Dato: 14.07.2023 Svartype: Med merknad Indre Østfold kommune stiller seg i likhet med det store flertallet av kommuner undrende til at det i dette høringsnotatet har blitt lagt liten vekt på konsekvensen de foreslåtte endringene vil ha for kommunen som kreditor. Kommunene har ikke vært representert i prosjektet som utreder ett utleggstrekk til tross for at kommunene er en betydelig særnamsmann på utleggstrekk. Det er også spesielt at kommunene heller ikke er direkte høringsinstans i en sak som får såpass store konsekvenser for innkrevingen av kommunale krav. At Skatteetaten samler alle «sine» særnamsmenn i en Innkrevingsmyndighet (i dette notatet kalt IM) kan være ryddig og positivt da staten i hovedsak er kreditor for alle disse. Skatteetaten krever imidlertid ikke inn krav på vegne av kommunene, og å frata kommunen den viktigste delen av sin særnamsmannsfunksjon fremstår som en forfordeling av Staten/Skatteetaten som kreditor. Departementet skriver i innledningen at de er opptatt av å sikre statens proveny, men forslaget synes ikke å legge like stor vekt på viktigheten av kommunens inntekter/likviditet som er langt strammere enn statens likviditetssituasjon. Det må være en absolutt forutsetning at kommunene blir representert i det videre arbeidet med begge forslagene og utarbeidelsen av tilhørende lover og forskrifter, da disse har stor innvirkning på kommunens innkreving. Indre Østfold kommune mener høringssvaret fra Sør-Fron, Nord-Fron og Ringebu kommuner, som også bygger på NKK (Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund) sitt høringssvar, utdyper en rekke problemstillinger som er utfordrende for kommunene som kreditor men også for skyldnere. Indre Østfold kommune stiller seg følgelig bak dette høringssvaret som med noen få justeringer følger under: Lov om innkreving av statlige krav (Innkrevingsloven): Endring i dagens lovverk for innføring av Innkrevingsloven: Det foreslås regler som på noen områder forverrer kommunens posisjon som kreditor. Blant annet endringer i dekningslovens § 2-8, og endringer i knyttet til overtredelsesgebyrene etter veitrafikklovgivningen. De forslagene som påvirker kommunen, skal på flere områder detaljeres og avklares gjennom videre arbeid med forskrifter. Det er viktig at kommunene får delta både i videre arbeid med å utarbeide lover og forskrifter, og ved videre arbeid med en virkningsanalyse av de forslagene som legges frem i høringsnotatene. Tvangsdekning for utleggspant i enkle pengekrav-ubegrunnet forskjellsbehandling I forslag til ny innkrevingslov § 24 er det foreslått at Innkrevingsmyndigheten som eneste særnamsmann selv kan beslutte tvangsdekning av egne utleggspant i enkle pengekrav, se (I) s. 489. I rettsgebyrloven § 14 tolvte ledd, annet punktum er det i denne sammenheng foreslått at det ikke skal påløpe rettsgebyr når Innkrevingsmyndigheten selv beslutter dette, se (I) s. 502. I høringsnotatet, skriver departementet følgende på side 269: “Ordningen vil legge til rette for at Innkrevingsmyndigheten vil kunne styre ressursene slik at prosessen skjer mest mulig effektivt”, og at “Det vil påløpe forsinkelsesrenter på kravet som er misligholdt, og skyldners rådighet over utleggsobjektet vil være begrenset. Det kan derfor være i skyldners interesse at tvangsdekning ikke tar lang tid”. Dette er en ubegrunnet forskjellsbehandling mellom kommunale og statlige krav. Hensyn som nevnt i forslaget gjør seg gjeldende også for kommunens krav hvor kommunen som særnamsmann har for eksempel tatt utlegg i konto. En ser ingen grunn til at IM skal ha en særfordel som særnamsmann fremfor kommunens særnamsmann i tvangsdekning av egne utlegg i enkle pengekrav . Etablering av ett utleggstrekk og modernisering av utleggsprosessen i tvangsfullbyrdelsesloven: Konsekvensen av de foreslåtte endringene er store for kommunen