Høringssvar fra Vestnorsk Transportarbeiderforening
Vestnorsk Transportarbeiderforening er en selvstendig fagforening under Fellesforbundets paraply. Vi er Vestlandets største organisasjon for transportarbeidere med over 2400 medlemmer i Vestland og på Haugalandet, og dermed den desidert største vegbruker i regionen.
Vi organiserer i bransjer som buss, godstransport, lager, drosjesjåfører, havnearbeidere, miljøbedrifter m.m. Som representanter for de ansatte i den organiserte delen av transportbransjen er vi opptatt av liv og helse først i prioriteringsrekkefølgen.
Vi ønsker primært med dette høringssvaret å formidle yrkessjåførenes og transportarbeidernes syn på prioriteringene i NTP i Vestland og på Haugalandet.
Vårt aller viktigste punkt er å sikre fylkene tilstrekkelige midler til drift, vedlikehold og utbedring av allerede eksisterende riksveger og fylkesveger. Vestland fylke rapporterer å ha det største vedlikeholdsetterslepet av alle fylkene med 15 milliarder kroner (2022), og må derfor sikres tilstrekkelig med økning utover prisveksten for å kunne betjene og betydelig redusere dette etterslepet. Samtidig er også Vestlandet særlig rasutsatt, og Vestnorsk Transportarbeiderforening støtter kravet fra Nasjonal Rassikringsgruppe sitt krav om å utbedre alle punkt med skredfaktor høy og middels.
I Vestland fylke er det rapportert mange broer i kritisk stand, det er også riks- og fylkesveger som har kritisk vedlikeholdsbehov. Deler av enkelte europaveger i Sogn og Fjordane mangler også gul midtstripe.
Handlingsplanen for etablering av døgnhvileplasser i Norge skal etter planen være fullført i løpet av 2023, men samtidig er det fremdeles stor mangel på hvile- og døgnhvileplasser for yrkessjåfører. Dette viser behovet for en fortsatt satsning på slike plasser, gjerne kombinert med ladeinfrastruktur for store kjøretøy. Samtidig viser siste tids erfaringer med anbudskonkurranser på drift av døgnhvileplasser at det ikke er lukrativt for private aktører å drive slike plasser i dagens situasjon.
Det er ellers viktig at handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren følges opp med ressurser gjennom NTP. Kabotasje, useriøse aktører og sosial dumping er fremdeles et stort problem i transportsektoren. Vestnorsk Transportarbeiderforening vil understreke viktigheten av å prioritere og øke midlene til felleskontroller mellom Statens Vegvesen, skatteetaten, arbeidstilsynet og politi
I kommende NTP-periode er det planlagt flere store satsninger på Vestlandet. Vi i Vestnorsk Transportarbeiderforening vil peke på de store prosjektene vi mener er de viktigste statsfinansierte nybyggene i vårt område:
1. Fellesprosjektet K5 E16 Arna – Voss med jernbanedel
3. Hele ringveg øst Bergen
4. E134 Tunnel Røldal – Seljestad
5. E39 Storehaugen - Førde
6. E39 Eikefet - Romarheim
Av andre viktige prosjekter som vi også ønsker å nevne er
1. Rv 15 Strynefjellet
2. De ulike utbedringsprosjektene på rv 13
3. E134 - Arm til Bergen
4. E16 Hylland - Slæen
Spesielt i prioriteringen vil vi peke på E39 Ådland – Svegatjørn (Hordfast) som vi mener bør nedprioriteres, til fordel for prosjekter hvor liv og helse er en faktor. Vi kan ikke sitte stille og se på at 40 mrd kroner brukes til et slikt prosjekt, når midlene er sårt trengt i hele Vestland for å heve det øvrige transportnettverket til et trygt og effektivt system. I forhold til å knytte landsdeler sammen vil Vestnorsk Transportarbeiderforening heller peke på Hordfast indre trasé og hordalandsdiagonalen som tilknytningssystem mellom storbyene.
Gods fra vei til sjø og bane må fremdeles være et satsningsområde i tiden fremover, og sikres tilstrekkelig med midler til overgangstiltak. Satsningen er viktig for norsk transportindustri, og oppdragene i nærtransporten kan tenkes at øker på bekostning av langtransportoppdrag ofte betjent av utenlandske aktører.
Norske havner er et virkemiddel i å oppnå kostnadseffektivitet som vil kunne konkurrere med utenlandsk kabotasjekjøring. Samlet havneinfrastruktur, med tilhørende stordriftsfordeler kan tenkes å være bærebjelken for den fremtidige veksten i gods på kjøl i fremtiden. Samtidig er det viktig å sikre at gods i størst mulig grad går over offentlig kai for å sikre de samme stordriftsfordelene i havnesektoren. Private kaier og tilgang til sjøarealene bør forbeholdes fritid og offentligheten. I den grad at industri skal legges i tilknytning til private kaier bør dette forbeholdes store aktører som skiper en viss størrelse/mengde til egen bruk, slik som f.eks smelteverksindustrien. Norske havner har en unik samlastingsfunksjon som må ivaretas i transportnettverket for å sikre konkurransekraft mot utenlandsk kabotasjekjøring på veg.
