Høringssvar fra Veteranforbundet SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner
SIOPS er en frivillig interesse- og brukerorganisasjon som arbeider for skadde veteraners helsemessige, sosiale og økonomiske vilkår i samfunnet. For SIOPS er det viktig at myndighetene ivaretar de menn og kvinner som har blitt sent ut til krigs- og konfliktområder på vegne av felleskapet vårt. Særlig er det viktig at beslutningstakere i regjeringen og på Stortinget prioriterer midler til ivaretakelsen av våre borgere som har deltatt i internasjonale operasjoner. Det interessepolitiske arbeidet er et av kjerneområdene til organisasjonen i dag. SIOPS arrangerer også aktiviteter for veteranene og deres familier. SIOPS er en nasjonal kunnskapsressurs for offentlige aktører i spørsmål om skadde veteraner.
SIOPS gir med dette et skriftlig høringssvar til NOU 2023: 14- Forsvarskommisjonen av 2021- Forsvar for fred og frihet.
Dagens veteranpolitiske situasjon
Veteranpolitikken har en direkte innvirkning på norsk sikkerhets- og forsvarspolitisk planlegging. Den pågående krigen i Ukraina aktualiserer viktigheten av et godt system for veteranivaretakelse, systemer som i dag forsterker landets motstandskraft mot de russiske styrkene.
Etter den andre verdenskrig har over 100 000 nordmenn deltatt i internasjonale operasjoner, og dagens veteranpopulasjon i Norge teller cirka 53 000. Flere av disse har fått fysiske og/eller psykiske skader som følge av en krevende utenlandstjeneste. Vi mener det påhviler myndighetene et særskilt moralsk ansvar for å ivareta de som har tjenestegjort for Norge, og som etter 2005 har vært under generell beordring. Selv om veteranpolitikken har vært i utvikling siden starten på 2000-tallet, er feltet fortsatt nedprioritert på en rekke områder. En nedprioritering av veteranfeltet innvirker også på opprettholdelsen av norsk stridsevne i et langsiktig perspektiv.
I Forsvarskommisjonens rapport beskrives blant annet handlings- og tiltaksplanene for veteranene fra 2011 som «tverrsektorielle», dette er en ukorrekt fremstilling. Handlings- og tiltaksplanene for veteranene har vært preget av dominans og alenegang fra Forsvarsdepartementet, og har i liten grad involvert de andre departementene, særlig Helse- og omsorgsdepartementet.
Antallet skadde veteraner vil øke i tiden som kommer, dette underbygges av tall fra Afghanistan-undersøkelsen fra 2020 utført av Forsvarets sanitet (FSAN). Forsvarskommisjonens rapport belyser dette i liten grad, dette kan innvirke på personalsituasjonen i Forsvaret på sikt.
Forholdet mellom veteranpolitikken og forsvarspolitikken var noe SIOPS la frem for Forsvarskommisjonens medlemmer under et møte på Forsvarets veteransenter den 1. februar i år. Vi leverte også et skriftlig innspill til kommisjonen, der vi særlig presiserte veteranenes viktige rolle i krise- og krig.
Veteranivaretakelsen styrker norsk forsvarsevne og forsvarsvilje
SIOPS er skuffet over at veteranenes sentrale rolle i forsvaret av Norge ikke er beskrevet bedre i rapporten. I rapporten er veteranarbeidet i Norge kun redegjort for i generelle trekk i en faktaboks, men er ikke tatt med i de politiske vurderingene og anbefalingene til regjeringen. Vi skulle ønske at kommisjonen tok til seg våre synspunkter, i det minste forholdet mellom en god veteranivaretakelse på den ene siden, og en styrket forsvarsevne og forsvarsvilje på den andre. Forsvarsviljen i befolkningen påvirker forsvarsevnen, landets samledende kampkraft.
En godt utviklet veteranivaretakelse styrker forsvarsevnen i Norge ettersom flere veteraner fortsatt kan bidra med sin unike operative og militærfaglige kompetanse i stillinger i Forsvaret, spesielt i krise- og krig. Veteraner med fysiske skader kan inneha administrative funksjoner i avdelingenes operasjonssentraler, som etterretningsanalytikere, eller fungere som instruktører på en av Forsvarets våpenskoler, i Heimevernets styrkestruktur eller ved andre militære utdanningsinstitusjoner.
