Fakultet for helsevitenskap, OsloMet - storbyuniversitetet

Fakultet for helsevitenskap, OsloMet - storbyuniversitetet, takker for muligheten til å gi innspill på hvilke av utvalgets anbefalinger som bør prioriteres i ny strategi for kvinnehelse.

Vi støtter utvalgets argumentasjon om at de 60 konkrete tiltakene som foreslås vil bidra til et løft for satsing på kvinners helse i et livsfaseperspektiv. Vi ønsker også å berømme utvalget for de 15 supplerende tiltak knyttet til samiske kvinners helse og samisk helse i et kjønnsperspektiv samt tiltak rettet mot kvinnehelse og pårørendeomsorg. Samtidig har vi konkrete innspill til noen av tiltakene der vi mener det er behov for ytterligere presiseringer, se nedenfor i kronologisk rekkefølge.

Vi støtter forslaget om å øke finansiering av forskning knyttet til kvinners helse og at Helse- og omsorgsdepartementet gir et oppdrag til de regionale helseforetakene om å prioritere forskning på kvinnehelseområder der kunnskapen er mangelfull. Samtidig mener vi det er viktig å se nærmere på hvordan forskning knyttet til kvinnehelse i primærhelsetjenesten kan styrkes, inkludert prosjekter som omhandler samhandling mellom tjenestenivå. Skal det satses på kvinnehelse er det viktig at også forskning i primærhelsetjenesten og forsking også prioriteres – eksempelvis gjennom et eget forskningsprogram øremerket primærhelsetjenesten.

Vi støtter forslaget om å prioritere forskning på hvordan kvinner med kvinnelidelser blir behandlet i tjenestene og at brukerperspektivet må stå sentralt. For å sikre at man her også prioriterer forskning i primærhelsetjenesten, ikke minst når det gjelder behandling av kroniske, langvarige kvinneplager, mener vi det er viktig at en betydelig sum midler øremerkes dette så vi unngår at midlene hovedsakelig går til forskning i spesialisthelsetjenesten, slik det er pr i dag. I tillegg blir det viktig å prioritere forskning i primærhelsetjenesten som har fokus på tiltak som har «positiv» virkning, altså ikke bare det som ikke virker og oppleves helsefremmende, men også tiltak som erfares som helsefremmende som kan videreutvikles, både i den tradisjonelle helsetjenesten og frivillighet.

Erfaringsmessig er det stor forskjell mellom kommuner når det gjelder økonomi og økonomisk handlingsrom til å prioritere forskning. Mange (mindre) kommuner har ikke økonomi til å prioritere ph.d.-løp via Forskningsrådets offentlige ph.d. ordninger selv om de kun bes om å finansiere deler av det selv. For å satse på kvinnehelse og kompetanse i kommunene mener vi det kan være strategisk viktig at forskningsrådet full-finansierer slike ph.d. løp og at dette kan bli vinn-vinn når det gjelder karriereutvikling for ansatte i kommunene. Med andre ord, blir det også viktig å tenke nytt om forskning i kommunene og hvordan myndighetene kan satse på dette gjennom øremerkede midler. Skal vi lykkes med satsing på kvinnehelse er forskningskompetanse i kommunene helt sentralt, etter vår vurdering.

Vi støtter forslaget om å styrke helsestasjon for ungdom og skolehelsetjeneste ikke minst med tanke på økning i psykiske lidelser og spiseforstyrrelser etter pandemien blant ungdom. Her er det viktig med forebyggende tiltak og at ungdom i alle landets kommuner får likeverdige tjenester. I og med at ikke alle kommuner har mulighet til å gjøre helsestasjon for ungdom og eller skolehelsetjenesten mer tilgjengelig, mener vi det også bør tenkes nytt her når det gjelder tiltak rettet mot ungdom og unge jenter i kommunene. Digital oppfølging er ikke tilstrekkelig her, slik utvalget foreslår. I tillegg til å styrke den «tradisjonelle» helsestasjonen og skolehelsetjenesten mener vi det blir viktig å prioritere tiltak og forskning på forebyggende tiltak rettet mot unge jenter/kvinner i kommunene gjennom eksempelvis frisklivssentraler, lavterskel tilbud, gruppetilbud, og at helsefaglige profesjoner kan bidra inn i det «nye» livsmestringsemnet i skolen. Vi vet at sosio-økonomisk bakgrunn har stor betydning for deltakelse i fritidsaktiviteter og at ungdom og unge jenter faller fra organisert idrett når de når ungdomsskole alder. Derfor blir det viktig å prioritere tilbud i kommunene som kan fungere tilfredsstillende for unge jenter i fritiden for være regelmessige i fysisk aktivitet.

Utvalget mener det er behov for å styrke tilbudet ved vulvapoliklinikkene i Norge. Utvalget anbefaler at de regionale helseforetakene får klare styringssignaler om at det skal være tilbud om vulvapoliklinikk i alle helseregioner. Utvalget anbefaler at klinikkene har åpningstider og bemanning som ikke medfører lang ventetid. Klinikkene bør også ha tilgjengelig personell innen gynekologi, fysioterapi, psykologi, sexologi samt jordmødre og hudleger. Det bør legges til rette for at vulvapoliklinikkene kan samarbeide godt med andre helsetjenester, herunder helsestasjon for ungdom.

Vi støtter dette forslaget om vulvapoliklinikker i alle helseregioner og vil samtidig spille inn betydningen av å sikre god samhandling med helsepersonell i primærhelsetjenesten, konkret i kommunene der kvinnene bor og lever sine daglige liv. Her bør det også prioriteres rehabiliteringstiltak som strekker seg over tid der kvinnene får regelmessig oppfølging og at det prioriteres økonomiske støtteordninger for å sikre likeverdige helsetjenester til alle uavhengig av bosted og sosio-økonomisk status. Vanligvis er det unge kvinner som rammes av vulvodyni og lignende problematikk, som ikke har økonomisk kapital til å dekke alle utgifter selv. Det kan ikke være slik at de ikke har midler til rehabilitering/behandling for smerter og andre plager og derfor risikerer å bli gående «alene» med plagene som da også forverres.