Høring – endringer i forskrift om registrering av offentlig støtte
Vi viser til Nærings- og fiskeridepartementets høringsnotat 13 juni 2025 der det foreslås flere endringer i reglene for rapportering og registrering av offentlig støtte til Støtteregisteret. Vi ønsker å gi høringssvar for den delen som gjelder offentlig støtte i form av skatte- og avgiftsfordeler, pkt. 3.7. i høringen.
Det er i utgangspunktet støttegiver (den bevilgende offentlige myndigheten) som har plikten til å rapportere til registret for offentlig støtte. For offentlig støtte i form av skatt-/avgiftsreduksjon regnes skatteetaten som støttegiver. For slik støtte er imidlertid rapporteringen «delegert» til støttemottaker/skattyter ved at disse innen 1. des. året etter må fylle ut RF-1354 og sende dette til skatteetaten.
De viktigste endringene som foreslås er at dagens beløpsgrense på 100 000 € for plikt til å måtte rapportere, foreslås fjernet. Videre at dagens adgang til å rapportere i intervaller fjernes. I tillegg krever EØS-reglene at all offentlig støtte som gis etter reglene for bagatellmessig støtte skal rapporteres fra 1. januar 2026. Det siste får liten betydning for de skattepliktige siden den enste skattefordelen som gis som bagatellmessig støtte er deler av den differensierte arbeidsgiveravgiften, der rapportering skal skje gjennom a-meldingen.
Vi opplever at mange støttemottakere ikke er klar over rapporteringsplikten og at mange blir gjort oppmerksom på rapporteringsplikten av revisor. Mange næringsdrivende og selskaper opplever rapporteringen som både omstendelig og komplisert, og mange må kjøpe profesjonell bistand for å fylle ut skjemaet.
Dersom beløpsgrensen oppheves, vil svært mange nye støttemottakere bli rapporteringspliktige, noe som utvilsomt vil gi betydelige kostnadsøkninger for næringslivet. F.eks. viser skatteetatens egne anslag at for redusert el-avgift for industrien kan antall rapporteringspliktige øke fra 117 til 10-20 000, mens antall rapporteringspliktige for redusert el-avgift i tiltakssonen kan øke fra 5 til 10-20 000.
Vi kan ikke se at en slik økning i rapporteringsbyrden og antall rapporteringspliktige kan forsvares ut fra en fornuftig avveining av fordelene ved et komplett register mot næringslivets økte kostnader.
Mange revisorer og næringsdrivende påpeker at skattefordelen allerede er rapportert i skattemeldingen eller annen rapportering til skatteetaten. Det er vanskelig å forstå at en da skal måtte rapportere en gang til et halvt år etter at skattemeldingen ble levert. I arbeidet med å oppnå forenklinger for næringslivet har det vært et mål å unngå dobbeltrapportering. Offentlige myndigheter må gjenbruke data som allerede er rapportert og unngå å kreve innrapportering av opplysninger myndighetene allerede har.
Vi mener rapportering på skjema RF-1154 bør være unødvendig. Skatteetaten bør som støttegiver kunne innrapportere skattefordelen (den offentlige støtten) direkte til støtteregisteret ut fra de opplysningene som allerede er rapportert inn. Vi antar en slik løsning vil gi en mer fullstendig rapportering, kanskje også en mer korrekt rapportering.
Det er mulig skatteetaten må gjøre visse tilpasninger i skattemeldingen, MVA-meldingen eller særavgiftsmeldingen for å kunne rapportere direkte til støtteregisteret. Skatteetaten bør derfor få som oppdrag å utrede hvilke tilpasninger som eventuelt må gjøres i den første rapporteringen/meldingen for at skatteetaten skal kunne oppfylle sin rapporteringsplikt uten at den skattepliktige må levere RF-1154.
Inntil skatteetaten er klar for å rapportere direkte til støtteregisteret, mener vi hensynet til næringslivets byrder og kostnader tilsier at dagens beløpsgrenser bør beholdes. Dette er det adgang til etter EØS-regelverket.
Det er i utgangspunktet støttegiver (den bevilgende offentlige myndigheten) som har plikten til å rapportere til registret for offentlig støtte. For offentlig støtte i form av skatt-/avgiftsreduksjon regnes skatteetaten som støttegiver. For slik støtte er imidlertid rapporteringen «delegert» til støttemottaker/skattyter ved at disse innen 1. des. året etter må fylle ut RF-1354 og sende dette til skatteetaten.
De viktigste endringene som foreslås er at dagens beløpsgrense på 100 000 € for plikt til å måtte rapportere, foreslås fjernet. Videre at dagens adgang til å rapportere i intervaller fjernes. I tillegg krever EØS-reglene at all offentlig støtte som gis etter reglene for bagatellmessig støtte skal rapporteres fra 1. januar 2026. Det siste får liten betydning for de skattepliktige siden den enste skattefordelen som gis som bagatellmessig støtte er deler av den differensierte arbeidsgiveravgiften, der rapportering skal skje gjennom a-meldingen.
Vi opplever at mange støttemottakere ikke er klar over rapporteringsplikten og at mange blir gjort oppmerksom på rapporteringsplikten av revisor. Mange næringsdrivende og selskaper opplever rapporteringen som både omstendelig og komplisert, og mange må kjøpe profesjonell bistand for å fylle ut skjemaet.
Dersom beløpsgrensen oppheves, vil svært mange nye støttemottakere bli rapporteringspliktige, noe som utvilsomt vil gi betydelige kostnadsøkninger for næringslivet. F.eks. viser skatteetatens egne anslag at for redusert el-avgift for industrien kan antall rapporteringspliktige øke fra 117 til 10-20 000, mens antall rapporteringspliktige for redusert el-avgift i tiltakssonen kan øke fra 5 til 10-20 000.
Vi kan ikke se at en slik økning i rapporteringsbyrden og antall rapporteringspliktige kan forsvares ut fra en fornuftig avveining av fordelene ved et komplett register mot næringslivets økte kostnader.
Mange revisorer og næringsdrivende påpeker at skattefordelen allerede er rapportert i skattemeldingen eller annen rapportering til skatteetaten. Det er vanskelig å forstå at en da skal måtte rapportere en gang til et halvt år etter at skattemeldingen ble levert. I arbeidet med å oppnå forenklinger for næringslivet har det vært et mål å unngå dobbeltrapportering. Offentlige myndigheter må gjenbruke data som allerede er rapportert og unngå å kreve innrapportering av opplysninger myndighetene allerede har.
Vi mener rapportering på skjema RF-1154 bør være unødvendig. Skatteetaten bør som støttegiver kunne innrapportere skattefordelen (den offentlige støtten) direkte til støtteregisteret ut fra de opplysningene som allerede er rapportert inn. Vi antar en slik løsning vil gi en mer fullstendig rapportering, kanskje også en mer korrekt rapportering.
Det er mulig skatteetaten må gjøre visse tilpasninger i skattemeldingen, MVA-meldingen eller særavgiftsmeldingen for å kunne rapportere direkte til støtteregisteret. Skatteetaten bør derfor få som oppdrag å utrede hvilke tilpasninger som eventuelt må gjøres i den første rapporteringen/meldingen for at skatteetaten skal kunne oppfylle sin rapporteringsplikt uten at den skattepliktige må levere RF-1154.
Inntil skatteetaten er klar for å rapportere direkte til støtteregisteret, mener vi hensynet til næringslivets byrder og kostnader tilsier at dagens beløpsgrenser bør beholdes. Dette er det adgang til etter EØS-regelverket.