En styrket kompetanse på veteraners helseutfordringer i det sivile behandlingsapparatet, og en utvidelse av tilbudet til Forsvarets sanitet bidrar til å videreutvikle stridsevnen i Forsvarets avdelinger. SIOPS anbefaler myndighetene å gjennomføre en evaluering av ettårsoppfølgingsprogrammet til Forsvarets sanitet.
En styrket norsk forsvarsevne handler ikke bare om økonomiske investeringer i nye våpensystemer, men også om ivaretakelsen av forsvarsetatens personell, særlig skadde veteraner. Skulle Norge selv bli rammet av en militær invasjon, vil vi trenge alle til Forsvarets funksjoner, inkludert veteranene.
Skadde veteraner kan også inneha operative stillinger i felt, som deltagende i internasjonale operasjoner. Dette er noe USA har god erfaring med fra blant annet operasjoner i Afghanistan, der enkelte soldater og befal med fysiske skader deltok.
SIOPS leverte i 2017 en rapport til Stortinget hvor det var flere forslag til tiltak om en styrket veteranivaretakelse. Et eksempel er at man ser på ordninger som kan gi bedre insentiv for å ansette skadde veteraner i Forsvaret, og at de motiveres til å komme i arbeid eller arbeidsrettet tiltak.
SIOPS mener at Forsvaret må opprette egne stillingshjemler for skadde veteraner, dette må ikke brukes mot veteraner som er i et erstatnings- eller behandlingsforløp. Egne stillingshjemler for skadde veteraner bidrar til å øke det totale soldatvolumet i Forsvaret, både blant fast ansatte og reservister i alle avdelinger. Vårt forslag ses i sammenheng med kommisjonens anbefaling til regjeringen om å øke det samlende soldatantallet i Forsvaret. Dette kan også finansieres gjennom allerede eksisterende ordringer fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Vi er positive til at kommisjonen anbefaler en modernisering og forbedring av personalpolitikken i Forsvaret, og at etaten bør etterstrebe et helhetlig syn på karriereløp for å sikre seg i konkurransen med sivile arbeidsgivere. Her burde kommisjonen nevnt veteraner, især skadde veteraner, som en relevant fokusgruppe. Veteranene i Norge er en viktig ressurs, som Forsvaret i dag ikke er gode nok til å benytte seg av.
SIOPS anser den personalpolitiske holdningen i Forsvaret mot skadde veteraner som et strukturelt problem.
Forsvarsevnen kan også styrkes økonomisk om finansieringskilden til veteranarbeidet endres. Veteranerstatninger har en egen post i forsvarsbudsjettet i dag, men kan heller tas fra justisbudsjettet, slik som er vanlig i andre erstatningsløp fra staten. Forsvarsbudsjettet kan med dette i større grad anvendes for investeringer i landets militære oppbygging. Dette ses i sammenheng med kommisjonens generelle anbefaling til regjeringen om å styrke norsk forsvarsøkonomi.
God veteranivaretakelse kan også bidra til at forsvarsviljen styrkes gjennom en reel opplevelse av ivaretakelse av den enkelte veteran. Flere vil bidra i den militære beskyttelsen av landet dersom myndighetene faktisk tar vare på de som blir skadet i kamp. Myndighetene er helt avhengig av borgere som er villige til å ofre liv og helse i kamp for og beskyttelsen av Norge. I rapporten skriver kommisjonen at veteranene er viktige bidragsytere til landets forsvarsvilje, men det beskrives ingen konkrete tiltak i rapportens avsluttende anbefalinger til regjeringen.
Forsvarspolitiske prioriteringer i en ny tid
Nåværende og kommende regjeringer må ta med et sterkere og helhetlig veteranperspektiv i sine sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriteringer, særlig i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret. Veteranenes vitale rolle i det nasjonale sikkerhetsarbeidet bør samtidig reflekteres i et nytt og bredt forsvarsforlik på Stortinget.
Bedre helsetilbud og erstatningsordninger for veteranene, samt en reformert personalpolitikk i Forsvaret og endret finansieringskilde til veteranarbeidet virker positivt for landets samlende kampkraft, og ivaretakelsen av vitale nasjonale sikkerhetsinteresser.
