Norsk Romsenter (NRS) mener utredningen gir et godt bilde av den stadig viktigere rollen romvirksomhet har for Forsvaret. Med dette høringsinnspillet ønsker vi å justere og komplettere bildet noe. Rapporten beskriver de viktige tjenestene romteknologi leverer fra satellitter i rommet og ned til brukere på bakken, og vi har noen innspill knyttet til hva som kan gjøres for å bedre og sikre slike tjenester. Om vi skal trekke ut ett hovedpoeng i vårt høringssvar, så er det at vi savner en større vektlegging av romovervåking fra bakken mot rommet, for å sikre tjenestene og bedre situasjonsforståelse og beslutningsgrunnlag for operasjoner.
Samfunnet har en sterkt voksende nytte og avhengighet av verdensrommet, blant annet innenfor sikkerhet og forsvar. En stor del av romvirksomheten er så omfattende at samarbeid med andre nasjoner eller allianser er ønskelig. Slike samarbeid er ofte en forutsetning for å kunne levere relevante og bærekraftige rombaserte tjenester. Forsvarskommisjonen er inne på viktigheten av internasjonalt samarbeid og allianser innen romvirksomhet. Forsvarets framtidige rombehov vil i betydelig grad bli dekket innenfor et sivil-militært samarbeid, og innenfor et offentlig-privat samarbeid.
På flere internasjonale arenaer foreligger det et betydelig økt fokus på forsvars- og sikkerhetsrelatert romvirksomhet. Europeiske arenaer er relevante for Norge, både med tanke på felles rombasert infrastruktur, bruk av tjenester og industrisamarbeid. Spesielt kan her nevnes EUs romprogram, European Defence Fund, European Defence Agency, EUMETSAT og Union Secure Connectivity / IRIS2. NRS er en av flere myndighetsaktører som arbeider for størst mulig nytte av EU-programmene. En utfordring er at EU-kommisjonen foreløpig ikke anerkjenner EØS-avtalen som tilstrekkelig for den tilgangen Norge ønsker innen bl.a. IRIS2. Det europeiske samarbeidet innen romsektoren er strategisk viktig også for Forsvaret, og et nært samarbeid mellom sivile og militære myndigheter anbefales for å ivareta de samlede norske interesser.
NRS savner en nærmere omtale av hvilke implikasjoner NATOs innsats innenfor romdomenet vil ha for et fremtidig norsk forsvar. Tilbake i 2019 vedtok alliansen sin første romstrategi, «NATOs overarching Space Policy» , hvor space defineres som et eget operasjonsdomene. NATO planlegger ikke å anskaffe felles infrastruktur, men vil basere seg på nasjonenes rominfrastruktur, romstyrker og -kommandoer.
Med tanke på kapasiteter er NATOs generelle tilnærming at medlemslandene spesialiserer seg innenfor visse felter, noe som samlet skal bidra til en komplett allianse. Romkapasiteter er et område eller en nisje der Norge kan stille med vektige bidrag inn i NATO-samarbeidet. Bidrag kan omfatte både kapasiteter som er operative i dag, og kapasiteter som vil bli utviklet, både som et resultat av et voksende sivil-militært samarbeid knyttet til satellitter, men også med tanke på kapasiteter som ulike norske selskaper står bak.
Den ofte brukte omtalen av at Norge er NATO i nord, har en særlig relevans for romdomenet. NRS er enige i kommisjonens vurdering av at utnyttelsen av rommet gir «betydelige fordeler» for norsk sikkerhet, og er «...avgjørende for Norges ambisjoner om å ta et større ansvar i nord.» (side 204). NRS ønsker her å supplere med noen perspektiver. Norge har i en romvirksomhets- og NATO-kontekst et geografisk fortrinn ved å ligge langt mot nord. Det gir fordeler med tanke på rombasert bakkeinfrastruktur, et stort synsfelt til satellitter i polare baner og med tanke på oppskyting av bæreraketter til polare baner. Norges militærstrategiske betydning som en rommakt i nord har styrket seg etter at Finland ble, og etter hvert Sverige blir, en del av NATO.
Forsvarskommisjonen fokuserer etter NRS syn i for liten grad på kommende behov innenfor romovervåking. Det er i ferd med å vokse frem et behov for en viss nasjonal egenevne innenfor romovervåking, samtidig som det fremstår avgjørende med et nært alliert samarbeid innenfor feltet. En nasjonal egenevne bør innbefatte et tilpasset sivil-militært samarbeid.
