Dato: 01.08.2023 Svartype: Med merknad Høringsinnspill – modernisering av regelverket for innkreving Innledning NPL Parat viser til høringsbrev av 17. april 2023 vedrørende modernisering av regelverket for innkreving. Forslag til nytt og modernisert regelverk for innkreving tar sikte på å legge til rette for en forbedret og mer helhetlig prosess for utleggstrekk samtidig som det legges til rette for en modernisering og mer effektiv saksbehandling hos den alminnelige namsmann (heretter AN). Forslaget innebærer regler som etablerer en ny ordning med ett utleggstrekk på tvers av namsmyndigheter. Det omfatter AN i det enkelte distrikt og innkrevingsmyndighetene i Skatteetaten. NPL Parat tiltrer behov for å modernisere dagens regelverk for innkreving. NPL Parat har gått grundig inn i tre hovedtema i det forelagte forslaget: ett utleggstrekk på tvers av namsmyndighetene, forslag knyttet til digitale, automatiserte og mer brukervennlige prosesser og regler knyttet til informasjonsforvaltning. I vårt høringsinnspill har vi valgt kun å drøfte de områder i høringsforslaget hvor vi ikke til fulle tilrer høringsforslaget. Det betyr at NPL Parat tiltrer de forslag som ikke spesifikt kommenteres. Samordning av utleggtrekk NPL finner at det er behov for endringer ved samordning av utleggstrekk, og at dette vil medføre at det blir mye enklere for skyldner å holde oversikt NPL er imidlertid noe usikker på om en slik ordning i praksis kan bli mer uoversiktlig for alminnelig namsmann og Innkrevingsmyndigheten. Det er kjent at alminnelig namsmanns portefølje vesentlig består av krav med laveste prioritet etter dekningsloven § 2-8, og at krav med bedre prioritet hos krav fra den foreslåtte Innkrevingsmyndigheten er større. Dette kan medføre at saker blir overført mellom alminnelig namsmann og Innkrevingsmyndigheten flere ganger. Alminnelig namsmann som Innkrevingsmyndighet er nøytral part i alle saker, og dette vil etter NPL sin oppfatning fremstå som mer tillitsvekkende ovenfor partene å få saken behandlet av en nøytral part enn at Innkrevingsmyndigheten som også er kreditor behandler egne krav. Dette gjelder også ved klagebehandling. Det er etter vår oppfatning uheldig at klager på trekk der også Innkrevingsmyndigheten har krav i trekket skal klagen behandles av Innkrevingsmyndigheten. Det vil etter NPL sin oppfatning som nevnt fremstå som mer tillitsvekkende for partene, også habilitetsmessig (som det er mye fokus på i disse dager) at alminnelig namsmann innehar de oppgavene som er tiltenkt Innkrevingsmyndigheten. NPL finner det nødvendig å etterspørre en grundigere vurdering av å legge ansvaret for utleggstrekk til alminnelig namsmann enn det som fremkommer av høringsnotatet. NPL ser også at det kan være hensiktsmessig å se på sentralisering av oppgavene dersom alminnelig namsmann også behandler krav som er foreslått lagt til Innkrevingsmyndigheten. Sentralisering av oppgaver vil gi positiv effekt opp mot likebehandling og prosessfullmektig slipper å erfare lokale varianter. Rettssikkerhet vil styrkes og like kvalitet avhengig av geografi sikret. Innen sivil rettspleie bør vi ha fokus på partene og lette tilgjengelighet for dem i møte med namsmyndigheten. Det er enklere for partene å forholde seg til en sentral enhet med en inngang for kontakt enn slik det er organisert pr i dag. NPL er av den oppfatning at det bør etableres politisk vilje til å se på hvordan innfordring av pengekrav bør organiseres i Norge. Sverige og Finland er land vi bør se til i så måte. I dag opplever vi innen sivil rettspleie at vi i prioritering og budsjettildeling settes opp mot høyere prioriterte oppgave innen straffesakskjeden. Dette kan man kanskje si er naturlig ut fra at oppgavene ikke tilhører kjerneoppgavene Møte før beslutning Det er foreslått ny §7-10, andre ledd – forslag om å gi namsmannen rett til å avlate et møte på namsmannens kontor, skyldners bopel, forretningssted eller driftssted, der det antas å kunne være formuesgoder til utlegg eller som fjernmøte. I gjeldende rett finnes det ikke bestemmelse som regulerer partenes mulighet til møte i forkant av en utleggsforretning. I dagens tvangsfullbyrdelseslov §5-8, andre ledd, gis det rett til at "alle som har en rett som blir berørt" rett til å være tilstede ved namsmannens forretninger og møter. I dette ligger at en part be om å være til stede mens namsmannen avholder utleggsforretning. Ny §7-10, andre ledd, må sees i sammenheng med forslag om å oppheve dagens §7-9, hvor det ikke lengre skal avholdes en utleggsforretning til nærmere angitt tid og sted samt en kodifisering av gjeldende praksis der AN som hovedregel avholder utleggsforretning som kontorforretning. Ny §7-10, første ledds nøytrale ordlyd knyttet til hvor utleggsforretning avholdes og §5-9 namsmannens rett til å kreve å få adkomst til bolig mm, jf ny §5-10. Lovprosjektet antar at selv om ordlyd i første ledd åpner for at utleggsforretninger kan behandles andre steder dersom namsmannen finner det nødvendig, ikke vil endre med dagens praksis hvor etablert praksis er at utleggsforretninger avholdes som kontorforretning. Lovprosjektet begrunnelse for opprettelse av ny lovregel jf §7-10, andre ledd er namsmannens av ulike grunner har behov for å møte partene. Når dagens §7-9 om tid og sted oppheves bør namsmannen få mulighet til å innkalle saksøkte og eventuelt saksøker til møte. Dette kan namsmannen gjøre på eget initiativ "finner grunn til det", eller dersom en av partene har bedt om det. Ut fra et retssikkerhetsperspektiv kan innføring av ny lovregel begrunnes. Likevel vil NPL Parat stille spørsmål knyttet til ressursbruk for namsmannen. Et av målene med ny og modernisert innkrevingslovgivning er å effektivisere saksbehandlingstid på avholdelse av utlegg. Vil innføring av en slik regel bygge opp under denne målsetting? Hva ønsker vi å oppnå? Vil saksøkt, særlig privatpersoner som er hovedgruppen i utleggssaker, skjønne hvilken mulighet som ligger i dette regel og benytte seg av den? Kostnadsstyring Vi har bekymring for kostnadsstyringen som skal skje gjennom prinsippet design-to-cost, jf punkt 13.1 side 177 i høringsnotatet. Dette innebærer at kostnadsrammen for programmet ikke kan økes. Omfanget på prosjektet kan altså måtte nedjusteres. Fremtidens innkreving er et meget stort og ikke minst viktig prosjekt for sivil rettspleie. Det er en etterlengtet modernisering av lovverket som er forslått, og det er en tilpasning til dagens praksis. I dag består arbeidet innen sivil rettspleie av mange manuelle arbeidsprosesser, og mye vil kunne automatiseres og effektiviseres med de forslagene som foreligger. I et så stort prosjekt viser all erfaring at både omfang og innhold blir mer omfattende og komplisert enn forutsatt. Det er også umulig å forutse og planlegge for alle eventualiteter. Det kan ikke forventes at dette ikke vil medføre økte kostnader. Når kostnadsrammen er fastsatt og ikke kan økes medfører det er svært stor risiko for at innholdet må reduseres. Det vil igjen gå ut over effektiviseringen og de forventede ressursbesparelser vi har. Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
