Fornybar Norge Innspill til Forsvarskommisjonens rapport NOU 2023:14 Forsvar for fred og frihet 31.8.2023
Fornybar Norge er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for hele fornybarnæringen. Vi jobber for fornybare og bærekraftige energiløsninger som bidrar til å kutte klimagassutslipp og skape nye arbeidsplasser og inntekter for Norge. Fornybar Norge er en fusjon av Energi Norge og Norwea fra januar 2023, og representerer over 400 av de viktigste bedriftene som jobber med fornybar kraft og nett i Norge, som til sammen sysselsetter over 16 000 ansatte.
Innspill til NOU 2023:14 Forsvar for fred og frihet
Situasjonen i Europa har vist at energi er et mektig våpen. Den norske ressurstilgangen får, som kommisjonen skriver (side 159) "…større sikkerhetspolitisk betydning". Ødeleggelsen av Kakhovka-dammen i Ukraina i juni stoppet kraftproduksjon, satte kjøling av atomkraftanlegg i fare, ødela drikkevannet for tusener av ukrainere og satte store landbruksområder under vann [1] . Sabotasjeaksjonene mot gassrørledningene i Østersjøen demonstrert sårbarheten i samfunnskritisk energiinfrastruktur [2] .
Likevel er forsvarskommisjonens (og totalberedskapskommisjonens) rapport overraskende lite konkret om hva den nye sikkerhetspolitiske situasjonen betyr for sikring av norsk energisektor generelt, og mellomlandsforbindelser og utviklingen av havvind spesielt.
Den internasjonale situasjonen peker i en tydelig retning av en økende spenning mellom USA og Kina, mens EU og Europa jobber med å løsrive seg fra avhengigheten av russisk energi og utvikle sin egen forsvarsevne.
Dette har tre viktige implikasjoner for Norges regjering.
· Det ene er å være forberedt på at USAs oppmerksomhet kommer til å dreie seg bort fra Europa og bli mer og mer rettet mot Kina. Forsvarskommisjonen skriver om viktigheten av USA i Nato, på denne måten: "Skulle tilgangen på amerikansk politisk og militær støtte bli redusert i vår region, vil det være en potensielt alvorlig utfordring for oss (…) uten den allierte rammen blir Norge sårbart for press og aggresjon, og kostnaden for å verne om egne verdier og egen sikkerhet alene blir uhåndterlig. Norge er ikke i stand til å garantere for egen sikkerhet selv" [vår understreking]. Det betyr at Norge må finne andre måter å kompensere for dette frafallet av sikkerhet på. Fornybar Norge forventer at regjeringen garanterer for at den norske forsvarspolitikken til enhver tid er på et nivå og har en slik innretning at det setter Norge i stand til å forsvare egne energiinstallasjoner både på land og til havs, og nett på en slik måte at vi både sikrer strøm til egen befolkning, og at vi er en pålitelig leverandør av kraft til Europa.
· Det andre er å følge bedre med i den sikkerhetspolitiske utviklingen i Europa. Det foregår en langsom integrasjon mellom NATO og EU. Hybridkriger, med terror og cybertrusler, betyr at det militære NATO og det hovedsakelig sivile EU utvikler nye samarbeidsformer mot nye trusler. Fra 2012 har NATO og EU deltatt på hverandres toppmøter, og i 2016 ble det inngått en avtale om forsterket samarbeid. Denne kontinentaliseringen av NATO betyr noe for Norge. Innflytelsen over vår egen nasjonale sikkerhet flyttes gradvis til EU-parlamentet. Norge er nå ett av få land som er NATO-medlem uten å være EU-medlem. Det betyr at det er mye innenfor det forsvars- og sikkerhetspolitiske arbeidet i EU som Norge ikke får ta del i (utenriks- og sikkerhetspolitikk er utenfor EØS-avtalen). Det betyr at Norge kan bidra med penger, gode diplomater i Brussel og godt politisk håndverk, men ikke noe mer. I en tid hvor stadig større deler av Europa «sikkerhetiseres», samtidig som vi ser at EU jobber hardt for mer uavhengighet av USA og Kina, som en følge av rivalisering mellom disse to landene. Det betyr at regjeringen må tørre å spørre seg selv om avtalene vi har med EU er gode nok for den tiden vi lever i.
