Sola kommune

Sola kommune ser positivt på at Finansdepartementet tar tak i innkreving og situasjonen hos namsmannen. Det er behov for digitalisering og effektivisering på området. Dagens situasjon med saksbehandlingstid på 10-12 måneder hos namsmannen er svært uheldig og medfører at kommunene må vente for lenge på å få dekket våre krav. Skyldnerne sin økonomiske situasjon forverres ofte ytterligere mens saken «står i kø» hos namsmannen, og forsinkelsesrentene (for tiden 11,75%) løper. Sola kommune ønsker å spille inn behov for et parallelt arbeid med å få ned restansene hos namsmannen i forkant av at det nye regelverket og systemene innføres, for å tilrettelegge for at prosjektet lykkes.

Samtidig ønsker vi å presisere at vi reagerer på så kort høringsfrist på et så omfattende (750 sider) forslag, som skal påvirke våre arbeidsprosesser og ha administrative og økonomiske konsekvenser for oss. Den korte høringsfristen gjør at Sola kommune ikke får mulighet til å behandle vårt høringsforslag politisk før innsending, så dette høringsforslaget sendes inn med forbehold om politisk behandling etter sommeren. Tidligere, har kommunene vært involvert i endringsprosesser, i kontrast til denne gangen, når kommunene ikke en gang står på listen til høringsinstanser. Vårt inntrykk er at det ikke er tatt et realistisk hensyn til medvirkning for kommunene. Samtidig som hjemlene kommunene operer i dag med i innfordringsprossesen ikke er tilstrekkelig dekket av forslaget.

Sola kommune ber om at kommunene involveres i det videre detaljering og avklaringer, for eksempel ved at NKK og en eller flere større kommuner deltar i det videre arbeidet

Forslag til ny lov om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven), og forslaget om en ny ordning med et utleggstrekk, kan etter Sola kommunes vurdering innebære en forbedring og forenkling for skyldner, trekkpliktig og kommunen som kreditor.

Som trekkpliktig (arbeidsgiver) ser vi positivt på i framtiden å kun forholde oss til et lønnstrekk per person og til å kun forholde oss til en trekkmyndighet. I dag har noen av våre ansatte 4-5 ulike lønnstrekk og tilsvarende mange trekkmottakere. Det er i dag manglende koordinering mellom de ulike trekkmottakerne, og noen meldinger om trekkene komme i altinn, mens andre kommer i papirform.

Som Nav-kontor (gjeldrådgiver) vurderer vi at den nye løsningen med en instans for innkreving, med prosesser som er digitaliserte og automatiserte, vil forenkle vår arbeidshverdag i Nav. Dette vil også ha positive ringvirkninger for skyldner og kan gi en bedre oversikt over egen økonomi. Når det gjelder reglene om forslag til oppheving av begrenset trekkperiode, tenker vi at dette ikke vil ha noen stor innvirkning for skyldner. Selv om det i dag er en begrensning på to års trekkperiode (fem år for bl.a. skattekrav), er nåværende praksis at nye krav ligger i kø og skyldner har i realiteten ingen pusterom ved stor gjeldsbyrde. I slike tilfeller er det nødvendig at namsmannen gir råd og veiledning om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Ved innføring av Innkrevingsmyndigheten, som skal holde oversikt over gjenstående saldo og prioritet for kravene, vil de samlede kravene fremkomme mer oversiktlig for skyldner. Dette vil også forenkle råd og veiledningsarbeidet som er lovpålagt som en kommunal tjeneste i Nav. Sannsynligvis vil dette også forbedre det arbeidet som namsmannen er pålagt i forhold til råd og veiledning om gjeldsordning.

Resten av dette innspillet vil først og fremst ta for seg ulike sider som er interessante for Sola kommune som kreditor. De foreslåtte endringene er omfattende, og etter kommunens vurdering kan forslagene på enkelte områder få negative konsekvenser for kommunen som kreditor.

Det er en reell mulighet for at de hjemlene kommune har for innkreving av kommunale krav i dag ikke i tilstrekkelig grad dekkes av forslaget, dette må hensyntas i videre arbeidet med forskrifter. De forslagene som påvirker kommunen, skal på flere områder detaljeres og avklares gjennom videre arbeid med forskrifter. Det er viktig at kommunene får delta både i videre arbeid med å utarbeide lover og forskrifter, og ved videre arbeid med en virkningsanalyse av de forslagene som legges frem i høringsnotatene.

Det foreslås regler som på noen områder forverrer kommunens posisjon som kreditor. Se blant annet kommentaren til dekningslovens § 2-8 som omtalt nedenfor.

Lovprosjektet foreslår dekning for like prioriterte krav etter kravets størrelse og dermed ikke prioritering av små krav. Sola kommune forutsetter at det i forskrift blir bestemt at krav av mindre størrelse, og som har prioritet fra § 2-8 bokstav a til f blir dekket først ved utleggstrekk. Dette mener vi er i tråd med tankegangen i gjeldsordningsloven § 4-8, 1. ledd bokstav e, hvor mindre krav kan innfris fullt ut. Å avslutte innfordring av små krav så fort som mulig, vil være en fordel for både skyldner og kreditor.