SIOPS er en frivillig interesse- og brukerorganisasjon som arbeider for skadde veteraners helsemessige, sosiale og økonomiske vilkår i samfunnet. For SIOPS er det viktig at myndighetene ivaretar de menn og kvinner som har blitt sent ut til krigs- og konfliktområder på vegne av felleskapet vårt. Særlig er det viktig at beslutningstakere i regjeringen og på Stortinget prioriterer midler til ivaretakelsen av våre borgere som har deltatt i internasjonale operasjoner. Det interessepolitiske arbeidet er et av kjerneområdene til organisasjonen i dag. SIOPS arrangerer også aktiviteter for veteranene og deres familier. SIOPS er en nasjonal kunnskapsressurs for offentlige aktører i spørsmål om skadde veteraner.
SIOPS gir med dette et skriftlig høringssvar til NOU 2023: 14- Forsvarskommisjonen av 2021- Forsvar for fred og frihet.
Dagens veteranpolitiske situasjon
Veteranpolitikken har en direkte innvirkning på norsk sikkerhets- og forsvarspolitisk planlegging. Den pågående krigen i Ukraina aktualiserer viktigheten av et godt system for veteranivaretakelse, systemer som i dag forsterker landets motstandskraft mot de russiske styrkene.
Etter den andre verdenskrig har over 100 000 nordmenn deltatt i internasjonale operasjoner, og dagens veteranpopulasjon i Norge teller cirka 53 000. Flere av disse har fått fysiske og/eller psykiske skader som følge av en krevende utenlandstjeneste. Vi mener det påhviler myndighetene et særskilt moralsk ansvar for å ivareta de som har tjenestegjort for Norge, og som etter 2005 har vært under generell beordring. Selv om veteranpolitikken har vært i utvikling siden starten på 2000-tallet, er feltet fortsatt nedprioritert på en rekke områder. En nedprioritering av veteranfeltet innvirker også på opprettholdelsen av norsk stridsevne i et langsiktig perspektiv.
I Forsvarskommisjonens rapport beskrives blant annet handlings- og tiltaksplanene for veteranene fra 2011 som «tverrsektorielle», dette er en ukorrekt fremstilling. Handlings- og tiltaksplanene for veteranene har vært preget av dominans og alenegang fra Forsvarsdepartementet, og har i liten grad involvert de andre departementene, særlig Helse- og omsorgsdepartementet.
Antallet skadde veteraner vil øke i tiden som kommer, dette underbygges av tall fra Afghanistan-undersøkelsen fra 2020 utført av Forsvarets sanitet (FSAN). Forsvarskommisjonens rapport belyser dette i liten grad, dette kan innvirke på personalsituasjonen i Forsvaret på sikt.
Forholdet mellom veteranpolitikken og forsvarspolitikken var noe SIOPS la frem for Forsvarskommisjonens medlemmer under et møte på Forsvarets veteransenter den 1. februar i år. Vi leverte også et skriftlig innspill til kommisjonen, der vi særlig presiserte veteranenes viktige rolle i krise- og krig.
Veteranivaretakelsen styrker norsk forsvarsevne og forsvarsvilje
SIOPS er skuffet over at veteranenes sentrale rolle i forsvaret av Norge ikke er beskrevet bedre i rapporten. I rapporten er veteranarbeidet i Norge kun redegjort for i generelle trekk i en faktaboks, men er ikke tatt med i de politiske vurderingene og anbefalingene til regjeringen. Vi skulle ønske at kommisjonen tok til seg våre synspunkter, i det minste forholdet mellom en god veteranivaretakelse på den ene siden, og en styrket forsvarsevne og forsvarsvilje på den andre. Forsvarsviljen i befolkningen påvirker forsvarsevnen, landets samledende kampkraft.
En godt utviklet veteranivaretakelse styrker forsvarsevnen i Norge ettersom flere veteraner fortsatt kan bidra med sin unike operative og militærfaglige kompetanse i stillinger i Forsvaret, spesielt i krise- og krig. Veteraner med fysiske skader kan inneha administrative funksjoner i avdelingenes operasjonssentraler, som etterretningsanalytikere, eller fungere som instruktører på en av Forsvarets våpenskoler, i Heimevernets styrkestruktur eller ved andre militære utdanningsinstitusjoner.
