Høring NOU 2023:14 Forsvarskommisjonen av 2021 - Forsvar for fred og frihet - høring Forsvarskommisjonens utredning
Kommisjonen fremhever at et samlet Europa har hatt redusert forsvarsevne siden 90-tallet, og at USAs prioriteringer i større grad rettes mot Kina. Dette nødvendiggjør etter Forsvarskommisjonens syn en kraftig prioritering av det norske forsvaret og at det må skje nå dersom man skal oppnå en forbedret forsvarsevne. Utviklingsbildet internasjonalt preges av at autoritære stater i mindre grad føler seg forpliktet til å etterleve krigens folkerett og at konkurransen mellom demokratiske og autoritære stater om makt og innflytelse hardner. Virkemidlene statene bruker for å oppnå sine mål er vesentlig mer sammensatt, og forsterkes av den teknologiske (og særlig digitale) utviklingen.
Kommisjonen fremhever tre grunnleggende erkjennelser som de mener må ligge til grunn for utformingen av politikk for bedre forsvarsevne:
• Norske myndigheter og befolkning må ta innover seg alvoret i situasjonen vi står i og hvordan utviklingen i verden rundt oss vil kunne påvirke norsk sikkerhet negativt.
• Norske myndigheter må handle. Det er behov for en omfattende satsing på sikkerhet, forsvar og beredskap.
• Norske myndigheter må erkjenne at utfordringene som møter oss vil stille krav til en mer helhetlig politikk.
Kommisjonen fremhever at store deler av verdiene, interessene og sårbarhetene til Norge ligger i kystsonen og i havet. De mener det er behov for en maritim fellesoperativ satsing, og at samvirket med andre sektorer, industrien og næringslivet i maritim sektor er en forutsetning for å lykkes.
Utvidelsen av NATO i Skandinavia vil videre øke Norges betydning som mottaksland for allierte i tilfelle krise eller krig, og våre roller som energileverandør og strategiske plassering i Arktis er mer sentral enn noen gang.
Kommisjonen mener det er en vesentlig utfordring med å skaffe nok personell til Forsvaret, herunder må det vurderes nye måter å utnytte samfunnets samlede kompetanse på.
Videre peker kommisjonen på totalforsvarets rolle i forsvaret, og at de samlede ressursene i landet må utnyttes bedre for å gjøre oss mer robuste.
For Kystverkets del er kommisjonens beskrivelser i stor grad gjenkjennbare, og vi kan stille oss bak både beskrivelsene og tiltakene hva gjelder de områdene som har grenseflater mot vårt ansvarsområde. Kystverket har som ett av sine samfunnsoppdrag å understøtte totalforsvaret og har en særstilling gjennom krigslos-/krigsnavigasjonstjenesten. Vi har tett kontakt med Forsvaret om innsamling av data og etablering av situasjonsforståelse langs norskekysten og i havområdene og relevante deler av vårt personell er mobiliseringsdisponert for tjeneste i Forsvaret med sin fagkompetanse.
I denne sammenhengen spiller også navigasjonsinnretningene langs Norges kyst en kritisk rolle. Disse danner en robust barriere mot ulykker og hendelser i fredstid. Tjenesten er robust for bortfall av GNSS, og utgjør et fullgodt alternativ til navigasjon basert på GNSS, dersom denne skulle bli borte eller bli mer usikker i situasjoner med krise eller krig. Navigasjonsinnretningene er også, så langt det er mulig, gjort uavhengige av eksterne faktorer som nettstrøm. Anleggene er da drevet av solcelle-drift, i kombinasjon med batteribanker. Dette gjør at tjenesten har innebygget mekanismer for å håndtere kortvarige og langvarige bortfall av strømnettet på land. Anleggene er heller ikke avhengig av telenettet for sine primærfunksjoner. Tjenesten er bygget etter internasjonale retningslinjer (IALA), noe som sikrer at internasjonale fartøyer (allianse fartøyer) kan tolke og forstå innretningene på vanlig måte, inntil los blir satt om bord.
