Kongsvingerregionen Interkommunalt politisk råd (KIPR) viser til høringsbrev fra Forsvarsdepartementet datert 9. mai 2023 vedrørende «NOU 2023:14 Forsvarskommisjonen av 2021 – Forsvar for fred og frihet», med høringsfrist 31. august.
KIPR er en regional politisk samarbeidsarena i Innlandet fylke, og består av kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes.
Forsvarskommisjonen av 2021 har vurdert hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for best å ivareta norsk sikkerhet i et 10–20-årsperspektiv. Kommisjonen la fram sin rapport «NOU: 2023:14, Forsvarskommisjonen av 2021 – Forsvar for fred og frihet» 3. mai 2023. Utredningen er nå på offentlig høring. Høringsfristen var opprinnelig 17.august, men er usatt til 31. august 2023.
Forsvarskommisjonen beskriver hvordan Norges forsvarsevne ikke er tilstrekkelig tilpasset sikkerhetssituasjonen, og langt mindre det alvoret vi står overfor i årene som kommer. Vi er inne i en ny tid der vern om Norges strategiske interesser vil kreve vesentlig mer innsats og ressurser. Norges forsvarsvilje og forsvarsevne må styrkes, og Norge har gode forutsetninger for å lykkes.
KIPR støtter kommisjonens viktigste anbefalinger. Dette gjelder særlig de tre grunnleggende erkjennelsene for hvordan vi skal utforme nasjonal politikk for å bedre vår evne til å forsvare Norge:
• Norske myndigheter og befolkning må ta inn over seg alvoret i situasjonen vi står i og
hvordan utviklingen i verden rundt oss vil kunne påvirke norsk sikkerhet negativt.
• Norske myndigheter må handle. Det er behov for en omfattende satsing på sikkerhet, forsvar
• Norske myndigheter må erkjenne at utfordringene som møter oss vil stille krav til en mer
helhetlig politikk. Forsvars- og sikkerhetspolitikken må utvikles på en måte som sikrer samvirke
med våre allierte, på tvers av militær og sivil sektor og internt i forsvarssektoren.
KIPR erkjenner at Forsvarskommisjonen ut fra sitt mandat i hovedsak er opptatt av Forsvaret og hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg Norge står overfor nasjonalt.
Samtidig er det viktig å påpeke rapportens utvidede tematikk, der nødvendigheten av å styrke/revitalisere totalforsvaret og det sivil-militære samarbeidet understrekes. Dette utfordrer oss både nasjonalt, regionalt og lokalt.
På en rekke temaområder har Forsvarskommisjonens utredning viktige tangeringspunkter til utfordringer i Kongsvingerregionen, og vi vil nedenfor kommentere disse særskilt.
Innledende betraktninger
Forsvarskommisjonen beskriver - sammen med Totalberedskapskommisjonen, NSMs sikkerhetsfaglige råd og FSJs fagmilitære råd - en ny sikkerhetspolitisk normal med et høyere trusselnivå enn vi har opplevd de siste 30 år. Det blir avgjørende for det fremtidige forsvaret av Norge at den trusselforståelsen disse kommisjonene og rådene legger til grunn, blir forstått. En av de viktigste konklusjonene fra Gjørv-kommisjonen etter 22. juli 2011 var nettopp behovet for risikoerkjennelse. Det er kanskje enda viktigere i dag enn noen gang.
Kommisjonen tar opp helt sentrale tema i den norske beredskapen, både når det gjelder stats- og samfunnssikkerhet.
Kommisjonen mener at skillet mellom disse «nivåene» blir stadig mer utvisket. Mange hendelser skjer i gråsonen mellom disse, eksempelvis den senere tids digitale angrep og sammensatte trusler. Disse skjer i kommunene – og i stadig større grad i tilknytning til samfunnskritisk infrastruktur.
Dette utfordrer både vår beredskap, kriseforståelse og krisehåndtering på en helt ny måte og i en stadig mer uforutsigbar fremtid. Kommunene utgjør en viktig rolle i utøvelsen av denne samfunnssikkerheten.
Kommunene i vår region utgjør samlet et geografisk område også med tung samfunnskritisk infrastruktur. Kongsvingerregionen har en betydelig grense til Sverige. Grensen har – av åpenbare årsaker - fått økt aktualitet for fremtidens forsvar og beredskap i lys av utvidelsen av NATO-alliansen. Grenseoverskridende samarbeid militært, sivilt og militært-sivilt, vil naturlig tilta i årene som kommer.
Vi er også sterkt knyttet til Osloregionen, både som formell politisk samarbeidspartner, men også i et arbeidsmarkedsperspektiv, hvor felles fremtidige utfordringer og strategiske samfunnsutfordringer settes på dagsorden. Ikke bare i et regionalt perspektiv, men også nasjonalt.
