Dato: 14.07.2023 Svartype: Med merknad Høringsvar fra Gjøvik kommune Det er grunn til først å bemerke at kommunene har vært lite involvert. I en så omfattende sak er det nødvendig for å en best mulig utredning av konsekvenser. Det er også grunn til merke seg at kommunene ikke er på listen over høringsinstanser og den korte høringsfristen i en så omfattende sak. Foreslåtte endringer til ny lov om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven), og forslaget med en ny ordning med ett utleggstrekk er omfattende og på enkelte områder ser vi at det kan få negative konsekvenser både for kommunene som kreditorer og for skyldner. Det er en reell mulighet for at hjemlene kommunene har i dag for innkreving av kommunale krav ikke i tilstrekkelig grad er dekket av forslagene. Vurderer videre at det heller ikke er mulig å anslå de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene for kommunene slik de fremstår i høringsnotatene. Det er derfor grunn til at det tilrettelegges for kommunenes medvirkning fremover noe vi anser som avgjørende for både lov- og forskriftsarbeidet og det videre arbeidet med virkningsanalysene. Svært viktig vil det være at systemleverandørene så vel som kommunene blir tidlig involvert og forberedt på endringene som kommer. Systemleverandørene kan da sette i gang endringer som må til slik at mottakerne er forberedt og oppnår mest mulig automatisering. Områder vi ser er av særlig betydning for kommunene. Gebyr etter vegtrafikklovgivningen Departementet foreslår at forsinkelsesrenter skal være hovedregelen som forsinkelsesreaksjon, og at gebyr med 50 % forhøyelse for gebyr etter vegtrafikklovgivningen dermed skal erstattes med forsinkelsesrente. Forsinkelsesrenter bør ikke være forsinkelsesreaksjon den naturlige forsinkelsesreaksjon for gebyrer ilagt i medhold av vegtrafikkloven. Særegne forhold tilsier en annen forsinkelsesreaksjon for slike pengekrav. Bestemmelsen om overtredelsesgebyr etter vegtrafikklovgivningen bør forbli uendre. Dagens ordning er vel innarbeidet og akseptert, samtidig som det har en allmennpreventiv effekt. Parkeringsgebyr ilegges for overtredelser av nasjonale stanse- og parkeringsforbud i medhold av vegtrafikkloven. Slike forbud vedtas lokalt på bakgrunn av trafikkfaglige vurderinger, der trafikksikkerhet, særlig hensynet til myke trafikanter, og fremkommelighet for utrykningskjøretøy, blir vektlagt. Det er viktig å sanksjonere mot slike overtredelser. Når det er allment kjent at denne typen overtredelser blir sanksjonert sammen med en streng forsinkelsesreaksjon, så virker det forebyggende mot trafikkfarlig og miljøfiendtlig adferd. Etter vår oppfatning gir endringsforslagene samlet sett signaler om mildere sanksjonering ved overtredelser av forbud gitt i medhold av vegtrafikkloven, og vi anser dette som uheldig. Likestilles forsinkelsesreaksjonen og innfordringen av overtredelsesgebyr med enhver annen betalingsforpliktelse, er vi bekymret for at respekten for det offentliges gebyrer svekkes og betalingsviljen reduseres. Det er også slik at departementets forslag vil medføre et betydelig inntektsbortfall for kommunene i tillegg til at det vil føre til en økning i antall gebyrer som ikke betales rettidig. Konsekvensen er at kommunene må bruke mer ressurser på å kreve inn forfalte krav av denne typen som i ytterste konsekvens vil bety en betydelig økning i antall utleggstrekk sammenlignet med dagens situasjon. Dette vil kunne utgjøre en merbelastning både på kommunene og den alminnelige namsmannen. Dagens regelverk medfører at en klage på et ilagt gebyr ikke fører til at betalingsfristen utsettes. Det kan ikke utelukkes at en endring av forsinkelsesreaksjon vil føre til at færre klagere vil foretrekke å betale gebyret før klagen har blitt behandlet, når kostnadene ved å utsette dette er marginale. En annen mulig konsekvens kan være at flere vil ønske at tingretten overprøver kommunens ileggelse av gebyr, da kostnadene også ved en slik prøving - i verste fall – vil bli idømte saksomkostninger (som pr. i dag normalt blir fastsatt av domstolen til kr 1 000). Det foreligger særegne forhold som tilsier at bestemmelsen om overtredelsgebyr med 50 % forhøyelse ved betaling etter forfall bør forbli uendret. Dekningsloven § 2-8 og dekning av prioriterte småkrav Det forutsettes at det i forskrift blir bestemt at krav av mindre størrelse, og som har prioritet fra § 2-8 bokstav a til f blir dekket først ved utleggstrekk. Det vil være en fordel for både skyldner og kreditor at innkrevingen av små krav blir avsluttet så raskt som mulig. Samme vurdering for gjeldsordningsloven § 4-8, 1. ledd bokstav