På denne måten er noen av de mekanismene kommisjonen etterlyser allerede etablert for Kystverkets ansvarsområder, dette være seg både i utnyttelse av samfunnets sivilressurser til å styrke Forsvarets situasjonsforståelse og i å styrke Forsvaret med spisskompetanse i krise eller krig. Det er imidlertid viktig å arbeide videre med dette for å være sikker på at bredden av kompetansen utnyttes så godt som mulig, og at mekanismene er forankret i planverk på alle nivåer. I planarbeidet må det tas hensyn til at det sivile personellet som understøtter Forsvaret fyller en sivil funksjon til vanlig, og at deres bidrag, både ved øvelser og hendelser, må tilpasses slik at samfunnet totalt sett fungerer godt. For Kystverkets del mener vi at det har fungert godt slik vi har gjort det i samarbeidet med Forsvaret de siste årene.
Når det gjelder kommisjonens uttalelser knyttet til Norges rolle som mottaksland for alliert forsterkning vil vi særlig understreke viktigheten av samarbeid på tvers av transportgreinene ved planlegging av større samferdselstiltak, for eksempel slik utredning av samfunnssikkerhet var gjort i forbindelse med arbeidet med Nasjonal Transportplan. Det pågående arbeidet med å revidere regel- og planverk for havner av særlig forsvarsmessig betydning er også relevant i denne sammenhengen.
I tillegg vil Kystverket særlig understreke at vi ivaretar sivil maritim overvåkning av havområdene. Med bakgrunn i Kystverkets etablerte samarbeid med Forsvaret er det en tjeneste som i det daglige bidrar til bedret situasjonsforståelse også i Forsvaret. Samarbeid om videre utvikling av overvåkningskapasitetene vil gagne begge etater og vi ser store synergier i dette.
Avslutningsvis ønsker Kystverket å understreke viktigheten av behovet for en parallell og koordinert styrking av sivil sektor for å ivareta nødvendig balanse mellom sivile og militære kapabiliteter og kapasiteter. Sivil sektor må være robust og ha nødvendig resiliens til å kunne møte fremtidige utfordringer på en helhetlig måte.
Kommisjonen fremhever at et samlet Europa har hatt redusert forsvarsevne siden 90-tallet, og at USAs prioriteringer i større grad rettes mot Kina. Dette nødvendiggjør etter Forsvarskommisjonens syn en kraftig prioritering av det norske forsvaret og at det må skje nå dersom man skal oppnå en forbedret forsvarsevne. Utviklingsbildet internasjonalt preges av at autoritære stater i mindre grad føler seg forpliktet til å etterleve krigens folkerett og at konkurransen mellom demokratiske og autoritære stater om makt og innflytelse hardner. Virkemidlene statene bruker for å oppnå sine mål er vesentlig mer sammensatt, og forsterkes av den teknologiske (og særlig digitale) utviklingen.
Kommisjonen fremhever tre grunnleggende erkjennelser som de mener må ligge til grunn for utformingen av politikk for bedre forsvarsevne:
• Norske myndigheter og befolkning må ta innover seg alvoret i situasjonen vi står i og hvordan utviklingen i verden rundt oss vil kunne påvirke norsk sikkerhet negativt.
• Norske myndigheter må handle. Det er behov for en omfattende satsing på sikkerhet, forsvar og beredskap.
• Norske myndigheter må erkjenne at utfordringene som møter oss vil stille krav til en mer helhetlig politikk.
Kommisjonen fremhever at store deler av verdiene, interessene og sårbarhetene til Norge ligger i kystsonen og i havet. De mener det er behov for en maritim fellesoperativ satsing, og at samvirket med andre sektorer, industrien og næringslivet i maritim sektor er en forutsetning for å lykkes.
Utvidelsen av NATO i Skandinavia vil videre øke Norges betydning som mottaksland for allierte i tilfelle krise eller krig, og våre roller som energileverandør og strategiske plassering i Arktis er mer sentral enn noen gang.
Kommisjonen mener det er en vesentlig utfordring med å skaffe nok personell til Forsvaret, herunder må det vurderes nye måter å utnytte samfunnets samlede kompetanse på.