I sum utgjør Kongsvingerregionen en sentral del av totalforsvaret. Kommunene er tjenesteyter for flere samfunnskritiske tjenester med ansvar for samfunnskritisk infrastruktur som skal virke i både fred, krise og krig.
Dette gir en fremtid preget av enda tettere samarbeid mellom myndighetsnivåene stat-fylke-kommune og sentrale fagetater for å sikre den nødvendige helheten som gir det beste grunnlag for fremtidens totalforsvar.
Med utgangspunkt i dette gir KIPR nedenfor sine kommentarer og innspill på temaer av relevans for vår region.
Kapittel 3 Status og utfordringer for forsvarsevnen
Forsvarskommisjonen tegner et tydelig bilde av at totalforsvaret har behov for å utvikles mer helhetlig, langsiktig og med klar strategisk retning. Behovet for å inkludere private virksomheter og sivilsamfunnet i forsvaret av Norge fremheves, og at dette blir stadig viktigere. Kommisjonen skriver (kap. 3.4.2) at det er en utfordring at privat sektor ikke er inkludert i fora der man diskuterer og samhandler i totalforsvarssammenheng.
KIPR deler kommisjonens synspunkt om behov for helhetlig og samordnet utvikling av totalforsvaret.
Totalforsvarskonseptet må i vesentlig større grad fremstå som nettopp det; - et totalforsvar . Dette betyr å inkludere privat sektor i nødvendig grad. Og det gjelder ikke minst kommunene.
KIPR deler kommisjonens syn på at det norske totalforsvarskonseptet danner et godt utgangspunkt, men det må tilpasses til en ny tid med nye sårbarheter. Behovene for sivilt-militært samarbeid vil fortsette å øke.
Det er mange aktører under totalforsvarsparaplyen. Det er mange forventninger, men ofte fragmenterte løsninger og tidvis suboptimal samhandling. Vi finner det viktig å understreke behovet for at relevante ressurser og kompetansemiljøer finner hverandre når det gjelder. Ikke bare på det regionale og kommunale plan, men særlig på det sentrale plan.
«Den fragmenterte stat» er et uttrykk for at samhandling og ansvarsdeling tidvis fremstår mangelfull og/eller uklar. Dette tema bør nøye gjennomgås for å sikre effektiv ressursutnyttelse og tydelig ledelse, organisering og styring – ikke bare i krise og krig, men også i fredstid.
Samhandling og arbeidsdeling skal virke på alle styringsnivå. Kommunesektoren har god tradisjon, kunnskap og kompetanse på dette, og bør delta i videreutviklingen og bli involvert bredt i arbeidet. Også for å samordne beredskapsplaner i relevante deler av totalforsvaret.
Kapittel 5 Nasjonal motstandsdyktighet
Kommisjonen nevner NATOs 7 grunnleggende forventninger til motstandsdyktighet i kritiske samfunnsfunksjoner.
KIPR vil peke på kommunene som leverandør av flere av disse kritiske samfunnsfunksjonene. Dette understreker behovet for gjensidig kjennskap til behovene og utfordringene med å opprettholde kritiske funksjoner i krise og krig (se også kommentar til kapittel 3 og 11).
KIPR støtter kommisjonens refleksjoner, hvor Forsvaret er avhengige av velfungerende lokalsamfunn. Velfungerende lokalsamfunn er avhengig av bosetting og kompetent arbeidskraft.
Også Kongsvingerregionen er i en utfordrende situasjon med tanke på befolkningsutvikling. Samtidig vet vi det er tett sammenheng mellom bosetting og beredskap,
Kommunene har som oppgave å være kommune – også i krise/krig. Kommunene kan følgelig ikke risikere kompetanseflukt fra sentrale funksjoner.
KIPR vil derfor antyde spørsmålet om arbeidsplikt.
Dersom det er lovverk eller andre forhold som ligger til hinder for å sikre kommunal kompetanse i en krise/krig, bør dette finne sin løsning.
Kapittel 11 Rammer for forsvaret av Norge
KIPR støtter kommisjonens forslag om å utarbeide en nasjonal sikkerhetsstrategi.
Forsvarskommisjonen har definert ni strategiske interesser for Norge (kap. 11.2.), blant annet «et levende folkestyre og en anerkjent rettsstat», «et motstandsdyktig og samlet folk» og «et trygt og levedyktig samfunn preget av tillit mellom folk og myndigheter» .
KIPR vil påpeke viktigheten av å verne om det velfungerende lokaldemokrati med høy tillit som bygger opp om den demokratiske beredskapen.
