Norges Blindeforbund

Norges Blindeforbund representerer en stor gruppe mennesker, hvor mange er avhengige av å kunne bruke drosje. Alt for mange av våre medlemmer opplever blant annet at det er vanskelig å få tak i en drosje, at drosjesjåføren ikke kjenner adressen de skal til, at de blir nektet å sette seg inn i drosjen fordi de har med seg førerhund og at turen blir overpriset.

Det er nå helt avgjørende at vi får en regulering av drosjenæringen som sikrer god og forutsigbar tilgang til drosjer over hele landet, til en riktig pris.

Det er flere ting som må komme på plass for å sikre dette.

Kontakten med drosjesentralene må være tilgjengelig for alle. Det betyr at apper og nettløsninger må være universelt utformet og det må være mulig å ringe sentralen. Dette både for å bestille drosje og ved annen kontakt som f.eks. hvis man har spørsmål eller klager.

Dette er spesielt viktig der noen gis enerett til transport.

For å sikre at drosjemarkedet blir godt nok regulert, må vi også sikre at de som driver persontransport omfattes av regelverket. Det er derfor viktig at plikten til løyve omfatter alle som utfører persontransport mot vederlag. Vi er enige i at det skal være unntak for transport som blir utføret av frivillige organisasjoner, og som ikke har formål om fortjeneste.

Vi er dog bekymret for at det er for snevert at løyveplikten bare skal omfatte de som driver persontransport med mål om fortjeneste. Slik vi forstår dette vil det være mulig å drive en virksomhet som gir skinn av å være ideell, men der f.eks. lønnskostnader settes på et nivå som i virkeligheten tilsier at virksomheten drives med fortjeneste. Dette må unngås, slik at kravene til drosjevirksomhet også omfatter denne gruppen.

Vi er enige i at det er viktig at det er krav til god vandel. Vi mener forslaget må justeres noe, slik at det er enda tydeligere hva som menes med en alvorlig lovovertredelse. Hvis man er dømt for å diskriminere, er det et forhold som gjør at det er fare for misbruk av virksomheten. Forslag til formulering av ny bestemmelse § 52c:

«For å oppfylle kravet til god vandel må daglig leder ikke være fradømt retten til å drive næringsvirksomhet eller være ilagt straff for en alvorlig lovovertredelse, herunder på det handelsmessige område og på området diskriminering . § 6 tredje ledd gjelder tilsvarende»

Dette tillegget bør også legges til i § 6 2. ledd b.

Vi er fornøyde med at all løyvepliktig transport skal registreres i et taksameter og at sentralene har ansvaret for å kunne rapportere på turene. Det er dog flere ting som må være på plass for å sikre tilgangen til drosjene.

Betalingsløsningene må være universelt utformet. Ved betaling via en terminal må terminalen kunne brukes av svaksynte og blinde.

Det må også være mulig å betale med kontanter og alle løyvehavere må være pliktig å ta imot betaling med TT-kort.

Det er viktig at det sikres at maksprisforskriften og prisopplysningsforskriften overholdes og at disse endres slik at de også gjelder for alle løyvehavere, uavhengig av kommunestørrelse og befolkningstetthet. Dette er spesielt viktig i monopollignende situasjoner og situasjoner der man ikke har et reelt valg, men må bruke den drosjen som er tilgjengelig. Mennesker i sårbare situasjoner må kunne stole på at drosjen ikke koster urimelig mye.

Spesielt i de store kommunene er det mange som opplever at det er store forskjeller på prisene for en drosjetur. Det har vært flere medieoppslag på ekstreme forskjeller i priser bl.a. i Oslo.

Vi ser at driveplikt også vil bli behandlet i utredningens del 2, men vil kytte noen kommentarer til dette allerede nå.

Slik situasjonen er i dag, er det mange steder i Norge svært vanskelig å få tak i drosje på de tidene av året, uka og døgnet, der kommersiell drift ikke er lønnsomt.

De fleste av våre medlemmer har ikke mulighet for å kjøre selv og flere har også vanskeligheter med å bruke kollektivtransport. Når vi vet at det er mange situasjoner der det ikke er mulig å planlegge for tur, f.eks. når det er bruk for legevakt eller nærstående plutselig trenger hjelp, er det avgjørende at man kan få tak i en drosje.

Det er derfor viktig at det kommer på plass en regulering av drosjenæringen som sikrer at det alltid er mulig å få tak i en drosje.

Det er viktig at kravet til merking av drosjene opprettholdes og at det legges til en plikt til uoppfordret, å opplyse om drosjenummeret. Dette for å sikre at også kunder som ikke kan lese merkingen, får det med seg.

For personer som har vanskelig for å kontrollere hvor drosjen kjører og om man har kommet frem til riktig destinasjon, er det meget viktig å kunne stole på at drosjesjåføren kjører korrekt. Det er derfor avgjørende at kravene til drosjesjåførene også omfatter at sjåføren kjenner området vedkommende skal kjøre i.

Det er dessverre flere av våre medlemmer som har opplevd å bli sluppet av et annet sted enn ønsket destinasjon. Konsekvensene er store, ikke bare at man blir kraftig forsinket eller aldri kommer frem til riktig sted, men tilliten til drosjenæringen blir liten og i noen tilfeller vil det føre til at man slutter å bruke drosje. Noe som er meget alvorlig når drosjen er eneste mulighet for transport.

Mange av førerhundbrukerne i Norge opplever å bli avvist av drosjesjåfører, da sjåførene ikke ønsker å ha en hund i bilen. Det må derfor komme tydelige krav til at det er en plikt å ha ta med førerhunder i drosjen. Konsekvensene av å nekte en førerhundbruker å være med må være alvorlige og avskrekkende.

Vi må sikre at denne gruppen mennesker ikke blir avvist og kan være trygge på at de får være med i drosjen de ønsker å bruke.

Norges Blindeforbund støtter høringen fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)