Gjeldsoffer-Alliansen

GOA støtter at regelverket må legge til rette for at Innkrevingsmyndigheten kan ivareta hensynet til skyldnere som ikke selv evner å tale sin sak.

GOA støtter departementets forslag om at målsetningen med samordning og modernisering av regelverket for Skatteetatens innkrevingsoppgaver, tydeliggjøres ved en egen bestemmelse om formålet med loven, slik at det ikke er noen tvil om at lovens målsetting også skal være å ivareta hensynet til skyldner.

Videre støtter GOA forslaget om en felles innkrevingslov. GOA tenker at dette vil gi en mer helhetlig og forutsigbar saksbehandling for skyldnere. Slik det er i dag, oppleves innkrevingspraksisen for mange skyldnere som uforutsigbar. Det oppstår usikkerhet knyttet til saksbehandling og ikke minst ulikt lovverk for ulike krav.

Det er mange av GOA`s medlemmer som ikke føler at de blir tilstrekkelig hørt med dagens system. De som ikke evner eller makter å tale sin sak i en utleggsforretning, er særlig sårbare. De som besvarer henvendelser fra innkrevingsmyndighetene, føler ofte at det ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til for eksempel vanlige boutgifter der de måtte bo. I stedet legger innkrevingsmyndigheten en urealistisk lav husleie til grunn. Vår erfaring er at spesielt Statens innkrevingssentral ikke aksepterer skyldners faktiske husleieutgift, til tross for at det er å anse som gjengs leie på stedet hvor skyldner bor. De som evner å klage på en beslutning, blir ofte allikevel ikke hørt. Resultatet blir at skyldner over lang tid går med et underskudd i sin økonomi. GOA opplever at skyldnere må be om supplerende støtte fra NAV sosial. Det er heller ingen selvfølge at en slik søknad blir innvilget, da det ikke er sosialkontorets ansvar å betale for skyldners gjeld.

Dersom loven blir vedtatt, og det medfører en betydelige ressursbesparelser (over tid) som antatt av departementet, forventer GOA at dette også kommer skyldnere til gode, i form av lavere gebyrer og/eller omkostninger ved inndrivelse.

GOA har få innvendinger til departementets forslag om unntal fra underretningsplikten etter forvaltningsloven § 16 ved beslutning om motregning. Erfaringsmessig er våre medlemmer godt forberedt på at en eventuell motregning vil komme. De aller fleste er også innstilt på at gjeld skal betales så godt det lar seg gjøre. Gruppen som eventuelt kan kjenne på en motforestilling om fravær av underretningsplikt etter forvaltningsloven § 16 eller utredningsplikten etter § 17, er de som gjennom et helt år har hatt et underskudd i sin økonomi. Dette kan dog avhjelpes ved å klage på vedtaket i ettertid dersom motregningen er foretatt med hjemmel i lov.

GOA er enig i departementets vurdering at det bør utvises forsiktighet med forsinkelsesgebyrer.

GOA støtter departementets forslag om ikke å videreføre gebyrer ved manglende betaling av overtredelsesgebyr ved veitrafikklovgivningen, ved bøtekrav m.v.

Når det gjelder underholdsbidrag, er GOA enig i at hensynet til mottaker veier tungt. For skyldner vil som regel et barnebidrag som støtte til barnet i seg selv motivere til betaling. For de tilfellene der dette ikke slår til, tenker GOA at et gebyr ikke er veien å gå, verken som et incitament til betaling eller av hensyn til det moralske. Her bør tvangsinnkreving i form av lønnstrekk og/eller realisasjon av formuesgoder være et adekvat virkemiddel. Et gebyr vil heller ikke komme bidragsmottaker til gode. For de som allerede har store økonomiske utfordringer, vil et slikt gebyr bare bli en ekstra belastning for en allerede svak økonomi.

GOA støtter ikke departementets forslag om at rentesatsen ved forsinket betaling skal tilsvare den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrenten. Påløpte renter på krav utgjør gjerne ikke ubetydelige summer på et ellers moderat hovedkrav, dersom kravet strekker seg over flere år.

Selv om skyldner har lønnstrekk eller nedbetaler på kravet frivillig, opplever skyldnere ofte at gjelden ikke reduseres tilsvarende, nettopp grunnet påløpte renter i perioden. GOA tenker at et rentenivå tilsvarende styringsrenten bør være tilstrekkelig. Dette vil gjøre det lettere for skyldner å nedbetale raskere på kravet, samtidig som det også vil være et overkommelig rentenivå hvor skyldner ser at gjelden reduseres raskere. GOA opplever at skyldnere ikke ser noen vits i å nedbetale på et krav som allikevel for hvert år vokser. Dette gjelder de som ikke har et overskudd i sin økonomi, men som allikevel har et genuint ønske om å gjøre opp for seg. Slik kan et rentenivå som tilsvarer forsinkelsesrenten, bidra til å svekke betalingsmoralen. Innkrevingsetaten vil også få dekket sitt inflasjonstap.

