Høringssvar fra Norsk Folkehjelp og Norges Fredslag om autonome våpen
Autonome våpen blir beskrevet og diskutert av Forsvarskommisjonen, både som et effektivt maktmiddel, noe Norge bør satse tungt på i den kommende perioden, og vi finner også noen poenger om regulering.
Vårt høringssvar til rapporten vil fokusere på behovet for regulering av autonomi i våpensystemer. En slik regulering er høyst nødvendig, og både våpenindustrien og verdens stater trenger å vite hvor de juridiske og moralske grensene går for bruk av autonomi i våpensystemer, før utviklingen går for langt uten effektiv regulering. Utviklingen av slike våpensystemer er global og foregår raskt, og stiller hele menneskeheten overfor store utfordringer.
Norge bør både bidra til at disse reglene blir sterke, beskytter sivile og ivaretar menneskeverdet, samt at de utarbeides raskt og på en inkluderende måte.
Vi mener det kan være positivt hvis Norge påtar seg en pådriverrolle for regulering av autonome våpensystemer, men at det er vesentlig hvordan denne pådriverrollen utføres. Forsvarskommisjonen anbefaler at Norge og Forsvaret gjennom militære kanaler kan være en pådriver i internasjonale fora for regulering av kunstig intelligens og autonome våpen (s. 203). Vi mener at Norge først og fremst må være en pådriver i diplomatiske kanaler og i konsultasjon med sivilsamfunnet og andre relevante aktører. Politikk som utarbeides inkluderende og åpent er med på å redusere “støyen” og usikkerheten mellom land. Det bekymrer oss at Forsvarskommisjonen anbefaler at arbeidet skal gå gjennom militære kanaler spesielt. Humanitære og etiske bekymringer er vestentlige deler av debatten, og relevante partnere må derfor inviteres til bordet i større grad enn sett så langt. Når grenser skal settes opp mot de verdiene nasjonen står for (s. 134) har Norge tradisjon for å lytte til humanitære aktører og sivilsamfunn.
Det vitner om for lave ambisjoner når regulering av autonomi i våpen er beskrevet med få og generelle vendinger, som at det menneskelige elementet må ha kontroll over våpensystemer. Dette er åpenbare elementer, og vi savner en mer omfattende diskusjon av autonome våpens rolle i verden og for Norges sikkerhet (for eksempel brukt mot Norge og norske interesser) og sikkerhetsutfordringer knyttet til økt autonomi av krigføring, rustningskappløp, hurtighet i autonome våpensystemer, og mangel på menneskelig kontroll over bruk av makt.
I fravær av spesifikk regulering så vil andre staters praksis med bruk av slike systemer sette en viss presedens for hva stater anser som hensiktsmessig bruk, og dette kan stride imot verdiene Norge står for og har en tradisjon for å stå opp for. Forsvarskommisjonen burde i større grad diskutert konsekvensene av en utvikling av autonomi i våpen som går i uheldig retning, samt løsninger for en slik utvikling.
Vi hadde gjerne sett at Forsvarskommisjonen anbefalte å legge politisk tyngde bak å forhandle fram en internasjonal juridisk bindende avtale som regulerer autonomi i våpensystemer på en måte som styrker Norges sikkerhet og beskytter menneskeverdet mot uetisk bruk av autonome våpen. Opprusting kan ikke være det eneste svaret for å øke Norges sikkerhet. Vi mener manglene på en grundigere diskusjon av nedrustning og våpenkontroll vitner om en for snever tilnærming til sikkerhet.
Autonome våpen har blitt kalt et potensielt masseødeleggelsesvåpen, fordi ny teknologi og skalering av denne kan utgjøre ekstrem slagkraft. Det er ikke i noen lands interesse at vi havner i et våpenkappløp med uklare regler. Vi skulle gjerne sett at Forsvarkommisjonen diskuterte at det haster å regulere autonomi i våpensystemer.
