Svar fra Det medisinske fakultet - Høring om NOU "Den store forskjellen" (Kvinnehelseutvalget)
Vi viser til høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet, der det inviteres til å gi innspill på NOU 2023: 5 Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse.
Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen ønsker å gi innspill på noen av forslagene som utvalget har fremlagt i høringen.
Lærestedenes rolle i anbefalingene
Utvalget har fremlagt en rekke brede forslag som angår forskning på kvinnehelse og kjønn i helse. Blant annet kan nevnes forslagene 5, 6, 8, 9, 25, 36 og 49. Til tross for at universitetene og høyskolene er store forskningsinstitusjoner, med betydelige porteføljer innen relevante forskningstema, er det i liten grad omtalt hvordan UH-sektoren er tenkt å bidra for å nå utvalgets forslag, og målsetninger innen forskning. Vi ser at de regionale helseforetakene, de allmennmedisinske forskningsenhetene, og andre enheter i helseforvaltningen er gitt konkret omtale i operasjonaliseringen av forslagene fra utvalget.
Om dette skyldes at utvalgets mandat utgår fra HOD, og dermed ikke er tenkt å omfatte kunnskapsforvaltningen vil ikke fakultetet spekulere i, men en slik avgrensning fremgår ikke av mandatet eller utvalgets redegjørelse for avgrensninger. Vi hadde savnet en klarere omtale av lærestedenes rolle i anbefalingene, alternativt en redegjørelse for hvorfor disse ikke er omtalt i særlig grad.
Kjønn og helse i utdanningene
Fakultetet støtter at kjønnsperspektiver på helse tas inn i utdanningene gjennom felles nasjonal rammeplan for helse- og sosialutdanningene, samt at det vurderes å også inkludere disse perspektivene i den enkelte utdannings forskriftsfestede retningslinjer etter behov.
Relatert til forrige avsnitt bør det nevnes at universitetene driver forskningsbasert undervisning, slik at økt forskningsaktivitet på feltet også kan føre til økt fokus i utdanningene.
Behovet for en nærmere plan
Flere av våre fagmiljø har påpekt at anbefalingene fra Kvinnehelseutvalget er svært ambisiøse, samlet sett. Anbefalingene omfatter ulike deler av forvaltningen, og tar mange former. Fra vårt perspektiv som lærested er det særlig avsnittet 18.3 som oppfattes å inneholde mange foreslåtte tiltak. Vi anser det som viktig at det som del av den politiske behandlingen av utredningen utarbeides en grundig prioritering av forslagene, samt en tidsplan for implementeringen som legger til rette for at de kan gjennomføres. Dette er særlig viktig for at anbefalingene fra utvalget skal ha karakter av å være et reelt løft for kvinnehelse i Norge. Da trengs det nettopp samordning og intern avpasning. Ellers er det fare for at anbefalingene kun blir en «smørbrødliste» av isolerte tiltak som renner ut i sanden.
Kvinnehelseutvalget har foreslått at det avsettes en milliard kroner for å styrke kvinners helse og kjønnsperspektiver i helse. Det foreslås at milliarden skal utgjøres av en kombinasjon av friske midler og omprioritering av eksisterende tildelinger. Det medisinske fakultet ved UiB mener at disse midlene i sin helhet bør være nytilførte.
Heidi Annette Espedal
Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen ønsker å gi innspill på noen av forslagene som utvalget har fremlagt i høringen.
Lærestedenes rolle i anbefalingene
Utvalget har fremlagt en rekke brede forslag som angår forskning på kvinnehelse og kjønn i helse. Blant annet kan nevnes forslagene 5, 6, 8, 9, 25, 36 og 49. Til tross for at universitetene og høyskolene er store forskningsinstitusjoner, med betydelige porteføljer innen relevante forskningstema, er det i liten grad omtalt hvordan UH-sektoren er tenkt å bidra for å nå utvalgets forslag, og målsetninger innen forskning. Vi ser at de regionale helseforetakene, de allmennmedisinske forskningsenhetene, og andre enheter i helseforvaltningen er gitt konkret omtale i operasjonaliseringen av forslagene fra utvalget.
Om dette skyldes at utvalgets mandat utgår fra HOD, og dermed ikke er tenkt å omfatte kunnskapsforvaltningen vil ikke fakultetet spekulere i, men en slik avgrensning fremgår ikke av mandatet eller utvalgets redegjørelse for avgrensninger. Vi hadde savnet en klarere omtale av lærestedenes rolle i anbefalingene, alternativt en redegjørelse for hvorfor disse ikke er omtalt i særlig grad.
Kjønn og helse i utdanningene
Fakultetet støtter at kjønnsperspektiver på helse tas inn i utdanningene gjennom felles nasjonal rammeplan for helse- og sosialutdanningene, samt at det vurderes å også inkludere disse perspektivene i den enkelte utdannings forskriftsfestede retningslinjer etter behov.
Relatert til forrige avsnitt bør det nevnes at universitetene driver forskningsbasert undervisning, slik at økt forskningsaktivitet på feltet også kan føre til økt fokus i utdanningene.
Behovet for en nærmere plan
Flere av våre fagmiljø har påpekt at anbefalingene fra Kvinnehelseutvalget er svært ambisiøse, samlet sett. Anbefalingene omfatter ulike deler av forvaltningen, og tar mange former. Fra vårt perspektiv som lærested er det særlig avsnittet 18.3 som oppfattes å inneholde mange foreslåtte tiltak. Vi anser det som viktig at det som del av den politiske behandlingen av utredningen utarbeides en grundig prioritering av forslagene, samt en tidsplan for implementeringen som legger til rette for at de kan gjennomføres. Dette er særlig viktig for at anbefalingene fra utvalget skal ha karakter av å være et reelt løft for kvinnehelse i Norge. Da trengs det nettopp samordning og intern avpasning. Ellers er det fare for at anbefalingene kun blir en «smørbrødliste» av isolerte tiltak som renner ut i sanden.
Kvinnehelseutvalget har foreslått at det avsettes en milliard kroner for å styrke kvinners helse og kjønnsperspektiver i helse. Det foreslås at milliarden skal utgjøres av en kombinasjon av friske midler og omprioritering av eksisterende tildelinger. Det medisinske fakultet ved UiB mener at disse midlene i sin helhet bør være nytilførte.
Heidi Annette Espedal