Nordic Trustee

Arbeidsgruppen har foreslått at Brønnøysundregistrene skal ha ansvaret som innsamlingsmyndighet, med henvisning til deres rolle i å føre Regnskapsregisteret. Nordic Trustee ønsker å påpeke noen viktige punkter angående denne anbefalingen:

Vi er skeptiske til en norsk infrastrukturstrategi hvor ESAP blir primærkilde for bærekraftsinformasjon. Dette skyldes flere faktorer:

Vi påpeker at forslaget synes å medføre en asymmetrisk rapporteringsplikt; kapitalforvaltere har rapporteringsplikt i henhold til SFDR innen 30. juni, mens norske selskaper har frist til å sende årsregnskap til regnskapsregisteret innen 31. juli. Dette betyr at informasjonen i mange tilfeller ikke vil være tilgjengelig for kapitalforvalterne iht. deres rapporteringsfrister. Våre analyser viser at “godkjent årsregnskap” annonseres i Brønnøysundregistrene i flere tilfeller, mange måneder etter at selskapene har publisert sine års- og bærekraftsrapporter på egen hjemmeside. Dette betyr at det er flere virksomheter/ utstedere som av ulike årsaker utsetter sin rapportering til offentlige registrene. Dette er ugunstig for kapitalforvalterne og andre rapporteringspliktige på kjøpersiden av kapitalmarkedet. Disse trenger bærekraftsinformasjon fra alle porteføljeselskaper så raskt som mulig, også fra utstedere i det aktive og attraktive markedet for unoterte obligasjoner i Norge (som vi registrerer ikke nødvendigvis er rapporteringspliktige etter lovforslaget).

På grunn av ovennevnte utfordringer ser det ut til at det fortsatt vil være behov for private løsninger som raskt kan tilby pålitelig og standardisert bærekraftsinformasjon i samsvar med kapitalforvalternes krav og behov. Vi ønsker å informere departementet om at Nordic Trustee-konsernet (gjennom selskapet Stamdata som er dataleverandør for finansielle data til majoriteten av aktører i bank- og finansnæringen, inklusive kritiske infrastrukturer som verdipapirregisteret, Oslo Børs og Norges Bank) allerede har utviklet og jobber med å videreutvikle en norsk datainfrastruktur for bærekraftsinformasjon, som 15 norske kapitalforvaltere med en samlet forvaltningskapital på over 2000 milliarder norske kroner allerede er tilknyttet. Dette inkluderer innsamlingskapasitet, en database med bærekraftsinformasjon om norske utstedere iht. EU reguleringenes dataformater, en distribusjonsinfrastruktur for bærekraftsinformasjon til bank- og finansnæringen, samt en ny nettside for allmennheten som snart lanseres. Vi har også utredet en digital rapporteringsløsning til utstedere etter ønske fra våre brukere. Videre planlegger vi å åpne infrastrukturen for at alle selskaper skal kunne rapportere bærekraftsinformasjon til databasen (ikke kun utstedere) slik at også ESG-data fra aksjeselskaper flest kan bli tilgjengelig for bank- og finansnæringen, samt allmennheten, på en sammenliknbar måte.

Med denne bakgrunnen ønsker vi gjerne en dialog med departementet om hvorvidt det kan være like hensiktsmessig at denne rollen også kan utføres innenfor den private datainfrastrukturen som allerede er etablert, herunder hvordan rollen med å samle inn bærekraftsinformasjon best kan organiseres for å ivareta samfunnsoppdragets- og lovgivers interesser.