Dato: 15.09.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar - forslag til endringer i registerplikten for offentlig støtte 1. Innledning Vi viser til Nærings- og fiskeridepartementets høringsnotat av 13. juni 2025 med forslag om endringer i registerplikten for offentlig støtte (statsstøtte). KS gir med dette sitt svar på høringen 2. Nærmere om høringsforslaget Forslaget på høring innebærer i korte trekk en sterk utvidelse av plikten til å registrere offentlig støtte. Bakgrunnen er til dels nye EØS-rettslige krav, men departementets forslag går også merkbart lenger enn dette. Både omfanget av registreringsplikten, og tidsfristene som foreslås, er vesentlig lengre enn de krav som EØS-retten stiller fremover. Departementet foreslår i hovedtrekk å utvide støttegivers registreringsplikt til å omfatte alle enkelttildelinger som faller inn under reglene om offentlig støtte, og i tillegg til dette også tildelinger av bagatellstøtte (som ikke innebærer offentlig støtte). I tillegg foreslår departementet en registreringsfrist på 20 dager. EØS-retten på sin side har en rekke viktige unntak fra registreringsplikten, og fristen for registrering (bortsett fra bagatellstøtte) er generelt seks måneder. Nærings- og fiskeridepartementet har i sitt høringsnotat uttalt at målet om et mest mulig fullverdig register må vurderes og veies opp mot kostnader for brukerne av registeret. Departementet har derfor særskilt pekt på at de ønsker at kostnader og byrder kartlegges gjennom høringsinnspillene. Spesielt ønsket er innspill fra fylkeskommuner, kommuner og de skattepliktige som mottar støtte i form av skatte- og avgiftsfritak. 3. Vår anbefaling Vår anbefaling er at forslaget bør begrenses til å gjennomføre Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Hovedbegrunnelsen for dette er at det verken kan påvises eller er grunn til å forvente fordeler ved ytterligere forpliktelser som overstiger ulempene. Dette innebærer at: Det angitte formålet til forskriften i § 1 bør kun være å sikre overholdelse av de registreringsforpliktelsene som følger av EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Registreringsplikten bør ikke gjelde for notifisert støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning og gruppeunntatt støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning. Fristen for registrering bør ikke være kortere enn EØS-retten krever. Det bør ikke innføres en plikt til å registrere informasjon om alle støtteordninger som opplistet i forslaget til forskriftens § 3. Plikten til hvilken informasjon som skal registreres om enkelttildelinger av bagatellmessig støtte og bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning bør ikke gå lengre enn påkrevd etter EØS-retten. Det bør ikke innføres en plikt om at støttegiver skal registrere hvilken kommune støttemottaker er etablert i for alle enkelttildelinger. Det bør ikke etableres krav om å registrere hvilket formål støtten er gitt til. Det bør ikke etableres en frist for innrapportering av støtteordninger. Det bør ikke innføres en regel om å gi prioritet til den støttegiveren som har registrert støtten i støtteregisteret først. Det bør ikke etableres en plikt til å innrapportere støtteordninger og enkelttildelinger gitt utenfor støtteordninger som følge av koronapandemien. Registerplikten bør kun ha virkning for støtte tildelt fra registerplikten innføres, og fremover i tid. KS har i høringsrunden ikke prioritert å vurdere forslaget til registrering av støtte i form av skatte- og avgiftsfordeler, da dette primært angår Skatteetaten og støttemottakere. Vi gir en nærmere forklaring på våre viktigste anbefalinger nedenfor. 4. Vurderinger 4.1. Generelt om vårt hovedsyn om å begrense forslaget til gjennomføring av EØS-forpliktelser Vår vurdering av høringsforslaget tar utgangspunkt i at kommunesektoren (både kommuner og fylkeskommuner) er generelt underlagt et for omfattende og detaljert regelverk. Dette gjelder både innenfor området statsstøtte, og andre myndighetsområder. Vi viser til at Stortinget i vedtak 25. mars 2025 har bedt regjeringen om å igangsette et arbeid med å gjennomgå kommunesektorens oppgaver, blant annet med sikte på at kommunene kan løse oppgaver mer effektivt, og å øke det lokale handlingsrommet, slik at kommuner og fylkeskommuner får økt frihet til å prioritere og sikre innbyggernes rettigheter og tjenester av høy kvalitet. I kommunalkomiteens behandling fremhevet et flertall at det virker å være tverrpolitisk enighet om utfordringsbildet knyttet til et for høyt statlig styringstrykk ovenfor kommunesektoren, og behovet for omstilling (se Innst. 