Vi takker for muligheten til å komme med høringsinnspill til NOU 2023:14 Forsvarskommisjonen av 2021.
Dette er en felles høringsuttalelse gjennomført av Partnerskap for Næringsutvikling i Østfold. Liste over de som står bak denne høringsinnspillet er listet i siste kapittel.
Kommisjonens rapport kommer i en tid hvor Norge står overfor en rekke sikkerhetsutfordringer som vi som en liten nasjon må løse sammen; Forsvaret sammen med andre aktører i norsk offentlig sektor og næringslivet, og Norge sammen med allierte nasjoner.
Vi registrerer at kommisjonen har hatt en omfattende reise- og møteaktivitet for å sette seg inn i både status, utfordringer og muligheter for Norge og Forsvaret, og gitt en åpen og ærlig beskrivelse av situasjonen. Kommisjonens rapport er et godt grunnlag å diskutere ut fra og for å stake ut kursen for en videre utvikling av forsvarssektoren, norsk beredskap og totalforsvaret.
Samtidig legger vi merke til at kommisjonen ikke har besøkt Østfold og Follo som er et helt sentralt geografisk område for landet. Regionen er viktig både på grunn av nærheten til de tettest befolkede områdene av landet, nærheten til kongehuset, stortinget og regjeringen og som et sentralt område for å ta imot allierte forsterkninger og øvrig logistikk. Dessverre har det også vært tynt med innspill fra regionen til kommisjonen i prosessen. Desto viktigere er regionens høringsinnspill som vi har bygd opp rundt følgende tre tema:
- Behovet for Forsvarets tilstedeværelse i regionen
- Regionens betydning for mottak av allierte styrker og logistikk for øvrig
- Viktigheten av forsvarsindustrien i regionen
Norges befolkning vokser og som Kommisjonen beskriver vil mesteparten av veksten komme i byer og tettbygde strøk, i Sør-Norge og langs kysten. Vi vil peke på at de siste 20-30 årene er Forsvaret hovedsakelig bygget ned i den sørlige halvdelen av landet hvor de fleste menneskene bor. I tillegg er nasjonens tyngdepunkt i hovedstaden hvor Stortinget, Regjeringen og Kongehuset befinner seg. Vi støtter derfor kommisjonens forslag om å øke Forsvarets daglige tilstedeværelse i Sør-Norge, ikke på bekostning av behovene i Nord-Norge, men i tillegg til. Vi støtter kommisjonens anbefaling om at norske landstyrker må ha permanent tilstedeværelse i både Nord- og Sør-Norge, med stor fleksibilitet, høy mobilitet og beredskap for rask innsetting i hele landet. Vi støtter forslaget om å bygge opp en ny brigade i sør, samt å ha tilgjengelige styrker til å ta imot og beskytte allierte styrker som kommer inn sjøveien til Borg havn, til Rygge flystasjon eller langs vei og jernbane gjennom hovedfartsårene gjennom Østfold. Vertslandsstøtte (Host Nation Support) må prioriteres i den nye forsvarsstrukturen.
Med Finland og (snart) Sverige som NATO medlemmer vil havner og flyplasser i Norge få økt betydning ettersom allierte forsterkninger til våre naboland vil måtte tas imot her og transporteres videre østover til innsatsområdene. Dette gjelder i høyeste grad også havner og flyplasser i Sør-Norge. Svært mye logistikk ut til hele Norge går i fredstid gjennom Østfold og Follo. Forsvarets og alliertes behov kommer i tillegg til dette noe som innebærer at regionens logistikk og forsyningsakser vil være sårbare og må beskyttes.
Forsvarets kanskje viktigste innsats i Sør-Norge er å sikre allierte mottaksområder, kritisk infrastruktur, beskytte befolkningssentre og bidra til å sikre evne til nasjonal krisehåndtering i hele konfliktspekteret.
Vi vil vise til rapporten «Forsvarets tilstedeværelse i hovedstadsområdet» [1] fra 2015 som tegner et bilde av utfordringene i fred, krise og krig. Rapporten ble skrevet lenge før angrepet på Ukraina i 2022 og behovene som rapporten beskriver har blitt ytterligere tydeliggjort etter dette og nye utfordringer er kommet til.
Dette er en felles høringsuttalelse gjennomført av Partnerskap for Næringsutvikling i Østfold. Liste over de som står bak denne høringsinnspillet er listet i siste kapittel.
Kommisjonens rapport kommer i en tid hvor Norge står overfor en rekke sikkerhetsutfordringer som vi som en liten nasjon må løse sammen; Forsvaret sammen med andre aktører i norsk offentlig sektor og næringslivet, og Norge sammen med allierte nasjoner.
Vi registrerer at kommisjonen har hatt en omfattende reise- og møteaktivitet for å sette seg inn i både status, utfordringer og muligheter for Norge og Forsvaret, og gitt en åpen og ærlig beskrivelse av situasjonen. Kommisjonens rapport er et godt grunnlag å diskutere ut fra og for å stake ut kursen for en videre utvikling av forsvarssektoren, norsk beredskap og totalforsvaret.