e, der mindre krav kan innfris fullt ut. I praksis skjer dette helt i begynnelsen av gjeldsordningsperioden. Kommunene har tre kravstyper som vil falle inn under skatt og offentlig avgift med prioritet i hht. § 2-8 bokstav f. Dette er kommunale avgifter, eiendomsskatt og parkeringsgebyr. De større byene har også tilleggsgebyr for bruk av piggdekk. Et parkeringsgebyr lyder i dag på kr 900, og med tillegg av 50 % forhøyelse utgjør det kr 1 350. I dag beslutter kommunene utleggstrekk selv for de fire ovennevnte kravstypene, og de dekkes som regel fullt ut ved trekk i løpet av en måned på grunn av kravets beskjedne størrelse. NKK forutsetter at det i forskrift blir bestemt at krav av mindre størrelse og som har prioritet fra bokstav a til f blir dekket først i utleggstrekket. Hvis trukket beløp skal fordeles etter dividendeprinsippet vil dekning av kommunenes særnamskrav ta uforholdsmessig lang tid, dersom det også er med store skatte- eller tilbakebetalingskrav i trekket. Det er også økonomiske konsekvenser ved at en sak som i dag ville vært avgjort på ett trekk i en måned, fremover vil kunne strekke seg over en mye lengre periode. Skyldner vil heller ikke få avsluttet saken, men ha den løpende over lang tid. Fordeling av trukket beløp Det forutsettes at det i forskrift blir bestemt at kommunene i begjæring om utlegg til alminnelig namsmann i saker med prioritet i hht dekningsloven § 2-8, 1. ledd, bokstav c og ny bokstav g, kan be om at sakens kostnader nedskrives før hovedkravet. Dette er særlig aktuelt i saker som gjelder store beløp. Det vil være urimelig om kommunen som kreditor skal måtte forskuttere rettsgebyr for behandling hos alminnelig namsmann og deretter risikere at kostnaden ikke blir dekket inn på svært lang tid hvis trekket skal løpe i mange år før hovedkravet er dekket inn. Saksbehandlingstid i den nye løsningen med ett trekk Kommunene som innkrever opplever i dag at det er meget lang saksbehandlingstid hos alminnelig namsmann i saker om utleggstrekk. Vi er bekymret for om saksbehandlingstiden vil øke ytterligere ved overgang til ett utleggstrekk. Det er viktig at den nye løsningen ikke gir Innkrevingsmyndigheten raskere dekning på sine trekk ved at de slipper å forholde seg til saksbehandlingstid hos alminnelig namsmann. Dersom det viser seg at det tar svært lang tid å få dekket krav gjennom utleggstrekk, vil en konsekvens av dette kunne bli at kommunene kan se seg nødt til å vurdere tyngre innfordringstiltak som for eksempel å begjære tvangssalg. For krav på kommunale avgifter og eiendomsskatt, vil en økning i antall tvangssalgsbegjæringer gi tingretten økt saksmengde. Etter vår vurdering vil en økning i antall tvangssalg også være uheldig sett fra skyldneres ståsted. Dette må sees i sammenheng med forslag til § 29, nr 2 som kan medføre at kommunen ikke får utbetaling på sine trekk fordi dividenden blir for lav. Motregning Det er uklart hvordan den nye regelen i § 21 første ledd vil slå ut for så vel kommunene som skyldnerne. For det første foreslås at alle kravene under loven skal kunne motregnes i skyldnerens tilgodebeløp. Kravene som kreves inn etter innkrevingsloven utvides i forhold til de som nå kreves inn etter skattebetalingsloven. Her er det ikke gjort virkningsanalyse, og det kan ikke utelukkes at kommunenes dekningsutsikter påvirkes negativt. For det andre kan motregningen skje uten at reglene om beslagsfrihet i dekningsloven kapittel 2 skal gjelde. Fører motregningen til at skyldneren ikke får tilstrekkelig til livsopphold, vil det ikke finnes noen effektiv klagemulighet for skyldneren. Tvangsfullbyrdelsesloven og rettsgebyrloven § 14 Det orutsettes at forslagene til ny § 7-9 tvangsfullbyrdelsesloven og rettsgebyrloven § 14 gjennomgås lovteknisk. Konsekvenser for kommunene som trekkpliktig Det er vanskelig å anslå de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene og det en sterk oppfordring om å involvere kommunene i det videre arbeidet med systemutvikling og virkningsanalyse. Konsekvenser for skyldner Hovedtanken om at skyldner kun skal kunne forholde seg til ett utleggstrekk synes å være bra. Det bør likevel vurderes nærmere om forslaget samlet sett kan medføre en belastning ovenfor skyldner som ikke er forholdsmessig. De skyldnerne som vil ha trekk over en lang periode, men gjerne til flere ulike kreditorer, vil med den foreslåtte endringen fort kunne miste oversikten over hvilke krav som meldes og hvilke som er betalt ned. Vi frykter at det vil kunne føre til økt apati over kravene som strømmer inn og ens manglende kontroll over egen økonomi. Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
