Dato: 21.06.2023 Innspill til NTP 2025-2036 Bodø kommune har følgende svar på høring av transportetatenes utredningsoppdrag og prioriteringsoppdrag til Nasjonal transportplan 2025-2036. Bodø kommune stiller seg bak prioriteringene gjort i Salten Regionråd i SR-sak 06/23 i februar 2023. Salten regionråd sender inn eget svar til høringen basert på dette. Bodø kommune ønsker likevel å trekke frem noen prosjekter, samt kommentere noen andre momenter fra transportetatenes oppdrag. Bodø kommune er glad for at regjeringen i sin pressemelding nr. 34/23, som fulgte transportetatenes prioriteringer, trekker frem at Regjeringen skal levere en ansvarlig og realistisk NTP, der vi sikrer at transportnettet er trygt og effektivt. Samtidig må det vi gjør være forenelig med ambisjonene vi har for å redusere klimagassutslippene. Dette er helt i tråd med Bodø kommune sine ambisjoner om å bli et lavutslippssamfunn. For å få til denne omstillingen kreves det imidlertid investering innenfor flere av transportområdene og tett samarbeid mellom disse. Det som videre understrekes i pressemeldingen er viktigheten av et velfungerende transportsystem for å lykkes med den grønne omstillingen av norsk næringsliv, og at den planlagte veksten i havnæringene og målene for eksportsatsingen knyttes til gode koblinger mellom transportformene. I pressemeldingen siteres fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran slik: - Blant annet for at vi skal lykkes med vekst i havnæringene, ha livskraftige kystsamfunn, nå målene våre for eksportsatsing og få realisert grønn omstilling av norsk næringsliv, trenger vi et velfungerende transportsystem med gode koblinger mellom sjø, havn og vei. Klimareduksjon I transportetatenes svar på utredningsoppdrag til Nasjonal transportplan 2025-2036 er det slått fast at kutt i klimagassutslipp blir en av de viktigste utfordringene fremover. Oppnåelse av klimamålene vil kreve endringer i transportsektoren. I tillegg til omstilling til nullutslippskjøretøy kan det bli aktuelt å redusere transportetterspørselen og i økt grad flytte transport over på mindre energiintensive mobilitetsformer for å oppnå tilstrekkelige utslippskutt og skape et mer energi- og ressurseffektivt transportsystem. Å flytte transport fra vei til jernbane og sjø er derfor helt vesentlig for å oppnå forpliktelsene om å redusere klimagassutslippene med minst 55 % innen 2030 og mellom 90 % og 95 % innen 2050. Innfasing av nye energibærere i luftfarten (batteri, hybrid og hydrogen) forventes å skje gradvis med en introduksjon av små elektriske fly på enkelte korte innenlandsruter fra 2026/2027. Bodø lufthavn har spesielt gode forutsetninger for å etablere nye løsninger og klimavennlige ruter. Bodø kommune peker på at det må investeres i nødvendig infrastruktur for å realisere ambisjonene både ved Nye Bodø lufthavn og ved øvrige lufthavner i Nordland som betjenes av ruter fra Bodø. Jernbane Det synes å være en forglemmelse at jernbanen er utelatt i det velfungerende transportsystemet som beskrives. Dette påpeker vi fordi det er viktig at jernbanen, for vår del ikke minst Nordlandsbanen, prioriteres som godskorridor og at nettopp de koblinger mellom transportformene som Skjæran trekker frem vektlegges. Få steder i Norge, om noen, er potensialet større for å realisere målsetningen om å legge til rette for å overføre gods fra vei til bane og sjø enn nettopp gjennom å koble transportformene i Bodø. Bodø kommune jobber aktivt gjennom Bodø Havn med å utvikle en grønn transportkorridor som kobler Nordlandsbanen med sjøtransport i en godskorridor som strekker seg mellom Tromsø og Alnabru. En effektiv og grønn godskorridor som kombinerer sjø og jernbane vil ikke bare gjøre logistikken mer bærekraftig, men den vil og medføre betydelig reduksjon i vegtrafikken på ulykkesutsatte og trafikkfarlige strekninger både langs E6 og på E8. Jernbanedirektoratet beskriver gode mål for transportsektoren og hvordan jernbanen skal bidra til å løse dette. Relevante bidrag er å øke godskapasiteten på hovedstrekningene for gods på bane og å bedre utnyttelsen av kapasiteten på eksisterende infrastruktur. I prioriteringsoppdraget argumenterer Jernbanedirektoratet for å satse på Nordlandsbanen som godsbane. Men av hensyn til rammen har de ikke prioritert effektpakke for gods på strekningen Bodø – Trondheim før i andre seksårsperiode (fra 2031). Dette mener vi er uakseptabelt og vil ramme Nordnorske eksportnæringer hardt og være