Dato: 01.08.2023 Svartype: Med merknad HØRINGSSVAR fra Næringslivets Hovedorganisasjon NHO om GLOBAL MINIMUMSSKATT - SUPPLERINGSSKATT Innledning Det har pågått et internasjonalt arbeid de siste ti årene for å møte utfordringene med uønskede skattetilpasninger fra selskapenes side og uønsket skattekonkurranse fra statenes side. Forslaget om en global minimumsskatt for store konsern utgjør den ene pilaren i den internasjonale politiske enigheten fra oktober 2021. På norsk har den fått navnet suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern . Reglene foreslås tatt inn i et nytt kapittel 20 i skatteloven, med tilhørende forskrift. Det forutsettes også endringer i skatteforvaltningsloven. NHO er positiv til at det arbeides og forhandles internasjonalt om multinasjonale skatteregler som kan forhindre uheldige skattetilpasninger og uheldig skattekonkurranse mellom land. Vi er enige i at det er en bedre løsning enn at de enkelte land iverksetter unilaterale tiltak. Hensynet til enighet kan imidlertid ikke veie tyngst uansett hva det er blitt enighet om. I denne saken er både innhold og prosess helt ekstraordinært i forhold til hva som er vanlig ved innføring av nye skatter, både i Norge og internasjonalt. NHO er medlem av flere internasjonale næringsorganisasjoner hvis representanter i noen grad har vært invitert inn i konsultasjonsmøter med OECD, og ellers har sendt sine kommentarer og innspill underveis i prosessen. Det er i hovedsak via disse organisasjonene vi har fulgt det internasjonale prosjektet. Vi legger til grunn at Finansdepartementet via OECD er kjent med disse innspillene. Det gjelder bidrag fra Business at OECD (BIAC), ICC og Business Europe. Organisasjonene deltar fortsatt i det pågående arbeidet i den grad de inviteres inn. Innhold – kort om reglene Reglene om suppleringsskatt er svært kompliserte og kommer på toppen av den alminnelige inntektsskatten (selskapsskatten ). Systemet er annerledes på flere måter. Som bakgrunn for de administrative kostnadene som anslås, skal stikkordsmessig bare nevnes: · Skatten er ikke beregnet etter de alminnelige skattereglene, men baseres på regnskapsprinsipper og regnskapstall, som må justeres. · Konsernet ses under ett, men det skal rapporteres og beregnes på de enkelte konsernenheter. Konsernenheter er både datterselskaper og andre enheter. · Konsernet må beregne den effektive skattesatsen i alle jurisdiksjoner der det er etablert. · Morselskapet skal betale suppleringsskatten, dvs. differansen mellom en effektiv skattesats på 15 prosent og den faktiske beskatningen, beregnet for morselskapets datterselskap. · En rekke definisjoner er annerledes enn i skattesystemet ellers. · Konsernet må sende en global informasjonsmelding (GIR) og en nasjonal skattemelding, og fastsette skatten selv. GIR skal i utgangspunktet sendes til alle land der konsernet har aktivitet, avhengig om skattesatsen er lavere enn 15 pst. For kommentarer for øvrig til enkelte konkrete problemstillinger, henviser vi til høringssvaret fra Storbedriftenes Skatteforum (SSF). Økonomiske konsekvenser – proveny og administrative kostnader Kompleksiteten og detaljeringsgraden medfører store rapporterings- og beregningsoppgaver for selskapene. Departementet skriver selv at det "vil ha betydelige administrative kostnader, både i form av økt ressursbruk i Skatteetaten og i form av økte etterlevelseskostnader for selskapene." Departementet har ikke gjort beløpsmessige anslag over etterlevelseskostnadene for selskapene. Det har derimot det danske Skatteministeriet gjort i sitt tilsvarende utkast til forslag til ny lov om en ekstraskat for visse koncernenheder (minimumsbeskatningsloven) (J. nr. 2022 – 13403). Utkastet er på høring med frist 18. august. I Danmark vil den nye skatten omfatte 75 danske morselskap/konsernspisser med til sammen ca 7000 datterselskaper/konsernenheter. De administrative kostnadene er anslått til årlig løpende 462 mill. danske kroner og 185 mill. i omstillings-/engangskostnader. Det utgjør hhv 6,16 og 2,47 mill. danske kroner per konsern. Det fremgår av høringsnotatet at skatten i Norge vil omfatte 40 morselskap. I mangel av norske anslag, så kan en pekepinn være de danske anslagene. I norsk valuta vil det per konsern tilsvare om lag 9,3 mill. kroner i årlige administrative kostnader og 3,7 mill. kroner i engangskostnader. Det er