Samtidig legger vi merke til at kommisjonen ikke har besøkt Østfold og Follo som er et helt sentralt geografisk område for landet. Regionen er viktig både på grunn av nærheten til de tettest befolkede områdene av landet, nærheten til kongehuset, stortinget og regjeringen og som et sentralt område for å ta imot allierte forsterkninger og øvrig logistikk. Dessverre har det også vært tynt med innspill fra regionen til kommisjonen i prosessen. Desto viktigere er regionens høringsinnspill som vi har bygd opp rundt følgende tre tema:
- Behovet for Forsvarets tilstedeværelse i regionen
- Regionens betydning for mottak av allierte styrker og logistikk for øvrig
- Viktigheten av forsvarsindustrien i regionen
Norges befolkning vokser og som Kommisjonen beskriver vil mesteparten av veksten komme i byer og tettbygde strøk, i Sør-Norge og langs kysten. Vi vil peke på at de siste 20-30 årene er Forsvaret hovedsakelig bygget ned i den sørlige halvdelen av landet hvor de fleste menneskene bor. I tillegg er nasjonens tyngdepunkt i hovedstaden hvor Stortinget, Regjeringen og Kongehuset befinner seg. Vi støtter derfor kommisjonens forslag om å øke Forsvarets daglige tilstedeværelse i Sør-Norge, ikke på bekostning av behovene i Nord-Norge, men i tillegg til. Vi støtter kommisjonens anbefaling om at norske landstyrker må ha permanent tilstedeværelse i både Nord- og Sør-Norge, med stor fleksibilitet, høy mobilitet og beredskap for rask innsetting i hele landet. Vi støtter forslaget om å bygge opp en ny brigade i sør, samt å ha tilgjengelige styrker til å ta imot og beskytte allierte styrker som kommer inn sjøveien til Borg havn, til Rygge flystasjon eller langs vei og jernbane gjennom hovedfartsårene gjennom Østfold. Vertslandsstøtte (Host Nation Support) må prioriteres i den nye forsvarsstrukturen.
Med Finland og (snart) Sverige som NATO medlemmer vil havner og flyplasser i Norge få økt betydning ettersom allierte forsterkninger til våre naboland vil måtte tas imot her og transporteres videre østover til innsatsområdene. Dette gjelder i høyeste grad også havner og flyplasser i Sør-Norge. Svært mye logistikk ut til hele Norge går i fredstid gjennom Østfold og Follo. Forsvarets og alliertes behov kommer i tillegg til dette noe som innebærer at regionens logistikk og forsyningsakser vil være sårbare og må beskyttes.
Forsvarets kanskje viktigste innsats i Sør-Norge er å sikre allierte mottaksområder, kritisk infrastruktur, beskytte befolkningssentre og bidra til å sikre evne til nasjonal krisehåndtering i hele konfliktspekteret.
Vi vil vise til rapporten «Forsvarets tilstedeværelse i hovedstadsområdet» [1] fra 2015 som tegner et bilde av utfordringene i fred, krise og krig. Rapporten ble skrevet lenge før angrepet på Ukraina i 2022 og behovene som rapporten beskriver har blitt ytterligere tydeliggjort etter dette og nye utfordringer er kommet til.
Rygge flystasjon
Rygge flystasjon er sentral i forsvaret av hovedstaden og Østlandsområdet og svært viktig i alliert sammenheng for støtte til allierte operasjoner.
Det er behov for tre store flystasjoner i Luftforsvaret; Evenes i nord, Ørland i midt og Rygge i sør. Disse tre flystasjonene har daglige operasjoner og infrastruktur som gjør at de kan fungere også i krise og krig. Rygge er klargjort for F-35 operasjoner, men har ingen kampfly i det daglige. På Rygge flystasjon er det infrastruktur for at stasjonen kan benyttes i krise og krig, slik som blant annet fuelanlegg, sheltere for kampfly, fjellanlegg for ledelse av luftoperasjoner. Rygge flystasjons betydning for Norges forsvar og sikkerhet er betydelig, men etter vår mening betydelig underkommunisert.
Utover å være godt egnet for luftoperasjoner er Rygge også et kompetansesenter for Luftforsvaret med Luftforsvarsstaben, Luftforsvarets våpenskole og Luftoperativt inspektorat. Dette unike kompetansemiljøet må videreutvikles og styrkes i en tid der Luftforsvaret har et svært stort ansvar for å få maksimal effekt ut av store strategiske investeringer som Norge har gjort med blant annet kampflyet F-35 og overvåkingsflyet P-8.
Kommisjonen trekker frem at Norge inngikk en avtale med og USA i 2021, en folkerettslig bindende tilleggsavtale om forsvarssamarbeid («Supplementary Defense Cooperation Agreement» (SDCA). Denne ble vedtatt i lov av Stortinget i juni 2022. I mars 2023 godkjente regjeringen amerikanske investeringer i infrastruktur på Rygge flystasjon, til en verdi av om lag 2 milliarder norske kroner. Infrastrukturen bygges for å kunne understøtte og drifte femte generasjonsfly fra US Air Force [2] . At US Air Force velger å investere på Rygge forteller oss at Rygge sin geografiske plassering er av strategisk betydning for våre allierte og stasjonen burde ikke være mindre viktig for norske operasjoner.