Videre peker kommisjonen på totalforsvarets rolle i forsvaret, og at de samlede ressursene i landet må utnyttes bedre for å gjøre oss mer robuste.
For Kystverkets del er kommisjonens beskrivelser i stor grad gjenkjennbare, og vi kan stille oss bak både beskrivelsene og tiltakene hva gjelder de områdene som har grenseflater mot vårt ansvarsområde. Kystverket har som ett av sine samfunnsoppdrag å understøtte totalforsvaret og har en særstilling gjennom krigslos-/krigsnavigasjonstjenesten. Vi har tett kontakt med Forsvaret om innsamling av data og etablering av situasjonsforståelse langs norskekysten og i havområdene og relevante deler av vårt personell er mobiliseringsdisponert for tjeneste i Forsvaret med sin fagkompetanse.
I denne sammenhengen spiller også navigasjonsinnretningene langs Norges kyst en kritisk rolle. Disse danner en robust barriere mot ulykker og hendelser i fredstid. Tjenesten er robust for bortfall av GNSS, og utgjør et fullgodt alternativ til navigasjon basert på GNSS, dersom denne skulle bli borte eller bli mer usikker i situasjoner med krise eller krig. Navigasjonsinnretningene er også, så langt det er mulig, gjort uavhengige av eksterne faktorer som nettstrøm. Anleggene er da drevet av solcelle-drift, i kombinasjon med batteribanker. Dette gjør at tjenesten har innebygget mekanismer for å håndtere kortvarige og langvarige bortfall av strømnettet på land. Anleggene er heller ikke avhengig av telenettet for sine primærfunksjoner. Tjenesten er bygget etter internasjonale retningslinjer (IALA), noe som sikrer at internasjonale fartøyer (allianse fartøyer) kan tolke og forstå innretningene på vanlig måte, inntil los blir satt om bord.
På denne måten er noen av de mekanismene kommisjonen etterlyser allerede etablert for Kystverkets ansvarsområder, dette være seg både i utnyttelse av samfunnets sivilressurser til å styrke Forsvarets situasjonsforståelse og i å styrke Forsvaret med spisskompetanse i krise eller krig. Det er imidlertid viktig å arbeide videre med dette for å være sikker på at bredden av kompetansen utnyttes så godt som mulig, og at mekanismene er forankret i planverk på alle nivåer. I planarbeidet må det tas hensyn til at det sivile personellet som understøtter Forsvaret fyller en sivil funksjon til vanlig, og at deres bidrag, både ved øvelser og hendelser, må tilpasses slik at samfunnet totalt sett fungerer godt. For Kystverkets del mener vi at det har fungert godt slik vi har gjort det i samarbeidet med Forsvaret de siste årene.
Når det gjelder kommisjonens uttalelser knyttet til Norges rolle som mottaksland for alliert forsterkning vil vi særlig understreke viktigheten av samarbeid på tvers av transportgreinene ved planlegging av større samferdselstiltak, for eksempel slik utredning av samfunnssikkerhet var gjort i forbindelse med arbeidet med Nasjonal Transportplan. Det pågående arbeidet med å revidere regel- og planverk for havner av særlig forsvarsmessig betydning er også relevant i denne sammenhengen.
I tillegg vil Kystverket særlig understreke at vi ivaretar sivil maritim overvåkning av havområdene. Med bakgrunn i Kystverkets etablerte samarbeid med Forsvaret er det en tjeneste som i det daglige bidrar til bedret situasjonsforståelse også i Forsvaret. Samarbeid om videre utvikling av overvåkningskapasitetene vil gagne begge etater og vi ser store synergier i dette.
Avslutningsvis ønsker Kystverket å understreke viktigheten av behovet for en parallell og koordinert styrking av sivil sektor for å ivareta nødvendig balanse mellom sivile og militære kapabiliteter og kapasiteter. Sivil sektor må være robust og ha nødvendig resiliens til å kunne møte fremtidige utfordringer på en helhetlig måte.