Til slutt vil vi takke for muligheten for å komme med innspill.
Autonome våpen blir beskrevet og diskutert av Forsvarskommisjonen, både som et effektivt maktmiddel, noe Norge bør satse tungt på i den kommende perioden, og vi finner også noen poenger om regulering.
Vårt høringssvar til rapporten vil fokusere på behovet for regulering av autonomi i våpensystemer. En slik regulering er høyst nødvendig, og både våpenindustrien og verdens stater trenger å vite hvor de juridiske og moralske grensene går for bruk av autonomi i våpensystemer, før utviklingen går for langt uten effektiv regulering. Utviklingen av slike våpensystemer er global og foregår raskt, og stiller hele menneskeheten overfor store utfordringer.
Norge bør både bidra til at disse reglene blir sterke, beskytter sivile og ivaretar menneskeverdet, samt at de utarbeides raskt og på en inkluderende måte.
Vi mener det kan være positivt hvis Norge påtar seg en pådriverrolle for regulering av autonome våpensystemer, men at det er vesentlig hvordan denne pådriverrollen utføres. Forsvarskommisjonen anbefaler at Norge og Forsvaret gjennom militære kanaler kan være en pådriver i internasjonale fora for regulering av kunstig intelligens og autonome våpen (s. 203). Vi mener at Norge først og fremst må være en pådriver i diplomatiske kanaler og i konsultasjon med sivilsamfunnet og andre relevante aktører. Politikk som utarbeides inkluderende og åpent er med på å redusere “støyen” og usikkerheten mellom land. Det bekymrer oss at Forsvarskommisjonen anbefaler at arbeidet skal gå gjennom militære kanaler spesielt. Humanitære og etiske bekymringer er vestentlige deler av debatten, og relevante partnere må derfor inviteres til bordet i større grad enn sett så langt. Når grenser skal settes opp mot de verdiene nasjonen står for (s. 134) har Norge tradisjon for å lytte til humanitære aktører og sivilsamfunn.
Det vitner om for lave ambisjoner når regulering av autonomi i våpen er beskrevet med få og generelle vendinger, som at det menneskelige elementet må ha kontroll over våpensystemer. Dette er åpenbare elementer, og vi savner en mer omfattende diskusjon av autonome våpens rolle i verden og for Norges sikkerhet (for eksempel brukt mot Norge og norske interesser) og sikkerhetsutfordringer knyttet til økt autonomi av krigføring, rustningskappløp, hurtighet i autonome våpensystemer, og mangel på menneskelig kontroll over bruk av makt.
I fravær av spesifikk regulering så vil andre staters praksis med bruk av slike systemer sette en viss presedens for hva stater anser som hensiktsmessig bruk, og dette kan stride imot verdiene Norge står for og har en tradisjon for å stå opp for. Forsvarskommisjonen burde i større grad diskutert konsekvensene av en utvikling av autonomi i våpen som går i uheldig retning, samt løsninger for en slik utvikling.
Vi hadde gjerne sett at Forsvarskommisjonen anbefalte å legge politisk tyngde bak å forhandle fram en internasjonal juridisk bindende avtale som regulerer autonomi i våpensystemer på en måte som styrker Norges sikkerhet og beskytter menneskeverdet mot uetisk bruk av autonome våpen. Opprusting kan ikke være det eneste svaret for å øke Norges sikkerhet. Vi mener manglene på en grundigere diskusjon av nedrustning og våpenkontroll vitner om en for snever tilnærming til sikkerhet.
Autonome våpen har blitt kalt et potensielt masseødeleggelsesvåpen, fordi ny teknologi og skalering av denne kan utgjøre ekstrem slagkraft. Det er ikke i noen lands interesse at vi havner i et våpenkappløp med uklare regler. Vi skulle gjerne sett at Forsvarkommisjonen diskuterte at det haster å regulere autonomi i våpensystemer.
Til slutt vil vi takke for muligheten for å komme med innspill.