GOA støtter departementets forslag om at det ikke skal løpe forsinkelsesrenter ved kreditormora, uavhengig av hvem som er kreditor for kravet.

GOA støtter departementets forslag om at Innkrevingsmyndighetens adgang til å gi betalingsavtaler utvides, og at vilkåret for å inngå en betalingsavtale er at Innkrevingsmyndigheten finner dette hensiktsmessig. Våre medlemmer har erfart at saksbehandlingen på dette området har vært alt for rigid, til tross for at skyldner har dokumentert eller sannsynliggjort at en betalingsavtale har vært til gunst både for skyldner og innkrevingsmyndigheten. Skyldnere har også opplevd at det ikke er tiltrekkelig hensyntatt skyldners livssituasjon eller økonomiske forhold.

av hensyn til det offentlige

GOA støtter departementets forslag om en videreføring av ettergivelse av krav, jf skattebetalingsloven § 15-2.

GOA støtter også departementets forslag om at vilkåret om at skyldner selv må fremsette et betalingstilbud, ikke videreføres i ny lov. GOA erfarer at flere medlememr som kan omfattes av ordningen, selv ikke kjenner til muligheten for ettergivelse, enten det dreier seg om ettergivelse av studielån ved uførhet, eller ettergivelse av skattekrav. Dersom Innkrevingsmyndigheten selv kan ta initiativ til å finne en løsning, vil dette gagne både det offentlig og skyldner. Det offentlige vil da ikke bruke tid på krav som ikke lar seg inndrive, og skyldner kan få slettet et krav denne aldri vil evne å betale. Et krav i seg selv oppleves som en stor påkjenning for skyldner uansett.

Etter departementets syn vil en konsekvens av at denne bestemmelsen ikke videreføres, være at Innkrevingsmyndigheten kan godkjenne en utenrettslig gjeldsordning hvor dividenden settes til kr 0,-, noe den ikke kan i dag. Det vil medføre at flere skyldnere kan få aksept ved søknad om en utenrettslig gjeldsordning.

Ettergivelse av hensyn til skyldner

GOA støttet også departementets forslag om videreføring av dagens bestemmelse om ettergivelse av krav med forfall mer enn 10 år tilbake i tid, jf skattebetalingslove § 15-2 annet ledd. Når Innkrevingsmyndigheten ikke har maktet å kreve innen fordring på 10 år, vil det etter mange år med forsinkelserenter, både være en større utfordring for Innkrevingsmyndigheten å inndrive, samt større utfordring for skyldner å betale. I tillegg er det også en stor belastning for skyldner å ha et slikt krav hengende over seg gjennom mange år.

Ettergivelse av forsinkelsesrente, gebyr ved forsinket betaling, mv.

GOA støtter departementets forslag om en videre adgang for Innkrevingsmyndigheten til å ettergi forsinkelsesrente, gebyr samt omkostninger som oppstår i forbindelse med innkrevingen ved forsinket betaling.

Barnebidrag etter barneloven

GOA støtter departementets vurdering og argumentasjon om at det ikke vil være hensiktsmessig å oppheve særhjemler for ettergivelse i barnelova § 74 annet ledd.

GOA tenker dog at det vil være fornuftig med en begrensning for Innkrevingsmyndighetens adgang til ettergivelse i barnebidragssaker. Et eventuelt samarbeid som departementet henviser til, vil ikke medføre en mer effektiv og brukervennlig saksbehandling slik ny innkrevingslov er ment å gi. Det vil også medføre økt risiko for forskjellsbehandling. GOA frykter at en slik overlapping vil forvirre skyldnere og skape mer usikkerhet enn klarhet.

Departementet foreslår at unntaket for beslagsfriheten ved skatt til gode ved motregning skal gjøres generelt. Begrunnelsen er en vesentlig effektivisering av motregningsprosessen. Det anføres at det ikke vil ramme skyldner på en urimelig måte, all den tid et tilgodebeløp på skatt som den klare hovedregel kommer i tillegg til annen inntekt.

