsultasjoner pr dag er feil vei å gå.

Vi trenger større differensiering i organisering av fastlegetjenesten fremover. Med profesjonsnøytrale takster og store driftsenheter i områder der det ligger til rette for dette så kan det være hensiktsmessig at en fastlege faktisk har større lister, kanskje opp mot 2000 pasienter (ref. Danmark). Det vil igjen åpne for en annen distribusjon av fastleger nasjonalt og sikre nødvendig tilgang på fastleger til mindre kommuner ute i distriktene. Det vil også legge til rette for større driftsenheter som også kan drive innovasjon, kvalitetsarbeid og utvikling av tjenesten.

Endret innretning av utdanningsstillinger

Vi støtter forslaget, det bør være enklere å ansette ALIS på toppen uten egen pasientliste. Med flere leger samlet og større lister vil dette legge til rette for at ALISen når sine læringsmål og en god drift av legekontoret.

Forenkling av kompetansekrav

Vi mener at dagens kompetansekrav bør opprettholdes, vi mener at det er andre tiltak som er viktigere for å redusere belastningen på den enkelte fastlege, ref. våre innspill til arbeidsdeling og bruk av profesjonsnøytrale takster. Ved innføring av økt arbeidsdeling og bruk av profesjonsnøytrale takster kan man også vurdere om kompetansekravene bør styrkes ytterligere.

Fastlegers arbeid med attester

Vi støtter ekspertutvalgets forslag, dette er en betydelig tidstyv og vi ser blant yngre pasienter en økende tendens til å ønske en type attester som våre leger opplever unødige.

Sykemelding og samhandling med NAV

Vi støtter ekspertutvalgets forslag.

SiO Helse ser også med bekymring på de begrensinger som er gitt ved endringer i folkehelseloven knyttet til mulighet for å sykemelde med bruk av e-konsultasjon. Vi er av den oppfatning at utvidet mulighet til å sykemelde med e-konsultasjon ikke går langt nok. Vi støtter at det må være noen begrensinger, men slik loven nå er utformet er dette ikke hensiktsmessig. Det vil stå i veien for en helt nødvendig og ønsket effektivisering av primærhelsetjenesten og fastlegetilbudet. Det bør skilles mellom tekst/telefonkonsultasjon på den ene siden og videokonsultasjon i mulighet for å sykemelde. Vi mener at med video kan lege i større grad enn ved andre former for e-konsultasjon vurdere pasientens arbeidsevne.

Vi mener at det bør åpnes for å kunne bruke videokonsultasjoner til sykemelding ved tilstand som ikke er kjent der legen kjenner pasienten. For pasienter som har lege i samme praksis bør det også være mulig for kollegaer å sykemelde ved åpenbare grunner som f.eks sykemelding etter behandling i spesialisthelsetjenesten der epikrise eller annen dokumentasjon foreligger.