Marte Rostvåg Ulltveit-Moe

Til Justis- og beredskapsdepartementet

Undertegnede har vært primus motor for kartlegging av hele reparatørbransjen i Kristiansand tre ganger (i 2017, 2018 og 2020). Jeg har intervjuet omtrent 100 reparatørbedrifter i Norge, fra Kristiansand i sør til Bodø i nord. Noen av disse intervjuene er publisert på min blogg www.reparatorenekommer.no Siden jeg har praktisk erfaring med kartlegging av reparatørbransjen og utvikling av en lokal, digital plattform for reparatørtjenester, tror jeg det kan være nyttig for departementet at jeg deler mine erfaringer i denne høringsuttalelsen om direktivforslaget om rett til reparasjon av varer.

Om reparatørbransjen i Norge

Det er viktig å være klar over at reparatørbransjen i Norge er svak. Reparatørbedriftene er som regel små, og mangler dessverre ofte et markedsføringsbudsjett. Det er illustrerende at det ikke finnes noen høringsinstanser til dette direktivet som kan snakke på vegne av alle reparatørbedriftene. Norge mangler en nasjonal reparatørklynge, som kunne ha samlet reparatørbedrifter fra ulike fagfelt til arbeid for felles interesser. Mange av bedriftene jeg har intervjuet er verken medlem av NHO eller den lokale næringsforeningen, for det har de ikke råd til. Mange av bedriftene er lokalisert i billige og bortgjemte lokaler.

Årsaken til at reparatørbransjen er svak, er at hele vårt økonomiske system er innrettet for «kjøp, bruk & kast». Dette er blant annet dokumentert i «Barrierer for å utløse potensial for sirkulær økonomi i Norge», delutredning nr 2 av kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi for sirkulær økonomi (Deloitte, september 2020). For lineære (dvs «vanlige») bedrifter i varehandelen er reparasjoner stort sett plasskrevende plunder og heft.

Dette problemet kan ikke løses utelukkende med tiltak for å promotere reparatørtjenester. Det må også gjøres mindre lønnsomt å selge varer som går fort i stykker. Dette er likevel ikke et argument mot å sette i verk tiltak for å støtte og styrke reparatørbransjen, snarest mulig.

Fem grunner til å støtte artikkel 7

Jeg ber om at Norge støtter EU-forslaget til artikkel 7, som pålegger medlemslandene å ha en digital plattform for reparasjonstjenester, av følgende grunner:

1) Det er tungvint for innbyggerne at det er så vanskelig å finne reparatørtjenester.

2) Det er dyrt og vanskelig for reparatørbedriftene, som i hovedsak er små, å markedsføre seg

3) Flere organisasjoner og foreninger har allerede startet kartlegging og markedsføring av lokale reparatørbedrifter, fordi vi ser at behovet er der. Eksempler på dette er postkortet med oversikt over reparatørbedriftene i Søgne som ble laget av Kristiansand MDG i 2023 ( https://reparatorenekommer.wordpress.com/2023/08/07/postkort-fra-sogne/ ), og kartet som viser reparatørbedrifter i hele Kristiansand kommune, som er laget av undertegnede og flere aktive i MDG og oppdaters digitalt av FIVH Kristiansand: https://www.google.com/maps/d/viewer?mid=11WuLEginDxE6EWsr5laAdNGvKwizOV8e&hl=no&ll=58.15178386370733%2C7.95405946349268&z=10

Jeg vil også nevne nettstedet Switch, som i 2022 laget en nasjonal oversikt over systuer https://switch.no/klar/den-store-reparasjonsguiden-for-deg-som-trenger-hjelp-til-a-reparere-eller-sy-om-klaer/

Og utleieplattformen Pinsj som har laget en oversikt over turprodusenter som tilbyr reparasjoner av turutstyr: https://www.hjelp.pinsj.no/post/disse-norske-merkene-tilbyr-reparasjon