En sentral del av romovervåking er kontinuerlig overvåking og katalogisering av objekter i jordbaner med tanke på hastighet og posisjon, samt varsling og analyse av hendelser. Objekter handler her primært om satellitter og romsøppel. Romovervåking handler også om varsling av romvær som i verste fall kan forstyrre militært utstyr og militære operasjoner. For å utøve romovervåking kreves det et nettverk av bakkebaserte og satellittbaserte sensorer, evne til å samle og utnytte sensordata, samt kapasitet til å utstede varsler til militære og sivile operatører.
Det økte behovet innenfor romovervåking henger sammen med den voksende strategiske nytten av det nære verdensrommet. Større tetthet av satellitter og mer romsøppel utfordrer trafikksikkerheten, særlig i de lave jordbanene. Utviklingen av mer nøyaktige sensorer og internasjonalt samarbeid om datainnsamling gjør at en oppdager flere av de mindre romsøppelobjektene, og håndteringen blir mer krevende. Det er av stor viktighet å oppnå en mest mulig komplett situasjonsforståelse i rommet, noe som forutsetter en kontinuerlig katalogisering og følging av romobjekter, samt internasjonalt samarbeid mellom ansvarlige romnasjoner. Risiko for midlertidig tap av tilgang fra internasjonale kilder, gjør at Norge selvstendig bør kunne opprettholde et slikt situasjonsbilde i en periode.
Norge bør ha høye ambisjoner for egen evne til å lage romværvarsler, både av nasjonale og allierte grunner. Romvær er ofte mest intenst i nordområdene som igjen er vårt viktigste militære operasjonsområde. En annen grunn er at mange allierte har mindre fokus på hvor sårbart høyteknologisk militært materiell kan være for romvær. I en situasjon der Norge skal ta i mot allierte styrker vil det være viktig at disse sikres tilgang til høykvalitets romværvarsler.
Romovervåking har tradisjonelt vært utøvd av store lands forsvarsmyndigheter. Et utviklingstrekk er nå at sivile myndigheter overtar slik overvåking for sivile satellitter, noe som er naturlig fordi hoveddelen av romaktivitetene er og blir sivile. Det er videre et utviklingstrekk at flere kommersielle selskaper satser i et voksende marked for romovervåkingsdata og tjenester.
En trend hos både allierte og andre er økt grad av manøvreringsevne og dynamiske operasjoner i rommet, hvor satellittene ikke alltid følger forutsigbare baner. Dette utfordrer evnen til situasjonsforståelse og setter høyere krav til oppdatert informasjon om romtrafikken. En god situasjonsforståelse i rommet er nødvendig for å kunne forutse og respondere på uønskede manøvre og handlinger fra en motpart. Generelt er det et militært mål å oppnå «space control» innenfor romdomenet, noe som forutsetter en mest mulig komplett situasjonsforståelse (Space Domain Awareness). En god situasjonsforståelse i rommet er vesentlig for å unngå misforståelser som kan føre til eskalering. En god situasjonsforståelse i rommet må også ses i sammenheng med trusselen fra strategiske ballistiske og hypersoniske missiler. Varslingskjedene for missilangrep vil i økende grad også innbefatte konstellasjoner med satellitter.
Internasjonal rettsorden i rommet
Forsvarskommisjonen belyser ikke hvor viktig internasjonale overenskomster er for spenningsnivået i romdomenet. Utnyttelsen av rommet er svakt regulert i internasjonal rett. Hovedreguleringen er FNs romtraktat fra 1967, en traktat som tar til orde for at rommet skal utnyttes til fredelige formål og som forbyr utplassering masseødeleggelsesvåpen i rommet. Romtraktaten er i liten grad tilpasset de utfordringene vi ser i dag knyttet til økt bruk og militarisering av rommet. Det er i Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske interesse å jobbe for en fornyet og FN-ledet regulering av bruken av rommet basert på prinsipper som avmilitarisering og transparens om kapasiteter og intensjoner. Fravær av en fornying av det internasjonale regelverket for rommet kan bidra til en uønsket militarisering av rommet og økt internasjonal spenning.
