- Anbefale bruk av reelle salgspriser rapportert etter vanlige regler i skatteloven
Bergen Næringsråd vil advare mot å lage en svært byråkratisk og tungvint måte å fastsette grunnskattemessig pris/normpris.
Bergen Næringsråd ser utfordringen med transaksjoner i nærstående foretak/i konsern, men vil påpeke at dette ikke er ukjente problemstillinger i dagens skattesystem, og der er prinsipper for hvordan dette løses.
Innføring av normprismodell innebærer for havbruk innebærer en vurdering av en svært stor mengde data, og det er i beste fall uklart om den foreslåtte modellen egentlig innebærer en praktisk avgrensing av de problemstillingene den skal løse.
Modellen innebærer at det i utgangspunktet vil være 3 forskjellige regnskapsmessige prinsipp for fastsettelse av den samme prisen; regnskapsloven, skatteloven for ordinær skatt og skattelovens regler for grunnrenteskatt. I tillegg vil der være flere prinsipp i bruk etter forslagets skille mellom fastpriskontrakter og spotsalg. Dette til tross for at det egentlig bare er ett produkt med en pris. Det har formodningen mot seg at dette ikke vil medføre betydelig grad av merarbeid og byråkrati, og en lang rekke tolkningsspørsmål. I tillegg vil det være vanskelig for offentligheten å få klarhet i hva som egentlig er det reelle resultatet for virksomheten.
Det er vanskelig å se at data som legges til grunn for en inntektsskatt skal våre ubrukelige som grunnlag for en inntektsskatt med høyere sats.
Forslaget innebærer også en betydelig risiko for at bedrifter skatter for en inntekt som ikke er reell. Spesielt gjelder dette i prinsippene rundt fastpriskontrakter. Med dette forslaget vil en låse en pris lang tid i forkant, selv om volumet ikke er garantert. Det gjør det også vanskelig å inngå kontrakter med prisjusteringsbestemmelser.
Fastsettelse av skattemessige priser i ettertid, gjør det også vanskelig å vurdere lønnsomheten i det enkelte salg eller kontrakt. Uansett prisperiode som brukes til å fastsette normpris, vil det ikke kunne ta høyde for at den faktiske prisen oppnådd i det enkelte salg kan avvike betydelig fra ideelle normpriser. Dess lenger tidsperiode som brukes for fastsettelse av prisnivået, desto større antar vi disse avvikene blir.
Det er vanskelig for oss å se at det skal være løst noen problemer gjennom dette forslaget. Skattemyndighetne har stor adgang til gjennomskjæring og skjønn dersom det skulle vise seg at tilpasninger i strid med formålet med regelverket gjøres.
Det bør være et grunnleggende prinsipp at skatt pålegges etter den fordel som faktisk er oppnådd, og etter den prisen man faktisk har oppnådd, ikke på en teoretisk oppnåelig pris.
For skatteåret 2023 er det brukt ordinære skattemessige prinsipper for fastsettelse av grunnlaget for grunnrentskatten. Det naturlige ville være å evaluere erfaringene fra dette, før man innfører særprinsipper og nye byråkratiske ordninger for å løse en utfordring som kanskje ikke er der.
Vi viser forøvrig til høringsinnspill fra Sjømat Norge
Bergen Næringsråd ser utfordringen med transaksjoner i nærstående foretak/i konsern, men vil påpeke at dette ikke er ukjente problemstillinger i dagens skattesystem, og der er prinsipper for hvordan dette løses.
Innføring av normprismodell innebærer for havbruk innebærer en vurdering av en svært stor mengde data, og det er i beste fall uklart om den foreslåtte modellen egentlig innebærer en praktisk avgrensing av de problemstillingene den skal løse.
Modellen innebærer at det i utgangspunktet vil være 3 forskjellige regnskapsmessige prinsipp for fastsettelse av den samme prisen; regnskapsloven, skatteloven for ordinær skatt og skattelovens regler for grunnrenteskatt. I tillegg vil der være flere prinsipp i bruk etter forslagets skille mellom fastpriskontrakter og spotsalg. Dette til tross for at det egentlig bare er ett produkt med en pris. Det har formodningen mot seg at dette ikke vil medføre betydelig grad av merarbeid og byråkrati, og en lang rekke tolkningsspørsmål. I tillegg vil det være vanskelig for offentligheten å få klarhet i hva som egentlig er det reelle resultatet for virksomheten.
Det er vanskelig å se at data som legges til grunn for en inntektsskatt skal våre ubrukelige som grunnlag for en inntektsskatt med høyere sats.
Forslaget innebærer også en betydelig risiko for at bedrifter skatter for en inntekt som ikke er reell. Spesielt gjelder dette i prinsippene rundt fastpriskontrakter. Med dette forslaget vil en låse en pris lang tid i forkant, selv om volumet ikke er garantert. Det gjør det også vanskelig å inngå kontrakter med prisjusteringsbestemmelser.
Fastsettelse av skattemessige priser i ettertid, gjør det også vanskelig å vurdere lønnsomheten i det enkelte salg eller kontrakt. Uansett prisperiode som brukes til å fastsette normpris, vil det ikke kunne ta høyde for at den faktiske prisen oppnådd i det enkelte salg kan avvike betydelig fra ideelle normpriser. Dess lenger tidsperiode som brukes for fastsettelse av prisnivået, desto større antar vi disse avvikene blir.
Det er vanskelig for oss å se at det skal være løst noen problemer gjennom dette forslaget. Skattemyndighetne har stor adgang til gjennomskjæring og skjønn dersom det skulle vise seg at tilpasninger i strid med formålet med regelverket gjøres.
Det bør være et grunnleggende prinsipp at skatt pålegges etter den fordel som faktisk er oppnådd, og etter den prisen man faktisk har oppnådd, ikke på en teoretisk oppnåelig pris.
For skatteåret 2023 er det brukt ordinære skattemessige prinsipper for fastsettelse av grunnlaget for grunnrentskatten. Det naturlige ville være å evaluere erfaringene fra dette, før man innfører særprinsipper og nye byråkratiske ordninger for å løse en utfordring som kanskje ikke er der.
Vi viser forøvrig til høringsinnspill fra Sjømat Norge