Dette utgjør en viktig del av landets samlede motstandskraft. God beredskap er å kjenne til demokratiets sårbarhet, for å avdekke og håndtere desinformasjon og uønsket påvirkning av eksempelvis valggjennomføring og den politiske debatten.
Kapittel 12 Forsvarets egenevne
Forsvarskommisjonen presiserer at Forsvaret ikke er i stand til å operere uten sivil støtte.
Dette er en viktig erkjennelse, og KIPR mener dette bør tydeligere inn i både tenkning, utdanning, planlegging, øving, samarbeid og utvikling.
Vi mener det bør skapes nye arenaer for mer systematisk tverrsektorielt samarbeid som likeverdige partnere.
Kommisjonen mener at Forsvaret er underdimensjonert, og må dimensjoneres for krise/krig.
KIPR mener tilsvarende at sivil side også må settes i stand til å ivareta befolkningen og understøtte Forsvaret gitt disse forutsetningene. Dette vil kreve at kommunene gis rammebetingelser og ressurser for å ivareta og styrke sitt beredskapsarbeid og -kapasitet.
KIPR mener det mer målrettet må bygges kompetanse og kapasitet på kommunalt nivå for å støtte forsvaret nasjonalt og alliert vertskapsstøtte. Oppgavene med å støtte opp om Forsvaret er komplisert og involverer både kommunale tjenester og samarbeid regionalt mellom kommuner og virksomheter.
HV og Sivilforsvarets oppgaver med støtte og sikring av objekter vil kun utgjøre en begrenset del av hva et totalforsvar skal ivareta ved krig og kriser.
Det vil alltid være i kommuner oppgavene må løses, og både frivillig sektor og andre relevante kompetansemiljøer lokalt må inkluderes.
Vi vil også fremheve den ressurs veterankorpset utgjør, noe vi håper kan nyttiggjøres på en god måte i et fremtidig beredskapsperspektiv.
Kapittel 13 Totalforsvar og sivilt-militært samarbeid
KIPR mener dette er en svært viktig tematikk.
Spesielt vil vi understreke samarbeid om infrastruktur, da infrastrukturbetraktninger inngår i enhver beredskaps- og totalforsvarssammenheng.
Det bør være et nasjonalt ansvar å identifisere, planlegge for - og utvikle - den nødvendige samfunnskritiske infrastrukturen som ivaretar nasjonens interesser i et totalforsvars- og beredskapsperspektiv. I dag savnes dette helhetsperspektivet i planlegging og gjennomføring av samfunnskritisk infrastruktur.
Nasjonal Transportplan vektlegger sine tema, Konseptvalgutredninger andre tema (som eksempelvis eKom, energi/strøm). Flere kunne vært nevnt. Felles for alle er at det helhetlige langtidsperspektivet er fraværende og planer for viktig nasjonal infrastruktur forblir fragmenterte og kortsiktige – spesielt finansielt. Vi mener det er behov for en bedret strategisk overordnet ledelse, organisering og styring.
I Kongsvingerregionen er kritisk infrastruktur allerede identifisert. I særdeleshet innenfor bane og veg:
- Jernbanetrasè Kongsvingerbanen Norge-Sverige, og
- Jernbanetrasè Solørbanen,
- E-16 gjennom Sør-Odal og Kongsvinger kommuner, med forlenges til RV2 og Norges nest største grensestasjon i Eidskog kommune (Magnormoen),
- Arealutnyttelse og -tilegnelse ved Magnormoen i et nasjonalt beredskapsperspektiv
- Haslemoen militære anlegg
Dette er eksempler på infrastruktur vi mener bør inngå i en overordnet nasjonal avklaring og løsning, da de har direkte relevans både mht beredskap og konkret rolle innen totalforsvarskonseptet.
KIPR vil samtidig påpeke Innlandets viktige rolle for transport av personer og gods i Norge, både nord/sør og øst/vest.
Nasjonale transportårer går gjennom fylket, både på veg og bane. Fylkeskommunale og kommunale veger er i stor grad også beredskapsveger for riksvegene. Tilstedeværelse av tung militær infrastruktur i Innlandet, og mottak av allierte, krever betydelig beredskap for å opprettholde funksjonsevnen i veginfrastrukturen.
Dette mener vi må vurderes også i lys av utvidelsen av NATO, hvor grensen til Sverige får økt strategisk betydning.
Den nye status som grensenær alliert region og nasjon, aktualiserer ytterligere behovet for avklaringer på de ovennevnte infrastrukturutfordringer vi har i vår region. Kongsvingerregionen får av dette en helt ny rolle og posisjon infrastrukturelt i lys av allianseutvidelsen.