som særnamsmann, og vil sannsynligvis ha en negativ påvirkning på restansemassen hos kommunen. IM kan etter den nye ordningen nedlegge trekk for egne krav. Kommunen og alle andre kreditorer må forholde seg til alminnelig namsmann. Dette bør ikke gi IM en fordel ovenfor andre kreditorer. Saksbehandlingstiden hos alminnelig namsmann må dermed reduseres vesentlig ved innføring av den nye løsningen med ett trekk. IM bør ikke kunne nedlegge trekk bare for egne krav hvis det på tidspunkt for nedleggelse av trekket ligger ubehandlede begjæringer om trekk fra andre kreditorer i felles mottak. Det er viktig at den nye løsningen ikke gir Innkrevingsmyndigheten raskere dekning på sine trekk ved at de slipper å forholde seg til saksbehandlingstid hos alminnelig namsmann. I orienteringsmøte om «Ett utleggstrekk» fra Skatteetaten i juni, gis det følgende «forklaring» på spørsmål om hvorfor kommunen ikke kan nedlegge utleggstrekk selv i det nye forslaget om «Ett utleggstrekk»: SKE svarer at det blir for mange Særnamsmenn i og med at skyldner kan ha restanser i flere kommuner, og derved få trekk fra flere kommuner samtidig. Kommunens oppfatning av saken: Dette bør kunne løses ved at nedlagte trekk blir overført elektronisk fra kommunen til IM for registrering og innkreving – de blir da innlemmet i Trekket på lik linje med trekk fra andre alminnelige namsmenn. SKE begrunner dette også med at det er for dyrt og komplisert å lage IT-systemer som kan koble kommunen til IM og Ordinær namsmann. I høringsnotatet står det «Ut fra kostnadene og kompleksiteten knyttet til å gjøre kommunene til deltakere i det nye systemet, anser lovprosjektet det ikke som hensiktsmessig at kommunene deltar i den nye ordningen med ett utleggstrekk som egen namsmyndighet. Lovprosjektet foreslår i stedet at innkreving av de aktuelle kravene ved utleggstrekk skal skje ved at kommunene går gjennom alminnelig namsmann. Kommunen beholder kompetansen som særnamsmyndighet, men særnamskompetansen vil ikke lenger gi adgang til selv å beslutte dekning ved trekk…» Kommunens oppfatning av saken: Kommunene har i dag allerede elektronisk kommunikasjon med både Skatteetaten og ordinær Namsmann via ELSA, Utleggsdatabasen og opplysninger om eiendeler og løpende inntekt. En vil anta at det ikke er mer kostnadskrevende og avansert å koble kommunene, via innkrevingssystemer, til det nye systemet enn det er å koble IM og Alminnelig Namsmann. Dagens situasjon for utleggstrekk nedlagt av kommunal særnamsmann for kommunale avgifter med legalpant: Det mest brukte tiltaket i den kommunale særnamsmannsfunksjonen er utleggstrekk. Utleggstrekk nedlegges raskt og effektivt ved bruk av elektronisk kommunikasjon mellom kommunens innkrevingssystemer (for eksempel KK2), arbeidsgiver og utleggsdatabasen. Når kommunal særnamsmann nedlegger trekk, blir trekket ofte effektuert i løpet av svært kort tid. I svært mange av sakene er det ikke andre løpende trekk. I og med at trekkene nedlegges raskt, og beløpene ofte ikke er spesielt store, vil det bli minimalt med rente og salærkostnader. I det fleste tilfeller kan kravene derfor trekkes som et engangsbeløp. Dette bidrar til at disse løpende avgiftene holdes noenlunde ajour. Hva skiller kommunens krav med legalpant fra andre statlige og private krav – og hvorfor bør de fremdeles særbehandles? De kommunale kravene vedr fast eiendom er løpende (månedlig eller kvartalsvise) utgifter, slik at der skyldner har «kommet på utur» vil disse trekkene komme med jevne mellomrom – det er ikke en restanse som er en gitt sum som trekkes over x antall måneder og så er saken opp og avgjort – slik som for eksempel en restskatt, en bot, en ubetalt kredittkort-regning. Avgiftene gjelder skyldners bolig og har legalpant i denne. Dersom bruk av utleggstrekk som innkrevingstiltak bortfaller eller vesentlig svekkes (for eksempel ved lang saksgang før trekk kan effektueres eller ved dividendeoppgjør som «pulveriserer» oppgjøret) vil konsekvensen bli økt bruk av tvangssalg for forholdsvis små beløp. Kommunens legalpant foreldes etter 2 år, og økt saksbehandlingstid for nedleggelse av trekk, og kø/dividende-fordeling (lengre nedbetalingstid) ved flere krav i samme trekk vil kunne tvinge kommunene til økt bruk av tvangssalg for å forhindre at legalpantet foreldes i trekkperioden. De kommunale eiendomsavgiftene skal finansiere kommunens lovpålagte oppgaver innen vann, avløp, feiing og renovasjon. Det er av vesentlig betydning for kommunene å ha en effektiv innkreving av disse kravene for å sikre drift av kommunal infrastruktur. Alternativt veltes kostnader over på de øvrige innbyggerne, da dette bygger på et selvkostprinsipp. Konsekvenser for skyldner ved forslaget om å frata kommunens særnamsmann mulighet til selv å nedlegge utleggstrekk: Dersom kommunene fratas muligheten til selv å nedlegge trekk, vil sannsynligvis restansen hos enkelte skyldnere øke og det vil ta lengre tid å få nedbetalt kravene, med økt rentebelastning som konsekvens. Økte restanser og lengre saksbehandlingstid vil og tvinge kommunene til økt bruk av tvangssalg, som naturligvis er en stor belastning for skyldner. Konsekvenser for øvrige aktører ved forslaget om å frata kommunens særnamsmann mulighet til selv å nedlegge utleggstrekk:Alt Ved økt bruk av tvangssalg som innkrevingsvirkemiddel vil belastningen på Tingretten bli betydelig økt. Økt bruk av tvangssalg kan gi økning i henvendelser til lokalt NAV Fordeling av trekkbeløp ved flere krav mot skyldner: Lovprosjektet foreslår: “Dersom de krav som ikke kan dekkes samtidig er likt prioritert etter første og annet ledd, dekkes kravene forholdsmessig ut fra kravenes størrelse. Ved beregningen legges til grunn et kravs størrelse på det tidspunkt det ble besluttet trekk for kravet tillagt renter og kostnader som var påløpt på det tidspunktet. For krav som nevnt i første ledd bokstav a, b, d, e og f og krav som nevnt i annet ledd som knytter seg til slike krav, kan Kongen fastsette en annen fordeling enn foreskrevet i tredje ledd.” Det vil være en fordel for både skyldner og kreditor at innkrevingen av små krav blir avsluttet så raskt som mulig. Den samme tankegangen fremgår av gjeldsordningsloven § 4-8, 1. ledd bokstav e, der mindre krav kan innfris fullt ut helt i begynnelsen av gjeldsordningsperioden. I dag beslutter kommunene utleggstrekk selv for de fire ovennevnte kravstypene, og de dekkes som regel fullt ut ved trekk i løpet av en måned på grunn av kravets beskjedne størrelse. Det forutsettes at det i forskrift blir bestemt at krav av mindre størrelse og som har prioritet fra bokstav a til f blir dekket først i utleggstrekket. Hvis trukket beløp skal fordeles etter dividendeprinsippet vil dekning av kommunenes særnamskrav ta uforholdsmessig lang tid, dersom det også er med store skatte- eller tilbakebetalingskrav i trekket. Kommunen som særnamsmann i det nye forslaget: Etter forslaget til ny Innkrevingslov skal kommunen ved mislighold ta stilling til om den vil benytte legalpantet, egen særnamskompetanse eller begjære utlegg via alminnelig namsmann. Det vil i praksis si at kommunen som i dag sender Betalingsoppfordring etter Tvangslovens §4-18 som i dag, med henvisning til Skattebetalingsloven § 14-4 om nedleggelse av utleggstrekk. Det oppfordres til å gi opplysninger om utgifter og inntekter og ev komme med innsigelser til kravet. Når fristen er ute for dette varslet, undersøkes det om skyldner har rom for lønnstrekk, om det er bankinnskudd osv. Dersom kommunen da finner at det skal være rom for lønnstrekk og (etter ny ordning) beslutter å begjære utleggstrekk via alminnelig namsmann, synes da noe meningsløst at alminnelig namsmann på nytt skal