Space Traffic Management
NRS mener utfordringer knyttet til Space Traffic Management er viktig i lys av fremtidig forsvarsplanlegging. Globalt mangler det for romvirksomhetens del bindende prosedyrer eller trafikkregler (Space Traffic Management), selv om alle satellitt- og bærerakettoperatører trenger tidlig farevarsling. Til tross for det allmenne ønsket om et sikkert og bærekraftig rommiljø, stiller stormaktenes sikkerhetspolitiske interesser seg i veien for felles bindende normer og adferdsregler. Følgelig finnes det heller ingen velfungerende allmenne ordninger for åpent å oppgi egne satellitters nyttelaster, posisjoner og forflytninger. Det er heller ikke gitt at alle satellitter meldes inn til De forente nasjoners (FN) satellittregister. Mangelen på tillit og samarbeidsvilje knyttet til romvirksomhet står i kontrast til omforente internasjonale normer og regler som finnes innenfor luft- og sjøtrafikk. Etter NRS´ syn er det vesentlig at norske sivile og militære myndigheter arbeider aktivt i FN og andre internasjonale fora for å etablere omforente trafikkregler i rommet.
Antisatellitt-våpen er av Forsvarskommisjonen omtalt som en risiko og en kilde til romsøppel. Det er voksende tilslutning internasjonalt til USA sitt initiativ for et moratorium mot antisatellitt-tester (ASAT) fra bakke mot satellitt. Norge har stilt seg positive til initiativet, og stemt for en FN-resolusjon knyttet til tematikken, men har også påpekt at det er flere typer ASATs som bør forebygges på en tilsvarende måte. Et eksempel kan her være bruk av romobjekter som angrepsplattformer mot satellitter i rommet. NRS mener at Forsvarskommisjonens konstatering av at ASAT kan betraktes som "et tegn på fremtidig operasjonell aktivitet" kan oppfattes som en uønsket (og problematisk) legitimering av bruken av slike tester. Normer for hva som er ansett som ansvarlig oppførsel i rommet kan bidra til transparens og motvirke eskalering. Etter NRS´ syn er det viktig at norske sivile og militære myndigheter aktivt engasjerer seg i konfliktdempende internasjonale romorienterte ordninger i regi av FN.
Romrelatert infrastruktur
Det er allerede betydelig romrelatert bakkeinfrastruktur på norsk jord. Kommisjonen beskriver hvordan Forsvaret i økende grad utnytter, og er avhengig av, satellitter, samt at enhver form for infrastruktur kan vurderes som relevante mål. Det følger av dette at både norske satellitter og norsk romrelatert bakkeinfrastruktur i økende grad vil bli vurdert som relevante mål for en motstander i en fremtidig militær konflikt.
Det pågår allerede omfattende aktivitet i Norge når det gjelder sikring av grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innen romsektoren. Romvirksomhetens økte betydning i en fremtidig konflikt tilsier at det må gjøres kontinuerlige vurderinger av plasseringen av militært relevant romrelatert bakkeinfrastruktur . Her må faren for skade på sivile ved et eventuelt militært angrep mot slik infrastruktur hensyntas.
I lys av en motparts forventede tilgang til langtrekkende presisjonsvåpen, synes det dessuten å være ønskelig å ha noe deployerbar militær romrelatert infrastruktur for redundant styring og bruk av de norske satellittene.
Behovet for robuste digitale systemer, slik omtalt i avsnitt 12.3.9, er også relevant for romteknologi, med tanke på både nevnte presisjonsvåpen, elektromagnetiske angrep og cyberangrep. På den ene siden kan satellittkommunikasjon gi redundans for kommunikasjonsnett, og på den andre siden bør tilkobling mellom satellittsystemer og bakkebaserte nettverk være ekstra robuste. For å øke robustheten til satellittsystemer som Forsvaret er avhengig av, bør disse designes for å kunne operere autonomt i flere døgn.
NRS ønsker også å bemerke et par uttalelser i rapporten som kan medføre feil oppfatninger om satellittkommunikasjonsløsninger i Arktis/nordområdene:
– I avsnitt 9.7 sies det at satellitter for bredbåndskommunikasjon i Arktis (ASBM) ble «satt i bane» allerede «i starten av 2023» . Disse norske satellittene er i skrivende stund enda ikke skutt opp.