GOA deler ikke departementets syn fullt ut. Der Innkrevingsmyndigheten tidligere ikke har funnet rom for utleggstrekk grunnet underskudd i skyldners økonomi, vil skyldner gjerne leve på et eksistensminimum uten mulighet til innkjøp av større nødvendige husholdninsartikler ved behov. Livsoppholdssatsen vil ikke gi rom for å dekke uforutsette utgifter som anses nødvendige. Dersom for eksempel et kjøleskap eller vaskemaskin blir ødelagt, vil det for skyldner være økonomisk rom for slike innkjøp, uansett hvor nødvendig det måtte være. De fleste opplever også at det er tilnærmet umulig å legge seg opp en buffer til slike uforutsette utgifter. Alternativet for skyldner vil da være å søke om, økonomisk sosialhjelp. Dersom for eksempel en prosentvis andel av tilgodehavende på skatt kan utbetales til skyldner, vil dette muliggjøre nødvendig innkjøp samt at skyldner slipper å søke om økonomisk sosialhjelp.

Dersom hele beløpet skal gå til motregning, vil den økonomiske byrden bli flyttet fra statlig til kommunalt nivå i et slik tilfelle. GOA anser ikke dette for å være god forvaltningspolitikk. GOA tenker at det bør være mulig å automatisere en slik prosess uten at det skal dempe den effektive innkrevingsprosessen nevneverdig. GOA tenker også at antall klager vil reduseres dersom deler av skatt til gode utbetales til skyldner.

GOA støtter departementets forslag om at det skal innføres en adgang til å klage på ulovfestet motregning, og at klagen skal behandles av tingretten.

GOA støtter departementets forslag om at beslagsfriheten ved avregning besluttet av Innkrevingsmyndigheten, på samme måte som ved utleggstrekk, lovfestes.

GOA støtter også at fortrinnsretten ved avregning bør fremkomme eksplisitt i lovteksten.

GOA har erfart at skyldnere både har avregning og utleggstrekk som løper samtidig, slik at en utbetaling verken har kunnet dekke husleie eller livsopphold. For skyldner oppleves dette både som skremmende og fortvilende. Selv om man har mulighet til å klage på trekket i ettertid, tenker GOA at det i størst mulig grad må forhindres at det løper to trekk samtidig. Dersom Innkrevingsmyndigheten beslutter en avregning, bør, dersom skyldner allerede har et løpende lønnstrekk, Innkrevingsmyndigheten orientere namsmannen, slik at lønnstrekket stanses før avregningen effektueres. Alternativt bør en avregning være synlig for namsmyndigheter som vurderer å beslutte et utleggstrekk.

Man kan ikke alltid forvente at den som har et løpende lønnstrekk er i stand til å orientere namsmannen om et allerede eksisterende trekk i form av avregning.

GOA støtter departementet i deres vurdering i at det anses hensiktsmessig å lovfeste en plikt til å synliggjlre Innkrevingsmyndighetens avregning for namsmyndigheten, dog uten at det blir registrert som en betalingsanmerkning.

GOA støtter departementets forslag om at kompetansen til å utøve særnamsmyndighet for krav som Skatteetaten krever inn, skal legges til èn innkrevingsmyndighet, med den følge at bestemmelsene om særnamsmyndighet for skattekontoret, Statens innkrevingssentral og Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav oppheves.

Behov for egen regel i innkrevingsloven

GOA støtter departementets forslag om å lovfeste at saksøkte skal gjøres oppmerksom på hvilke opplysninger namsmannen har om saksøkte og som er av betydning ved vurdering av utleggstrekk. GOA støtter også forslaget om at namsmannen skal ha plikt til å gjøre skyldner oppmerksom på hva som kan unntas fra utlegg etter dekningslovens kapittel 2.

GOA støtter også departementets forslag om at det skal gis sørlige regler i innkrevingsloven om varsel før tvangsinnkreving, samt varsel dersom utleggstrekket økes. Det er fornuftig at dette også skal gjelde ved avregning.

GOA støtter forslaget om at også Innkrevingsmyndigheten skal ha en plikt til å informere skyldner om beslagsfriheten etter dekningslovens kapittel 2.

GOA`s erfaring er at skyldnere selv ofte ikke kjenner til hva slags rettigheter de faktisk har, ei heller er i stand til, på eget initiativ, å gjøre seg kjent med dette. Ikke nødvendigvis fordi de i utgangspunktet er ressurssvake, men gjerne fordi de kjenenr seg handlingslammet over gjelden som tynger dem i det daglige. En slik orientering vil muligens gi skyldner et lite håp, og kanskje gjøre ham bedre i stand til å ivareta sine rettigheter.

GOA støtter også departementets forslag om at Innkrevingsmyndigheten skal opplyse skyldner om hva slags inntekts- og stipulerte utgiftsopplysninger som legges til grunn før beslutning om et eventuelt utleggstrekk.