KIPR forventer også økt grenserelatert beredskapssamarbeid som følge av endringer i Forsvaret nasjonalt de kommende år, i tillegg til nye allierte og et vesentlig endret trusselbilde. Dette vil gi nye former for samarbeid som må finne sin form både nasjonalt, regionalt og kommunalt.
Statsforvalteren har en viktig rolle i det sivil-militære samarbeidet..
Innlandet har de siste år høstet betydelig erfaring mht beredskap og krisehåndtering, både gjennom pandemi og alvorlige naturhendelser. På en forbilledlig måte har Statsforvalteren ivaretatt statens viktige koordinerende rolle, og fungert som det nødvendige bindeleddet mellom statlige etater, fylke og kommuner.
Det er uansett kommunenes stedlige krisehåndtering, lokale beredskap, kunnskap og handlekraft som er avgjørende for å lykkes.
KIPR vil derfor understreke betydningen av kommunene som del av totalforsvaret, og at staten er bevisst sin rolle som tilrettelegger for den effektive stedlige håndtering av en krise. KIPR ønsker å bidra på dette viktige området.
Kapittel 16 Kostnadene ved en styrket forsvarsevne
Av kap. 16.4.3. fremgår det at Finansdepartementet har anslått at det årlige handlingsrommet i statens budsjett det nærmeste tiåret er «ventet å bli om lag 4 milliarder kroner årlig, mot 21 milliarder kroner årlig i årene vi har bak oss. De nærmeste årene tilsvarer det årlige handlingsrommet det beløpet som skal til for å dekke demografiutgifter i kommuner og helseforetak. Dersom slike utgifter i sin helhet skal dekkes over statsbudsjettet, vil hele det anslåtte handlingsrommet gå med til dette».
Dersom forsvarsbudsjettet skal prioriteres økonomisk i dette omfang, vil det medføre betydelige utfordringer for de samlede nasjonale finanser og rammefordelinger til øvrige departement/fagetater.
Det er KIPRs holdning at økte bevilgninger til Forsvaret ikke må medføre reduserte overføringer til kommunene.
Kommunene står allerede i en meget krevende tid hvor de økonomiske forutsetninger både er svært ulike, men samtidig utvikler seg negativt. Kommunenes rammebetingelser kan derfor ikke svekkes ytterligere.
I et fremtidig totalforsvarsperspektiv er det samtidig KIPRs oppfatning at kommunene vil måtte ta økt ansvar under krise og krig.
Kommunenes sentrale rolle er tydelig definert og erkjent, og vi må samtidig ta innover oss helt nye scenarier om både risiko, sårbarhet og endring av trusselbildene.
Skal kommunene generelt ivareta sin definerte rolle og sitt tydelige ansvar, vil det fordre styrking av kommunenes økonomiske rammebetingelser, og ikke en svekkelse.
Avsluttende kommentar
Forsvarskommisjonen peker på at utfordringene og truslene Norge står overfor ikke kan løses med militære midler alene. Sikkerhetssituasjonen er stadig mer alvorlig, og det er behov for sterkere støtte og bedre samvirke mellom Forsvaret og sivilsamfunnet i møte med disse truslene.
Kommisjonens anbefalinger bygger på tre erkjennelser: Det er alvor, det er tid for handling og det må tas tak helhetlig.
Det sivile samfunn er avhengig av et velfungerende forsvar, og vice-versa. Stats- og samfunnssikkerheten er på flere områder tett sammenkoplet.
KIPR støtter Forsvarskommisjonens syn om at en samlet nasjonal situasjonsforståelse er nødvendig for å kunne oppdage trusler og håndtere hendelser. Det er derfor nødvendig å utvikle felles tverrsektoriell situasjons- og rolleforståelse.
Et hovedbudskap fra KIPRs side er å understreke betydningen av kommunenes rolle i krise/krig, og at kommunene er en viktig aktør og samarbeidspartner for å lykkes i vårt felles oppdrag.
I tillegg mener KIPR av vår region innehar sentral infrastruktur og grunnarealer av nasjonal nytteverdi og strategisk karakter, som av den grunn bør ha særskilt fokus i et beredskaps- og totalforsvarsperspektiv.
KIPR imøteser derfor at staten bidrar til løsning av disse på formålstjenlig måte. KIPR vil gjerne orientere om dette, utover det som er fremhevet i denne høringsuttalelsen.
Kommunene i vår region har en tydelig sentral rolle i totalforsvaret i Norge - og derigjennom vår evne til å forsvare våre samlede verdier.