Med alle disse ressursene på Rygge flystasjon så må stasjonen forsvares. Det må etableres lagdelt luftvern som har permanent tilhold på Rygge. Langtrekkende luftvern på Rygge og i regionen vil i tillegg til å beskytte flystasjonen og dens ressurser, kunne beskytte alliert mottak på Borg havn og de viktige logistikkaksene, og norske myndigheter i hovedstadsområdet. Samtidig vil det beskytte sivil infrastruktur og befolkningen i den tettest befolkede delen av landet, noe krigen i Ukraina dessverre viser er nødvendig.
Det er behov for tre store flystasjoner i Luftforsvaret; Evenes i nord, Ørland i midt og Rygge i sør. Disse tre flystasjonene har daglige operasjoner og infrastruktur som gjør at de kan fungere også i krise og krig. Rygge er klargjort for F-35 operasjoner, men har ingen kampfly i det daglige. På Rygge flystasjon er det infrastruktur for at stasjonen kan benyttes i krise og krig, slik som blant annet fuelanlegg, sheltere for kampfly, fjellanlegg for ledelse av luftoperasjoner. Rygge flystasjons betydning for Norges forsvar og sikkerhet er betydelig, men etter vår mening betydelig underkommunisert.
Utover å være godt egnet for luftoperasjoner er Rygge også et kompetansesenter for Luftforsvaret med Luftforsvarsstaben, Luftforsvarets våpenskole og Luftoperativt inspektorat. Dette unike kompetansemiljøet må videreutvikles og styrkes i en tid der Luftforsvaret har et svært stort ansvar for å få maksimal effekt ut av store strategiske investeringer som Norge har gjort med blant annet kampflyet F-35 og overvåkingsflyet P-8.
Kommisjonen trekker frem at Norge inngikk en avtale med og USA i 2021, en folkerettslig bindende tilleggsavtale om forsvarssamarbeid («Supplementary Defense Cooperation Agreement» (SDCA). Denne ble vedtatt i lov av Stortinget i juni 2022. I mars 2023 godkjente regjeringen amerikanske investeringer i infrastruktur på Rygge flystasjon, til en verdi av om lag 2 milliarder norske kroner. Infrastrukturen bygges for å kunne understøtte og drifte femte generasjonsfly fra US Air Force [2] . At US Air Force velger å investere på Rygge forteller oss at Rygge sin geografiske plassering er av strategisk betydning for våre allierte og stasjonen burde ikke være mindre viktig for norske operasjoner.
Med alle disse ressursene på Rygge flystasjon så må stasjonen forsvares. Det må etableres lagdelt luftvern som har permanent tilhold på Rygge. Langtrekkende luftvern på Rygge og i regionen vil i tillegg til å beskytte flystasjonen og dens ressurser, kunne beskytte alliert mottak på Borg havn og de viktige logistikkaksene, og norske myndigheter i hovedstadsområdet. Samtidig vil det beskytte sivil infrastruktur og befolkningen i den tettest befolkede delen av landet, noe krigen i Ukraina dessverre viser er nødvendig.
Ytterligere potensiale for Rygge flystasjon
Det er kostbart å drifte flystasjoner og garnisoner. Forsvarssektoren har derfor avhendet mange lokasjoner siden den kalde krigens slutt og samlokalisert avdelinger der det har gitt operative og økonomiske fordeler i fredstid.
I den nye alvorlige situasjonen er det grunn til å revurdere behovet for antall stasjoner og garnisoner for å ta imot allierte styrker, samt å ha redundans i fall en stasjon blir satt ut av funksjon i en periode eller permanent. De basene som Luftforsvaret primært skal operere ut fra må være robuste og det gir fortsatt mening å konsentrere seg om noen flystasjoner, men til forskjell fra tidligere beholde noe infrastruktur som reservebaser. Vi mener derfor at det er økonomisk og operativt er klokt å samle mer av Forsvaret på Rygge og vi har tre konkrete forslag.
I den nye alvorlige situasjonen er det grunn til å revurdere behovet for antall stasjoner og garnisoner for å ta imot allierte styrker, samt å ha redundans i fall en stasjon blir satt ut av funksjon i en periode eller permanent. De basene som Luftforsvaret primært skal operere ut fra må være robuste og det gir fortsatt mening å konsentrere seg om noen flystasjoner, men til forskjell fra tidligere beholde noe infrastruktur som reservebaser. Vi mener derfor at det er økonomisk og operativt er klokt å samle mer av Forsvaret på Rygge og vi har tre konkrete forslag.
Flytting fra Kjeller
Kjeller flyplass skal legges ned og blant annet Forsvarsmateriell/ Luftkapasiteter (FMA/Luftkap) må flytte til en ny lokasjon. I dialog med ulike aktører forstår vi at det vil være gode synergier ved å flytte FMA/Luftkap til Rygge for å forsterke og lette samarbeidet mellom Luftforsvarets ledelse, Luftforsvarets Våpenskole og FMA/Luftkap. Vi antar at en flytting av FMA/Luftkap til Rygge også vil bidra til å legge til rette for et økt samarbeid mellom FMA/Luftkap og Kongsberg Aviation and Maintenance Services (KAMS) som i dag er samlokalisert på Kjeller, men med KAMS eventuelt flyttende til Rygge i løpet av de nærmeste 2-3 årene.