– I avsnitt 12.3.8 sies det at «bred- og smalbåndskommunikasjon i nordområdene ved hjelp av satellitter vil gi nesten kontinuerlig dekning i nordområdene, på havet og oppå fjellene, men også inn i dype fjorder» . Bredbåndskommunikasjon fra nevnte ASBM skal gi fullstendig kontinuerlig dekning mens noen av smalbåndsløsningene med lavbanesatellitter nok ikke vil gi kontinuerlig dekning hvis en ikke etablerer et system med et tilstrekkelig antall satellitter.
Verdikjeder i romsektoren
Regjeringspartiene har i Hurdalsplattformen uttrykt en målsetting om å: «Legge til rette for en komplett norsk industriell verdikjede for rombasert infrastruktur og tjenester for småsatellitter» og «Satse på romindustrien, blant annet gjennom aksen Andøy-Narvik-Tromsø-Svalbard» . Denne målsettingen om en norsk romindustriell verdikjede er tydelig gjenspeilet flere steder i Forsvarskommisjonens rapport, og vil på sikt muliggjøre både en direkte styrking av Forsvarets operative evne, og verdifulle norske bidrag i alliansesammenheng.
Sivil-militære samarbeidsmodeller kan benyttes for å oppnå god ressursutnyttelse og dekking av flersektorielle behov. BarentsWatch er et godt eksempel på samarbeid som utnytter romvirksomhet. Et annet, og enda mer rom-fokusert, eksempel er "Arctic Surveillance Program", der Norsk Romsenter, Forsvaret, Kystverket og FFI samarbeider om nasjonal satellittbasert overvåkning. Her samkjøres utviklingsmidler som Norge har nasjonalt under flere departementer, samt i European Space Agency. Slike sivil-militære samarbeidsmodeller bidrar til god ressursutnyttelse og dekking av flersektorielle behov.
Bilateralt samarbeid med allierte knyttet til romvirksomhet vil sikre tilgang til en større verdikjede for norske aktører. Det romorienterte samarbeidet med USA vil forbli sentralt. Et annet eksempel er samarbeid med Tyskland. Tyskland har gjennom flere tiår vært den største europeiske brukeren av Andøya Rakettskytefelt (nå Andøya Space) for forskningsformål. I forbindelse med Forsvarskommisjonens omtale av Tyskland i kapittel 14.5.2 kan nevnes at tyske bæreraketter på en god måte vil kunne komplettere den ellers norske verdikjeden knyttet til oppskytning av satellitter fra Andøya. Det er derfor betydelige muligheter for et økt militært romsamarbeid med Tyskland.
Samfunnet har en sterkt voksende nytte og avhengighet av verdensrommet, blant annet innenfor sikkerhet og forsvar. En stor del av romvirksomheten er så omfattende at samarbeid med andre nasjoner eller allianser er ønskelig. Slike samarbeid er ofte en forutsetning for å kunne levere relevante og bærekraftige rombaserte tjenester. Forsvarskommisjonen er inne på viktigheten av internasjonalt samarbeid og allianser innen romvirksomhet. Forsvarets framtidige rombehov vil i betydelig grad bli dekket innenfor et sivil-militært samarbeid, og innenfor et offentlig-privat samarbeid.
På flere internasjonale arenaer foreligger det et betydelig økt fokus på forsvars- og sikkerhetsrelatert romvirksomhet. Europeiske arenaer er relevante for Norge, både med tanke på felles rombasert infrastruktur, bruk av tjenester og industrisamarbeid. Spesielt kan her nevnes EUs romprogram, European Defence Fund, European Defence Agency, EUMETSAT og Union Secure Connectivity / IRIS2. NRS er en av flere myndighetsaktører som arbeider for størst mulig nytte av EU-programmene. En utfordring er at EU-kommisjonen foreløpig ikke anerkjenner EØS-avtalen som tilstrekkelig for den tilgangen Norge ønsker innen bl.a. IRIS2. Det europeiske samarbeidet innen romsektoren er strategisk viktig også for Forsvaret, og et nært samarbeid mellom sivile og militære myndigheter anbefales for å ivareta de samlede norske interesser.
NRS savner en nærmere omtale av hvilke implikasjoner NATOs innsats innenfor romdomenet vil ha for et fremtidig norsk forsvar. Tilbake i 2019 vedtok alliansen sin første romstrategi, «NATOs overarching Space Policy» , hvor space defineres som et eget operasjonsdomene. NATO planlegger ikke å anskaffe felles infrastruktur, men vil basere seg på nasjonenes rominfrastruktur, romstyrker og -kommandoer.