163 S (2024-2025). Vi er enige i denne vurderingen. Det forhold at styringstrykket er for høyt, utelukker ikke at det kan være hensiktsmessig å pålegge kommunesektoren nye oppgaver og plikter. Dette må imidlertid begrunnes godt, og terskelen for å pålegge nye plikter må nødvendigvis legges merkbart høyere enn tidligere. Det er de siste årene kommet merkbart skjerpede EØS-rettslige forpliktelser knyttet til registrering av offentlig støtte. Disse vil i seg selv være krevende å gjennomføre riktig. Departementets forslag om å gå lengre enn hva som er EØS-rettslig påkrevd på en rekke områder, er verken begrunnet eller utredet tilstrekkelig når det gjelder økte administrative byrder. Høringsnotatet bærer etter vårt syn gjennomgående preg av at departementet overvurderer mulige fordeler knyttet til en mer omfattende registreringsplikt, og enten undervurderer eller ikke har utredet ulempene knyttet til dette. Vi påpeker også at det i dette tilfellet er tale om regulering gjennom forskrift. Dette gjør at det er praktisk enkelt å gå skrittvis frem, og i første rekke begrense seg til å gjennomføre de EØS-rettslige forpliktelsene. Basert på erfaringene med endringene, vil departementet ha et godt grunnlag for deretter å vurdere eventuelle utvidelser. EU er også selv er i gang med et gjennomgående arbeid med forenkling og reduksjon av regelverk. Det er derfor reelle muligheter for at nye EØS-rettslige plikter knyttet til registrering, reduseres eller reverseres helt i forbindelse med denne forenklingen. 4.2. Nærmere om utforming av formålsbestemmelsen I den foreslåtte formålsparagrafen (§ 1) heter det at «[f]ormålet med forskriften er å sikre allmennheten tilgang til informasjon om støtteordninger og enkelttildelinger av offentlig støtte. Formålet er videre å sikre overholdelse av de registreringsforpliktelsene som følger av EØS-avtalens regler om offentlig støtte». Vi mener formålsbestemmelsen bør formuleres slik at formålet primært skal gjelde overholdelse av registreringsforpliktelsene som følger av EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Dette er for det første i tråd med vårt hovedsyn på hvordan forskriften bør utformes. For det andre er departementets forslag til formålsbestemmelse egnet til å skape tolkningstvil. Formålsbestemmelsen vil generelt være relevant ved tolkningen av forskriftens ulike bestemmelser. Dersom formålet angis å være å sikre allmennheten tilgang til informasjon om støtteordninger og enkelttildelinger av offentlig støtte, kan dette gi de ulike bestemmelsene gis en mer vidtrekkende tolkning enn den underliggende EØS-retten. Dette problemet forsterkes når forskriften rent faktisk på en rekke punkter også går lengre enn det som er EØS-rettslig påkrevd. Et slikt valg av formålsbestemmelse er derfor generelt egnet til å skape mer usikkerhet om hvor langt støttegiveres plikter etter forskriften gjelder i ulike tilfeller. Dersom formålsbestemmelsen i stedet slår fast at formålet er kun eller primært å overholde registreringsforpliktelsene som følger av EØS-avtalens regler om offentlig støtte, kan støttegivere og andre rettsanvendere i større grad legge til grunn at forskriften må tolkes på samme måte som underliggende EØS-regelverk. Vi påpeker generelt at hensynet til åpenhet knyttet til støttetildelinger, ikke utelukkende ivaretas av det offisielle registeret for statsstøtte. Saksdokumenter for tildelinger av støtte er generelt offentlige, og tildelinger vedtas i tillegg i folkevalgte organer med offentlige sakslister og møter, og dekkes ofte av lokale medier i tillegg. Dette ivaretar i stor grad hensynet til åpenhet for tildelinger som ikke er registreringspliktige. Det er normalt aktører i lokalsamfunnet som kan ha behov for å kjenne til tildelinger av offentlig støtte. Den ekstra åpenhet i en eventuell registreringsplikt fremstår i denne sammenheng som mer underordnet. 4.3. Nærmere om økonomiske og administrative konsekvenser for kommunesektoren Departementet har som nevnt særskilt bedt om innspill fra fylkeskommuner og kommuner for å kartlegge kostnader og byrder ved regelverket. Vi nevner her at høringsrunden er lagt til dels til sommerferie, med høringsfrist forholdsvis tidlig på høsten. Dette gjør det nok generelt krevende for kommuner og fylkeskommuner å inngi høringssvar med politisk forankring, fordi det har vært vanskelig å rekke behandling i folkevalgt organ. Fra KS’ side er det generelt vanskelig å kommentere kostnader og byrder ved regelverket i nevneverdig grad. Vår generelle erfaring med lignende regelverk, er at man normalt undervurderer etterlevelseskostnadene i regelverksarbeid. Det samlede styringstrykket i kommunesektoren kan sees på som en konsekvens av dette. Vi viser til at utredningsinstruksen stiller som minimumskrav til utredninger av nytt regelverk at de skal beskrive blant annet hva som er problemet, og hva man vil oppnå, og hva som er de positive og negative virkningene av tiltaket og hvor varige de er. Vi har fått flere tilbakemeldinger fra kommuner og fylkeskommuner i forbindelse med