🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring NOU 2023:14 - Forsvarskommisjonen av 2021 - Forsvar for fred og frihet

Norsk Folkehjelp

Departement: Familiedepartementet 1 seksjoner
Innspill til Forsvarsdepartementet

Høring NOU 2023:14 - Forsvarskommisjonen av 2021 - Forsvar for fred og frihet

Norsk Folkehjelp takker for invitasjonen til å komme med innspill til Forsvarskommisjonens rapport NOU 2023:14. Vi ønsker å benytte anledningen til å be Regjeringen om at Forsvarskommisjonens rapport suppleres med en egen NOU som i større grad belyser den sikkerhetstrussel som atomvåpen og kjernefysisk avskrekking utgjør, og som ser på hvordan Norge kan bidra til at det gjøres framskritt internasjonalt i arbeidet for kjernefysisk nedrustning.

Etter vår mening bidrar ikke Forsvarskommisjonens rapport til en bred og åpen dialog om sikkerhetstrusselen fra atomvåpen og hvordan den kan møtes. Atomvåpenrisikoen er åpenbart så stor at vi svikter om vi ikke belyser flere veivalg. Rapporten slår fast at «Allerede i 2023 er trusselen om kjernevåpenkrig i Europa betydelig økt.» Uten diskusjon legger den imidlertid til grunn at svaret på denne risikoen er fortsatt og større satsing på allierte atomvåpenstaters kjernefysiske avskrekking.

Å satse på kjernefysisk avskrekking, er å overbevise seg selv om at man kjenner motpartens røde linjer og at man kan presse helt opp til eller til og med krysse disse linjene, samtidig som man klarer å kontrollere faren for at det kan eskalere ut av kontroll, basert på en ide om en delt frykt. Dette er og forblir en svært stor risiko å ta. Konsekvensene kan bli ufattelige. Derfor må det diskuteres.

Ukraina-krisen har med all tydelighet demonstrert at ledere av atomvåpenstater kan gjøre store, strategiske feilberegninger. Dette har i 2022 og 2023 forsterket de eksisterende bekymringene rundt hvor pålitelig kjernefysisk avskrekking kan være i praksis i krisesituasjoner, der beslutninger tas av feilbarlige mennesker i feilbarlige organisasjoner. Under enhver omstendighet, har krigen i Ukraina belyst at det er grenser for hva atomvåpen kan gjøre. De har ikke hindret Russlands aggresjon. Og de kan ikke vinne krigen for Russland. De er bare potensielt nyttige for å forhindre en atomkrig, samtidig som de faktisk skaper risikotaking som åpenbart kan føre til nettopp et slikt utfall.

Dersom krigen i Ukraina ender uten at atomvåpen blir brukt, vil tilhengerne av kjernefysisk avskrekking insistere på at dens nytteverdi igjen har blitt «bevist». En lang rekke eksperter har imidlertid påpekt at Ukraina-krisen bør stimulere prosesser med en kritisk re-evaluering i atomvåpenstater og paraplystater av den verdi de tillegger atomvåpen og kjernefysisk avskrekking. Stephen Young i Union of the Concerned Scientists skrev for eksempel i september 2022 at ‘[t]he world should not tolerate a status quo in which any nuclear-armed country can conduct conventional wars with impunity, slaughter tens of thousands and seize and annex territory, simply because its nuclear arsenal inhibits a strong military response. The international security system should not work that way.’ Han fortsatte: ‘It turns out nuclear weapons don’t “keep the peace.” Quite the contrary, they enable conventional conflicts where escalation to the “ultimate weapon” is entirely too possible.’ [1]

Norsk Folkehjelp mener det er kritikkverdig at Forsvarskommisjonens rapport ikke diskuterer dette svært viktige perspektivet. Det er en mangel, som kan adresseres gjennom en egen NOU.

[1] S. Young: ‘The Age of Predatory Nuclear-Weapon States Has Arrived’, Politico, 30 September 2022, at: https://politi.co/3XoDp0M .