Vi forstår at FMA/Luftkap frykter at de vil kunne miste ansatte ved en flytting, men etter vår mening bør det vurderes en permanent helhetlig løsning å etablere FMA/Luftkap på Rygge etter samme modell som Sjøforsvarsstaben og FMA/Sjøkap som begge er lokalisert i Bergen. FMA/Luftkap skal uansett flytte fra Kjeller og deler av FMA er avhengige av en operativ flystripe. I sum blir det en helhetlig tilnærming til Luftforsvarets prosjekter og vedlikehold som gir økt kvalitet til redusert kostnad. Den konsentrerte basestrukturen gir driftsfordeler. En samlokalisering vil gjøre det enklere å utveksle kompetanse og ikke minst skape karrieremuligheter på tvers av organisasjonene. Det er mulig å regulere om den sivile flyterminalen til militært bruk og tilpasse bygningsmassen til FMA/Luftkap sine behov. Det er begrenset med alternative nye lokasjoner for FMA/Luftkap, og Rygge bør være et naturlig valg.
Vi forstår at FMA/Luftkap frykter at de vil kunne miste ansatte ved en flytting, men etter vår mening bør det vurderes en permanent helhetlig løsning å etablere FMA/Luftkap på Rygge etter samme modell som Sjøforsvarsstaben og FMA/Sjøkap som begge er lokalisert i Bergen. FMA/Luftkap skal uansett flytte fra Kjeller og deler av FMA er avhengige av en operativ flystripe. I sum blir det en helhetlig tilnærming til Luftforsvarets prosjekter og vedlikehold som gir økt kvalitet til redusert kostnad. Den konsentrerte basestrukturen gir driftsfordeler. En samlokalisering vil gjøre det enklere å utveksle kompetanse og ikke minst skape karrieremuligheter på tvers av organisasjonene. Det er mulig å regulere om den sivile flyterminalen til militært bruk og tilpasse bygningsmassen til FMA/Luftkap sine behov. Det er begrenset med alternative nye lokasjoner for FMA/Luftkap, og Rygge bør være et naturlig valg.
Flytting av C-130J
Luftforsvarets 335 skvadron er en liten skvadron, men med et høyt aktivitetsnivå. C-130J Hercules er en meget attraktiv ressurs som benyttes i mange sammenhenger.
Vi mener det på nytt bør vurderes å flytte 335 skvadronen til Rygge for å styrke skvadronen ved at de inngår i et større fellesskap enn det som er dagens løsning på Gardermoen. De siste 10 årene har skvadronen har hatt en katastrofal ulykke (Kebnekaise 2013) og deretter en meget alvorlig nesten-ulykke (Mosken i Lofoten 2020). Havarikommisjonen (2021) skriver at «… samhandlingen mellom 134 luftving [ansvarlig operativt nivå lokalisert på Rygge], stasjonssgruppe Gardermoen og 335 skvadron ikke var egnet til å avdekke og korrigere utrygg praksis» [3] . Å la 335 skvadronen inngå i et større flyoperativt miljø og lokalisert på samme base som operativ ledelse fra 134 luftving vil styrke flysikkerheten.
335 skvadronen har en rekke oppdrag for spesialstyrkene. På Rygge vil skvadronen få nærhet til 339 skvadronen som flyr helikopteret Bell 412SP i dedikert rolle for spesialstyrkene. På Rygge kan miljøet kraftsamle planlegging og drift. På Rygge vil 335 skvadronens fly i tillegg være bedre beskyttet når det etableres luftvern på Rygge samt at ledelsesfunksjonene kan ligge i fjellanlegg.
Stortinget har ved to tidligere langtidsplaner besluttet å flytte 335 skvadron til Rygge. Vi vil også tilføye at 335 skvadronen også bør flyttes for å unngå at Norges hovedflyplass er et legitimt militært mål. Vi antar at salget av den militære delen av Gardermoen vil være attraktivt for sivile aktører og at salget kan bidra til å finansiere en oppbygging på Rygge.
Vi mener det på nytt bør vurderes å flytte 335 skvadronen til Rygge for å styrke skvadronen ved at de inngår i et større fellesskap enn det som er dagens løsning på Gardermoen. De siste 10 årene har skvadronen har hatt en katastrofal ulykke (Kebnekaise 2013) og deretter en meget alvorlig nesten-ulykke (Mosken i Lofoten 2020). Havarikommisjonen (2021) skriver at «… samhandlingen mellom 134 luftving [ansvarlig operativt nivå lokalisert på Rygge], stasjonssgruppe Gardermoen og 335 skvadron ikke var egnet til å avdekke og korrigere utrygg praksis» [3] . Å la 335 skvadronen inngå i et større flyoperativt miljø og lokalisert på samme base som operativ ledelse fra 134 luftving vil styrke flysikkerheten.
335 skvadronen har en rekke oppdrag for spesialstyrkene. På Rygge vil skvadronen få nærhet til 339 skvadronen som flyr helikopteret Bell 412SP i dedikert rolle for spesialstyrkene. På Rygge kan miljøet kraftsamle planlegging og drift. På Rygge vil 335 skvadronens fly i tillegg være bedre beskyttet når det etableres luftvern på Rygge samt at ledelsesfunksjonene kan ligge i fjellanlegg.
