Generelt
Ekspertgruppen har etter vår vurdering gjennomført sitt arbeid med god og bred involvering og innsikt fra både barn og voksne som er i målgruppen for ekspertgruppens arbeid. Vi mener også at identifiseringen av sentrale viktige områder som gruppen har gjort i kjølvannet av innsiktsarbeidet, utgjør et viktig grunnlag for å foreslå tiltak i rapporten:
Tverrfaglig samarbeid og helhetlige løsninger: Det er behov for samarbeid mellom skole, foreldre, barnevern, politi og andre tjenester for å finne helhetlige løsninger rundt den enkelte. Dette inkluderer også støtte til barnets familie.
Rehabilitering og oppfølging: Fokuset må være på rehabilitering, oppfølging og tiltak som bygger på barnets ressurser. Tiltak må tilbys umiddelbart etter at barnet har begått kriminalitet og være rettet mot hele familien, med langvarig og kontinuerlig oppfølging.
Forebygging av utenforskap: Voksne må se og følge opp barn for å hindre utenforskap og støtte dem i å finne positive miljøer. Skolen og lærerne må være oppmerksomme på alle elever, og det bør være miljøterapeuter tilgjengelige på alle skoler.
Tilrettelegging for arbeid og fritid: Barn og unge voksne må tilbys lønnet arbeid , slik at barn og unge voksne kan få arbeidserfaring og tjene lovlige penger. Barn må ha tilgang til fritidsklubber og fritidsaktiviteter.
Tilstedeværelse og støtte fra politiet: Politiet bør være til stede der barn ferdes for å forebygge kriminalitet og støtte barna.
Individuell tilnærming og fleksible løsninger: Tiltak må være individuelt tilpasset. Dette forutsetter kartlegging og risikovurdering. Institusjoner bør ha klare regler som gir struktur og trygghet, og det bør satses på alternative reaksjoner i frihet fremfor fengsel.
RHO støtter ekspertgruppens vurdering av andre lands straffereaksjoner mot kriminalitet: «Det er lite som tyder på at land som har strengere reaksjoner mot barne- og ungdomskriminalitet lykkes bedre med å forebygge kriminalitet enn det vi gjør i Norge. Det tilsier at vi bør utvise forsiktighet med å bevege oss i retning av strengere reaksjoner.»
Det er avgjørende at samfunnet ikke bidrar med å støte sårbar ungdom ut av fellesskapet. RHO mener at det må gjøres grep som kan motvirke økningen i barne- og ungdomskriminaliteten som vi har sett de siste 7-8 årene, og vi støtter også at grepene blir gjort innen eksisterende strukturer i barnevernet, og justis- og helsesektoren.
Regjeringen la våren 2025 frem Forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet del 2 (proposisjon 112L Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk). RHO mener at proposisjonen omhandler lovforslag for personer under 18 år som bør sees i sammenheng med tiltakene som foreslås i rapporten.
Tverrfaglig samarbeid og helhetlige løsninger: Det er behov for samarbeid mellom skole, foreldre, barnevern, politi og andre tjenester for å finne helhetlige løsninger rundt den enkelte. Dette inkluderer også støtte til barnets familie.
Rehabilitering og oppfølging: Fokuset må være på rehabilitering, oppfølging og tiltak som bygger på barnets ressurser. Tiltak må tilbys umiddelbart etter at barnet har begått kriminalitet og være rettet mot hele familien, med langvarig og kontinuerlig oppfølging.
Forebygging av utenforskap: Voksne må se og følge opp barn for å hindre utenforskap og støtte dem i å finne positive miljøer. Skolen og lærerne må være oppmerksomme på alle elever, og det bør være miljøterapeuter tilgjengelige på alle skoler.
Tilrettelegging for arbeid og fritid: Barn og unge voksne må tilbys lønnet arbeid , slik at barn og unge voksne kan få arbeidserfaring og tjene lovlige penger. Barn må ha tilgang til fritidsklubber og fritidsaktiviteter.
Tilstedeværelse og støtte fra politiet: Politiet bør være til stede der barn ferdes for å forebygge kriminalitet og støtte barna.
Individuell tilnærming og fleksible løsninger: Tiltak må være individuelt tilpasset. Dette forutsetter kartlegging og risikovurdering. Institusjoner bør ha klare regler som gir struktur og trygghet, og det bør satses på alternative reaksjoner i frihet fremfor fengsel.
RHO støtter ekspertgruppens vurdering av andre lands straffereaksjoner mot kriminalitet: «Det er lite som tyder på at land som har strengere reaksjoner mot barne- og ungdomskriminalitet lykkes bedre med å forebygge kriminalitet enn det vi gjør i Norge. Det tilsier at vi bør utvise forsiktighet med å bevege oss i retning av strengere reaksjoner.»
Det er avgjørende at samfunnet ikke bidrar med å støte sårbar ungdom ut av fellesskapet. RHO mener at det må gjøres grep som kan motvirke økningen i barne- og ungdomskriminaliteten som vi har sett de siste 7-8 årene, og vi støtter også at grepene blir gjort innen eksisterende strukturer i barnevernet, og justis- og helsesektoren.
Regjeringen la våren 2025 frem Forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet del 2 (proposisjon 112L Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk). RHO mener at proposisjonen omhandler lovforslag for personer under 18 år som bør sees i sammenheng med tiltakene som foreslås i rapporten.
Om sammenhengen mellom illegale rusmidler og barne- og ungdomskriminalitet
RHO støtter ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag som underbygger at rusmidler er en katalysator for en vesentlig del av kriminaliteten som blir begått. Barn er særlig sårbare for rusrelatert kriminalitet. Rusbehandling bør styrkes for barn og unge.