Fellesprosjektet K5 Arna – Voss med banedel er viktig på to områder. For liv og helse, og å trygge en ekstremt farlig veg, og for å øke regulariteten og stabiliteten av tilbudet på bergensbanen. Dagens situasjon medfører mange driftsstanser som påvirker stabiliteten i arbeidsforholdene til våre medlemmer i lager- og terminaldelen. Samtidig vil prosjektet være viktig for å overføre gods fra veg til bane, blant annet ved at også matvaregrossistene vil kunne benytte den. Irregulariteten per i dag er for stor til at sistnevnte kan benytte bane. I den sammenheng vil vi også trekke frem Fellesprosjektet Ringeriksbanen som bidrar til dette målet.
Kollektivtransporten er en viktig sak for mobiliteten i Vestland. Vi mener at fylkeskommunene må få økte bevilgninger for å kunne drifte, ta hånd om veksten og å utvikle tilbud også utenfor bysentrene. Det er vedtatte mål om at fremtidens vekst i trafikken skal tas gjennom kollektiv, sykkel og gange. Det vil innebære en stor passasjerøkning, og dermed også kostnadsøkning. Dette må fylkene være i stand til å dekke inn med statlige overføringer. I tillegg gir tilbud passasjergrunnlag i kollektivtransporten, ikke omvendt. Derfor er det ekstremt viktig med satsningsmidler for å kunne oppfylle disse vedtakene. Et eksempel på virkemiddel for å øke kollektivbruken kan være nasjonalt månedskort på all kollektiv til en lav pris etter tysk modell.
Til sist ser vi oss nødt til å spille inn at bompengebelastningen på folk flest er generelt blitt høy og en kilde til mye misnøye. Bo- og arbeidsmarkedsregioner er blitt store på Vestlandet, med stadig nye utvidelser, og mange må kjøre langt for å komme til jobb eller butikk, levere i barnehage eller skole. Mange i fysiske yrker har ikke råd til å bosette seg i byene, eller tilstrekkelig investeringskapital til å investere i billigere og mer miljøvennlige kjøretøy, og opplever derfor høye transportkostnader. Samtidig er kollektivnettet ofte dårlig utbygd utenfor byene. Spesielt i våre yrker er det også mange som ikke kan ta kollektiv, nettopp fordi de enten kjører dagens første buss, eller starter dagen sin lenge før første buss går.
Vestnorsk Transportarbeiderforening er en selvstendig fagforening under Fellesforbundets paraply. Vi er Vestlandets største organisasjon for transportarbeidere med over 2400 medlemmer i Vestland og på Haugalandet, og dermed den desidert største vegbruker i regionen.
Vi organiserer i bransjer som buss, godstransport, lager, drosjesjåfører, havnearbeidere, miljøbedrifter m.m. Som representanter for de ansatte i den organiserte delen av transportbransjen er vi opptatt av liv og helse først i prioriteringsrekkefølgen.
Vi ønsker primært med dette høringssvaret å formidle yrkessjåførenes og transportarbeidernes syn på prioriteringene i NTP i Vestland og på Haugalandet.
Vårt aller viktigste punkt er å sikre fylkene tilstrekkelige midler til drift, vedlikehold og utbedring av allerede eksisterende riksveger og fylkesveger. Vestland fylke rapporterer å ha det største vedlikeholdsetterslepet av alle fylkene med 15 milliarder kroner (2022), og må derfor sikres tilstrekkelig med økning utover prisveksten for å kunne betjene og betydelig redusere dette etterslepet. Samtidig er også Vestlandet særlig rasutsatt, og Vestnorsk Transportarbeiderforening støtter kravet fra Nasjonal Rassikringsgruppe sitt krav om å utbedre alle punkt med skredfaktor høy og middels.
I Vestland fylke er det rapportert mange broer i kritisk stand, det er også riks- og fylkesveger som har kritisk vedlikeholdsbehov. Deler av enkelte europaveger i Sogn og Fjordane mangler også gul midtstripe.
Handlingsplanen for etablering av døgnhvileplasser i Norge skal etter planen være fullført i løpet av 2023, men samtidig er det fremdeles stor mangel på hvile- og døgnhvileplasser for yrkessjåfører. Dette viser behovet for en fortsatt satsning på slike plasser, gjerne kombinert med ladeinfrastruktur for store kjøretøy. Samtidig viser siste tids erfaringer med anbudskonkurranser på drift av døgnhvileplasser at det ikke er lukrativt for private aktører å drive slike plasser i dagens situasjon.