Med tanke på kapasiteter er NATOs generelle tilnærming at medlemslandene spesialiserer seg innenfor visse felter, noe som samlet skal bidra til en komplett allianse. Romkapasiteter er et område eller en nisje der Norge kan stille med vektige bidrag inn i NATO-samarbeidet. Bidrag kan omfatte både kapasiteter som er operative i dag, og kapasiteter som vil bli utviklet, både som et resultat av et voksende sivil-militært samarbeid knyttet til satellitter, men også med tanke på kapasiteter som ulike norske selskaper står bak.
Den ofte brukte omtalen av at Norge er NATO i nord, har en særlig relevans for romdomenet. NRS er enige i kommisjonens vurdering av at utnyttelsen av rommet gir «betydelige fordeler» for norsk sikkerhet, og er «...avgjørende for Norges ambisjoner om å ta et større ansvar i nord.» (side 204). NRS ønsker her å supplere med noen perspektiver. Norge har i en romvirksomhets- og NATO-kontekst et geografisk fortrinn ved å ligge langt mot nord. Det gir fordeler med tanke på rombasert bakkeinfrastruktur, et stort synsfelt til satellitter i polare baner og med tanke på oppskyting av bæreraketter til polare baner. Norges militærstrategiske betydning som en rommakt i nord har styrket seg etter at Finland ble, og etter hvert Sverige blir, en del av NATO.
Forsvarskommisjonen fokuserer etter NRS syn i for liten grad på kommende behov innenfor romovervåking. Det er i ferd med å vokse frem et behov for en viss nasjonal egenevne innenfor romovervåking, samtidig som det fremstår avgjørende med et nært alliert samarbeid innenfor feltet. En nasjonal egenevne bør innbefatte et tilpasset sivil-militært samarbeid.
En sentral del av romovervåking er kontinuerlig overvåking og katalogisering av objekter i jordbaner med tanke på hastighet og posisjon, samt varsling og analyse av hendelser. Objekter handler her primært om satellitter og romsøppel. Romovervåking handler også om varsling av romvær som i verste fall kan forstyrre militært utstyr og militære operasjoner. For å utøve romovervåking kreves det et nettverk av bakkebaserte og satellittbaserte sensorer, evne til å samle og utnytte sensordata, samt kapasitet til å utstede varsler til militære og sivile operatører.
Det økte behovet innenfor romovervåking henger sammen med den voksende strategiske nytten av det nære verdensrommet. Større tetthet av satellitter og mer romsøppel utfordrer trafikksikkerheten, særlig i de lave jordbanene. Utviklingen av mer nøyaktige sensorer og internasjonalt samarbeid om datainnsamling gjør at en oppdager flere av de mindre romsøppelobjektene, og håndteringen blir mer krevende. Det er av stor viktighet å oppnå en mest mulig komplett situasjonsforståelse i rommet, noe som forutsetter en kontinuerlig katalogisering og følging av romobjekter, samt internasjonalt samarbeid mellom ansvarlige romnasjoner. Risiko for midlertidig tap av tilgang fra internasjonale kilder, gjør at Norge selvstendig bør kunne opprettholde et slikt situasjonsbilde i en periode.
Norge bør ha høye ambisjoner for egen evne til å lage romværvarsler, både av nasjonale og allierte grunner. Romvær er ofte mest intenst i nordområdene som igjen er vårt viktigste militære operasjonsområde. En annen grunn er at mange allierte har mindre fokus på hvor sårbart høyteknologisk militært materiell kan være for romvær. I en situasjon der Norge skal ta i mot allierte styrker vil det være viktig at disse sikres tilgang til høykvalitets romværvarsler.
Romovervåking har tradisjonelt vært utøvd av store lands forsvarsmyndigheter. Et utviklingstrekk er nå at sivile myndigheter overtar slik overvåking for sivile satellitter, noe som er naturlig fordi hoveddelen av romaktivitetene er og blir sivile. Det er videre et utviklingstrekk at flere kommersielle selskaper satser i et voksende marked for romovervåkingsdata og tjenester.
