Narvik Havn KF takker for muligheten til å gi innspill til forsvarskommisjonen av 2021 sin rapport (NOU 2023:14).
Vårt hovedpoeng er at økt forsvarsevne gjennom kapasitet til troverdig alliert mottak krever investeringer i infrastruktur og finansiering av drift. I tillegg imøteser vi kommisjonens vurderinger knyttet til nasjonal styring og ledelse av sikkerhet -og beredskapsarbeidet.
Innledningsvis ønsker vi å støtte kommisjonens arbeid og svært grundige utredning.
Med ny sikkerhetspolitisk situasjon hvor Finland, og etter hvert Sverige, inngår i NATO-alliansen får Narvik havn en ny og forsterket rolle. Rapporten peker på at et av Norges viktigste bidrag til nordisk og nord-europeisk sikkerhet i årene fremover vil være alliert mottak og understøttelse av allierte (se rapportens s. 90). I dette «bildet» har Narvik, sammen med havnene Trondheim, Esbjerg og Gøteborg en helt sentral rolle.
Transportkorridoren øst-vest fra havnen og inn mot Sverige og Finland får en ny betydning. Spesielt gjelder dette Ofotbanen. Vi ønsker også å fremheve øvrige øst-vest-jernbaneforbindelser, slik som Meråkerbanen fra Trondheim havn.
Ofotbanen er viktig knyttet til alliert mottak, men vi har også registrert at Finland er opptatt av å kunne benytte denne jernbaneforbindelsen for å understøtte sin forsyningssikkerhet. Finland er også opptatt av å videreutvikle bilateralt industri- og handelssamarbeid mellom landene. Dette var blant temaene i møtet mellom Narvik Havn og daværende handels -og utviklingsminister Ville Skinnari i Helsinki i 21. oktober 2022. Det er viktig at norske politikere på regjeringsnivå deltar i denne samtalen med sine finske kollegaer, for å finne løsninger som kan være bra for begge lands interesser og NATO. Her anmoder vi om at norske politikere svarer ut det finske initiativet.
For å kunne gjennomføre et troverdig alliert mottak kreves det investering i infrastruktur for å motvirke flaskehalsene som står i veien for tilstrekkelig kapasitet.
For Ofotbanen dreier dette seg om å bygge ut Søsterbekk krysningsspor, oppgradere jernbaneterminalen i Narvik samt etablere Horisontalen krysningsspor, mellom Katterat og Bjørnfjell.
Tungtrafikken og de militære veitransportene må i tillegg løftes ut av sentrum. I dag går det 12.000 biler, av dem mer enn 1.000 trailere gjennom bysentrum hver eneste dag. Ingen andre byer har en slik belastning. Nå kveler det byen og begrenser transporten. Det er tap-tap men kan bli vinn-vinn. Byggingen av E6 Narviktunellen under byen vil i tillegg muliggjøre oppstilling av materiell i fjell og befolkningens tilgang på tilfluktsrom. Det er klokt i en totalforsvarssammenheng.
Et troverdig alliert mottak til Finland (og Sverige) krever tilstrekkelig areal og kapasiteter i havneområdet. I Narvik Havn er det konkrete behov i første omgang for oppgraderinger estimert til litt i overkant av en milliard kroner for å muliggjøre dette:
I lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen har vi merket et påtrykk fra forskjellige aktører i forsvarssektoren som i økende grad krever vår oppmerksomhet.
Eksempelvis bruker vi mye tid på befaringer i forkant av øvelser og skipsanløp. Disse befaringene er sjelden koordinert, da de er initiert av forskjellige avdelinger som skal delta i den aktuelle aktiviteten. Ofte er det også behov for å koordinere med enheter som holder vakthold eller har andre oppgaver tilknyttet spesifikke aktiviteter.
I tillegg er det andre totalforsvarsaktører som forventer at vi skal endre vår drift, med bakgrunn i at årvåkenheten og beredskapen skjerpes i samfunnet. Isolert sett er det ikke urimelig at også Narvik Havn KF styrker seg på dette området, men samtidig er det nok strengere forventninger til vår havn innenfor eksempelvis IKT-sikkerhet enn for andre norske havner.
Vi imøtekommer gjerne forsvarssektoren og samfunnets forventninger i en totalforsvarssammenheng, men vi er avhengig av ressurser for å kunne gjøre dette. Det er behov for å stillingsandeler og det er behov for oppgradering av utstyr (eksempelvis IKT-utstyr). Det er ikke riktig at Narvik Havn som kommunalt foretak skal «sponse» staten for å delta på aktiviteter og ved å gjøre betydelige investeringsløft innen enkelte områder, utover det en kan forvente av en vanlig norsk havn. Inntekter fra anløp er alene ikke nok til å finansiere all denne aktiviteten, da det er grenser for mye påslag vi kan legge på havnetjenester før det grenser mot et urimelig prisnivå.