grunn til å anta at etterlevelse ikke vil være mulig uten stor grad av ekstern konsulentbistand. Når det gjelder anslag over proveny, henvises det i høringsnotatet kun til de globale anslagene. Anslaget for minimumsskatten utgjør om lag 200 mrd. dollar globalt. For øvrig heter det at "Det er grunn til å tro at en bred innføring av pilar 2-regelverket globalt vil ha en betydelig effekt på internasjonal skattekonkurranse gjennom myndighetenes atferdsendringer og på overskuddsflytting gjennom atferdsendring i konsernene." Fra NHOs side legger vi også til grunn at innføringen av den nye skatten vil lede til adferdsendringer, og at det kan være positivt med tanke på et bedre "skatteklima" og likere konkurransevilkår globalt. De langsiktige målene om å heve laveste skattenivå globalt og hindre overskuddsflytting bør imidlertid ikke koste veldig mye mer i administrative ressurser hos myndigheter og selskaper enn den økte skatteinngangen samlet sett. Tidsramme og prosess I tillegg til kompliserte regler og store administrative kostnader, skal den nye skatten innføres i rekordfart. Det skyldes muligens en risiko for at den politiske enigheten skal forvitre dersom prosessen trekker ut og tiden går. Det kan også være en fare for at de landene som har stilt sine unilaterale tiltak i bero (særlig de såkalte DST, Digital Service Taxes) skal miste tålmodigheten og sette vedtakene i kraft. Men det er etter NHOs syn betenkelig med så hurtige lovgivningsprosesser på helt nye og kompliserte områder. Det kan i seg selv rokke ved tilliten til det internasjonale skattearbeidet og skattesystemet som OECD og de 140 landene i Inclusive Framework (IF) fortjenstfullt har arbeidet mye for å forbedre. Tidsrammen er et paradoks når minimumsskatten formelt er frivillig for statene. Det fremgår av erklæringen fra IF av 8. oktober 2021 (jf side 5 og note 1 i høringsnotatet) at modellreglene har status "common approach". Det betyr at IF-landene ikke er forpliktet til å innføre dem, men hvis de gjør det, så må de følge de omforente reglene og de tilknyttede retningslinjene og kommentarene som er og vil bli utarbeidet i fellesskap. IF-landene må også akseptere at andre IF-land implementerer reglene, uavhengig om de selv innfører dem. Innføringen skulle etter de første planene allerede vært iverksatt for de landene som velger å innføre. Det ble nødvendig å utsette, men fortsatt er det lagt opp til en helt uvanlig rask prosess med forventede nasjonale lovvedtak slik at innføring vil kunne skje i løpet av 2024. Slik dette er planlagt, og slik minimumsskatten vil virke, vil alle land unngå å bli forsinket i forhold til de andre. Ikke bare er det en uvanlig rask prosess, men det nærmere innholdet i modellreglene er heller ikke ferdigstilt. Det fremgår av kapittel 10.3 om det pågående arbeid i IF, hvor det heter at det "gjelder flere områder som utvikling av flere regler for forenklede beregninger, nasjonal suppleringsskatt, valutarelaterte spørsmål, informasjonsutveksling og eventuell samordning mellom jurisdiksjoner ved endring av informasjonsmeldingen for suppleringsskatt." Videre: "Departementet vil etter hvert som avklaringer foreligger, vurdere behovet for eventuelle ytterligere lov- eller forskriftsendringer." Det følger av dette og fremgår også direkte at det "kan komme avklaringer i tiden mellom utsendelsen av høringsnotatet, og at reglene fremmes for Stortinget". Om dette og veiledninger knyttet til modellreglene som kan komme etter at reglene eventuelt er vedtatt og trådt i kraft i norsk rett, legger departementet til grunn at de "skal være en tolkningsfaktor ved anvendelsen av de internrettslige, norske reglene", (side 11). Dette må ses i sammenheng med flg. sitat fra side 10: "På noen punkter i etterfølgende kommentarer og retningslinjer er [det] inntatt standpunkter som ikke samsvarer med ordlyden i modellreglene. Det er likevel forutsatt at de jurisdiksjonene som implementerer regelverket, utformer det nasjonale regelverket i tråd med de standpunktene som kommentarene og retningslinjene gir uttrykk for." NHO mener dette er en svært uheldig lovgivningsprosess. Selv om det er en viktig politisk sak internasjonalt, så bør det ikke gjøres unntak for alminnelige regler som skal sikre gode lovgivningsprosesser slik at alminnelige rettssikkerhetsprinsipper ivaretas. Nå innføres det regler basert på et