Det er ellers viktig at handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren følges opp med ressurser gjennom NTP. Kabotasje, useriøse aktører og sosial dumping er fremdeles et stort problem i transportsektoren. Vestnorsk Transportarbeiderforening vil understreke viktigheten av å prioritere og øke midlene til felleskontroller mellom Statens Vegvesen, skatteetaten, arbeidstilsynet og politi
I kommende NTP-periode er det planlagt flere store satsninger på Vestlandet. Vi i Vestnorsk Transportarbeiderforening vil peke på de store prosjektene vi mener er de viktigste statsfinansierte nybyggene i vårt område:
1. Fellesprosjektet K5 E16 Arna – Voss med jernbanedel
3. Hele ringveg øst Bergen
4. E134 Tunnel Røldal – Seljestad
5. E39 Storehaugen - Førde
6. E39 Eikefet - Romarheim
Av andre viktige prosjekter som vi også ønsker å nevne er
1. Rv 15 Strynefjellet
2. De ulike utbedringsprosjektene på rv 13
3. E134 - Arm til Bergen
4. E16 Hylland - Slæen
Spesielt i prioriteringen vil vi peke på E39 Ådland – Svegatjørn (Hordfast) som vi mener bør nedprioriteres, til fordel for prosjekter hvor liv og helse er en faktor. Vi kan ikke sitte stille og se på at 40 mrd kroner brukes til et slikt prosjekt, når midlene er sårt trengt i hele Vestland for å heve det øvrige transportnettverket til et trygt og effektivt system. I forhold til å knytte landsdeler sammen vil Vestnorsk Transportarbeiderforening heller peke på Hordfast indre trasé og hordalandsdiagonalen som tilknytningssystem mellom storbyene.
Gods fra vei til sjø og bane må fremdeles være et satsningsområde i tiden fremover, og sikres tilstrekkelig med midler til overgangstiltak. Satsningen er viktig for norsk transportindustri, og oppdragene i nærtransporten kan tenkes at øker på bekostning av langtransportoppdrag ofte betjent av utenlandske aktører.
Norske havner er et virkemiddel i å oppnå kostnadseffektivitet som vil kunne konkurrere med utenlandsk kabotasjekjøring. Samlet havneinfrastruktur, med tilhørende stordriftsfordeler kan tenkes å være bærebjelken for den fremtidige veksten i gods på kjøl i fremtiden. Samtidig er det viktig å sikre at gods i størst mulig grad går over offentlig kai for å sikre de samme stordriftsfordelene i havnesektoren. Private kaier og tilgang til sjøarealene bør forbeholdes fritid og offentligheten. I den grad at industri skal legges i tilknytning til private kaier bør dette forbeholdes store aktører som skiper en viss størrelse/mengde til egen bruk, slik som f.eks smelteverksindustrien. Norske havner har en unik samlastingsfunksjon som må ivaretas i transportnettverket for å sikre konkurransekraft mot utenlandsk kabotasjekjøring på veg.
Fellesprosjektet K5 Arna – Voss med banedel er viktig på to områder. For liv og helse, og å trygge en ekstremt farlig veg, og for å øke regulariteten og stabiliteten av tilbudet på bergensbanen. Dagens situasjon medfører mange driftsstanser som påvirker stabiliteten i arbeidsforholdene til våre medlemmer i lager- og terminaldelen. Samtidig vil prosjektet være viktig for å overføre gods fra veg til bane, blant annet ved at også matvaregrossistene vil kunne benytte den. Irregulariteten per i dag er for stor til at sistnevnte kan benytte bane. I den sammenheng vil vi også trekke frem Fellesprosjektet Ringeriksbanen som bidrar til dette målet.
Kollektivtransporten er en viktig sak for mobiliteten i Vestland. Vi mener at fylkeskommunene må få økte bevilgninger for å kunne drifte, ta hånd om veksten og å utvikle tilbud også utenfor bysentrene. Det er vedtatte mål om at fremtidens vekst i trafikken skal tas gjennom kollektiv, sykkel og gange. Det vil innebære en stor passasjerøkning, og dermed også kostnadsøkning. Dette må fylkene være i stand til å dekke inn med statlige overføringer. I tillegg gir tilbud passasjergrunnlag i kollektivtransporten, ikke omvendt. Derfor er det ekstremt viktig med satsningsmidler for å kunne oppfylle disse vedtakene. Et eksempel på virkemiddel for å øke kollektivbruken kan være nasjonalt månedskort på all kollektiv til en lav pris etter tysk modell.
Til sist ser vi oss nødt til å spille inn at bompengebelastningen på folk flest er generelt blitt høy og en kilde til mye misnøye. Bo- og arbeidsmarkedsregioner er blitt store på Vestlandet, med stadig nye utvidelser, og mange må kjøre langt for å komme til jobb eller butikk, levere i barnehage eller skole. Mange i fysiske yrker har ikke råd til å bosette seg i byene, eller tilstrekkelig investeringskapital til å investere i billigere og mer miljøvennlige kjøretøy, og opplever derfor høye transportkostnader. Samtidig er kollektivnettet ofte dårlig utbygd utenfor byene. Spesielt i våre yrker er det også mange som ikke kan ta kollektiv, nettopp fordi de enten kjører dagens første buss, eller starter dagen sin lenge før første buss går.