kontraproduktivt for miljø- og klimasatsingen. Nordlandsbanen er den godsstrekningen i Norge med størst vekst, og potensialet for videre vekst er stort. Det er behov for å styrke tilbudet på Nordlandsbanen betydelig de neste årene både for å øke kapasiteten for gods, men også for å oppnå redusert kjøretid for tidskritisk gods mellom Bodø og Oslo. Kapasitetsøkende tiltak på strekningen Bodø – Trondheim må fremskyndes til første periode i NTP. Stikkord: · Effektpakke for økt kombitransport på strekningen Bodø – Trondheim flyttes til første periode · Gods på bane må gis høyere prioritet, spesielt tog med tidskritisk gods. Kjøretid for raskeste tog mellom Bodø og Oslo må ned til 2013-nivå (18,5 timer). · Miljøstøtteordningen for gods på bane må videreføres. · NTP må følge opp KVU Green med en grønn strategi som legger til rette for piloter og faser ut diesel på Nordlandsbanen innen 2030. · Det etterlyses en helhetlig strategi for grønne korridorer (inkl. bane – sjø) mellom Nord-Norge, Sør-Norge og EU. · Utnytte ledig kapasitet på flere banestrekninger i Midt- og Sør-Norge for å avlaste Dovrebanen og Alnabruterminalen. Statlig veinett - Større tiltak 1. E6 Megården – Mørsvikbotn Bodø kommune støtter Statens vegvesens vurdering om at prosjektet må prioriteres i første 6-års periode (sortert etter dagens kriterier for porteføljestyring). Strekningens dårlige standard med hele 12 tunneler som ikke tilfredsstiller tunnelsikkerhetsforskriften, uten realistiske omkjøringsmuligheter (11 timer via Sverige) medfører fare for liv og helse, dårlig framkommelighet og dårlig regularitet. 2. E6 Mørsvikbotn – Bognes/Drag Innenfor Saltenregionen har stamveien E6 videre nordover to særlig kritiske punkter; Ulvsvågskaret og Kråkmo sør. Begge områdene har kritisk stigning og hyppig veistenging vinterstid på grunn av at tungbiler står fast eller sakser. Det er behov for nye trasevalg. For Ulvsvågskaret er det vedtatt en reguleringsplan som innebærer omlegging med tunnel på strekningen. For øvrig har strekningen flere punkter med dårlig kurvatur, smal vei og andre forhold som gjør at strekningen ikke tilfredsstiller normal riksveistandard. Dette går utover både næringstransporter, samfunnssikkerhet og beredskap, og mulighet for å utvikle en bærekraftig region. 3. E6 Sørelva – Borkamo Innenfor Saltenregionen har stamvei E6 sør for Fauske en strekning i porteføljen til Nye Veier AS som er registrert som i eller sannsynlig klar for markedet. Bodø kommune ønsker at prosjektet prioriteres høyt. I likhet med 1. og 2. prioritet er denne strekningen et eksempel på stamvei som ikke holder riksveistandard og har særlig utfordrende kurvatur og veibredde (for smal for gul midtlinje), og som kun har lite realistiske omkjøringsmulighet via Sverige eller bruk av ferjesamband på fylkesveinettet. 4. E6 / Rv. 80 Strekningen Fauske – Bodø Rv. 80 er hovedinnfartsåre til Bodø. Strekningen har noe variabel standard. Strekningen Sandvika-Sagelva omtales av Statens vegvesen som ulykkesbelastet, det er smal vei, dårlig kurvatur, og veien er utsatt for flere is-/sørpeskred fra elver/bekker i området. Prosjektet har blitt delt i to faser, og fase 1 med rassikring skal igangsettes i 2023. Bodø kommune forutsetter at dette fortsatt er gjeldende, og vil understreke at det er viktig at fase 2 av prosjektet også igangsettes. Statlig veinett - Mindre tiltak/utbedringstiltak 1. Etablering av ny rv. 80 til nye Bodø lufthavn Ny riksveiforbindelse til Bodø lufthavn må etableres når Nye Bodø lufthavn åpner i 2029. I Statsbudsjettet for 2022 fattet Stortinget vedtak om å gi Samferdselsdepartementet fullmakt til å bevilge trinn 1 og 2 av tilførselsveien med henholdsvis 498 og 675 millioner kroner inkludert merverdiavgift (P50 og P85). Det er viktig at dette følges opp og at planlegging og bygging av denne følger opp de høye klima- og miljøambisjonene som Bodø kommune har vedtatt for den nye bydelen på Hernes. 2. Planfri kryssing for Jernbanen, v/ Bodø havn Bodø godsterminal må integreres i havneterminalen slik at kryssing av gods mellom jernbane, bil og sjø kan skje innenfor samme terminal. Potensialet for en ønsket overføring av gods fra vei til bane og sjø i Bodø er stort, og planskilt løsning mellom havne- og jernbaneterminal er en forutsetning for å realisere dette potensiale fullt ut. Dette bør inn som et tiltak i ny NTP. 3. Jernbane-underganger langs rv. 80 (Vågan øst og Vågan vest) og ved E6 Setså Det er behov for oppgradering av tre gamle, smale og lave jernbaneunderganger for å sikre bedre tilgjengelighet, fremkommelighet og økt trafikksikkerhet. 