En styrket kompetanse på veteraners helseutfordringer i det sivile behandlingsapparatet, og en utvidelse av tilbudet til Forsvarets sanitet bidrar til å videreutvikle stridsevnen i Forsvarets avdelinger. SIOPS anbefaler myndighetene å gjennomføre en evaluering av ettårsoppfølgingsprogrammet til Forsvarets sanitet.
En styrket norsk forsvarsevne handler ikke bare om økonomiske investeringer i nye våpensystemer, men også om ivaretakelsen av forsvarsetatens personell, særlig skadde veteraner. Skulle Norge selv bli rammet av en militær invasjon, vil vi trenge alle til Forsvarets funksjoner, inkludert veteranene.
Skadde veteraner kan også inneha operative stillinger i felt, som deltagende i internasjonale operasjoner. Dette er noe USA har god erfaring med fra blant annet operasjoner i Afghanistan, der enkelte soldater og befal med fysiske skader deltok.
SIOPS leverte i 2017 en rapport til Stortinget hvor det var flere forslag til tiltak om en styrket veteranivaretakelse. Et eksempel er at man ser på ordninger som kan gi bedre insentiv for å ansette skadde veteraner i Forsvaret, og at de motiveres til å komme i arbeid eller arbeidsrettet tiltak.
SIOPS mener at Forsvaret må opprette egne stillingshjemler for skadde veteraner, dette må ikke brukes mot veteraner som er i et erstatnings- eller behandlingsforløp. Egne stillingshjemler for skadde veteraner bidrar til å øke det totale soldatvolumet i Forsvaret, både blant fast ansatte og reservister i alle avdelinger. Vårt forslag ses i sammenheng med kommisjonens anbefaling til regjeringen om å øke det samlende soldatantallet i Forsvaret. Dette kan også finansieres gjennom allerede eksisterende ordringer fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Vi er positive til at kommisjonen anbefaler en modernisering og forbedring av personalpolitikken i Forsvaret, og at etaten bør etterstrebe et helhetlig syn på karriereløp for å sikre seg i konkurransen med sivile arbeidsgivere. Her burde kommisjonen nevnt veteraner, især skadde veteraner, som en relevant fokusgruppe. Veteranene i Norge er en viktig ressurs, som Forsvaret i dag ikke er gode nok til å benytte seg av.
SIOPS anser den personalpolitiske holdningen i Forsvaret mot skadde veteraner som et strukturelt problem.
Forsvarsevnen kan også styrkes økonomisk om finansieringskilden til veteranarbeidet endres. Veteranerstatninger har en egen post i forsvarsbudsjettet i dag, men kan heller tas fra justisbudsjettet, slik som er vanlig i andre erstatningsløp fra staten. Forsvarsbudsjettet kan med dette i større grad anvendes for investeringer i landets militære oppbygging. Dette ses i sammenheng med kommisjonens generelle anbefaling til regjeringen om å styrke norsk forsvarsøkonomi.
God veteranivaretakelse kan også bidra til at forsvarsviljen styrkes gjennom en reel opplevelse av ivaretakelse av den enkelte veteran. Flere vil bidra i den militære beskyttelsen av landet dersom myndighetene faktisk tar vare på de som blir skadet i kamp. Myndighetene er helt avhengig av borgere som er villige til å ofre liv og helse i kamp for og beskyttelsen av Norge. I rapporten skriver kommisjonen at veteranene er viktige bidragsytere til landets forsvarsvilje, men det beskrives ingen konkrete tiltak i rapportens avsluttende anbefalinger til regjeringen.
Forsvarspolitiske prioriteringer i en ny tid
Nåværende og kommende regjeringer må ta med et sterkere og helhetlig veteranperspektiv i sine sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriteringer, særlig i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret. Veteranenes vitale rolle i det nasjonale sikkerhetsarbeidet bør samtidig reflekteres i et nytt og bredt forsvarsforlik på Stortinget.
Bedre helsetilbud og erstatningsordninger for veteranene, samt en reformert personalpolitikk i Forsvaret og endret finansieringskilde til veteranarbeidet virker positivt for landets samlende kampkraft, og ivaretakelsen av vitale nasjonale sikkerhetsinteresser.