Stortinget har ved to tidligere langtidsplaner besluttet å flytte 335 skvadron til Rygge. Vi vil også tilføye at 335 skvadronen også bør flyttes for å unngå at Norges hovedflyplass er et legitimt militært mål. Vi antar at salget av den militære delen av Gardermoen vil være attraktivt for sivile aktører og at salget kan bidra til å finansiere en oppbygging på Rygge.
Flytting av ledelsen av spesialstyrkene
Dagens ledelse av Forsvarets Spesialstyrker (FS) er lokalisert i Oslo. Vi mener det bør vurderes å samlokalisere FS ledelse med spesialstyrkemiljøet på Rygge. Ved å flytte til Rygge vil ledelsen av denne strategiske ressursen fortsatt være tett på Oslo. Rygge er også en mer «nøytral grunn» enn om ledelsen etableres på Rena med Forsvarets Spesialkommando eller på Ramsund med Marinejegerne.
Det bør også vurderes om Spesialstyrkene bør ha en permanent vaktordning på Rygge for operatører (spesialsoldater) for å spare tid ved eventuell utrykning. Vaktordningen kan kombineres med treningsperiodene som operatørene har på Vealøs i Horten. Nærheten til politiets beredskapssenter på Taraldrud kan også ses på som et argument for å samle deler av spesialstyrkene på Rygge.
Det bør også vurderes om Spesialstyrkene bør ha en permanent vaktordning på Rygge for operatører (spesialsoldater) for å spare tid ved eventuell utrykning. Vaktordningen kan kombineres med treningsperiodene som operatørene har på Vealøs i Horten. Nærheten til politiets beredskapssenter på Taraldrud kan også ses på som et argument for å samle deler av spesialstyrkene på Rygge.
Personellsituasjonen
Utover den operative viktigheten av Rygge flystasjon, er det grunn til å også vurdere Rygge ut fra et personalpolitisk perspektiv. Forsvaret har utfordringer med å beholde personell i mange kategorier. Mange velger å avslutte sin karriere i Forsvaret til fordel for andre arbeidsgivere til tross for at tilfredsheten med arbeidsoppgavene er svært høy [4] , men det høy arbeidsbelastning og stor grad av ukependling og reising som sliter på familiesituasjonen. Summen av belastning blir for stor.
Å kunne ha karriere innenfor en og samme region, slik Sjøforsvaret har i Bergensområdet, vil bidra til at Luftforsvaret og FMA/Luftkap kan beholde kompetansen og sikre stabilitet. Vi mener derfor at det også av personellmessige årsaker bør vurderes å trekke andre avdelinger og kapasiteter til Rygge.
Norge er avhengig av forsterkninger fra allierte i NATO i en alvorlig krise og i krig. Det meste av alliert krigsmateriell og etterforsyninger vil komme sjøveien slik det ble demonstrert sommeren og høsten 2018 under NATO øvelse Trident Juncture. Vi registrerer at kommisjonen anerkjenner også Oslofjorden som et sentralt mottaksområde for allierte forsterkninger, i tillegg til Ofoten og Trøndelag.
Vår erfaring er at behovet for trygge havner i Sør-Norge er underkommunisert gjennom mange år og også av sittende forsvarssjef. Det til tross for at Borg havn i Fredrikstad for eksempel tok imot 5.000 kjøretøy og 1.800 containere over 4 måneder under den nevnte øvelsen. Det er et stort omfang, men likevel betydelig mindre enn ved et reelt tilfelle hvor det i tillegg vil være langt mer tidskritisk enn hva som ble testet under øvelsen der mottaket pågikk over mange måneder. I tillegg må vi være forberedt på at en motstander vil forsøke å forhindre oss fra å ha suksess – og de tre norske hovedmottaksområdene er godt kjent. For at forsterkningsplanen av Norge skal kunne realiseres må materiellet komme trygt i havn, bli klargjort og logistikkoperasjonen med å sende materiellet videre må fungere godt og uten forstyrrelser (RSOM; Reception, Staging, Onward Movement). Det er nødvendig med store arealer hvor materiellet kan lagres utenfor havneområdet og dette må forhåndplanlegges og forberedes..
Som tidligere nevnt vil Sverige og Finlands inntreden i NATO setter om mulig enda større krav til norske havner. Utover den rent militære viktigheten har Borg havn også en sentral rolle i nasjonal logistikkberedskap generelt i fred og krise når ansvaret ligger hos sivile myndigheter.
Borg Havn og Forsvaret inngikk i 2021 et strategisk samarbeid. Det ble i den forbindelse inngått en rammeavtale med Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) hvor formålet er å styrke Forsvarets operative evne og beredskap, blant annet ved å styrke Forsvarets tilgang til havner og havnetjenester, samt evne til effektivt å motta og støtte storskala allierte forsterkningsstyrker til Øst-Norge, i fred, krise, konflikt og krig. Avtalen skal også, etter nærmere avtale med Forsvaret, kunne benyttes av andre nasjonale offentlige etater som har behov innenfor rammeavtalens omfang, når formålet er å styrke totalforsvaret og leverandøren aksepterer slik inntreden.
Vi vil presisere at avtalen ikke er en beredskapsavtale med krav og betingelser utover de enn eksisterende havnekapasiteter og her vil vi peke på et utviklingspotensiale for å sikre hele RSOM-prosessen.