4) Flere offentlige aktører har også startet med kartlegging av reparatørbedrifter, fordi de ser behovet for dette. For eksempel har Klimaetaten i Oslo publisert en oversikt over systuer i Oslo: https://www.klimaoslo.no/2023/05/30/disse-reparerer-klaer-for-deg-i-oslo/ Avfall Norge promoterte tidligere den digitale plattformen «Circular Monday» for folk som vil finne reparatører. Nå har de gått over til å lage et sirkulært kart i google. Foreløpig omfatter dette bare Viken, men Avfall Norge har ambisjoner om å utvide dette til flere fylker. https://avfallnorge.no/bransjen/nyheter/sirkulaert-kart-for-viken-fylkeskommune

5) Norge har god erfaring med at det offentlige tar ansvar for å gjøre informasjon tilgjengelig for innbyggerne. Både entur.no og yr.no er eksempler på at det offentlige tilgjengeliggjør informasjon for alle og skaper populære tjenester for befolkninga.

Om gjennomføring av artikkel 7

Min erfaring etter tre runder med reparatør-kartlegging i Kristiansand, er at det ikke fungerer å lage en komplett reparatøroversikt ved hjelp av nettsøk. For å finne alle typer små og store reparatører, må man ut i felt, snuse rundt, snakke med reparatørene, og spørre folk om tips. Jeg vil derfor sterkt anbefale at det offentlige skal finansiere den digitale plattformen for reparasjonstjenester, men at den skal opprettes og driftes av en organisasjon eller aktør som har lokallag og frivillige over hele landet. Et aktuelt alternativ kan være å bygge på Naturvernforbundets nettside www.tavarepådetduhar.no Reparatør-oversikten på denne nettsida er i dag mangelfull, og bærer preg av at dette viktige arbeidet er underfinansiert. Med en stabil årlig finansiering kunne Naturvernforbundets sekretariat med hjelp av sine lokallag over hele landet laget den aller beste reparatøroversikten, samt holdt den oppdatert. Denne modellen kan sammenlignes for eksempel med hvordan Norges Sopp- og Nyttevekstforbund har nasjonalt ansvar for å utdanne soppkontrollører og gjennomføre soppkontroller, med fast økonomisk støtte fra staten og stor innsats av frivillige medlemmer.

Artikkel fire kan bli en belastning

Artikkel 4 om påbudt reparasjonsskjema innebærer en byråkratisering av reparasjonsbransjen, som i utgangspunktet har lav lønnsomhet. Dette punktet bør ikke gjennomføres i norsk rett uten å samtidig innføre lettelser i byråkrati og beskatning for reparatørbransjen, for eksempel ved å avgrense brukthandelloven til verdisaker og biler (som er på høring fra næringsdepartementet nå), og ved å innføre momsfritak på reparasjoner. Dersom Justis- og beredskapsdepartementet ønsker en utdyping av sammenhengen mellom reparatørbransjen og brukthandelloven, viser jeg til min høringsuttalelse om brukthandelloven.

Produktkategoriene i vedlegg to er snevert definert og vil utelukke en stor mengde elektriske og elektroniske varer. Norge bør foreslå at også lamper skal inn på lista. Det kjøpes store mengder lamper i Europa, og det er et økende problem at det selges lamper som er gjenlimt så de verken kan repareres eller skiftes pære i. Rett til å få reparert lamper, gjerne kombinert med et forbud mot salg av elektronikk som er gjenlimt, vil kunne redusere mengden elektronisk søppel betydelig og styrke retten til reparasjon.

Hvis jeg har forstått det riktig, skal rettighetene i det nye direktivet kun gjelde for forbrukere, og ikke for bedrifter som har kjøpt ting som går i stykker. Denne avgrensningen svekker retten til reparasjon. Bedrifter, organisasjoner og etater har kjøper blant annet store mengder oppvaskmaskiner og mobiltelefoner. Jeg ber Norge om å spille inn i høringsrunden at disse rettighetene bør gjelde alle som har kjøpt varene, enten dette er privatpersoner eller bedrifter.