4. Videre utvikling/reetablering av fergeleie rv. 80 Bodø I forbindelse med at fergesambandet Bodø-Moskenes skal driftes med hydrogenferger i neste kontraktsperiode, må det sikres midler til utvikling/reetablering av fergeleie, som blant annet sikrer effektiv og trygg bunkring. Lufthavner Nye Bodø lufthavn Beslutningen om reetablering av Bodø lufthavn er gjort, basert på Stortingets bevilgninger i statsbudsjettet for 2023, beslutninger i Avinors styre, og gjennom vedtak i Bodø bystyre og etter hvert Nordland fylkeskommune om kjøp av eksisterende lufthavnareal. Prosjektet er avgjørende både for forsvarlige luftoperative forhold og for videre byutvikling i Bodø. I avtalene mellom partene er det forventet at overtakelse av eiendom fra Avinor til Bodø kommune skjer innen utgangen av 2029. Det er beskrevet at overtakelse kan skje 6 mnd. etter åpning av ny lufthavn. Det er viktig at den planlagte fremdriften opprettholdes. Arealene som frigis som resultat av flyttingen er en viktig del av Bodø kommunes strategi for å bygge kompakt by, og å utvikle Bodø til et lavutslippssamfunn. Ytterligere forskyving av fremdriften vil kunne ha uheldige utslag på arealbruksutviklingen i Bodø kommune. Det understrekes derfor at det statlig bevilgningene må komme på tidspunkt som understøtter den planlagte framdriften. Tilskudd for å redusere bomtakster utenfor byområdene (post 73) Bodø kommune er svært kritisk til forslaget om å stryke Tilskudd for å redusere bomtakster utenfor byområdene (post 73) for Bypakke Bodø. Som Statens vegvesen skriver i sin vurdering vil man i prinsippet fjerne en del av rammen som pakken har til disposisjon. For Bodø utgjorde støtten til takstreduksjon 22 millioner kroner bare i 2022. Bodø er en av byene med høyest andel bompenger av byer med bypakker, med over 80 % bompengeandel. I tillegg er økonomien i Bypakken allerede utfordrende på grunn av sterk økning i anleggskostnader, økte rentekostnader i tillegg til at elbilandelen har økt mer enn forventet. Det er allerede behov for å gjøre takstendringer for å kunne gjennomføre hele porteføljen. Den økonomiske situasjonen i husholdningene er krevende med prisstigning og renteheving, og det er ikke ønskelig å sikre porteføljen ved økt bidrag fra trafikantene. Det anmodes derfor om at dette hensyntas i fremleggingen av nasjonal transportplan, og at tilskuddet for reduserte bomtakster for Bypakke Bodø blir opprettholdt. En nedjustering av porteføljen vil innebære å redusere satsningen på kollektiv, gange og sykkel i Bodø kommune. For mindre byområder utenfor byvekstavtale er disse midlene viktige for å kunne jobbe seriøst med målsettingen om nullvekst i personbiltrafikken. Bodø er en by som ikke får tilskudd til drift av kollektivtransporten gjennom belønningsmidler, eller er på listen til fremtidig byvekstavtale. Derfor er det ekstra viktig å legge godt til rette for sykkel og gange, da kundegrunnlaget kan gjøre det ekstra utfordrende å tilby høyfrekvent kollektivtilbud. Tilskudd til mindre byer som ikke har byvekstavtale Bodø kommune er svært positive til at Statens vegvesen foreslår å videreføre Tilskudd til mindre byer som ikke har byvekstavtale (Bodø, Ålesund, Haugalandet, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyen) (kap. 1332, post 63 og 66) . Ordningen er et viktig verktøy for å nå nullvekstmålet i disse regionbyene og må derfor videreføres uten opphold. Byene trenger forutsigbarhet fra staten. Disse fem regionbyene har samme transportutfordringer og har tilsvarende størrelser som de fem byområdene som i dag har tilgang til byvekstavtaler. Rammen på tilskuddet som settes av må minst være på samme nivå som i dagens NTP, dvs. minimum 150 mill. kr/år og totalt 1,8 mrd. kr for 2025-36. Bodø kommune stiller seg også bak SVVs forslag om at det inngås fireårige avtaler, som det i dag gjøres med belønningsmidler. Dette vil gi en langt mer forutsigbar ordning, som i mye større grad gir rom for å optimalisere bruken av midlene. Planlegging og særlig detaljprosjektering er ferskvare, og det er lite effektivt for byområdene å prosjektere prosjekt før finansieringen er sikret. Nåværende rigging av ordningen gir lite tid til optimalisering av prosjekt, og kan gi dyrere prosjekt. Med hilsen Bodø kommune ved Kommunedirektør Kjell Hugvik Samferdselsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
