Høringssvar fra Haraldsplass diakonale sykehus til NOU 2023: 5 Den store forskjellen Dette er våre hovedinnspill til rapporten: 1) Geriatri må styrkes gjennom mer og bedre kompetanse i geriatri hos alle som behandler eldre pasienter, og et finansieringssystem som gir insentiver for å prioritere riktig behandling. De viktigste tiltakene her mener vi er forebygging, høyere kompetanse, fortgang i pasientens legemiddelliste, og en satsing på legemiddelgjennomganger med takster som gjenspeiler innsatsen. Disse vil kunne utgjøre en stor forskjell for eldre kvinner.
2) Det er behov for å styrke forskning og retningslinjer for behandling av kvinnesykdommen lipødem, og få en egen diagnosekode for dette.
3) Det er behov for mer kunnskap om kvinners arbeidshelse, særlig i helsevesenet.
Geriatri har fått en stor og fortjent plass i rapporten, fordi geriatriske pasienter i stor grad er kvinner. Eldre med sammensatte behov vil øke i årene som kommer, og det er helt essensielt at det kommer et stort geriatriløft i hele helsevesenet. I dag brukes om lag 65 % av kostnadene innenfor helse- og omsorgssektoren til hjelp de tre siste leveårene. Med en så stor økning i andelen pasienter over 80 år i både kommunehelse- og spesialisthelsetjenesten, er det behov for at langt flere helsepersonell arbeider i, og utdanner seg innenfor det geriatriske fagfeltet, særlig med tanke på tidligere forebygging, riktige prioriteringer med kloke valg underveis. Dette vil i mange tilfeller også hindre akuttinnleggelser i siste fase.
Haraldsplass diakonale sykehus (HDS) er bekymret for at en ny finansieringsordning som foreslått i «Fellesskapets sykehus» ikke gir tilstrekkelig insitament til å prioritere den sterkt økende gruppen akutt syke eldre pasienter. Dette fordi det med ren rammefinansiering kan bli vanskeligere å omfordele midler fra områder som tidligere har hatt store behov, til der det fremover blir størst økning i pasienter. HDS mener tiltak 3, 54, 55, 58 og 59 er gode. Tiltakene vil slik vi ser det bidra til at pasientene får riktig hjelp, gi insitamenter for kloke valg, gjennom blant annet satsing på geriatrifeltet, forebygging, behandling av underernæring og systematiske legemiddelgjennomganger. Vi har forslag til følgende tillegg til tiltak 58:
Hyppig, rutinemessig og systematisk medikamentgjennomgang hos eldre: Vi vil skryte av tiltaket, og intensjonene bak tiltaket. Vi vil foreslå å kalle tiltaket legemiddelgjennomgang (LMG) da det er den mest etablerte betegnelsen. Systematisk LMG er helt nødvendig for å kunne gjøre god nok klinisk vurdering av akutt sykdom eller endring hos de eldste, men også vesentlig for fastleger, sykehjemsleger og på poliklinikk ved jevne mellomrom. LMG krever kompetanse og noe mer ressursbruk enn for andre pasientgrupper, men er en god investering for den enkelte pasient. Tiltaket kan også forebygge forverringer som krever mer kostbare tiltak i primær- og spesialisthelsetjeneste. I dag skyldes opptil 25 % av innleggelser i medisinske avdelinger (for pasienter over 80 år), helt eller delvis legemiddelrelaterte problemer. Tiltaket er av stor betydning for bruk av helsetjenester; legemiddelrelaterte innleggelser er forbundet med økt liggetid, økt morbiditet og økt mortalitet. Det er ofte gode grunner til å bruke mange legemidler samtidig. Faren for uheldige legemiddeleffekter øker med antall legemidler, og med alder og skrøpelighet. Kvinner er særlig utsatt. Dette er et internasjonalt anerkjent tiltak, der WHO har definert Medication without harm som den den tredje Global Patient Safety Challenge. HDS ser et sterkt behov for å få en takst som gir insentiver for å gjennomføre LMG for eldre. Sammen med flere andre, er HDS pilot for pasientens legemiddelliste. Det er et trengende behov for at prosjektet får høy prioritet fremover slik at Norge kan lykkes med å få én felles kilde til pasientens legemiddelliste.
Lipødem er en kronisk sykdom som rammer kvinner, og karakteriseres av en uproporsjonal opphopning av smertefullt fettvev i bena eller armene. Med denne sykdommen mangler vi både kunnskap om årsaker til sykdomsutvikling, muligheter for forebygging og behandling, samt gode diagnostiske kriterier. Lipødem finnes ikke som diagnose i ICD-10 kodeverket som brukes i Norge i dag.
Lipødem trekkes frem i «NOU 2023: 5 Den store forskjellen» som en sykdom som stort sett rammer kvinner og der det foreligger store kunnskapshull. Fraværet av retningslinjer for behandling, samt manglende forskning og kunnskapsutvikling påpekes som særlige utfordringer.