forelegge begjæringen for skyldner ihht Tvangsloven § 7-6. Dette vil gi en unødig forsinkelse av nedleggelse av trekket, i og med at skyldner allerede er varslet om trekk, og at alminnelig namsmann i disse tilfellene IKKE skal ta utlegg i noe annet enn lønn. Med bakgrunn i de foran nevnte punktene bør kommunene beholde adgang til selv å nedlegge utleggstrekk for de avgiftene de har denne adgangen til i dag . Det bør være uproblematisk at disse trekkene overføres IM for samkjøring med øvrige trekk og innkreving av trukket beløp overfor trekkpliktig på lik linje med samkjøring mellom IM og alminnelig namsmann. Alternativt bør kommunene kunne begjære utleggstrekket nedlagt via Innkrevingsmyndigheten, da dette sannsynligvis vil gi en langt raskere effektuering av trekket enn ved begjæring til ordinær Namsmann. Nye systemløsninger: Det er viktig for kommunene som kreditor å få tilgang til opplysninger i den nye løsningen minst tilsvarende de opplysninger kommunene har hjemmel til å få tilgang til som særnamsmann. Tilgangen til opplysninger er av vesentlig betydning, og representanter for kommunene og kommunenes systemleverandører på innkreving må få delta i arbeidet med å utarbeide den nye digitale innsynsløsningen som lovprosjektet foreslår. Innsynsløsningen bør minimum gi tilgang til samme opplysninger som dagens innsynsløsning som inneholder grunnlagsdata, lønnsopplysninger fra ameldingen og utleggstrekkdatabasen i tillegg til de opplysninger lovprosjektet selv fremhever som hensiktsmessig for kreditorene. Hensyn til skyldner og ikke-digitale brukere: Ett av målene med innføring av både samlet innkreving av statlige krav og innføring av ett utleggstrekk er at det skal bli enklere for skyldner å forholde seg til bare en part ved lønnstrekk. For «oppegående» skyldnere med noen få kreditorer vil forslaget antagelig medføre en forenkling i forhold til dagens praksis. For de skyldnerne som har mange kreditorer, stor gjeldsbyrde, lav inntekt og liten evne til å ivareta egen situasjon vil den nye løsningen kunne føre til en forverring av situasjonen ved at utleggstrekk vil kunne løpe over svært lang tid. Bortfall av trekkperiode vil redusere skyldners mulighet til å vite hvor lang tid vedkommende kan forvente å ha utleggstrekk løpende i sin ytelse. Opphevelsen av reglene om trekkperiode bør sees i sammenheng med at krav som er omfattet av ett trekk eller står i kø, ikke foreldes. Dette vil kunne oppleves som en ekstrabelastning for skyldner, og det er et spørsmål om det ikke kan oppfattes som økonomisk mer tyngende å leve på livsoppholdssatser over en uspesifisert, men mulig, livslang periode i motsetning til dagens situasjon med trekkperiode på 2 år. Dagens løsning gir en slags sikkerhetsventil ved at trekkets størrelse vil bli vurdert på nytt ved hver utleggsforretning det legges ned trekk. Ved at trekkperioden i praksis blir ubegrenset for de skyldnerne med høy gjeld, synes det uklart hvilke mekanismer som kan sikre at trekket er korrekt i forhold til inntekt i de tilfellene kravet løper lenge. Skatteetaten, Nav, Namsfogden og en del andre offentlige instanser fremstår i dag som svært utfordrende og vanskelige å komme i kontakt med, og spesielt for ikke-digitale brukere. Det er lang svartid på telefon, og en får i liten grad utrettet noe konkret pr. telefon. Vi ser gjentatte eksempler på at jo lengre bort du legger en tjeneste fra innbyggerne som det foreslås her, desto mer utfordrende blir det for innbyggerne å få svar og hjelp. Det må legges til rette for at ikke digitale brukere skal kunne få konkret hjelp og god veiledning ved telefon-henvendelser til IM og alminnelig namsmann (Namsfogden), og svartiden på telefon må betraktelig ned i forhold til det som er tilfelle hos Skatteetaten (på tlf 800 800 00) i dag. Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