internasjonalt modellregelverk som ennå ikke er ferdigstilt. Risikoen er generelt stor for at resultatet blir ulike regler i de ulike land når et omforent regelverk skal implementeres i nasjonal rett. Risikoen bli enda større når det internasjonale regelverket ikke en gang er på plass. NHO erfarer at det blant våre søsterorganisasjoner i Norden, i EU- og andre OECD-land er stor frustrasjon og bekymring for prosessen og selskapenes muligheter for å etterleve reglene. Det er med andre ord ønskelig med en grundigere og lengre implementeringsprosess også i andre land. Sanksjoner Det fremgår av høringsnotatet at departementet ikke ser behov for særskilte sanksjonsregler ved brudd på opplysningspliktene knyttet til suppleringsskatten. De eksisterende reglene om tvangsmulkt og tilleggsskatt skal gjelde. I kommentarene til modellreglene er det oppfordret til at det skal vises tilbakeholdenhet med sanksjoner i en innføringsperiode inntil reglene er godt innarbeidet. Innføringsperioden omfatter regnskapsår som begynner før 1. januar 2027 og avsluttes før 1. juli 2028. Departementet forutsetter at Skattedirektoratet vil følge opp dette med tydelige føringer rundt praktiseringen. NHO er enig i at reglene om tvangsmulkt vil være relevante for denne informasjonsmeldingen slik som for andre opplysningsforpliktelser. Tvangsmulkt har et beløpsmessig tak som gir en nødvendig begrensning. Vi mener på den annen side at reglene om tilleggsskatt ikke bør komme til anvendelse ved opplysningssvikt knyttet til levering av skattemeldingen for suppleringsskatt. Reglene om suppleringsskatt er som nevnt svært forskjellig fra de ordinære beskatningsreglene, virkeområdet for denne skatten er internasjonalt, og i tillegg beregnes tilleggsskatten med en viss prosent – normalt 20 - av den skattemessige fordelen som er eller kunne vært oppnådd. Det er med andre ord ikke noe maksimumsbeløp, ikke noe tak, på tilleggsskatten. Det gjør at tilleggsskatten kan nå opp i svært store beløp for skattytere som omfattes av reglene om suppleringsskatt. NHO mener derfor at reglene om tilleggsskatt ikke bør får anvendelse på opplysninger knyttet til suppleringsskatten. Spørsmålet om sanksjoner ut over tvangsmulkt bør uansett ikke vurderes innført før etter ovennevnte innkjøringsperiode og tidligst når det internasjonale regelverket er ferdigstilt. Forenklinger nasjonalt og i det videre internasjonale arbeidet Departementet legger til grunn at de materielle løsningene i modellregelverket ligger fast, men ber om synspunkter på hvordan selve implementeringen i norsk rett er foreslått. Dersom det legges til grunn at materielle endringer i forhold til modellreglene ikke er aktuelle, og at tidsplanen skal følges, så ber NHO om at Norge ved Finansdepartementet som en viktig deltaker i det videre arbeidet i OECD og IF, setter hensynet til enkelhet så høyt som mulig. NHO ber om at det gjøres forenklinger på alle områder der det er mulig, for å minimere de administrative kostnadene. Departementet bør for eksempel vurdere om det kan gjøres forenklinger i de eksisterende reglene knyttet til «lavskatteland» i skatteloven (NOKUS, fritaksmetoden, kildeskatt på renter og royalty mv.) samt forenklinger i andre regler som skal hindre overskuddsflytting (f. eks. begrensning av rentefradrag) for skattytere som rammes av suppleringsskatt. Et annet område som er viktig for mange skattyterne som vil falle inn under regelverket for suppleringsskatt, er muligheten for å be om en bindende forhåndsuttalelse. Dette er en forenklet prosess for en skattyter som er i tvil om de skattemessige virkningene av en konkret planlagt disposisjon. Departementet påpeker at reglene om suppleringsskatt sjelden vil være egnet for å avgis bindende forhåndsuttalelser om og at det i tillegg vil kunne kreve samordning mellom skatteadministrasjoner. NHO ber departementet revurdere dette. I en avveining mellom en eventuell mulig samordning med andre skatteadministrasjoner opp mot behovet for i størst mulig grad å bidra til å forenkle prosesser for skattytere som omfattes det nye regelverket, bør forenklingshensynet være avgjørende. For øvrig viser vi igjen til høringssvaret fra Storbedriftenes Skatteforum (SSF) for kommentarer til enkelte konkrete problemstillinger i de foreslåtte reglene. Ellen Mulstad advokat Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