Haraldsplass diakonale sykehus (HDS) leder den nasjonale studien Kirurgisk behandling av lipødem i Norge . Studien er en nasjonal multisenter-studie finansiert av KLINBEFORSK (i behovsidentifisert utlysning til forskningsområder som er gitt prioritet på bakgrunn av forskningsbehov). Det er etablert et studiesenter i hver helseregion i Norge. Fagmiljøet knyttet til den nasjonale studien på lipødem og HDS ønsker å komme med følgende innspill til NOU 2023: Den store forskjellen:
1. Det er behov for diagnosekode for lipødem. HDS etterlyser innføring av ICD-11 der lipødem har fått diagnosekode (EF02.2) under ikke-inflammatoriske tilstander i underhudsfettet (EF02).
2. Det er behov for mer forskning. Lipødem er en tilstand med store kunnskapshull og lite forskning. Tildelingen av midler finansiert av KLINBEFORSK muliggjorde den pågående studien på HDS. Det foreløpige arbeidet har avdekket et stort behov for ytterligere kunnskap om tilstanden da det fortsatt ikke foreligger kunnskap om forekomst, årsaksforhold, sykdomsmekanismer, effekt av ikke-kirurgiske behandlingsmetoder eller sykdomsutvikling. Erfaring viser at nyetablerte fagmiljø som forsker på lavstatus-lidelser, har mer utfordringer med å få finansiering i åpne utlysninger. Fagmiljøet etterlyser behovsidentifisert utlysning av forskningsmidler.
3. Det er manglende retningslinjer for behandling. Fagmiljøet etterlyser at det utarbeides retningslinjer for behandling, og at disse bør baseres på forskning.
3. Kvinners arbeidshelse
HDS støtter tiltak 50 om å oppnevne et offentlig utvalg som ser særlig på kvinners arbeidshelse. I rapporten står det: “Utvalget har merket seg at flere innspill til utvalgets arbeid peker på at konsekvensene av arbeidsrelaterte skader og sykdommer rammer kvinner som jobber i helse- og omsorgssektoren i særlig grad. Mange kvinner er også ansatt i stillinger som innebærer høye emosjonelle krav, særlig innen ulike helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Mange kvinner opplever også et uforenlig press mellom pårørendeomsorg og lønnet arbeid. Utvalget er opptatt av å forhindre at den totalbelastningen som kvinner kan oppleve, fører til at kvinner skyves ut av arbeidslivet. Det er etter utvalgets vurdering nødvendig å få mer kunnskap om betydningen av slike forhold for andelen kvinner som jobber deltid, frafall fra arbeidslivet og tidlig pensjon.” Dette tiltaket tror HDS er veldig viktig, og kan berede grunnen for å igangsette riktige grep fremover for å få ned sykefravær, at flere står lenger i jobb, og at flere kvinner opplever en god balanse mellom jobb og livet ellers.
2) Det er behov for å styrke forskning og retningslinjer for behandling av kvinnesykdommen lipødem, og få en egen diagnosekode for dette.
3) Det er behov for mer kunnskap om kvinners arbeidshelse, særlig i helsevesenet.
Geriatri har fått en stor og fortjent plass i rapporten, fordi geriatriske pasienter i stor grad er kvinner. Eldre med sammensatte behov vil øke i årene som kommer, og det er helt essensielt at det kommer et stort geriatriløft i hele helsevesenet. I dag brukes om lag 65 % av kostnadene innenfor helse- og omsorgssektoren til hjelp de tre siste leveårene. Med en så stor økning i andelen pasienter over 80 år i både kommunehelse- og spesialisthelsetjenesten, er det behov for at langt flere helsepersonell arbeider i, og utdanner seg innenfor det geriatriske fagfeltet, særlig med tanke på tidligere forebygging, riktige prioriteringer med kloke valg underveis. Dette vil i mange tilfeller også hindre akuttinnleggelser i siste fase.