Gjennom høringsuttalelsen har vi fremhevet noen sentrale utfordringer for Kongsvingerregionen. Disse ønsker vi det tas nasjonalt ansvar for, da de er særlig relevante nettopp i lys av de fremtidsperspektiver Forsvarskommisjonen selv trekker opp.
KIPR er en regional politisk samarbeidsarena i Innlandet fylke, og består av kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes.
Forsvarskommisjonen av 2021 har vurdert hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for best å ivareta norsk sikkerhet i et 10–20-årsperspektiv. Kommisjonen la fram sin rapport «NOU: 2023:14, Forsvarskommisjonen av 2021 – Forsvar for fred og frihet» 3. mai 2023. Utredningen er nå på offentlig høring. Høringsfristen var opprinnelig 17.august, men er usatt til 31. august 2023.
Forsvarskommisjonen beskriver hvordan Norges forsvarsevne ikke er tilstrekkelig tilpasset sikkerhetssituasjonen, og langt mindre det alvoret vi står overfor i årene som kommer. Vi er inne i en ny tid der vern om Norges strategiske interesser vil kreve vesentlig mer innsats og ressurser. Norges forsvarsvilje og forsvarsevne må styrkes, og Norge har gode forutsetninger for å lykkes.
KIPR støtter kommisjonens viktigste anbefalinger. Dette gjelder særlig de tre grunnleggende erkjennelsene for hvordan vi skal utforme nasjonal politikk for å bedre vår evne til å forsvare Norge:
• Norske myndigheter og befolkning må ta inn over seg alvoret i situasjonen vi står i og
hvordan utviklingen i verden rundt oss vil kunne påvirke norsk sikkerhet negativt.
• Norske myndigheter må handle. Det er behov for en omfattende satsing på sikkerhet, forsvar
• Norske myndigheter må erkjenne at utfordringene som møter oss vil stille krav til en mer
helhetlig politikk. Forsvars- og sikkerhetspolitikken må utvikles på en måte som sikrer samvirke
med våre allierte, på tvers av militær og sivil sektor og internt i forsvarssektoren.
KIPR erkjenner at Forsvarskommisjonen ut fra sitt mandat i hovedsak er opptatt av Forsvaret og hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg Norge står overfor nasjonalt.
Samtidig er det viktig å påpeke rapportens utvidede tematikk, der nødvendigheten av å styrke/revitalisere totalforsvaret og det sivil-militære samarbeidet understrekes. Dette utfordrer oss både nasjonalt, regionalt og lokalt.
På en rekke temaområder har Forsvarskommisjonens utredning viktige tangeringspunkter til utfordringer i Kongsvingerregionen, og vi vil nedenfor kommentere disse særskilt.
Innledende betraktninger
Forsvarskommisjonen beskriver - sammen med Totalberedskapskommisjonen, NSMs sikkerhetsfaglige råd og FSJs fagmilitære råd - en ny sikkerhetspolitisk normal med et høyere trusselnivå enn vi har opplevd de siste 30 år. Det blir avgjørende for det fremtidige forsvaret av Norge at den trusselforståelsen disse kommisjonene og rådene legger til grunn, blir forstått. En av de viktigste konklusjonene fra Gjørv-kommisjonen etter 22. juli 2011 var nettopp behovet for risikoerkjennelse. Det er kanskje enda viktigere i dag enn noen gang.
Kommisjonen tar opp helt sentrale tema i den norske beredskapen, både når det gjelder stats- og samfunnssikkerhet.
Kommisjonen mener at skillet mellom disse «nivåene» blir stadig mer utvisket. Mange hendelser skjer i gråsonen mellom disse, eksempelvis den senere tids digitale angrep og sammensatte trusler. Disse skjer i kommunene – og i stadig større grad i tilknytning til samfunnskritisk infrastruktur.
Dette utfordrer både vår beredskap, kriseforståelse og krisehåndtering på en helt ny måte og i en stadig mer uforutsigbar fremtid. Kommunene utgjør en viktig rolle i utøvelsen av denne samfunnssikkerheten.
Kommunene i vår region utgjør samlet et geografisk område også med tung samfunnskritisk infrastruktur. Kongsvingerregionen har en betydelig grense til Sverige. Grensen har – av åpenbare årsaker - fått økt aktualitet for fremtidens forsvar og beredskap i lys av utvidelsen av NATO-alliansen. Grenseoverskridende samarbeid militært, sivilt og militært-sivilt, vil naturlig tilta i årene som kommer.
Vi er også sterkt knyttet til Osloregionen, både som formell politisk samarbeidspartner, men også i et arbeidsmarkedsperspektiv, hvor felles fremtidige utfordringer og strategiske samfunnsutfordringer settes på dagsorden. Ikke bare i et regionalt perspektiv, men også nasjonalt.