Når både sivilsamfunnet og Forsvaret har et åpenbart behov for Borg havn er det samtidig vesentlig at det stilles ressurser tilgjengelig for å holde skipsleden åpen for fartøy av definerte størrelser. Vi mener derfor at nasjonal transportplan (NTP) må prioritere mudring i skipsleden da dette ikke er noe som Borg havn kan bekoste som en kommersiell virksomhet. I NTP-sammenheng bør det også ses på hvordan skipstrafikk og jernbane kan fungere sammen for å frakte store kvanta over store avstander.
Norges forsvarsindustri spiller en nøkkelrolle i Norges forsvarsevne og beredskap, og det er helt sentralt at industrien sikres forutsigbare rammevilkår. En sterk forsvarsindustri er en forutsetning for at et moderne norsk forsvar skal fungere i det daglige og under krevende forhold og gi utholdenhet.
Norge bruker en stor andel av forsvarsbudsjettet på materiellanskaffelser og andre innkjøp. Vår region har tradisjonelt sett ikke hatt verken mange eller store leverandører til Forsvarets materiellanskaffelser, men dette er noe det jobbes med regionalt. I den situasjonen Norge er og beveger seg inn i, er det viktig å identifisere hvilke virksomheter i vår region som kan være aktuelle leverandører og underleverandører til materiellanskaffelsene til Forsvaret ettersom alle samfunnets ressurser kan måtte tas i bruk om det mest alvorlige skulle inntreffe. Bedrifter i vår region må å få bedre forståelse av Forsvarets behov og hvordan de kan komme seg inn i markedet. Dette er et arbeid som er påbegynt av regionale næringsutviklere.
Rygge flystasjon er den største militære avdelingen i vår region. Det er store mengder varer og tjenester som kjøpes inn i det daglige og hvor vi mener det er viktig at lokalt og regionalt næringsliv benyttes fremfor at Forsvaret inngår store nasjonale rammeavtaler. Ved å handle lokalt og regionalt bygges det opp en robust beredskap for krise og krig.
Å kunne ha karriere innenfor en og samme region, slik Sjøforsvaret har i Bergensområdet, vil bidra til at Luftforsvaret og FMA/Luftkap kan beholde kompetansen og sikre stabilitet. Vi mener derfor at det også av personellmessige årsaker bør vurderes å trekke andre avdelinger og kapasiteter til Rygge.
Norge er avhengig av forsterkninger fra allierte i NATO i en alvorlig krise og i krig. Det meste av alliert krigsmateriell og etterforsyninger vil komme sjøveien slik det ble demonstrert sommeren og høsten 2018 under NATO øvelse Trident Juncture. Vi registrerer at kommisjonen anerkjenner også Oslofjorden som et sentralt mottaksområde for allierte forsterkninger, i tillegg til Ofoten og Trøndelag.
Vår erfaring er at behovet for trygge havner i Sør-Norge er underkommunisert gjennom mange år og også av sittende forsvarssjef. Det til tross for at Borg havn i Fredrikstad for eksempel tok imot 5.000 kjøretøy og 1.800 containere over 4 måneder under den nevnte øvelsen. Det er et stort omfang, men likevel betydelig mindre enn ved et reelt tilfelle hvor det i tillegg vil være langt mer tidskritisk enn hva som ble testet under øvelsen der mottaket pågikk over mange måneder. I tillegg må vi være forberedt på at en motstander vil forsøke å forhindre oss fra å ha suksess – og de tre norske hovedmottaksområdene er godt kjent. For at forsterkningsplanen av Norge skal kunne realiseres må materiellet komme trygt i havn, bli klargjort og logistikkoperasjonen med å sende materiellet videre må fungere godt og uten forstyrrelser (RSOM; Reception, Staging, Onward Movement). Det er nødvendig med store arealer hvor materiellet kan lagres utenfor havneområdet og dette må forhåndplanlegges og forberedes..
Som tidligere nevnt vil Sverige og Finlands inntreden i NATO setter om mulig enda større krav til norske havner. Utover den rent militære viktigheten har Borg havn også en sentral rolle i nasjonal logistikkberedskap generelt i fred og krise når ansvaret ligger hos sivile myndigheter.
Borg Havn og Forsvaret inngikk i 2021 et strategisk samarbeid. Det ble i den forbindelse inngått en rammeavtale med Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) hvor formålet er å styrke Forsvarets operative evne og beredskap, blant annet ved å styrke Forsvarets tilgang til havner og havnetjenester, samt evne til effektivt å motta og støtte storskala allierte forsterkningsstyrker til Øst-Norge, i fred, krise, konflikt og krig. Avtalen skal også, etter nærmere avtale med Forsvaret, kunne benyttes av andre nasjonale offentlige etater som har behov innenfor rammeavtalens omfang, når formålet er å styrke totalforsvaret og leverandøren aksepterer slik inntreden.
Vi vil presisere at avtalen ikke er en beredskapsavtale med krav og betingelser utover de enn eksisterende havnekapasiteter og her vil vi peke på et utviklingspotensiale for å sikre hele RSOM-prosessen.
