LHL

Dato: 15.08.2023 LHLs innspill til høring om NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse LHL er en medlemsbasert og ideell pasientorganisasjon med 54 000 medlemmer, 250 lokallag, 10 interessegrupper og 11 nettverk over hele landet. Vi organiserer pasienter og pårørende innen hjerte- og karsykdom, lungesykdom, hjerneslag og afasi, samt astma og allergi. Utvalgets rapport er viktig for LHL fordi vi vet at det er betydelige kjønnsforskjeller i helse og at kvinnehelse lenge har hatt lav status, vært underprioritert og underfinansiert innen forskning og behandling på de fleste diagnoseområdene. Kjønnsperspektivet i helse trenger et stort løft som kan gi den systemisk oversette delen av befolkningen bedre forutsetninger for god helse. Kvinnehelseutvalget peker ut fire områder som krever særskilt oppfølging – at kvinners helse har lav status, at kvinners stemmer får for lite gjennomslag, at en sviktende kunnskapsbro er et hinder for at kunnskap når fram til tjenestene, og at mangelfull samordning gir dårligere helsetjenester. Dette er overordnede prioriteringer som vi stiller oss bak. «Kvinnehjertet» – et godt eksempel? Utredningen viser gjennomgående til kjønnsforskjellene i hjerte- og karsykdommer samt hjerneslag, og fremhever kunnskapen og tiltakene rundt disse sykdommene som eksempler på hvor viktig kjønnsperspektivet i helse er. I dag har forskningsmiljøene, helsepersonell og befolkningen generelt forskjellig grad av bevissthet og kunnskap om kjønnsforskjeller på disse diagnoseområdene. Dette er positivt og et tegn på at målrettet satsing på forskning har bidratt til at vi er kommet lengre i å anerkjenne, utforske og forstå kjønnsforskjeller i sykdomsrisiko, -forløp og -behandling for disse diagnosene sammenliknet med andre diagnoser. Samtidig ønsker vi å understreke at arbeidet med «kvinnehjertet» kun er en start. Vi mangler fortsatt et sterkere kunnskapsgrunnlag om kvinners hjerte i befolkningen generelt, men også for andre grupper som samiske kvinner og kvinner med minoritetsbakgrunn. Vi vet at det innen disse diagnoseområdene er betydelige kjønnsforskjeller både epidemiologisk, biologisk og klinisk, f.eks. i forhold til symptomatikk, sykdomsforløp og reaksjon på behandling og legemidler. Vi må fortsette den målrettede satsingen på kvinners hjerter slik at sykdom kan forebygges og for at pasienter kan sikres riktig diagnose, behandling og oppfølging til rett tid. Forskning på andre diagnoseområder Vi må i større grad kartlegge kjønnsforskjeller i helse og satse på forskning med tydelig kjønnsdimensjon. Utvalget har rett i å peke ut det gode arbeidet som er blitt gjort for «kvinnehjertet». Her har prioritering av kvinners hjerter i forskningen kommet en lang vei og gitt betydelige uttellinger for kvinner som har gjennomgått hjerte- og karsykdom eller hjerneslag. Det er uten tvil et eksempel å følge, men samtidig et tegn på hvor mangelfull situasjonen er på andre diagnoseområder. Det er vesentlig at vi bygger og viderefører kunnskap om hvordan kjønnsforskjeller medfører ulikheter i helse både pga. kroppens egne forutsetninger og gjennom dens møte med et system som ikke er tilrettelagt for å bevare kvinners helse på lik linje med menn. Vi må fortsette å innhente data og sammenfatte kunnskapsgrunnlag – både i form av tall og virkhelighetsbeskrivelser – som belyser kjønnsforskjeller i helse og kvinners opplevelser i møte med helsetjenestene. Vi må styrke kvinners forutsetninger for et bedre liv gjennom tiltak innen forebygging og helsefremming, samt diagnostisering, behandling og rehabilitering. Andre kommentarer Vi mener det er positivt at utvalget har tatt en helhetlig tilnærming til helse ved å belyse koblingen mellom fysiske og psykiske tilstander, blant annet hvor hjertelidelser og astma sees i sammenheng med psykisk sykdom i voksen alder blant de med negative barndomsopplevelser. Rapporten beskriver også astma, allergiske sykdommer og kjønnsforskjeller for disse, som er viktig nettopp fordi vi vet at det er flere kvinner enn menn som er rammet av disse diagnosene i voksen alder. Vi ønsker også å utpeke et relatert punkt til korrigering i NOUen. Det står på side 115 at «I en norsk studie av 10-åringer hadde 87 prosent av barna høysnue (allergisk rhinitt), astma, atopisk eksem eller konjunktivitt (kløende/rennende øyne) (507).». Dette er en feiltolkning av studien, som viser at 25% av barna hadde kronisk rhinitt, og at 87% av disse også hadde andre allergiske sykdommer. Ny strategi for kvinnehelse I arbeidet med å utforme ny strategi for kvinnehelse burde Kvinnehelseutvalgets rapport sees i sammenheng med Folkehelsemeldingen, den nye eldrereformen Bo trygt hjemme, i tillegg til den kommende stortingsmeldingen om 5.–10. trinn. Dette er fordi forebyggende og helsefremmende tiltak må sees i et livsperspektiv og forankres i lokalsamfunnet og i tjenestene. Vi støtter ellers utvalgets overordnede forslag til et sektorovergripende tiltak om å avsette 1 milliard kroner for å styrke kvinners helse og kjønnsperspektiver i helse. Dette vil være en viktig bunnplanke hvis den nye kvinnehelsestrategien skal lykkes og som samtidig sender tydelige signaler om at kvinnehelse er en prioritet. Med vennlig hilsen, Frode Jahren Generalsekretær LHL Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"