I sum utgjør Kongsvingerregionen en sentral del av totalforsvaret. Kommunene er tjenesteyter for flere samfunnskritiske tjenester med ansvar for samfunnskritisk infrastruktur som skal virke i både fred, krise og krig.
Dette gir en fremtid preget av enda tettere samarbeid mellom myndighetsnivåene stat-fylke-kommune og sentrale fagetater for å sikre den nødvendige helheten som gir det beste grunnlag for fremtidens totalforsvar.
Med utgangspunkt i dette gir KIPR nedenfor sine kommentarer og innspill på temaer av relevans for vår region.
Kapittel 3 Status og utfordringer for forsvarsevnen
Forsvarskommisjonen tegner et tydelig bilde av at totalforsvaret har behov for å utvikles mer helhetlig, langsiktig og med klar strategisk retning. Behovet for å inkludere private virksomheter og sivilsamfunnet i forsvaret av Norge fremheves, og at dette blir stadig viktigere. Kommisjonen skriver (kap. 3.4.2) at det er en utfordring at privat sektor ikke er inkludert i fora der man diskuterer og samhandler i totalforsvarssammenheng.
KIPR deler kommisjonens synspunkt om behov for helhetlig og samordnet utvikling av totalforsvaret.
Totalforsvarskonseptet må i vesentlig større grad fremstå som nettopp det; - et totalforsvar . Dette betyr å inkludere privat sektor i nødvendig grad. Og det gjelder ikke minst kommunene.
KIPR deler kommisjonens syn på at det norske totalforsvarskonseptet danner et godt utgangspunkt, men det må tilpasses til en ny tid med nye sårbarheter. Behovene for sivilt-militært samarbeid vil fortsette å øke.
Det er mange aktører under totalforsvarsparaplyen. Det er mange forventninger, men ofte fragmenterte løsninger og tidvis suboptimal samhandling. Vi finner det viktig å understreke behovet for at relevante ressurser og kompetansemiljøer finner hverandre når det gjelder. Ikke bare på det regionale og kommunale plan, men særlig på det sentrale plan.
«Den fragmenterte stat» er et uttrykk for at samhandling og ansvarsdeling tidvis fremstår mangelfull og/eller uklar. Dette tema bør nøye gjennomgås for å sikre effektiv ressursutnyttelse og tydelig ledelse, organisering og styring – ikke bare i krise og krig, men også i fredstid.
Samhandling og arbeidsdeling skal virke på alle styringsnivå. Kommunesektoren har god tradisjon, kunnskap og kompetanse på dette, og bør delta i videreutviklingen og bli involvert bredt i arbeidet. Også for å samordne beredskapsplaner i relevante deler av totalforsvaret.
Kapittel 5 Nasjonal motstandsdyktighet
Kommisjonen nevner NATOs 7 grunnleggende forventninger til motstandsdyktighet i kritiske samfunnsfunksjoner.
KIPR vil peke på kommunene som leverandør av flere av disse kritiske samfunnsfunksjonene. Dette understreker behovet for gjensidig kjennskap til behovene og utfordringene med å opprettholde kritiske funksjoner i krise og krig (se også kommentar til kapittel 3 og 11).
KIPR støtter kommisjonens refleksjoner, hvor Forsvaret er avhengige av velfungerende lokalsamfunn. Velfungerende lokalsamfunn er avhengig av bosetting og kompetent arbeidskraft.
Også Kongsvingerregionen er i en utfordrende situasjon med tanke på befolkningsutvikling. Samtidig vet vi det er tett sammenheng mellom bosetting og beredskap,
Kommunene har som oppgave å være kommune – også i krise/krig. Kommunene kan følgelig ikke risikere kompetanseflukt fra sentrale funksjoner.
KIPR vil derfor antyde spørsmålet om arbeidsplikt.
Dersom det er lovverk eller andre forhold som ligger til hinder for å sikre kommunal kompetanse i en krise/krig, bør dette finne sin løsning.
Kapittel 11 Rammer for forsvaret av Norge
KIPR støtter kommisjonens forslag om å utarbeide en nasjonal sikkerhetsstrategi.
Forsvarskommisjonen har definert ni strategiske interesser for Norge (kap. 11.2.), blant annet «et levende folkestyre og en anerkjent rettsstat», «et motstandsdyktig og samlet folk» og «et trygt og levedyktig samfunn preget av tillit mellom folk og myndigheter» .
KIPR vil påpeke viktigheten av å verne om det velfungerende lokaldemokrati med høy tillit som bygger opp om den demokratiske beredskapen.
Dette utgjør en viktig del av landets samlede motstandskraft. God beredskap er å kjenne til demokratiets sårbarhet, for å avdekke og håndtere desinformasjon og uønsket påvirkning av eksempelvis valggjennomføring og den politiske debatten.
Kapittel 12 Forsvarets egenevne
Forsvarskommisjonen presiserer at Forsvaret ikke er i stand til å operere uten sivil støtte.
Dette er en viktig erkjennelse, og KIPR mener dette bør tydeligere inn i både tenkning, utdanning, planlegging, øving, samarbeid og utvikling.
Vi mener det bør skapes nye arenaer for mer systematisk tverrsektorielt samarbeid som likeverdige partnere.
Kommisjonen mener at Forsvaret er underdimensjonert, og må dimensjoneres for krise/krig.
KIPR mener tilsvarende at sivil side også må settes i stand til å ivareta befolkningen og understøtte Forsvaret gitt disse forutsetningene. Dette vil kreve at kommunene gis rammebetingelser og ressurser for å ivareta og styrke sitt beredskapsarbeid og -kapasitet.
KIPR mener det mer målrettet må bygges kompetanse og kapasitet på kommunalt nivå for å støtte forsvaret nasjonalt og alliert vertskapsstøtte. Oppgavene med å støtte opp om Forsvaret er komplisert og involverer både kommunale tjenester og samarbeid regionalt mellom kommuner og virksomheter.
HV og Sivilforsvarets oppgaver med støtte og sikring av objekter vil kun utgjøre en begrenset del av hva et totalforsvar skal ivareta ved krig og kriser.
Det vil alltid være i kommuner oppgavene må løses, og både frivillig sektor og andre relevante kompetansemiljøer lokalt må inkluderes.
Vi vil også fremheve den ressurs veterankorpset utgjør, noe vi håper kan nyttiggjøres på en god måte i et fremtidig beredskapsperspektiv.
Kapittel 13 Totalforsvar og sivilt-militært samarbeid
KIPR mener dette er en svært viktig tematikk.
Spesielt vil vi understreke samarbeid om infrastruktur, da infrastrukturbetraktninger inngår i enhver beredskaps- og totalforsvarssammenheng.
Det bør være et nasjonalt ansvar å identifisere, planlegge for - og utvikle - den nødvendige samfunnskritiske infrastrukturen som ivaretar nasjonens interesser i et totalforsvars- og beredskapsperspektiv. I dag savnes dette helhetsperspektivet i planlegging og gjennomføring av samfunnskritisk infrastruktur.
Nasjonal Transportplan vektlegger sine tema, Konseptvalgutredninger andre tema (som eksempelvis eKom, energi/strøm). Flere kunne vært nevnt. Felles for alle er at det helhetlige langtidsperspektivet er fraværende og planer for viktig nasjonal infrastruktur forblir fragmenterte og kortsiktige – spesielt finansielt. Vi mener det er behov for en bedret strategisk overordnet ledelse, organisering og styring.
I Kongsvingerregionen er kritisk infrastruktur allerede identifisert. I særdeleshet innenfor bane og veg:
- Jernbanetrasè Kongsvingerbanen Norge-Sverige, og
- Jernbanetrasè Solørbanen,
- E-16 gjennom Sør-Odal og Kongsvinger kommuner, med forlenges til RV2 og Norges nest største grensestasjon i Eidskog kommune (Magnormoen),
- Arealutnyttelse og -tilegnelse ved Magnormoen i et nasjonalt beredskapsperspektiv
- Haslemoen militære anlegg
Dette er eksempler på infrastruktur vi mener bør inngå i en overordnet nasjonal avklaring og løsning, da de har direkte relevans både mht beredskap og konkret rolle innen totalforsvarskonseptet.
KIPR vil samtidig påpeke Innlandets viktige rolle for transport av personer og gods i Norge, både nord/sør og øst/vest.
Nasjonale transportårer går gjennom fylket, både på veg og bane. Fylkeskommunale og kommunale veger er i stor grad også beredskapsveger for riksvegene. Tilstedeværelse av tung militær infrastruktur i Innlandet, og mottak av allierte, krever betydelig beredskap for å opprettholde funksjonsevnen i veginfrastrukturen.
Dette mener vi må vurderes også i lys av utvidelsen av NATO, hvor grensen til Sverige får økt strategisk betydning.
Den nye status som grensenær alliert region og nasjon, aktualiserer ytterligere behovet for avklaringer på de ovennevnte infrastrukturutfordringer vi har i vår region. Kongsvingerregionen får av dette en helt ny rolle og posisjon infrastrukturelt i lys av allianseutvidelsen.
KIPR forventer også økt grenserelatert beredskapssamarbeid som følge av endringer i Forsvaret nasjonalt de kommende år, i tillegg til nye allierte og et vesentlig endret trusselbilde. Dette vil gi nye former for samarbeid som må finne sin form både nasjonalt, regionalt og kommunalt.
Statsforvalteren har en viktig rolle i det sivil-militære samarbeidet..
Innlandet har de siste år høstet betydelig erfaring mht beredskap og krisehåndtering, både gjennom pandemi og alvorlige naturhendelser. På en forbilledlig måte har Statsforvalteren ivaretatt statens viktige koordinerende rolle, og fungert som det nødvendige bindeleddet mellom statlige etater, fylke og kommuner.
Det er uansett kommunenes stedlige krisehåndtering, lokale beredskap, kunnskap og handlekraft som er avgjørende for å lykkes.
KIPR vil derfor understreke betydningen av kommunene som del av totalforsvaret, og at staten er bevisst sin rolle som tilrettelegger for den effektive stedlige håndtering av en krise. KIPR ønsker å bidra på dette viktige området.
Kapittel 16 Kostnadene ved en styrket forsvarsevne
Av kap. 16.4.3. fremgår det at Finansdepartementet har anslått at det årlige handlingsrommet i statens budsjett det nærmeste tiåret er «ventet å bli om lag 4 milliarder kroner årlig, mot 21 milliarder kroner årlig i årene vi har bak oss. De nærmeste årene tilsvarer det årlige handlingsrommet det beløpet som skal til for å dekke demografiutgifter i kommuner og helseforetak. Dersom slike utgifter i sin helhet skal dekkes over statsbudsjettet, vil hele det anslåtte handlingsrommet gå med til dette».
Dersom forsvarsbudsjettet skal prioriteres økonomisk i dette omfang, vil det medføre betydelige utfordringer for de samlede nasjonale finanser og rammefordelinger til øvrige departement/fagetater.
Det er KIPRs holdning at økte bevilgninger til Forsvaret ikke må medføre reduserte overføringer til kommunene.
Kommunene står allerede i en meget krevende tid hvor de økonomiske forutsetninger både er svært ulike, men samtidig utvikler seg negativt. Kommunenes rammebetingelser kan derfor ikke svekkes ytterligere.
I et fremtidig totalforsvarsperspektiv er det samtidig KIPRs oppfatning at kommunene vil måtte ta økt ansvar under krise og krig.
Kommunenes sentrale rolle er tydelig definert og erkjent, og vi må samtidig ta innover oss helt nye scenarier om både risiko, sårbarhet og endring av trusselbildene.
Skal kommunene generelt ivareta sin definerte rolle og sitt tydelige ansvar, vil det fordre styrking av kommunenes økonomiske rammebetingelser, og ikke en svekkelse.
Avsluttende kommentar
Forsvarskommisjonen peker på at utfordringene og truslene Norge står overfor ikke kan løses med militære midler alene. Sikkerhetssituasjonen er stadig mer alvorlig, og det er behov for sterkere støtte og bedre samvirke mellom Forsvaret og sivilsamfunnet i møte med disse truslene.
Kommisjonens anbefalinger bygger på tre erkjennelser: Det er alvor, det er tid for handling og det må tas tak helhetlig.
Det sivile samfunn er avhengig av et velfungerende forsvar, og vice-versa. Stats- og samfunnssikkerheten er på flere områder tett sammenkoplet.
KIPR støtter Forsvarskommisjonens syn om at en samlet nasjonal situasjonsforståelse er nødvendig for å kunne oppdage trusler og håndtere hendelser. Det er derfor nødvendig å utvikle felles tverrsektoriell situasjons- og rolleforståelse.
Et hovedbudskap fra KIPRs side er å understreke betydningen av kommunenes rolle i krise/krig, og at kommunene er en viktig aktør og samarbeidspartner for å lykkes i vårt felles oppdrag.
I tillegg mener KIPR av vår region innehar sentral infrastruktur og grunnarealer av nasjonal nytteverdi og strategisk karakter, som av den grunn bør ha særskilt fokus i et beredskaps- og totalforsvarsperspektiv.
KIPR imøteser derfor at staten bidrar til løsning av disse på formålstjenlig måte. KIPR vil gjerne orientere om dette, utover det som er fremhevet i denne høringsuttalelsen.
Kommunene i vår region har en tydelig sentral rolle i totalforsvaret i Norge - og derigjennom vår evne til å forsvare våre samlede verdier.
Gjennom høringsuttalelsen har vi fremhevet noen sentrale utfordringer for Kongsvingerregionen. Disse ønsker vi det tas nasjonalt ansvar for, da de er særlig relevante nettopp i lys av de fremtidsperspektiver Forsvarskommisjonen selv trekker opp.