GOA mener at en slik beregning eller oversikt ikke bør kompliseres mer enn nødvendig. Vår erfaring er at skyldnere ofte ikke forstår den beregningsmåten de i dag mottar fra namsmannen. Det medfører at skyldnere ofte ikke vil være i stand tiø å ivareta sine interesser, og dermed igjen svekke rettssikkerheten. Når først trekket er en realitet, og et underskudd kjennes på kroppen, vil skyldner oftest sende en klage. En mer pedagogisk fremstilling av Innkrevingsmyndighetens beregning, vil forhåpentligvis redusere antall klager.

Beregning av trekkgrunnlaget

GOA støtter departementets forslag om at naturalytelser ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget ved utleggstrekk.

GOA`s medlemmer har selv erfart at naturalytelser blir medtatt i beregningen. Konsekvensen er at det får et underskudd i sin økonomi i trekkperioden. Det kan gjerne være naturalytelser fra arbeidsgiver som skyldner selv ville ha valgt bort, dersom denne skal dekkes av livsoppholdssatsen. Da bør det heller ikke medtas i beregningsgrunnlaget.

Regulering av trekk ved skifte av trekkpliktig

GOA støtter departementets forslag om Innkrevingsmyndighetens plikt til å vurdere trekkets størrelse på nytt ved skifte av trekkpliktig, samt at skyldner skal varsles før det besluttes et høyere trekk enn det som løper.

GOA`s medlemmer har selv erfart at det ved overføringtil ny trekkpliktig ikke tas hensyn til redusert inntekt, med den følge at skyldner får et underskudd i sin økonomi. GOA tenker at dette også vil medføre færre klager i ettertid, og dermed redusere etatens arbeidsmengde hva klager angår.

GOA støtter departementets forslag om at krav etter folketrygdloven § 22-15 gis prioritet sammen med krav på skatt og offentlig avgift.

Videre støtter GOA en hovedregl om at krav som skal dekkes i den samme dekningsrekkefølgen som anført i dekningsloven § 2-8 første og annet ledd. GOA har heller ingen innvendinger mot de foreslåtte unntak, slik at Innkrevingsmyndigheten ikke er forpliktet til å dekke opp et krav med bedre prioritet, hvor kravet allerede har etablert betryggende sikkerhet. GOA tenker også at det er naturlig at man har et unntak fra hovedregelen der det foreligger en særlig tilknytning mellom hovedkrav og motkrav.

GOA støtter departementets forslag om at foreldelsesloven som hovedregl skal regulere foreldelse for krav som dekkes inn av Innkrevingsmyndigheten.

GOA støtter ikke departementets forslag om en videreføring av skattebetalingsloven § 12-1 femte ledd, som har en bestemmelse om at senere påløpte renter ikke foreldes før hovedkravet. GOA kan ikke se at det er hensiktsmessig at det skal være ulik foreldelse på renter på offentlige eller private krav. Selv om det medfører at det må avholdes utleggsforretninger som bare har til hensikt å avbryte foreldelse av renter, og det påløper omkostninger som til syvende og sist må dekkes av skyldner, kan ikke GOA støtte dette forslaget. Verken SI-loven eller bidragsinnkrevingsloven har i dag en slik bestemmelse, så GOA mener at Innkrevingsetaten i fremtiden, enten det er skatte- eller avgiftskrav, bidragskrav eller annet, bør forholde seg til en foreldelsesfrist på 3 år, slik foreldelsesloven angir.

GOA støtter heller ikke at den samme forslåtte foreldelsesfristen skal gjelde for private kreditorer. Hva angår kostnadsbesparelser for skyldner, er ikke dette alltid relevant, da kreditorer ofte begjærer utleggsforretninger med tanke på trekk i lønn, arrest eller pant i eiendeler. Slik vil foreldelse av påløpte renter uansett bli avbrutt. Samtidig vil det uansett påløpe ekstra kostnader i forbindelse med utleggsforretningen.

GOA støtter departementets forslag om at det skal være skyldners alminnelige verneting som skal avgjøre hvilken tingrett som er stedlig kompetent.

GOA har medlemmer som opplever at de ved klage på vedtak besluttet av Skatteetaten, må forholde seg til tingretter som geografisk befinner seg lang fra deres faste bopel. Dette skaper bekymringer for hvordan de skal finansiere reise og eventuelt overnatting for det tilfelle at det skal avholdes rettsmøter. Det er betenkelig at en skyldner må avstå fra å klage på en beslutning han eller hun er sterkt uenig i, på grunn av økonomi. Dette igjen vil redusere rettssikkerheten for skyldnere.