Haraldsplass diakonale sykehus (HDS) er bekymret for at en ny finansieringsordning som foreslått i «Fellesskapets sykehus» ikke gir tilstrekkelig insitament til å prioritere den sterkt økende gruppen akutt syke eldre pasienter. Dette fordi det med ren rammefinansiering kan bli vanskeligere å omfordele midler fra områder som tidligere har hatt store behov, til der det fremover blir størst økning i pasienter. HDS mener tiltak 3, 54, 55, 58 og 59 er gode. Tiltakene vil slik vi ser det bidra til at pasientene får riktig hjelp, gi insitamenter for kloke valg, gjennom blant annet satsing på geriatrifeltet, forebygging, behandling av underernæring og systematiske legemiddelgjennomganger. Vi har forslag til følgende tillegg til tiltak 58:
Hyppig, rutinemessig og systematisk medikamentgjennomgang hos eldre: Vi vil skryte av tiltaket, og intensjonene bak tiltaket. Vi vil foreslå å kalle tiltaket legemiddelgjennomgang (LMG) da det er den mest etablerte betegnelsen. Systematisk LMG er helt nødvendig for å kunne gjøre god nok klinisk vurdering av akutt sykdom eller endring hos de eldste, men også vesentlig for fastleger, sykehjemsleger og på poliklinikk ved jevne mellomrom. LMG krever kompetanse og noe mer ressursbruk enn for andre pasientgrupper, men er en god investering for den enkelte pasient. Tiltaket kan også forebygge forverringer som krever mer kostbare tiltak i primær- og spesialisthelsetjeneste. I dag skyldes opptil 25 % av innleggelser i medisinske avdelinger (for pasienter over 80 år), helt eller delvis legemiddelrelaterte problemer. Tiltaket er av stor betydning for bruk av helsetjenester; legemiddelrelaterte innleggelser er forbundet med økt liggetid, økt morbiditet og økt mortalitet. Det er ofte gode grunner til å bruke mange legemidler samtidig. Faren for uheldige legemiddeleffekter øker med antall legemidler, og med alder og skrøpelighet. Kvinner er særlig utsatt. Dette er et internasjonalt anerkjent tiltak, der WHO har definert Medication without harm som den den tredje Global Patient Safety Challenge. HDS ser et sterkt behov for å få en takst som gir insentiver for å gjennomføre LMG for eldre. Sammen med flere andre, er HDS pilot for pasientens legemiddelliste. Det er et trengende behov for at prosjektet får høy prioritet fremover slik at Norge kan lykkes med å få én felles kilde til pasientens legemiddelliste.
Lipødem er en kronisk sykdom som rammer kvinner, og karakteriseres av en uproporsjonal opphopning av smertefullt fettvev i bena eller armene. Med denne sykdommen mangler vi både kunnskap om årsaker til sykdomsutvikling, muligheter for forebygging og behandling, samt gode diagnostiske kriterier. Lipødem finnes ikke som diagnose i ICD-10 kodeverket som brukes i Norge i dag.
Lipødem trekkes frem i «NOU 2023: 5 Den store forskjellen» som en sykdom som stort sett rammer kvinner og der det foreligger store kunnskapshull. Fraværet av retningslinjer for behandling, samt manglende forskning og kunnskapsutvikling påpekes som særlige utfordringer.
Haraldsplass diakonale sykehus (HDS) leder den nasjonale studien Kirurgisk behandling av lipødem i Norge . Studien er en nasjonal multisenter-studie finansiert av KLINBEFORSK (i behovsidentifisert utlysning til forskningsområder som er gitt prioritet på bakgrunn av forskningsbehov). Det er etablert et studiesenter i hver helseregion i Norge. Fagmiljøet knyttet til den nasjonale studien på lipødem og HDS ønsker å komme med følgende innspill til NOU 2023: Den store forskjellen:
1. Det er behov for diagnosekode for lipødem. HDS etterlyser innføring av ICD-11 der lipødem har fått diagnosekode (EF02.2) under ikke-inflammatoriske tilstander i underhudsfettet (EF02).
2. Det er behov for mer forskning. Lipødem er en tilstand med store kunnskapshull og lite forskning. Tildelingen av midler finansiert av KLINBEFORSK muliggjorde den pågående studien på HDS. Det foreløpige arbeidet har avdekket et stort behov for ytterligere kunnskap om tilstanden da det fortsatt ikke foreligger kunnskap om forekomst, årsaksforhold, sykdomsmekanismer, effekt av ikke-kirurgiske behandlingsmetoder eller sykdomsutvikling. Erfaring viser at nyetablerte fagmiljø som forsker på lavstatus-lidelser, har mer utfordringer med å få finansiering i åpne utlysninger. Fagmiljøet etterlyser behovsidentifisert utlysning av forskningsmidler.
3. Det er manglende retningslinjer for behandling. Fagmiljøet etterlyser at det utarbeides retningslinjer for behandling, og at disse bør baseres på forskning.
3. Kvinners arbeidshelse
HDS støtter tiltak 50 om å oppnevne et offentlig utvalg som ser særlig på kvinners arbeidshelse. I rapporten står det: “Utvalget har merket seg at flere innspill til utvalgets arbeid peker på at konsekvensene av arbeidsrelaterte skader og sykdommer rammer kvinner som jobber i helse- og omsorgssektoren i særlig grad. Mange kvinner er også ansatt i stillinger som innebærer høye emosjonelle krav, særlig innen ulike helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Mange kvinner opplever også et uforenlig press mellom pårørendeomsorg og lønnet arbeid. Utvalget er opptatt av å forhindre at den totalbelastningen som kvinner kan oppleve, fører til at kvinner skyves ut av arbeidslivet. Det er etter utvalgets vurdering nødvendig å få mer kunnskap om betydningen av slike forhold for andelen kvinner som jobber deltid, frafall fra arbeidslivet og tidlig pensjon.” Dette tiltaket tror HDS er veldig viktig, og kan berede grunnen for å igangsette riktige grep fremover for å få ned sykefravær, at flere står lenger i jobb, og at flere kvinner opplever en god balanse mellom jobb og livet ellers.