For Sola kommune er det kommunale gebyr som vil falle inn under skatt og offentlig avgift med prioritet ihht. § 2-8 bokstav f. I dag beslutter vi utleggstrekk selv for kommunale gebyr, og de dekkes som regel fullt ut ved trekk i løpet av en måned på grunn av kravets beskjedne størrelse. Sola kommune forutsetter at det i forskrift blir bestemt at krav av mindre størrelse som har prioritet fra bokstav a til f blir dekket først i utleggstrekket.

Hvis trukket beløp skal fordeles etter dividendeprinsippet vil dekning av kommunenes særnamskrav ta uforholdsmessig lang tid, dersom det også er med store skatte- eller tilbakebetalingskrav i trekket.

Det er også økonomiske konsekvenser ved at en sak som i dag ville vært avgjort på ett trekk i en måned, fremover vil kunne strekke seg over en mye lengre periode. Det kreves ressurser hos kommunene for å følge opp kravet fortløpende. Skyldner vil heller ikke få avsluttet saken, men ha den løpende over lang tid. Det vil gjøre det vanskeligere å få oversikt, og erfaring tilsier at de fleste som skylder flere krav har et ønske om å bli kvitt så mange saker/kreditorer som mulig.

Departementet foreslår i ny innkrevingslov § 29 at «(1) Innkrevingsmyndigheten mottar innbetaling av utleggstrekk fra den trekkpliktige og utbetaler innbetalt trekk til de berettigede kreditorene etter prioritet og forholdsmessighet, jf. dekningsloven § 2-8. Dekker ikke utbetalingen hele kravet, nedskrives hovedstolen før kostnader og til sist påløpte renter med mindre annet er bestemt i trekkbeslutningen.”

Sola kommune forutsetter at det i forskrift blir bestemt at kommunene i begjæring om utlegg til alminnelig namsmann i saker med prioritet i hht dekningsloven § 2-8, 1. ledd, bokstav c og ny bokstav g, kan be om at sakens kostnader nedskrives før hovedkravet.

Dette er særlig aktuelt i saker som gjelder store beløp. Det vil være urimelig om kommunen som kreditor skal måtte forskuttere rettsgebyr for behandling hos alminnelig namsmann og deretter risikere at kostnaden ikke blir dekket inn på svært lang tid hvis trekket skal løpe i mange år før hovedkravet er dekket inn.

Lovprosjektet ser for seg at det kan opprettes et felles digitalt mottak, hvor det er mulig å henvende seg eller sende begjæringer digitalt.

I dag opplever vi at det er meget lang saksbehandlingstid hos alminnelig namsmann i saker om utleggstrekk. Vi er bekymret for om saksbehandlingstiden vil øke ytterligere ved overgang til et utleggstrekk, og hvilke konsekvenser dette kan ha for kommunene.

Innkrevingsmyndigheten kan etter den nye ordningen nedlegge trekk for egne krav. Alle andre kreditorer må forholde seg til alminnelig namsmann. Dette bør ikke gi Innkrevingsmyndigheten en fordel ovenfor andre kreditorer. Saksbehandlingstiden hos alminnelig namsmann må dermed reduseres vesentlig ved innføring av den nye løsningen med ett trekk.

Det er viktig at den nye løsningen ikke gir Innkrevingsmyndigheten raskere dekning på sine trekk ved at de slipper å forholde seg til saksbehandlingstid hos alminnelig namsmann.

Dette må sees i sammenheng med at lovprosjektet foreslår at dagens regel om tidsprioritet oppheves, og at trukket beløp i stedet skal fordeles forholdsmessig mellom krav med samme prioritet etter dekningsloven § 2-8. Innkrevingsmyndigheten bør ikke kunne nedlegge trekk bare for egne krav hvis det på tidspunkt for nedleggelse av trekket ligger ubehandlede begjæringer om trekk fra andre kreditorer i felles mottak.

Dersom det viser seg at det tar svært lang tid å få dekket krav gjennom utleggstrekk, vil en konsekvens av dette kunne bli at vi ser oss nødt til å vurdere tyngre innfordringstiltak som for eksempel å begjære tvangssalg.

For krav på kommunale avgifter, vil en økning i antall tvangssalgsbegjæringer gi tingretten økt saksmengde. Etter vår vurdering vil en økning i antall tvangssalg også være uheldig sett fra skyldneres ståsted.

Dette må sees i sammenheng med forslag til § 29, nr 2 som kan medføre at kommunen ikke får utbetaling på sine trekk fordi dividenden blir for lav. I § 29, nr 2 i forslag til ny innkrevingslov foreslår departementet:

“Departementet kan i forskrift fastsette en nedre grense for hvor små beløp som utbetales, hvordan krav i trekket kan legges sammen ved beregningen, og hvordan slike beløp skal behandles.”

Namsmann bør få orden på saksbehandlingstid og bør være ferdig med de gamle sakene før de begynner med nye saker etter den nye ordningen.

Kommunen kan ikke se noen grunn til at Innkrevingsmyndigheten, som eneste særnamsmann, selv skal beslutte tvangsdekning av egne utleggspant tatt i enkle pengekrav (typisk utlegg i konto), mens kommunene på sin side må sende begjæring om tvangsdekning til alminnelig namsmann med lang saksbehandlingstid og tilhørende rettsgebyr.