høringen, som er bekymret knyttet til økte kostnader og byrder. Generelt fremstår det fra vår side som at departementets forslag vil medføre vesentlige økte kostnader og byrder for kommunesektoren. Det er imidlertid ikke mulig fra vår side å bidra til noen konkret kartlegging av dette i forbindelse med denne høringsrunden. Departementet har pekt på at Kommunal- og distriktsdepartementet i samarbeid med KS og KS Digital skal videreutvikle regionalforvaltning.no til et felles digitalt system for offentlig tilskuddsforvaltning. Departementet har lagt til grunn at forutsatt at kommunene tar i bruk den nye løsningen som følge av registreringsplikten, skal de samlede konsekvensene for kommunesektoren, både administrative og økonomiske, være relativt lave. Ut fra KS kjennskap til dette arbeidet, er denne forutsetningen i liten grad riktig og dekkende. Det kommende systemet tar sikte på å redusere byrden for tilskuddsforvaltere, men ikke når det gjelder registrering av offentlig støtte generelt. Det er uansett frivillig å ta i bruk løsningen, og den vil ikke være gratis tilgjengelig. Det vil derfor kun være en viss andel kommuner som tar i bruk løsningen. I tillegg er en stor del av den administrative byrden knyttet til registrering av støtte å korrekt identifisere og beregne støtte, ikke å rapportere denne inn. Systemet vil derfor etter vårt syn i liten grad avhjelpe byrdene ved å etterleve den foreslåtte registreringsplikten. 4.4. Nærmere om forslaget om en prioritetsregel Departementets forslag etablerer en regel om prioritet til den støttegiveren som har registrert støtten i støtteregisteret først. Denne regelen får kun betydning når to eller flere støttetiltak ikke kan være lovlige samtidig. I så fall må det avgjøres hvilken støtte som er tildelt ulovlig, og derfor i utgangspunktet er gjenstand for en tilbakeføringsplikt. Forslaget til en prioritetsregel er i liten grad utredet i høringsnotatet. Vi antar i utgangspunktet at behovet for en slik prioritetsregel generelt er svært liten. Normalt er det ikke vanskelig for støttegivere å unngå å gi ulovlig støtte, fordi man samarbeider tett med støttemottaker i saksbehandlingen. Som støttegiver har man derfor normalt forutsetninger for å vite om man tildeler støtte lovlig eller ikke, og støttemottaker har med nåværende regelverk også et sterkt incentiv til å samarbeide om sakens opplysning. Generelt må løsningen etter EØS-retten antas å være at den som tildeler støtten først, anses å gi lovlig statsstøtte. Departementets forslag rokker derfor på den bakenforliggende EØS-retten, og kan av denne grunn skape mer uklarhet enn klarhet. Forslaget innebærer også at den støttegiver som tildeler støtten først, og som deretter registrerer støtten innenfor forslagets strenge frist på 20 dager, likevel blir ansett for å ha tildelt ulovlig støtte dersom en annen støttegiver tildeler støtte senere, og i tilstrekkelig tid til å registrere støtten først. Selv om disse tilfellene må antas å være ytterst få, er det vanskelig å se at en slik rettstilstand er hensiktsmessig. Forslaget til prioritetsregel forutsetter uansett at registeret er komplett. Dersom departementet etter høringsrunden velger ikke å innføre en fullstendig registreringsplikt, antar vi derfor at også forslaget til prioritetsregel bortfaller. 4.5. Nærmere om forslaget til plikt om registrering av støtte under koronapandemien Departementet foreslår en særskilt plikt til å registrere støtte tildelt under koronapandemien. Forskriften vil i denne forstand ha tilbakevirkende kraft, fordi den etablerer en registreringsplikt for allerede gjennomførte tiltak. Departementet har vist til en rapport fra Den europeiske revisjonsretten, hvor revisjonsretten har anbefalt å øke gjennomsiktigheten ved å publisere komplett og nøyaktig informasjon om all offentlig støtte gitt gjennom kriseordninger. Vi kan fra vår side ikke se at rapporten kan forstås slik at den anbefaler dette gjort for tilbakelagte kriser. Rapporten er uansett kun en anbefaling til EU-kommisjonen, som kan gjøre andre vurderinger med tanke på hvilket regelverk som er hensiktsmessig. Vi nevner at EU-kommisjonen ellers nå har igangsatt et generelt initiativ for å forenkle og redusere regelverk. Dette kan tilsi at det neppe vil komme et nytt regelverk fra EU-kommisjonen nå med en tilbakevirkende registreringsplikt for støtte gitt under koronapandemien. I alle tilfeller mener vi at det ikke foreligger tilstrekkelig grunn til å innføre en slik plikt i Norge, så lenge dette ikke er EØS-rettslig påkrevd. 5. Avslutning Vi takker for muligheten til å avgi høringsinnspill på forslaget til regelverksendringer, og er tilgjengelige for å gi utdypende redegjørelse av vårt syn ved behov, Med hilsen Tor Allstrin Områdedirektør Stig Eidissen Advokat Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen
