Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) viser til høringsbrev fra Forsvarsdepartementet omhandlende NOU 2023:14 - Forsvarskommisjonen av 2021 - Forsvar for fred og frihet.
KOL er personellorganisasjon tilknyttet Akademikerne som organiserer ansatte hovedsakelig ansatt i forsvarssektoren. I vårt høringssvar vil vi derfor vektlegge personellrelaterte forhold i kommisjonens rapport.
I en sikkerhetspolitisk utfordrende tid, vil KOL berømme Regjeringen for å ha initiert en bred utredning av videreutvikling og veivalg for forsvarssektoren. Dette også sett i lys av morgendagens forsvars- og sikkerhetspolitiske situasjon.
KOL støtter i hovedsak de funn og anbefalinger Forsvarskommisjonen legger frem. Vi vil særlig vektlegge kommisjonens påpekning om at tre grunnleggende erkjennelser må ligge til grunn for bedret forsvarsevne:
· norske myndigheter og befolkning må ta innover seg alvoret i situasjonen vi står i og hvordan utviklingen i verden rundt oss vil kunne påvirke norsk sikkerhet negativt
· norske myndigheter må handle. Det er behov for en omfattende satsing på sikkerhet, forsvar og beredskap
· norske myndigheter må erkjenne at utfordringene som møter oss vil stille krav til en mer helhetlig politikk. Forsvars- og sikkerhetspolitikken må utvikles på en måte som sikrer samvirke med våre allierte, på tvers av militær og sivil sektor og internt i forsvarssektoren.
På denne bakgrunn ser KOL det naturlig at også Totalforsvarskommisjonens rapport og anbefalinger ses i nær sammenheng med de funn og anbefalinger Forsvarskommisjonen presenterer.
Samlet støtter KOL Forsvarskommisjonens anbefaling om betydelig styrket nasjonal forsvarsevne, med NATO som hjørnesten for norsk sikkerhet.
Kommentarer til enkelte av anbefalingene i Forsvarskommisjonens rapport
KOL deler kommisjonens oppfatning om at det i dagens forsvar er et gap mellom evne og ambisjon. Mangelfull styring over tid, skiftende politiske prioriteringer - hvor middel (les geografi) har vært styrende fremfor mål, fragmentering av ansvar i forsvarssektoren og en til dels meget svak omstillingsevne i sektoren har, sammen med en sterk forringelse av tjenestevilkårene for ansatte, etter KOLs oppfatning bidratt til dette gapet.
KOL deler Forsvarskommisjonens oppfatning om at Forsvaret er underbemannet, også gitt dagens ambisjonsnivå. Politisk forståelse om at rekruttering til militære stillinger skjer vertikalt og følgelig at dagens personellbudsjett er styrende for tilgjengeligheten av bataljonssjefer om tyve år, synes gjennom årene kun tidvis å være erkjent hos bevilgende myndighet.
Forringede tjenestevilkår, som for eksempel økt pendling (flere to-inntektsfamilier, avvikling av tjenestestillinger i befolkningstette strøk), svekket stillingsvern (fra 2005), manglende pensjonsopptjening, for mange, av halvdelen av inntekten, manglende skoleplasser på karrierefremmende utdanning, over tid økt frekvens på beordring til internasjonale operasjoner samt sterkt forringede pensjonsvilkår, har etter KOLs oppfatning klart bidratt til virksomhetskritisk personell- og kompetansemangel. KOL mener hele personellregimet for forsvarsansatte må revideres, og støtter derfor kommisjonens anbefaling om at tiden er inne for helhetlig nytekning rundt personell- og kompetanseområdet.
KOL støtter Forsvarskommisjonens anbefaling om at samlede sivile og militære ressurser må anvendes i best mulig grad i hele krisespekteret, og i større grad enn i dag. Vi er også enige i at Forsvarets ressurser er nødvendige for å kunne håndtere mange av de forventede truslene mot samfunnssikkerheten fremover, men at Forsvaret bør prioritere og konsentrere seg om operativ virksomhet og militære kjernefunksjoner.
En forutsetning for at samlede sivile og militære ressurser virker etter hensikten i de øvre delene av konfliktspekteret, er etter KOLs oppfatning at aktørene gis tilstrekkelige muligheter til å øve og trene i fredstid. KOL mener derfor at det må sikres tilstrekkelig med ressurser til at alle aktørene i totalforsvaret, som f.eks. kommuner, helse og næringsliv, har mulighet til å trene og øve på egne oppgaver og samvirke med andre.
KOL erkjenner at valg om bortsetting av virksomhet er et verdipolitisk spørsmål. Forsvarssektoren har gjennom årene opplevd en til dels sterk politisering av forhold knyttet til bruk av strategiske avtaler og -partnere, senest under sittende regjering. Økte krav til faglighet og spesialisering i hele samfunnet og på alle tjenesteområder gjør at det blir stadig mer krevende å på en god og forsvarlig måte ivareta hele bredden av tjenester og leveranser Forsvaret har behov for. Etter KOLs oppfatning bør derfor forsvarssektorens sivile og militære ansatte hovedsakelig løse de militærspesifikke oppgavene som er nødvendig for at Forsvaret kan ivareta rollen som utøver av statens maktmonopol, mens aktører utenfor sektoren gis i oppdrag å understøtte den militære virksomheten med tjenester og ressurser. KOL er på denne bakgrunn enig med Forsvarskommisjonen i at det er nødvendig med en grundig gjennomgang av hele systemet med strategiske avtaler og partnerskap . KOL forutsetter at både evnen til leveranse i alle deler av konfliktspekteret og de nødvendige folkerettslige avklaringer som gjelder bortsetting av virksomhet, blir en del av en slik gjennomgang.
Organisering, styring og ledelse
Forsvarskommisjonen beskriver en sektor preget av uavklarte ansvarsforhold og manglende evne til omstilling. KOL deler denne oppfatningen. KOL mener det særlig er tre forhold som medvirker til dette:
1. forsvarssektoren har i dag fire sideordnede etater med til dels overlappende og/eller uavklart grensesnitt, og hvor etatssjefene tidvis synes å prioritere egen organisasjon fremfor sektorens hovedoppdrag om forsvarsevne
2. i den militære organisasjonen er ledere i stor grad utvalgt for deres militære kompetanse, ikke for evnen til styring. I tillegg er rotasjonshastigheten i stilling kort, og Forsvarets skoler underviser har ikke utdannet fagpersonell på området på mange år
3. etableringen av integrert strategisk ledelse (ISL) ble aldri fullført etter intensjonen, noe som har medført tidvis manglende oppfatning av roller, ansvar og myndighet mellom FD og Forsvaret. I tillegg mener KOL at forsvarssjefens dobbeltrolle som etatssjef og rådgiver i departementet ikke i tilstrekkelig grad er avklart.
KOL støtter derfor Forsvarskommisjonens anbefaling om en gjennomgang av roller, ansvar og myndighet og behovet for at forsvarssjefens rolle styrkes. Videre bør også organisering og kompetansebehov på tvers i sektoren være en del av utredningen. KOL anbefaler samtidig at de vurderes om etatsorganisering er den beste organisasjonsformen for alle deler av forsvarssektoren.
Avslutningsvis vil KOL berømme forsvarskommisjonen for en god beskrivelse av Norges sikkerhetspolitiske utfordringer. Her vil den brede og gode analysen av status i forsvarssektoren og de solide anbefalingene som, hvis fulgt, være svært viktige bidrag til bedret evne til å svare på et økt trusselbilde. KOL ser frem til å positivt bidra i den videre oppfølgingen av kommisjonsanbefalingene.
KOL er personellorganisasjon tilknyttet Akademikerne som organiserer ansatte hovedsakelig ansatt i forsvarssektoren. I vårt høringssvar vil vi derfor vektlegge personellrelaterte forhold i kommisjonens rapport.
I en sikkerhetspolitisk utfordrende tid, vil KOL berømme Regjeringen for å ha initiert en bred utredning av videreutvikling og veivalg for forsvarssektoren. Dette også sett i lys av morgendagens forsvars- og sikkerhetspolitiske situasjon.
KOL støtter i hovedsak de funn og anbefalinger Forsvarskommisjonen legger frem. Vi vil særlig vektlegge kommisjonens påpekning om at tre grunnleggende erkjennelser må ligge til grunn for bedret forsvarsevne:
· norske myndigheter og befolkning må ta innover seg alvoret i situasjonen vi står i og hvordan utviklingen i verden rundt oss vil kunne påvirke norsk sikkerhet negativt
· norske myndigheter må handle. Det er behov for en omfattende satsing på sikkerhet, forsvar og beredskap
· norske myndigheter må erkjenne at utfordringene som møter oss vil stille krav til en mer helhetlig politikk. Forsvars- og sikkerhetspolitikken må utvikles på en måte som sikrer samvirke med våre allierte, på tvers av militær og sivil sektor og internt i forsvarssektoren.
På denne bakgrunn ser KOL det naturlig at også Totalforsvarskommisjonens rapport og anbefalinger ses i nær sammenheng med de funn og anbefalinger Forsvarskommisjonen presenterer.
Samlet støtter KOL Forsvarskommisjonens anbefaling om betydelig styrket nasjonal forsvarsevne, med NATO som hjørnesten for norsk sikkerhet.
Kommentarer til enkelte av anbefalingene i Forsvarskommisjonens rapport
KOL deler kommisjonens oppfatning om at det i dagens forsvar er et gap mellom evne og ambisjon. Mangelfull styring over tid, skiftende politiske prioriteringer - hvor middel (les geografi) har vært styrende fremfor mål, fragmentering av ansvar i forsvarssektoren og en til dels meget svak omstillingsevne i sektoren har, sammen med en sterk forringelse av tjenestevilkårene for ansatte, etter KOLs oppfatning bidratt til dette gapet.
KOL deler Forsvarskommisjonens oppfatning om at Forsvaret er underbemannet, også gitt dagens ambisjonsnivå. Politisk forståelse om at rekruttering til militære stillinger skjer vertikalt og følgelig at dagens personellbudsjett er styrende for tilgjengeligheten av bataljonssjefer om tyve år, synes gjennom årene kun tidvis å være erkjent hos bevilgende myndighet.
Forringede tjenestevilkår, som for eksempel økt pendling (flere to-inntektsfamilier, avvikling av tjenestestillinger i befolkningstette strøk), svekket stillingsvern (fra 2005), manglende pensjonsopptjening, for mange, av halvdelen av inntekten, manglende skoleplasser på karrierefremmende utdanning, over tid økt frekvens på beordring til internasjonale operasjoner samt sterkt forringede pensjonsvilkår, har etter KOLs oppfatning klart bidratt til virksomhetskritisk personell- og kompetansemangel. KOL mener hele personellregimet for forsvarsansatte må revideres, og støtter derfor kommisjonens anbefaling om at tiden er inne for helhetlig nytekning rundt personell- og kompetanseområdet.
KOL støtter Forsvarskommisjonens anbefaling om at samlede sivile og militære ressurser må anvendes i best mulig grad i hele krisespekteret, og i større grad enn i dag. Vi er også enige i at Forsvarets ressurser er nødvendige for å kunne håndtere mange av de forventede truslene mot samfunnssikkerheten fremover, men at Forsvaret bør prioritere og konsentrere seg om operativ virksomhet og militære kjernefunksjoner.
En forutsetning for at samlede sivile og militære ressurser virker etter hensikten i de øvre delene av konfliktspekteret, er etter KOLs oppfatning at aktørene gis tilstrekkelige muligheter til å øve og trene i fredstid. KOL mener derfor at det må sikres tilstrekkelig med ressurser til at alle aktørene i totalforsvaret, som f.eks. kommuner, helse og næringsliv, har mulighet til å trene og øve på egne oppgaver og samvirke med andre.
KOL erkjenner at valg om bortsetting av virksomhet er et verdipolitisk spørsmål. Forsvarssektoren har gjennom årene opplevd en til dels sterk politisering av forhold knyttet til bruk av strategiske avtaler og -partnere, senest under sittende regjering. Økte krav til faglighet og spesialisering i hele samfunnet og på alle tjenesteområder gjør at det blir stadig mer krevende å på en god og forsvarlig måte ivareta hele bredden av tjenester og leveranser Forsvaret har behov for. Etter KOLs oppfatning bør derfor forsvarssektorens sivile og militære ansatte hovedsakelig løse de militærspesifikke oppgavene som er nødvendig for at Forsvaret kan ivareta rollen som utøver av statens maktmonopol, mens aktører utenfor sektoren gis i oppdrag å understøtte den militære virksomheten med tjenester og ressurser. KOL er på denne bakgrunn enig med Forsvarskommisjonen i at det er nødvendig med en grundig gjennomgang av hele systemet med strategiske avtaler og partnerskap . KOL forutsetter at både evnen til leveranse i alle deler av konfliktspekteret og de nødvendige folkerettslige avklaringer som gjelder bortsetting av virksomhet, blir en del av en slik gjennomgang.
Organisering, styring og ledelse
Forsvarskommisjonen beskriver en sektor preget av uavklarte ansvarsforhold og manglende evne til omstilling. KOL deler denne oppfatningen. KOL mener det særlig er tre forhold som medvirker til dette:
1. forsvarssektoren har i dag fire sideordnede etater med til dels overlappende og/eller uavklart grensesnitt, og hvor etatssjefene tidvis synes å prioritere egen organisasjon fremfor sektorens hovedoppdrag om forsvarsevne
2. i den militære organisasjonen er ledere i stor grad utvalgt for deres militære kompetanse, ikke for evnen til styring. I tillegg er rotasjonshastigheten i stilling kort, og Forsvarets skoler underviser har ikke utdannet fagpersonell på området på mange år
3. etableringen av integrert strategisk ledelse (ISL) ble aldri fullført etter intensjonen, noe som har medført tidvis manglende oppfatning av roller, ansvar og myndighet mellom FD og Forsvaret. I tillegg mener KOL at forsvarssjefens dobbeltrolle som etatssjef og rådgiver i departementet ikke i tilstrekkelig grad er avklart.
KOL støtter derfor Forsvarskommisjonens anbefaling om en gjennomgang av roller, ansvar og myndighet og behovet for at forsvarssjefens rolle styrkes. Videre bør også organisering og kompetansebehov på tvers i sektoren være en del av utredningen. KOL anbefaler samtidig at de vurderes om etatsorganisering er den beste organisasjonsformen for alle deler av forsvarssektoren.
Avslutningsvis vil KOL berømme forsvarskommisjonen for en god beskrivelse av Norges sikkerhetspolitiske utfordringer. Her vil den brede og gode analysen av status i forsvarssektoren og de solide anbefalingene som, hvis fulgt, være svært viktige bidrag til bedret evne til å svare på et økt trusselbilde. KOL ser frem til å positivt bidra i den videre oppfølgingen av kommisjonsanbefalingene.