· Utbyggingen av havvind aktualiserer en rekke sikkerhets- og beredskapsspørsmål. Etter Sørlige Nordsjø 2 planlegges det for havvindutbygging også på området Utsira Nord. Dette er kun starten. NVE har sammen med miljømyndighetene pekt ut 20 områder langs den norske kysten som mulige områder for havvind. Regjeringen bør spørre seg selv om kystvakten og vår marine er utstyrt, skolert og forberedt på hva dette betyr av tilstedeværelse og innsats. Både forsvarskommisjonens og totalberedskapskommisjonens rapporter kommer inn på tematikken, men de er overraskende lite konkrete om hva utviklingen av havvind betyr for ny norsk beredskaps- og sikkerhetstenkning. Forsvarskommisjonen nevner ikke de økte forsvarsutfordringene knyttet til ny havvind i det hele tatt. Snarere skriver de at «Overgangen til fornybare energikilder (…) kan minske effekten av påvirkning eller sabotasje.» Dette er å stille saken på hodet.
Det endrede trusselbildet med Russland som aggressor, økt militær tilstedeværelse til havs i våre nærområder, utviklingen av ny fornybar energi i norske havområder og behovet for å gjøre europeiske land mer selvforsynt med kraft, kommer til å kreve en mye mer oppdatert og mer forsikrende tilnærming til forebygging og sikkerhetsarbeid av fornybarsektoren enn det kommisjonen her tegner opp.
[1] https://www.altinget.no/artikkel/hedda-langemyr-energi-er-et-mektig-vaapen
[2] NHOs innspill til Forsvarskommisjonens rapport.
Fornybar Norge er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for hele fornybarnæringen. Vi jobber for fornybare og bærekraftige energiløsninger som bidrar til å kutte klimagassutslipp og skape nye arbeidsplasser og inntekter for Norge. Fornybar Norge er en fusjon av Energi Norge og Norwea fra januar 2023, og representerer over 400 av de viktigste bedriftene som jobber med fornybar kraft og nett i Norge, som til sammen sysselsetter over 16 000 ansatte.
Innspill til NOU 2023:14 Forsvar for fred og frihet
Situasjonen i Europa har vist at energi er et mektig våpen. Den norske ressurstilgangen får, som kommisjonen skriver (side 159) "…større sikkerhetspolitisk betydning". Ødeleggelsen av Kakhovka-dammen i Ukraina i juni stoppet kraftproduksjon, satte kjøling av atomkraftanlegg i fare, ødela drikkevannet for tusener av ukrainere og satte store landbruksområder under vann [1] . Sabotasjeaksjonene mot gassrørledningene i Østersjøen demonstrert sårbarheten i samfunnskritisk energiinfrastruktur [2] .
Likevel er forsvarskommisjonens (og totalberedskapskommisjonens) rapport overraskende lite konkret om hva den nye sikkerhetspolitiske situasjonen betyr for sikring av norsk energisektor generelt, og mellomlandsforbindelser og utviklingen av havvind spesielt.
Den internasjonale situasjonen peker i en tydelig retning av en økende spenning mellom USA og Kina, mens EU og Europa jobber med å løsrive seg fra avhengigheten av russisk energi og utvikle sin egen forsvarsevne.
Dette har tre viktige implikasjoner for Norges regjering.