En trend hos både allierte og andre er økt grad av manøvreringsevne og dynamiske operasjoner i rommet, hvor satellittene ikke alltid følger forutsigbare baner. Dette utfordrer evnen til situasjonsforståelse og setter høyere krav til oppdatert informasjon om romtrafikken. En god situasjonsforståelse i rommet er nødvendig for å kunne forutse og respondere på uønskede manøvre og handlinger fra en motpart. Generelt er det et militært mål å oppnå «space control» innenfor romdomenet, noe som forutsetter en mest mulig komplett situasjonsforståelse (Space Domain Awareness). En god situasjonsforståelse i rommet er vesentlig for å unngå misforståelser som kan føre til eskalering. En god situasjonsforståelse i rommet må også ses i sammenheng med trusselen fra strategiske ballistiske og hypersoniske missiler. Varslingskjedene for missilangrep vil i økende grad også innbefatte konstellasjoner med satellitter.
Internasjonal rettsorden i rommet
Forsvarskommisjonen belyser ikke hvor viktig internasjonale overenskomster er for spenningsnivået i romdomenet. Utnyttelsen av rommet er svakt regulert i internasjonal rett. Hovedreguleringen er FNs romtraktat fra 1967, en traktat som tar til orde for at rommet skal utnyttes til fredelige formål og som forbyr utplassering masseødeleggelsesvåpen i rommet. Romtraktaten er i liten grad tilpasset de utfordringene vi ser i dag knyttet til økt bruk og militarisering av rommet. Det er i Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske interesse å jobbe for en fornyet og FN-ledet regulering av bruken av rommet basert på prinsipper som avmilitarisering og transparens om kapasiteter og intensjoner. Fravær av en fornying av det internasjonale regelverket for rommet kan bidra til en uønsket militarisering av rommet og økt internasjonal spenning.
Space Traffic Management
NRS mener utfordringer knyttet til Space Traffic Management er viktig i lys av fremtidig forsvarsplanlegging. Globalt mangler det for romvirksomhetens del bindende prosedyrer eller trafikkregler (Space Traffic Management), selv om alle satellitt- og bærerakettoperatører trenger tidlig farevarsling. Til tross for det allmenne ønsket om et sikkert og bærekraftig rommiljø, stiller stormaktenes sikkerhetspolitiske interesser seg i veien for felles bindende normer og adferdsregler. Følgelig finnes det heller ingen velfungerende allmenne ordninger for åpent å oppgi egne satellitters nyttelaster, posisjoner og forflytninger. Det er heller ikke gitt at alle satellitter meldes inn til De forente nasjoners (FN) satellittregister. Mangelen på tillit og samarbeidsvilje knyttet til romvirksomhet står i kontrast til omforente internasjonale normer og regler som finnes innenfor luft- og sjøtrafikk. Etter NRS´ syn er det vesentlig at norske sivile og militære myndigheter arbeider aktivt i FN og andre internasjonale fora for å etablere omforente trafikkregler i rommet.
Antisatellitt-våpen er av Forsvarskommisjonen omtalt som en risiko og en kilde til romsøppel. Det er voksende tilslutning internasjonalt til USA sitt initiativ for et moratorium mot antisatellitt-tester (ASAT) fra bakke mot satellitt. Norge har stilt seg positive til initiativet, og stemt for en FN-resolusjon knyttet til tematikken, men har også påpekt at det er flere typer ASATs som bør forebygges på en tilsvarende måte. Et eksempel kan her være bruk av romobjekter som angrepsplattformer mot satellitter i rommet. NRS mener at Forsvarskommisjonens konstatering av at ASAT kan betraktes som "et tegn på fremtidig operasjonell aktivitet" kan oppfattes som en uønsket (og problematisk) legitimering av bruken av slike tester. Normer for hva som er ansett som ansvarlig oppførsel i rommet kan bidra til transparens og motvirke eskalering. Etter NRS´ syn er det viktig at norske sivile og militære myndigheter aktivt engasjerer seg i konfliktdempende internasjonale romorienterte ordninger i regi av FN.
Romrelatert infrastruktur
Det er allerede betydelig romrelatert bakkeinfrastruktur på norsk jord. Kommisjonen beskriver hvordan Forsvaret i økende grad utnytter, og er avhengig av, satellitter, samt at enhver form for infrastruktur kan vurderes som relevante mål. Det følger av dette at både norske satellitter og norsk romrelatert bakkeinfrastruktur i økende grad vil bli vurdert som relevante mål for en motstander i en fremtidig militær konflikt.
