Justervesenet vil takke Drosjeutvalget for en interessant og oversiktlig rapport som belyser viktige tema i drosjenæringen. Utvalgets rapport er av stor interesse for Justervesenet.
Vi har ført tilsyn med taksametre i drosjer siden 2012 og har også samarbeidet med Samferdselsdepartementet i flere omganger i forbindelse med eventuelle krav til andre kontrollutrustninger enn taksameter. Med dette som bakgrunn har vi følgende kommentarer til forslagene i rapporten:
I forslaget til nytt kapitel 2A i yrkestransportlova foreslås i ny § 9c (2) at drosjesentral skal løpende og digitalt samle inn og lagre opplysninger om posisjonsdata, og i (3) at drosjesentralen skal løpende og digitalt samle inn og lagre opplysninger som kreves etter bokføringsregelverket. I (5) fastsettes at drosjesentralen sine administrative systemer skal gjennomgå systemrevisjon for å sikre datatrygghet og datakvalitet. I forslagene til endring i yrkestransportforskriften § 48 d om krav til loggføring fastsettes at loggføringen skal skje i taksametersystemet.
Vi er enige i hovedtrekkene i forslaget, men vi oppfatter begrepsbruken her som noe uklar med hensyn til hva man ønsker å sette krav til. Hva som inngår i drosjesentralens administrative systemer og taksametersystemet bør defineres klart. Det bør gå klart fram om «taksametersystemet» inngår i «administrative system». Grunnen til at vi påpeker dette er taksameterregelverkets definisjon av taksameter [1] som selve det fysiske instrumentet. Dersom det skal sikres at data flyter korrekt mellom taksameter og sentral bør kommunikasjonssystemet som taksameteret inngår i være hensiktsmessig sikret på samme måte som sentralens øvrige administrative systemer. Det er også uklart for oss om integrasjon med formidlingstjenester er ment å inngå i sentralens administrative system.
Vi stiller videre et spørsmålstegn ved kravet om årlig systemrevisjon for å sikre datasikkerhet og datakvalitet, uten at det er beskrevet hvilke krav som settes til systemet for å oppnå tilstrekkelig datasikkerhet og datakvalitet. Mangelen på krav til dette kan medføre for svak sikring av data. Etter vår oppfatning bør det bør det settes krav til sikkerhet i drosjesentralens administrative systemer inkludert kommunikasjonssystemet knyttet til taksameteret. Dette blir spesielt viktig siden forslaget om at løyvehavere selv kan opprette drosjesentraler medfører at det ikke er krav til at en tredjepart skal rapportere opplysninger til skattemyndighetene.
Vi ser at de kommentarene vi har sannsynligvis berører tema som utvalget vil diskutere i delutredning II. Justervesenet bidrar gjerne dersom det er behov for klargjøringer rundt regelverk for taksameter og systemet disse skal samhandle med eller rundt tidligere vurderingen knyttet til andre kontrollutrustninger.
Nils Magnar Thomassen Eli Mogstad ranger
Avdelingsdirektør Tilsynsavdelingen Avdelingsleder Utredninger og regelverk
[1] Følger av Måleinstrumentdirektivet 2014/32/ EU
Vi har ført tilsyn med taksametre i drosjer siden 2012 og har også samarbeidet med Samferdselsdepartementet i flere omganger i forbindelse med eventuelle krav til andre kontrollutrustninger enn taksameter. Med dette som bakgrunn har vi følgende kommentarer til forslagene i rapporten:
I forslaget til nytt kapitel 2A i yrkestransportlova foreslås i ny § 9c (2) at drosjesentral skal løpende og digitalt samle inn og lagre opplysninger om posisjonsdata, og i (3) at drosjesentralen skal løpende og digitalt samle inn og lagre opplysninger som kreves etter bokføringsregelverket. I (5) fastsettes at drosjesentralen sine administrative systemer skal gjennomgå systemrevisjon for å sikre datatrygghet og datakvalitet. I forslagene til endring i yrkestransportforskriften § 48 d om krav til loggføring fastsettes at loggføringen skal skje i taksametersystemet.
Vi er enige i hovedtrekkene i forslaget, men vi oppfatter begrepsbruken her som noe uklar med hensyn til hva man ønsker å sette krav til. Hva som inngår i drosjesentralens administrative systemer og taksametersystemet bør defineres klart. Det bør gå klart fram om «taksametersystemet» inngår i «administrative system». Grunnen til at vi påpeker dette er taksameterregelverkets definisjon av taksameter [1] som selve det fysiske instrumentet. Dersom det skal sikres at data flyter korrekt mellom taksameter og sentral bør kommunikasjonssystemet som taksameteret inngår i være hensiktsmessig sikret på samme måte som sentralens øvrige administrative systemer. Det er også uklart for oss om integrasjon med formidlingstjenester er ment å inngå i sentralens administrative system.
Vi stiller videre et spørsmålstegn ved kravet om årlig systemrevisjon for å sikre datasikkerhet og datakvalitet, uten at det er beskrevet hvilke krav som settes til systemet for å oppnå tilstrekkelig datasikkerhet og datakvalitet. Mangelen på krav til dette kan medføre for svak sikring av data. Etter vår oppfatning bør det bør det settes krav til sikkerhet i drosjesentralens administrative systemer inkludert kommunikasjonssystemet knyttet til taksameteret. Dette blir spesielt viktig siden forslaget om at løyvehavere selv kan opprette drosjesentraler medfører at det ikke er krav til at en tredjepart skal rapportere opplysninger til skattemyndighetene.
Vi ser at de kommentarene vi har sannsynligvis berører tema som utvalget vil diskutere i delutredning II. Justervesenet bidrar gjerne dersom det er behov for klargjøringer rundt regelverk for taksameter og systemet disse skal samhandle med eller rundt tidligere vurderingen knyttet til andre kontrollutrustninger.
Nils Magnar Thomassen Eli Mogstad ranger
Avdelingsdirektør Tilsynsavdelingen Avdelingsleder Utredninger og regelverk
[1] Følger av Måleinstrumentdirektivet 2014/32/ EU