Når både sivilsamfunnet og Forsvaret har et åpenbart behov for Borg havn er det samtidig vesentlig at det stilles ressurser tilgjengelig for å holde skipsleden åpen for fartøy av definerte størrelser. Vi mener derfor at nasjonal transportplan (NTP) må prioritere mudring i skipsleden da dette ikke er noe som Borg havn kan bekoste som en kommersiell virksomhet. I NTP-sammenheng bør det også ses på hvordan skipstrafikk og jernbane kan fungere sammen for å frakte store kvanta over store avstander.
Norges forsvarsindustri spiller en nøkkelrolle i Norges forsvarsevne og beredskap, og det er helt sentralt at industrien sikres forutsigbare rammevilkår. En sterk forsvarsindustri er en forutsetning for at et moderne norsk forsvar skal fungere i det daglige og under krevende forhold og gi utholdenhet.
Norge bruker en stor andel av forsvarsbudsjettet på materiellanskaffelser og andre innkjøp. Vår region har tradisjonelt sett ikke hatt verken mange eller store leverandører til Forsvarets materiellanskaffelser, men dette er noe det jobbes med regionalt. I den situasjonen Norge er og beveger seg inn i, er det viktig å identifisere hvilke virksomheter i vår region som kan være aktuelle leverandører og underleverandører til materiellanskaffelsene til Forsvaret ettersom alle samfunnets ressurser kan måtte tas i bruk om det mest alvorlige skulle inntreffe. Bedrifter i vår region må å få bedre forståelse av Forsvarets behov og hvordan de kan komme seg inn i markedet. Dette er et arbeid som er påbegynt av regionale næringsutviklere.
Rygge flystasjon er den største militære avdelingen i vår region. Det er store mengder varer og tjenester som kjøpes inn i det daglige og hvor vi mener det er viktig at lokalt og regionalt næringsliv benyttes fremfor at Forsvaret inngår store nasjonale rammeavtaler. Ved å handle lokalt og regionalt bygges det opp en robust beredskap for krise og krig.
Etableringen av Kongsberg på Rygge
I vår region arbeides det langsiktig for å skape gode og varige løsninger for både industrien og regionen. Blant annet jobbet vi i tett dialog med alle relevante parter [5] i regionen da AIM Norway (nå KAMS) besluttet å etablere motordepot og testcelle for F-35 motoren på Rygge. De berørte kommunene har vært fleksible med å legge til rette slik at KAMS raskt kunne starte byggingen, og de vil fortsette med å gi sin støtte for en slik positiv utvikling.
KAMS er nå etablert på Rygge og det er nylig besluttet at KAMS aktivitet på Rygge skal utvides ved at det skal bygges et nytt bygg for depotvedlikehold av F-35. Det er strategisk viktig for den nasjonale beredskapen og kompetansen at dette vedlikeholdet flyttes fra Italia og til Norge.
Som tidligere nevnt skal Kjeller fraflyttes innen 2026 og det inkluderer KAMS sin virksomhet. Vi vil understreke viktigheten av at KAMS gis arealer til å vokse inne på militært område på Rygge, og ber om at dette hensyntas i den nye langtidsplanen. Betingelsene for at KAMS, og annen forsvarsindustri, skal vokse på Rygge og de omkringliggende områdene må være konkurransedyktige og likt med hva som er vanlig internasjonalt, for eksempel knyttet til leiekostnader og egenkapitalbase for sin virksomhet.
Vi vil samtidig peke på at det er regulerte arealer til annen industriutvikling rett utenfor det som i dag er Forsvarets arealer som også kan ses på som ytterligere arealer for vekst. Støy fra kampfly kan være en utfordring, men nyetablerte selskaper vil måtte ta hensyn til dette på egen bekostning.
Det er kostbart å drifte og vedlikeholde flyoperative arealer og infrastruktur. Forsvaret er dermed økonomisk tjent med å dele kostnadene med andre brukere på Rygge. Det kan være KAMS eller andre aktører som utfører flyvedlikehold eller som av andre grunner er interessert i å benytte flystripen og tilhørende infrastruktur.
Ved å legge det strategisk viktige vedlikeholdet av F-35 på Rygge gis det nok et argument for å etablere et potent luftvern på Rygge: beskytte flybase, beskytte Oslo-regionen, beskytte Borg havn og beskytte viktig nasjonal forsvarsindustri (også Chemring Nobel på Hurum).
KAMS er nå etablert på Rygge og det er nylig besluttet at KAMS aktivitet på Rygge skal utvides ved at det skal bygges et nytt bygg for depotvedlikehold av F-35. Det er strategisk viktig for den nasjonale beredskapen og kompetansen at dette vedlikeholdet flyttes fra Italia og til Norge.
Som tidligere nevnt skal Kjeller fraflyttes innen 2026 og det inkluderer KAMS sin virksomhet. Vi vil understreke viktigheten av at KAMS gis arealer til å vokse inne på militært område på Rygge, og ber om at dette hensyntas i den nye langtidsplanen. Betingelsene for at KAMS, og annen forsvarsindustri, skal vokse på Rygge og de omkringliggende områdene må være konkurransedyktige og likt med hva som er vanlig internasjonalt, for eksempel knyttet til leiekostnader og egenkapitalbase for sin virksomhet.
Vi vil samtidig peke på at det er regulerte arealer til annen industriutvikling rett utenfor det som i dag er Forsvarets arealer som også kan ses på som ytterligere arealer for vekst. Støy fra kampfly kan være en utfordring, men nyetablerte selskaper vil måtte ta hensyn til dette på egen bekostning.