Vi ber derfor om at staten gir tilskudd til 1-2 stillingshjemler i vår organisasjon. Disse stillingshjemlene skal blant annet ivareta Forsvarets informasjonsbehov å utrede og gjennomføre tiltak knyttet til et oppgradert beredskapsnivå.
I tillegg ber vi om at staten dekker våre kostnader til investering i IKT-utstyr og tjenester (eksempelvis årlig «medlemskostnad» for deltakelse i nasjonalt varslingssystem for digital infrastruktur (VDI).
I kommisjonsrapportens kapittel 15 drøftes nasjonal styring og ledelse av sikkerhet -og beredskapsarbeidet.
Det er viktig at kommisjonen setter søkelys på dette. Vi merker i det daglige hvordan en fragmentert forsvarssektor og en rekke interessehavere tilknyttet sektormyndighetene bidrar til å skape kompleksitet og usikkerhet knyttet til planlegging og gjennomføring av aktiviteter.
Vi tror at en kan skape økt forsvarsevne gjennom bedre styring og ledelse. Vi tror at søkelys på de grunnleggende prinsippene for beredskapsarbeid, spesielt enkelhetsprinsippet, i denne sammenhengen er viktig. Narvik Havn KF har i dag en avtale med Forsvaret. Som utpekt NATO-havn (med referanse til rapportens figur 4.13) bør dette tilsi at vi primært bør forholde oss direkte til Forsvaret og ikke til Forsvaret via en annen sektormyndighet, slik som eksempelvis statsforvalter, Kystverket eller DSB.
I tillegg til en mer strømlinjeformet organisering er det viktig at også det norske Forsvaret viser økt tilstedeværelse i Narvik havn. Dette er viktig for å etablere situasjonsforståelse og for i best mulig grad være i stand til å samhandle med Narvik Havn KF og andre aktører i havnen. I dag har vi eksempelvis flere anløp av utenlandske marinefartøy enn norske marinefartøy. Vi forventer at vi i tiden fremover vil få flere norske marinefartøyer og avdelinger på besøk som kan skape grunnlag for økt forsvarsevne.
Narvik Havn KF er positiv og klar til å bidra, slik at nasjonen ivaretar vertsnasjonsansvaret som tilligger oss som prioritert NATO-havn.
For å oppnå økt forsvarsevne i tilknytning til dette er det oppsummert et behov for investering i infrastruktur og finansiering av drift. I tillegg er nasjonal organisering av sikkerhet -og beredskapsarbeidet viktig.
Vårt hovedpoeng er at økt forsvarsevne gjennom kapasitet til troverdig alliert mottak krever investeringer i infrastruktur og finansiering av drift. I tillegg imøteser vi kommisjonens vurderinger knyttet til nasjonal styring og ledelse av sikkerhet -og beredskapsarbeidet.
Innledningsvis ønsker vi å støtte kommisjonens arbeid og svært grundige utredning.
Med ny sikkerhetspolitisk situasjon hvor Finland, og etter hvert Sverige, inngår i NATO-alliansen får Narvik havn en ny og forsterket rolle. Rapporten peker på at et av Norges viktigste bidrag til nordisk og nord-europeisk sikkerhet i årene fremover vil være alliert mottak og understøttelse av allierte (se rapportens s. 90). I dette «bildet» har Narvik, sammen med havnene Trondheim, Esbjerg og Gøteborg en helt sentral rolle.
Transportkorridoren øst-vest fra havnen og inn mot Sverige og Finland får en ny betydning. Spesielt gjelder dette Ofotbanen. Vi ønsker også å fremheve øvrige øst-vest-jernbaneforbindelser, slik som Meråkerbanen fra Trondheim havn.
Ofotbanen er viktig knyttet til alliert mottak, men vi har også registrert at Finland er opptatt av å kunne benytte denne jernbaneforbindelsen for å understøtte sin forsyningssikkerhet. Finland er også opptatt av å videreutvikle bilateralt industri- og handelssamarbeid mellom landene. Dette var blant temaene i møtet mellom Narvik Havn og daværende handels -og utviklingsminister Ville Skinnari i Helsinki i 21. oktober 2022. Det er viktig at norske politikere på regjeringsnivå deltar i denne samtalen med sine finske kollegaer, for å finne løsninger som kan være bra for begge lands interesser og NATO. Her anmoder vi om at norske politikere svarer ut det finske initiativet.
For å kunne gjennomføre et troverdig alliert mottak kreves det investering i infrastruktur for å motvirke flaskehalsene som står i veien for tilstrekkelig kapasitet.
For Ofotbanen dreier dette seg om å bygge ut Søsterbekk krysningsspor, oppgradere jernbaneterminalen i Narvik samt etablere Horisontalen krysningsspor, mellom Katterat og Bjørnfjell.