Det pågår allerede omfattende aktivitet i Norge når det gjelder sikring av grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innen romsektoren. Romvirksomhetens økte betydning i en fremtidig konflikt tilsier at det må gjøres kontinuerlige vurderinger av plasseringen av militært relevant romrelatert bakkeinfrastruktur . Her må faren for skade på sivile ved et eventuelt militært angrep mot slik infrastruktur hensyntas.
I lys av en motparts forventede tilgang til langtrekkende presisjonsvåpen, synes det dessuten å være ønskelig å ha noe deployerbar militær romrelatert infrastruktur for redundant styring og bruk av de norske satellittene.
Behovet for robuste digitale systemer, slik omtalt i avsnitt 12.3.9, er også relevant for romteknologi, med tanke på både nevnte presisjonsvåpen, elektromagnetiske angrep og cyberangrep. På den ene siden kan satellittkommunikasjon gi redundans for kommunikasjonsnett, og på den andre siden bør tilkobling mellom satellittsystemer og bakkebaserte nettverk være ekstra robuste. For å øke robustheten til satellittsystemer som Forsvaret er avhengig av, bør disse designes for å kunne operere autonomt i flere døgn.
NRS ønsker også å bemerke et par uttalelser i rapporten som kan medføre feil oppfatninger om satellittkommunikasjonsløsninger i Arktis/nordområdene:
– I avsnitt 9.7 sies det at satellitter for bredbåndskommunikasjon i Arktis (ASBM) ble «satt i bane» allerede «i starten av 2023» . Disse norske satellittene er i skrivende stund enda ikke skutt opp.
– I avsnitt 12.3.8 sies det at «bred- og smalbåndskommunikasjon i nordområdene ved hjelp av satellitter vil gi nesten kontinuerlig dekning i nordområdene, på havet og oppå fjellene, men også inn i dype fjorder» . Bredbåndskommunikasjon fra nevnte ASBM skal gi fullstendig kontinuerlig dekning mens noen av smalbåndsløsningene med lavbanesatellitter nok ikke vil gi kontinuerlig dekning hvis en ikke etablerer et system med et tilstrekkelig antall satellitter.
Verdikjeder i romsektoren
Regjeringspartiene har i Hurdalsplattformen uttrykt en målsetting om å: «Legge til rette for en komplett norsk industriell verdikjede for rombasert infrastruktur og tjenester for småsatellitter» og «Satse på romindustrien, blant annet gjennom aksen Andøy-Narvik-Tromsø-Svalbard» . Denne målsettingen om en norsk romindustriell verdikjede er tydelig gjenspeilet flere steder i Forsvarskommisjonens rapport, og vil på sikt muliggjøre både en direkte styrking av Forsvarets operative evne, og verdifulle norske bidrag i alliansesammenheng.
Sivil-militære samarbeidsmodeller kan benyttes for å oppnå god ressursutnyttelse og dekking av flersektorielle behov. BarentsWatch er et godt eksempel på samarbeid som utnytter romvirksomhet. Et annet, og enda mer rom-fokusert, eksempel er "Arctic Surveillance Program", der Norsk Romsenter, Forsvaret, Kystverket og FFI samarbeider om nasjonal satellittbasert overvåkning. Her samkjøres utviklingsmidler som Norge har nasjonalt under flere departementer, samt i European Space Agency. Slike sivil-militære samarbeidsmodeller bidrar til god ressursutnyttelse og dekking av flersektorielle behov.
Bilateralt samarbeid med allierte knyttet til romvirksomhet vil sikre tilgang til en større verdikjede for norske aktører. Det romorienterte samarbeidet med USA vil forbli sentralt. Et annet eksempel er samarbeid med Tyskland. Tyskland har gjennom flere tiår vært den største europeiske brukeren av Andøya Rakettskytefelt (nå Andøya Space) for forskningsformål. I forbindelse med Forsvarskommisjonens omtale av Tyskland i kapittel 14.5.2 kan nevnes at tyske bæreraketter på en god måte vil kunne komplettere den ellers norske verdikjeden knyttet til oppskytning av satellitter fra Andøya. Det er derfor betydelige muligheter for et økt militært romsamarbeid med Tyskland.