Dato: 03.07.2023 Høringsinnspill til nasjonal transportplan – NTP 2025–2036. Vi ønsker med dette høringsinnspillet å komme med våre uttalelser knyttet til Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet nasjonale transportplan – NTP 2025–2036. Uttalelsene bygger på kunnskap fra Feirings forretningsaktivitet med grus, pukk og overskuddsmasser. Feiring er en masseforvalter som jobber for å forbedre samfunnets ressursutnyttelse. Vi er ekspert på bærekraftige totalløsninger og produkter innen stein, asfalt og geosynteter. Vi mottar, gjenbruker og gjenvinner masser. Med god ressursforvaltning muliggjør vi store besparelser for kunder, miljø og samfunn. Feiring har siden oppstarten i 1962 vokst til et konsern med 200 ansatte fordelt på 15 avdelinger, med hovedkontor i Lørenskog. Vi forvalter til sammen 10 millioner tonn masser i året. Det største forretningsområdet er produksjon og salg av pukk og grus. I tillegg har vi massemottak for rene masser hvor vi gjenbruker masser og gir dem et samfunnsnyttig formål, vi er Norges eneste uavhengige asfaltleverandør, vi driver mobil knuseproduksjon og salg av geosynteter. Bakgrunn Store infrastrukturprosjekter medfører enorme mengder med overskuddsmasser. Bare i Oslo regner man med å kjøre ut 40 millioner tonn masser de neste fem til ti årene. Dagens nasjonale transportplan anerkjenner utfordringene knyttet til massehåndtering, men hvordan masser skal håndteres på tvers av prosjektene er i dag ikke en del av planen. Skal vi få effektiv ressursforvaltning må vi se de store samferdselsprosjektene i sammenheng. Dette vil spare ressurser, redusere behovet for deponier og minske transportbehovet. I samferdselsprosjekter blir massene som i dag graves ut alt for ofte sett på som avfall i stedet for ressurs. Her er det ikke stilt samme krav til å kartlegge, ei heller tilgjengeliggjøre data på hva massene består av. Derfor får vi ikke vurdert gjenbrukspotensialet godt nok, og planlagt best mulig masseflyt ut fra prosjekter. Hadde vi hatt det, kunne deler av massene gått rett til prosessering og gjenbruk til neste prosjekt, og blitt sortert etter hvor de kunne utnytte mest av sitt potensiale. Ressursperspektiv Ressursperspektivet må tas i betrakting og inn i planleggingen av hvilke prosjekter som settes i gang innen samme tidsrom. Per dags dato er man for fokusert på hvert enkelt prosjekt. Å ta hensyn til ressursperspektivet betyr at prosjektene må koordineres ut fra hvilke ressurser de har behov for og hvilke ressurser som genereres. Slik det er nå, igangsettes gjerne flere prosjekter i samme område som alle genererer store mengder overskuddsmasse innenfor samme tidsrom. Riktignok ligger de ulike prosjektene under ulike departementer og etater, men konsekvensen av dagens praksis er like fullt: Skakkjørt massebalanse Manglende kontroll på kvalitet, noe som er nødvendig når overskuddsmasser skal benyttes som råstoff til ny produksjon Et marked i ubalanse Til nå har denne helhetlige tanken rundt masseforvaltning fått liten oppmerksomhet i Nasjonal transportplan. Arbeidet med ny NTP må derfor i større grad enn tidligere se på massene i et overordnet perspektiv og fra start til gjenbruk. Materialsystemforståelsen Dersom bruk, gjenbruk eller deponering av materiale skal vurderes og masseforvaltning optimeres, er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i materialsystemforståelsen: • Hvor mye finnes det hvor av hva? (geologi, overskuddsmasser) • Hvor mye av hva trengs det hvor og når? (behovet) Videre bør det gjøres en overordnet miljømessig og økonomisk vurdering for ressurser, transportbehov, håndtering av overskuddsmasser, lagring (arealbehov), prosessering av materialet og tidsplan av byggearbeidet for optimering Tilgjengelig geologisk informasjon Det finnes i dag ikke noen systematisk oversikt på nasjonalt nivå over hvilke masser som tas ut eller hvilken kvalitet de har, dersom de ikke er tatt ut i konsesjonerte uttak. Det må stilles rapporteringskrav til alle uttak – også fra bygg-, anlegg og infrastrukturprosjekter. Statistikken må også tilgjengeliggjøres med koordinat. Vi vet med bakgrunn av det som rapporteres i dag ikke hvorfor det er mindre gjenbruk i et område enn et annet, fordi dataene kun tilgjengeliggjøres på et aggregert nivå. Konsekvensene blir fort unødvendige uttak av ny stein, eller at massene transporteres over lengre distanser enn nødvendig. Vi ønsker derfor å poengtere viktigheten av rapportering og at denne informasjonen gjøres offentlig tilgjengelig. Rapportering Vi mener at det bør stilles krav til økt prøvetetthet og hyppigere prøvetaking av overskuddsmasser både i planleggings- og utførelsesfase, og at all kvalitetsdata bør rapporteres inn til NGU sin database og gjennom den tilgjengeliggjøres. Byggherre er ansvarlig for å utarbeide massehåndteringsplan (på prosjektnivå). Denne skal inneholde informasjon om: Type avfall Mengder Forventet kvalitet Mulig utnyttelse (bruksformål iht. kvalitet) Behov for lagring (anslått kapasitet ved både mellomlagring og varig deponering) Opplysninger om kostnader av forskjellige konsepter (areal- og transportbehov, logistikk) Kontrollplaner (regelverk og testplaner for råmaterial og prosessert material) I tidlig planfase bør det utføres geologisk og geoteknisk studie for å undersøke kvantiteten og kvaliteten på bergmasser i traseen. I tillegg bør det fastsettes hvilke fysiske, kjemiske og mineralogiske tester som bør utføres for løsmasser eller sprengte masser (fjell) for å dele inn materialet i ulike klasser som tilsvarer ulike bruksformål. Eksempelvis klasse 1 = god kvalitet (tilslag til betong og veibygning), klasse 2 = medium kvalitet (fyllmasser og noen industrielle bruksformål), klasse 3 = dårlig kvalitet (varig deponering). Virkemidler 1. Vektlegge ressursutnyttelse i anbud og tilpasset kontraktsform Et viktig hjelpemiddel vil være kontrakter som muliggjør gjenbruk. 2. Rett kvalitet til rett formål. Tilpass kvalitetskrav etter formål og risiko– noen formål krever høy kvalitet for å øke konstruksjonenes levetid. Andre formål kan redusere kravene (GS-vei vs. bane, grøft vs. betongbro). Et godt Eksempel er å se hvordan de bygger veier i Sverige. 3. Myndighetene må vektlegge kontraktsformer som stimulerer til gjenvinning 4. Målbare intensiver/krav til ressursutnyttelse som kan etterprøves Samferdselsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
