Hørselshemmedes Landsforbunds høringssvar til NOU 2023: 5 Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse.
Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser med 64 000 medlemmer. En million nordmenn har hørselsutfordringer som påvirker hverdagen ulikt. HLF arbeider for hørselshemmedes livskvalitet, likestilling og full deltakelse i alle livets sammenhenger. Noen har behov for omfattende rehabilitering, mens andre trenger tilrettelegging, hjelpemidler og kunnskap i å mestre hverdagen. Stadig flere rammes av hørselsutfordringer og det er viktig å motvirke sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv.
HLF takker for muligheten til å komme med høringssvar til Kvinnehelseutvalgets utredning. Utvalget foreslår som et av sine tiltak å oppnevne et offentlig utvalg som ser særlig på kvinners arbeidshelse (tiltak 50). HLF støtter forslaget, og mener at kvinner med nedsatt funksjonsevne, inkludert hørsel, må være en del av en slik utredning.
I Norge har rundt 730 000 voksne et hørselstap. Rundt 800 000 nordmenn lever med tinnitus, mange kombinert med et hørselstap. Det er rundt 300 000 høreapparatbrukere, og ifølge en undersøkelse utført av STAMI utgjør andelen yrkesaktive med hørselstap 5,8 %, rundt 160 000 personer [1] .
En norsk studie fra 2018 viste at særlig kvinner har økt risiko for ikke å være i jobb eller jobbe deltid når graden av hørselstap økte [2] . Kvinner med hørselstap rapporterte om høyere grad av belastning og utmattelse enn menn. Kvinner hadde også økt risiko for ikke å være i jobb eller jobbe deltid når graden av hørselstap økte. En sammenheng som ikke var til stede for menn. En fremtidig utredning bør se på hvorfor det er slik, og se på støy i yrker med høy kvinneandel. F.eks. viser en studie fra Sverige at kvinnelige barnehageansatte opplever hørselsproblemer på grunn av jobben [3] .
Utvalget peker også på den mangelfulle samordningen av helse- og omsorgstjenestene. Her vil vi også trekke frem samhandling på tvers av sektorer. Navs tiltak og virkemiddelapparat er sentralt for å sikre tilrettelegging og inkludering i arbeidslivet og samfunnet ellers. Oppsplitting og fragmentering i er en utfordring. I tjenestetilbudet til hørselshemmede gjelder dette blant annet mangelfull samhandling mellom ulike tilbud og etater, forskjeller i tilbudet avhengig av bosted, manglende eller mangelfull informasjon om rettigheter og muligheter innen hørselsomsorgen, manglende koordinering av tjenestetilbud og manglende rehabiliteringstilbud hvor det tas et helhetlig perspektiv.
Vi ønsker regjeringen lykke til i det videre arbeidet.
[1] https://stami.no/olk-med-darlig-horsel-loper-en-storre-risiko-for-a-falle-utenfor-arbeidslivet-men-sammenhengen-har-blitt-svakere-i-lopet-av-de-siste-20-arene/
[2] Svinndal (2018) https://www.hlf.no/globalassets/prosjekter/prosjektdokumenter/horsesltap-og-yrkesdeltakelse-artikkel-elisabeth-svinndal-ija-2018.pdf
[3] https://forskning.no/arbeid/kvinner-som-jobber-i-barnehage-far-storre-problemer-med-horselen-enn-andre/1195772 .
Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser med 64 000 medlemmer. En million nordmenn har hørselsutfordringer som påvirker hverdagen ulikt. HLF arbeider for hørselshemmedes livskvalitet, likestilling og full deltakelse i alle livets sammenhenger. Noen har behov for omfattende rehabilitering, mens andre trenger tilrettelegging, hjelpemidler og kunnskap i å mestre hverdagen. Stadig flere rammes av hørselsutfordringer og det er viktig å motvirke sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv.
HLF takker for muligheten til å komme med høringssvar til Kvinnehelseutvalgets utredning. Utvalget foreslår som et av sine tiltak å oppnevne et offentlig utvalg som ser særlig på kvinners arbeidshelse (tiltak 50). HLF støtter forslaget, og mener at kvinner med nedsatt funksjonsevne, inkludert hørsel, må være en del av en slik utredning.
I Norge har rundt 730 000 voksne et hørselstap. Rundt 800 000 nordmenn lever med tinnitus, mange kombinert med et hørselstap. Det er rundt 300 000 høreapparatbrukere, og ifølge en undersøkelse utført av STAMI utgjør andelen yrkesaktive med hørselstap 5,8 %, rundt 160 000 personer [1] .
En norsk studie fra 2018 viste at særlig kvinner har økt risiko for ikke å være i jobb eller jobbe deltid når graden av hørselstap økte [2] . Kvinner med hørselstap rapporterte om høyere grad av belastning og utmattelse enn menn. Kvinner hadde også økt risiko for ikke å være i jobb eller jobbe deltid når graden av hørselstap økte. En sammenheng som ikke var til stede for menn. En fremtidig utredning bør se på hvorfor det er slik, og se på støy i yrker med høy kvinneandel. F.eks. viser en studie fra Sverige at kvinnelige barnehageansatte opplever hørselsproblemer på grunn av jobben [3] .
Utvalget peker også på den mangelfulle samordningen av helse- og omsorgstjenestene. Her vil vi også trekke frem samhandling på tvers av sektorer. Navs tiltak og virkemiddelapparat er sentralt for å sikre tilrettelegging og inkludering i arbeidslivet og samfunnet ellers. Oppsplitting og fragmentering i er en utfordring. I tjenestetilbudet til hørselshemmede gjelder dette blant annet mangelfull samhandling mellom ulike tilbud og etater, forskjeller i tilbudet avhengig av bosted, manglende eller mangelfull informasjon om rettigheter og muligheter innen hørselsomsorgen, manglende koordinering av tjenestetilbud og manglende rehabiliteringstilbud hvor det tas et helhetlig perspektiv.
Vi ønsker regjeringen lykke til i det videre arbeidet.
[1] https://stami.no/olk-med-darlig-horsel-loper-en-storre-risiko-for-a-falle-utenfor-arbeidslivet-men-sammenhengen-har-blitt-svakere-i-lopet-av-de-siste-20-arene/
[2] Svinndal (2018) https://www.hlf.no/globalassets/prosjekter/prosjektdokumenter/horsesltap-og-yrkesdeltakelse-artikkel-elisabeth-svinndal-ija-2018.pdf
[3] https://forskning.no/arbeid/kvinner-som-jobber-i-barnehage-far-storre-problemer-med-horselen-enn-andre/1195772 .