Tiltak knyttet til samordning og overganger mellom tjenester og sektorer
Tiltak 1: «Gul vest-rolle: Barnevernstjenesten skal ivareta koordinatorrollen i samarbeid om barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Barnevernstjenesten styrkes i rollen med økte stillingsressurser og opplæring i samarbeidsledelse fra statsforvalter.»
Tiltaket støttes. Etter at endringer i barnevernloven ble iverksatt i 2022 har kommunene fått et større faglig og økonomisk ansvar på barnevernområdet. Vi mener det er grunnlag for å se om det økte økonomiske ansvaret har gitt mer og bedre forebygging. Det er lite av den informasjon som vi får som tyder på det. Forebygging, tidlig innsats, helhetlig tjenestetilbud, tverrsektorielt samarbeid, kommunal styring, og samarbeid på tvers av kommuner er alle viktige virkemidler. I tillegg til økte stillingsressurser og støtte fra statsforvalterne, er det grunn til å tro at også regionale kompetansemiljøer på psykisk helse-, rus- og voldsfeltet vil kunne bidra med nyttig kunnskap om hensiktsmessige modeller for det tverrsektorielle samarbeidet.
RHO stiller seg også bak forslagene til kjennetegn ved gode samarbeidsprosesser som er oppsummert i rapporten.
Tiltak 2: «Rød knapp-samarbeid: Etablere en ny regional samarbeidsstruktur for politiet, barnevernstjenesten, Bufetat/BFE og spesialisthelsetjenesten i saker med akutt og alvorlig bekymring for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet.»
Tiltaket støttes. Det er svært viktig med en struktur som kan sørge for at tjenestene etablerer rask kontakt med hverandre ved akutt og alvorlig bekymring for barn som begår gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet.
Tiltak 3: «Utrede endringer i reglene om taushetsplikt og informasjonsdeling».
Tiltaket støttes. Etter at endringer i barnevernloven ble iverksatt i 2022 har kommunene fått et større faglig og økonomisk ansvar på barnevernområdet. Vi mener det er grunnlag for å se om det økte økonomiske ansvaret har gitt mer og bedre forebygging. Det er lite av den informasjon som vi får som tyder på det. Forebygging, tidlig innsats, helhetlig tjenestetilbud, tverrsektorielt samarbeid, kommunal styring, og samarbeid på tvers av kommuner er alle viktige virkemidler. I tillegg til økte stillingsressurser og støtte fra statsforvalterne, er det grunn til å tro at også regionale kompetansemiljøer på psykisk helse-, rus- og voldsfeltet vil kunne bidra med nyttig kunnskap om hensiktsmessige modeller for det tverrsektorielle samarbeidet.
RHO stiller seg også bak forslagene til kjennetegn ved gode samarbeidsprosesser som er oppsummert i rapporten.
Tiltak 2: «Rød knapp-samarbeid: Etablere en ny regional samarbeidsstruktur for politiet, barnevernstjenesten, Bufetat/BFE og spesialisthelsetjenesten i saker med akutt og alvorlig bekymring for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet.»
Tiltaket støttes. Det er svært viktig med en struktur som kan sørge for at tjenestene etablerer rask kontakt med hverandre ved akutt og alvorlig bekymring for barn som begår gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet.
Tiltak 3: «Utrede endringer i reglene om taushetsplikt og informasjonsdeling».
Tiltak utenfor institusjon og fengsel
RHO støtter forslagene til tiltak i rapporten som kan styrke og utvide kapasiteten på tilnærminger med god dokumentert effekt. Dette gjelder etter vår vurdering de familiebaserte og multisystemiske tilnærminger. Det er også viktig at barn som har utviklet alvorlige rusproblemer får god tilgang på behandling fra helsetjenestene, samtidig som barnevernsinstitusjoner, ambulante helseteam osv. må ha tilstrekkelig kompetanse på rusproblematikk.
Tiltak knyttet til institusjon og fengsel
Ekspertgruppen har vurdert at institusjoner i et nytt forvaltningsspor for ungdom under 15 som begår alvorlig kriminalitet, ikke er å anbefale. Videre at det er bedre og mer effektivt å bygge videre på eksisterende strukturer innenfor barneverns-, justis- og helsesektoren. Problemet har lenge vært at det er for mange brudd på «bistandsplikten» fra Bufetat når barnevernstjenestene foretar vedtak om plassering. Derfor støtter ekspertgruppen pågående prosesser med å styrke barnevernets grunnkapasitet og beredskapsevne, i tillegg til foreslåtte tiltak om å pilotere institusjoner for barn i høy risiko og to lavsikkerhetsplasser, opprette tre regionale tjenestetilbud for barn i sikkerhetspsykiatrien, og utarbeide felles drifts- og fagmodell for ungdomsenhetene.
RHO er opptatt av at barn som begår svært grov og gjentatt vold, og må ha nødvendig hjelp i institusjon, skal få tilstrekkelig lang tid i institusjonen for å bli rustet for et liv ut av en kriminell løpebane. Hva som vil være riktig dimensjonering og struktur for spissede tjenester for barn innen sikkerhetspsykiatri og barnevernsinstitusjoner for barn i høy risiko, er vi mer usikre på.
RHO er opptatt av at barn som begår svært grov og gjentatt vold, og må ha nødvendig hjelp i institusjon, skal få tilstrekkelig lang tid i institusjonen for å bli rustet for et liv ut av en kriminell løpebane. Hva som vil være riktig dimensjonering og struktur for spissede tjenester for barn innen sikkerhetspsykiatri og barnevernsinstitusjoner for barn i høy risiko, er vi mer usikre på.