Andre enn revisjonsselskaper må kunne attestere
Virke støtter vi muligheten for at også andre enn revisjonsselskaper kan foreta ekstern attestering. Vi mener at flere enn revisjonsselskaper innehar kompetanse til å attestere bærekraftsrapportering (etter akkreditering) og at det er flere grunner til at dette bør åpnes opp. Dette handler særlig om hensyn til:
• kapasitet når svært mange selskaper skal revidere samtidig.
• sunn konkurranse og innovasjon på området. Mange av de store selskapene tilbyr både rådgiving knyttet til selve rapporteringsarbeidet, samtidig som de tilbyr revisjon.
• innovasjon i utvikling av tekniske løsninger som forenkler både utformingen av rapporten og attesteringen.
• Virke støtter forslaget til endringer i åpenhetsloven
• kapasitet når svært mange selskaper skal revidere samtidig.
• sunn konkurranse og innovasjon på området. Mange av de store selskapene tilbyr både rådgiving knyttet til selve rapporteringsarbeidet, samtidig som de tilbyr revisjon.
• innovasjon i utvikling av tekniske løsninger som forenkler både utformingen av rapporten og attesteringen.
• Virke støtter forslaget til endringer i åpenhetsloven
Rapportering innebærer økte kostnader for næringslivet
Virke vil peke på at forslaget vil gi økte kostnader for næringslivet som helhet. Kostnadene vil først og fremst omfatte de store foretakene, men som tidligere nevnt vil mindre selskaper også indirekte bli berørt. Våre medlemmer melder at økte krav til rapportering har medført økte kostnader, og det forventes at disse vil øke fremover. Rapporteringskrav følger også som konsekvens av andre reguleringer, eks. avfallsreguleringer, krav til energieffektivisering og bærekraftig produktdesign, samt åpenhetsloven. I flere av reguleringene som innføres har det vært vanskelig å anslå næringslivets kostnader (eks. avfallsregulering).
Vi opplever at koordineringen internt mellom de ulike departementene og ulike underliggende fagetatene til dels er mangelfull og fraværende. Næringslivet forholder seg til en rekke ulike etater for dels overlappende rapportering, som åpenhetsloven, produktkontrolloven og energimerking (Forbrukertilsynet, Miljødirektoratet, NVE). Vi etterlyser en tydeligere kommunisert prioritering av hva myndighetene ønsker å legge vekt på i bærekraftsarbeidet, eks. etter modell av klimakur, der kostnader og mulig oppnådde effekter ble vurdert i en helhet.
Vi opplever at koordineringen internt mellom de ulike departementene og ulike underliggende fagetatene til dels er mangelfull og fraværende. Næringslivet forholder seg til en rekke ulike etater for dels overlappende rapportering, som åpenhetsloven, produktkontrolloven og energimerking (Forbrukertilsynet, Miljødirektoratet, NVE). Vi etterlyser en tydeligere kommunisert prioritering av hva myndighetene ønsker å legge vekt på i bærekraftsarbeidet, eks. etter modell av klimakur, der kostnader og mulig oppnådde effekter ble vurdert i en helhet.
Krav til språk: Oversetting og nasjonal tilpassing vil beslaglegge ressurser som ikke gir økt bærekraft
Språk er delvis vurdert i utredningen (3.3.3.2 om språkkrav til morselskapets konsoliderte rapportering). Språkkravet i regnskapsloven, som utvalget foreslår videreført, krever at rapportering skal være på norsk. Virke mener at språkkravet burde vært grundigere belyst og diskutert. Flere av våre medlemmer som vil omfattes av direktivet er til stede i flere markeder. De opplever at bærekraftsrapportering etterspørres på engelsk fra samarbeidspartnere i leverandørkjeder.
Oversetting og nasjonal tilpassing vil beslaglegge ressurser som ikke gir økt bærekraft, men mer administrativt arbeid. Vi viser til artikkel 19a nr. 9 tredje ledd i direktivet, hvor medlemsstatene kan kreve at den konsoliderte bærekraftsrapporten til morselskapet blir offentliggjort på et språk som medlemsstaten aksepterer og om nødvendig blir oversatt. Vi mener dette gir et rom for at en kan akseptere andre språk enn norsk i lovgivingen. Vi ser ikke at kravet om norsk språk står i samsvar med det en ønsker å oppnå med rapporteringen.
For å kunne analysere og vurdere informasjon fra mange selskap vil det være en stor fordel at mest mulig av rapportering er tilgjengelig på et språk flest mulig forstår.
Oversetting og nasjonal tilpassing vil beslaglegge ressurser som ikke gir økt bærekraft, men mer administrativt arbeid. Vi viser til artikkel 19a nr. 9 tredje ledd i direktivet, hvor medlemsstatene kan kreve at den konsoliderte bærekraftsrapporten til morselskapet blir offentliggjort på et språk som medlemsstaten aksepterer og om nødvendig blir oversatt. Vi mener dette gir et rom for at en kan akseptere andre språk enn norsk i lovgivingen. Vi ser ikke at kravet om norsk språk står i samsvar med det en ønsker å oppnå med rapporteringen.
For å kunne analysere og vurdere informasjon fra mange selskap vil det være en stor fordel at mest mulig av rapportering er tilgjengelig på et språk flest mulig forstår.
Må lyses ut midler til følgeforskning
Virke ber om at de settes av og lyses ut midler til følgeforskning knyttet til innføring av økte krav til bærekraftsrapportering. Forskning kan være knyttet til effekter, hvordan foretak arbeider med rapportering, teknologi og løsninger for å innhente og systematisere informasjon (eks. Bruk av KI) eller modeller for beregning av påvirkning, eks. for å måle effekt på biodiversitet.
Oppsummert:
• Virke mener det er fornuftig å harmonisere kategoriseringen av foretak i regnskapsloven med EU
• Virke mener at Norge må følge EU i hvem som skal omfattes av direktivet, og at plikten til rapportering må lovfestes for foretakstypene som omfattes av direktivforpliktelsene etter CSRD.
• Virke mener at også andre en revisjonforetak må kunne attestere bærekraftsrapportering, forutsatt at disse akredditeres eks. etter en standard. Virke mener dette er avgjørende for både konkurranse, innovasjon og bruk av ny teknologi i attesteringsarbeid.
• Rapportering må kunne leveres på engelsk og at språkkravet i regnskapsloven endres til å også kunne omfatte engelsk.
• Virke mener det må settes av og lyses ut midler til følgeforskning for innføringen og gjennomføringen av rapporteringsdirektivet.
• Digitalisering og gode, verifiserte datakilder for f.eks utslippsfaktorer, er avgjørende for å sikre datakvalitet og konsistent rapportering på bærekraft
• Virke mener at Norge må følge EU i hvem som skal omfattes av direktivet, og at plikten til rapportering må lovfestes for foretakstypene som omfattes av direktivforpliktelsene etter CSRD.
• Virke mener at også andre en revisjonforetak må kunne attestere bærekraftsrapportering, forutsatt at disse akredditeres eks. etter en standard. Virke mener dette er avgjørende for både konkurranse, innovasjon og bruk av ny teknologi i attesteringsarbeid.
• Rapportering må kunne leveres på engelsk og at språkkravet i regnskapsloven endres til å også kunne omfatte engelsk.
• Virke mener det må settes av og lyses ut midler til følgeforskning for innføringen og gjennomføringen av rapporteringsdirektivet.
• Digitalisering og gode, verifiserte datakilder for f.eks utslippsfaktorer, er avgjørende for å sikre datakvalitet og konsistent rapportering på bærekraft
Med vennlig hilsen
Tord Dale
Tord Dale