· Det ene er å være forberedt på at USAs oppmerksomhet kommer til å dreie seg bort fra Europa og bli mer og mer rettet mot Kina. Forsvarskommisjonen skriver om viktigheten av USA i Nato, på denne måten: "Skulle tilgangen på amerikansk politisk og militær støtte bli redusert i vår region, vil det være en potensielt alvorlig utfordring for oss (…) uten den allierte rammen blir Norge sårbart for press og aggresjon, og kostnaden for å verne om egne verdier og egen sikkerhet alene blir uhåndterlig. Norge er ikke i stand til å garantere for egen sikkerhet selv" [vår understreking]. Det betyr at Norge må finne andre måter å kompensere for dette frafallet av sikkerhet på. Fornybar Norge forventer at regjeringen garanterer for at den norske forsvarspolitikken til enhver tid er på et nivå og har en slik innretning at det setter Norge i stand til å forsvare egne energiinstallasjoner både på land og til havs, og nett på en slik måte at vi både sikrer strøm til egen befolkning, og at vi er en pålitelig leverandør av kraft til Europa.
· Det andre er å følge bedre med i den sikkerhetspolitiske utviklingen i Europa. Det foregår en langsom integrasjon mellom NATO og EU. Hybridkriger, med terror og cybertrusler, betyr at det militære NATO og det hovedsakelig sivile EU utvikler nye samarbeidsformer mot nye trusler. Fra 2012 har NATO og EU deltatt på hverandres toppmøter, og i 2016 ble det inngått en avtale om forsterket samarbeid. Denne kontinentaliseringen av NATO betyr noe for Norge. Innflytelsen over vår egen nasjonale sikkerhet flyttes gradvis til EU-parlamentet. Norge er nå ett av få land som er NATO-medlem uten å være EU-medlem. Det betyr at det er mye innenfor det forsvars- og sikkerhetspolitiske arbeidet i EU som Norge ikke får ta del i (utenriks- og sikkerhetspolitikk er utenfor EØS-avtalen). Det betyr at Norge kan bidra med penger, gode diplomater i Brussel og godt politisk håndverk, men ikke noe mer. I en tid hvor stadig større deler av Europa «sikkerhetiseres», samtidig som vi ser at EU jobber hardt for mer uavhengighet av USA og Kina, som en følge av rivalisering mellom disse to landene. Det betyr at regjeringen må tørre å spørre seg selv om avtalene vi har med EU er gode nok for den tiden vi lever i.
· Utbyggingen av havvind aktualiserer en rekke sikkerhets- og beredskapsspørsmål. Etter Sørlige Nordsjø 2 planlegges det for havvindutbygging også på området Utsira Nord. Dette er kun starten. NVE har sammen med miljømyndighetene pekt ut 20 områder langs den norske kysten som mulige områder for havvind. Regjeringen bør spørre seg selv om kystvakten og vår marine er utstyrt, skolert og forberedt på hva dette betyr av tilstedeværelse og innsats. Både forsvarskommisjonens og totalberedskapskommisjonens rapporter kommer inn på tematikken, men de er overraskende lite konkrete om hva utviklingen av havvind betyr for ny norsk beredskaps- og sikkerhetstenkning. Forsvarskommisjonen nevner ikke de økte forsvarsutfordringene knyttet til ny havvind i det hele tatt. Snarere skriver de at «Overgangen til fornybare energikilder (…) kan minske effekten av påvirkning eller sabotasje.» Dette er å stille saken på hodet.
Det endrede trusselbildet med Russland som aggressor, økt militær tilstedeværelse til havs i våre nærområder, utviklingen av ny fornybar energi i norske havområder og behovet for å gjøre europeiske land mer selvforsynt med kraft, kommer til å kreve en mye mer oppdatert og mer forsikrende tilnærming til forebygging og sikkerhetsarbeid av fornybarsektoren enn det kommisjonen her tegner opp.
[1] https://www.altinget.no/artikkel/hedda-langemyr-energi-er-et-mektig-vaapen
[2] NHOs innspill til Forsvarskommisjonens rapport.