Det er kostbart å drifte og vedlikeholde flyoperative arealer og infrastruktur. Forsvaret er dermed økonomisk tjent med å dele kostnadene med andre brukere på Rygge. Det kan være KAMS eller andre aktører som utfører flyvedlikehold eller som av andre grunner er interessert i å benytte flystripen og tilhørende infrastruktur.
Ved å legge det strategisk viktige vedlikeholdet av F-35 på Rygge gis det nok et argument for å etablere et potent luftvern på Rygge: beskytte flybase, beskytte Oslo-regionen, beskytte Borg havn og beskytte viktig nasjonal forsvarsindustri (også Chemring Nobel på Hurum).
Regional utdanning av teknikere
Luftforsvaret og deres strategiske partner KAMS, er avhengig av god tilgang på personell med teknisk kompetanse. Det er stor mangel på teknikere i Norge og selv med nyetableringen av en femte nasjonal teknisk flyutdanning på Fosen vil det ikke utdannes nok teknikere til Forsvarets og sivil sektors behov.
For å beholde og bygge opp kompetanse er det ønskelig å rekruttere lokalt. Det har derfor over tid blitt jobbet for å etablere en flyteknisk fagutdanning ved en videregående skole i Moss i tett dialog med KAMS. For å lykkes med en slik etablering er det behov for nasjonal støtte ettersom det er et for stort økonomisk løft å investere i nødvendig materiell til utdanningen av flymekanikere for regionen alene. Det ses i tillegg på muligheten for å etablere en flyfaglig ingeniørutdanning ved Høgskolen i Østfold.
For å beholde og bygge opp kompetanse er det ønskelig å rekruttere lokalt. Det har derfor over tid blitt jobbet for å etablere en flyteknisk fagutdanning ved en videregående skole i Moss i tett dialog med KAMS. For å lykkes med en slik etablering er det behov for nasjonal støtte ettersom det er et for stort økonomisk løft å investere i nødvendig materiell til utdanningen av flymekanikere for regionen alene. Det ses i tillegg på muligheten for å etablere en flyfaglig ingeniørutdanning ved Høgskolen i Østfold.
Felles høringsuttalelse
Gjennom Partnerskap for Næringsutvikling i Østfold har denne felles høringsuttalelse blitt utarbeidet for følgende kommuner, IPRer, bedrifter og organisasjoner:
o Fredrikstad kommune
o Indre Østfold kommune
· Interkommunale politiske råd (IPR):
o Fredrikstad næringsforening
o Halden næringsutvikling
o Sarpsborg næringsforening
o Rakkestad næringsråd
o Mosseregionens næringsutvikling
o Moss Industri- og næringsforening
· Smart Innovation Norway AS
· Næringshagen i Østfold
· Høgskolen i Østfold
Se også egne høringsuttalelser fra:
· Viken fylkeskommune
· Statsforvalteren i Oslo Viken
Østfold, 28. august 2023
Johan Edvard Grimstad
Leder for Partnerskap for Næringsutvikling i Østfold
[1] Rapport fra ekspertgruppe: «Forsvarets tilstedeværelse i hovedstadsområdet» (2015)
[2] Nyhetssak fra Forsvarsdepartementet: Amerikanske investeringer i infrastruktur på Rygge flystasjon er viktig for Norges forsvarsevne (02.03.2023)
[3] Artikkel fra Havarikommisjonen i magasinet Luftled utgave 2/2021, side 57.
[4] Se blant annet intervju med forsvarssjefen i Forsvarets Forum 15.06.2023.
[5] Østfold fylkeskommune, Moss (den gang Rygge) og Råde kommune, LO og NHO regionalt, fagforeninger, Forsvaret og Forsvarsbygg lokalt og regionalt, med flere.
o Fredrikstad kommune
o Indre Østfold kommune
· Interkommunale politiske råd (IPR):
o Fredrikstad næringsforening
o Halden næringsutvikling
o Sarpsborg næringsforening
o Rakkestad næringsråd
o Mosseregionens næringsutvikling
o Moss Industri- og næringsforening
· Smart Innovation Norway AS
· Næringshagen i Østfold
· Høgskolen i Østfold
Se også egne høringsuttalelser fra:
· Viken fylkeskommune
· Statsforvalteren i Oslo Viken
Østfold, 28. august 2023
Johan Edvard Grimstad
Leder for Partnerskap for Næringsutvikling i Østfold
[1] Rapport fra ekspertgruppe: «Forsvarets tilstedeværelse i hovedstadsområdet» (2015)
[2] Nyhetssak fra Forsvarsdepartementet: Amerikanske investeringer i infrastruktur på Rygge flystasjon er viktig for Norges forsvarsevne (02.03.2023)
[3] Artikkel fra Havarikommisjonen i magasinet Luftled utgave 2/2021, side 57.
[4] Se blant annet intervju med forsvarssjefen i Forsvarets Forum 15.06.2023.
[5] Østfold fylkeskommune, Moss (den gang Rygge) og Råde kommune, LO og NHO regionalt, fagforeninger, Forsvaret og Forsvarsbygg lokalt og regionalt, med flere.