Tungtrafikken og de militære veitransportene må i tillegg løftes ut av sentrum. I dag går det 12.000 biler, av dem mer enn 1.000 trailere gjennom bysentrum hver eneste dag. Ingen andre byer har en slik belastning. Nå kveler det byen og begrenser transporten. Det er tap-tap men kan bli vinn-vinn. Byggingen av E6 Narviktunellen under byen vil i tillegg muliggjøre oppstilling av materiell i fjell og befolkningens tilgang på tilfluktsrom. Det er klokt i en totalforsvarssammenheng.
Et troverdig alliert mottak til Finland (og Sverige) krever tilstrekkelig areal og kapasiteter i havneområdet. I Narvik Havn er det konkrete behov i første omgang for oppgraderinger estimert til litt i overkant av en milliard kroner for å muliggjøre dette:
I lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen har vi merket et påtrykk fra forskjellige aktører i forsvarssektoren som i økende grad krever vår oppmerksomhet.
Eksempelvis bruker vi mye tid på befaringer i forkant av øvelser og skipsanløp. Disse befaringene er sjelden koordinert, da de er initiert av forskjellige avdelinger som skal delta i den aktuelle aktiviteten. Ofte er det også behov for å koordinere med enheter som holder vakthold eller har andre oppgaver tilknyttet spesifikke aktiviteter.
I tillegg er det andre totalforsvarsaktører som forventer at vi skal endre vår drift, med bakgrunn i at årvåkenheten og beredskapen skjerpes i samfunnet. Isolert sett er det ikke urimelig at også Narvik Havn KF styrker seg på dette området, men samtidig er det nok strengere forventninger til vår havn innenfor eksempelvis IKT-sikkerhet enn for andre norske havner.
Vi imøtekommer gjerne forsvarssektoren og samfunnets forventninger i en totalforsvarssammenheng, men vi er avhengig av ressurser for å kunne gjøre dette. Det er behov for å stillingsandeler og det er behov for oppgradering av utstyr (eksempelvis IKT-utstyr). Det er ikke riktig at Narvik Havn som kommunalt foretak skal «sponse» staten for å delta på aktiviteter og ved å gjøre betydelige investeringsløft innen enkelte områder, utover det en kan forvente av en vanlig norsk havn. Inntekter fra anløp er alene ikke nok til å finansiere all denne aktiviteten, da det er grenser for mye påslag vi kan legge på havnetjenester før det grenser mot et urimelig prisnivå.
Vi ber derfor om at staten gir tilskudd til 1-2 stillingshjemler i vår organisasjon. Disse stillingshjemlene skal blant annet ivareta Forsvarets informasjonsbehov å utrede og gjennomføre tiltak knyttet til et oppgradert beredskapsnivå.
I tillegg ber vi om at staten dekker våre kostnader til investering i IKT-utstyr og tjenester (eksempelvis årlig «medlemskostnad» for deltakelse i nasjonalt varslingssystem for digital infrastruktur (VDI).
I kommisjonsrapportens kapittel 15 drøftes nasjonal styring og ledelse av sikkerhet -og beredskapsarbeidet.
Det er viktig at kommisjonen setter søkelys på dette. Vi merker i det daglige hvordan en fragmentert forsvarssektor og en rekke interessehavere tilknyttet sektormyndighetene bidrar til å skape kompleksitet og usikkerhet knyttet til planlegging og gjennomføring av aktiviteter.
Vi tror at en kan skape økt forsvarsevne gjennom bedre styring og ledelse. Vi tror at søkelys på de grunnleggende prinsippene for beredskapsarbeid, spesielt enkelhetsprinsippet, i denne sammenhengen er viktig. Narvik Havn KF har i dag en avtale med Forsvaret. Som utpekt NATO-havn (med referanse til rapportens figur 4.13) bør dette tilsi at vi primært bør forholde oss direkte til Forsvaret og ikke til Forsvaret via en annen sektormyndighet, slik som eksempelvis statsforvalter, Kystverket eller DSB.
I tillegg til en mer strømlinjeformet organisering er det viktig at også det norske Forsvaret viser økt tilstedeværelse i Narvik havn. Dette er viktig for å etablere situasjonsforståelse og for i best mulig grad være i stand til å samhandle med Narvik Havn KF og andre aktører i havnen. I dag har vi eksempelvis flere anløp av utenlandske marinefartøy enn norske marinefartøy. Vi forventer at vi i tiden fremover vil få flere norske marinefartøyer og avdelinger på besøk som kan skape grunnlag for økt forsvarsevne.
Narvik Havn KF er positiv og klar til å bidra, slik at nasjonen ivaretar vertsnasjonsansvaret som tilligger oss som prioritert NATO-havn.
For å oppnå økt forsvarsevne i tilknytning til dette er det oppsummert et behov for investering i infrastruktur og finansiering av drift. I tillegg er nasjonal organisering av sikkerhet -og beredskapsarbeidet viktig.