INNSPILL TIL REGJERINGENS ARBEID MED NTP 2025-2036
Framtiden i våre hender takker for muligheten til å komme med innspill til regjeringens arbeid med NTP 2025-2036.
HVORDAN PLANLEGGE LANGSIKTIG FOR DET BÆREKRAFTIGE SAMFUNNET
Innen 2050 skal vi ha lykkes med å oppnå negative klimagassutslipp, vi skal ha kommet godt i gang med å reversere nedbygging av natur og vi skal ha redusert vårt materielle fotavtrykk i tråd med planetens tålegrenser.
Et slikt samfunn forutsetter en radikal omstilling fra måten vi organiserer oss i dag og målene vi planlegger samfunnet vårt etter. Det viktigste spørsmålet Samferdselsdepartementet skal svare på er derfor hvordan vi kan planlegge transportpolitikken på en måte som støtter opp under omstillingen til det bærekraftige samfunnet.
Framtiden i våre hender har følgende forslag:
BAKGRUNN FOR ANBEFALINGENE
Faggrunnlaget fra transportetatene bidrar ikke til 2030 målene våre
Klima-analysene som transportetaten har lagt fram til NTP-planprosessen viser at virkemidlene de har vurdert i analysen ikke er tilstrekkelige til å nå klimaforpliktelsene våre mot 2030. Både transportetatenes egen analyse og analysen lagt fram fra Miljødirektoratet om klimatiltak mot 2030 viser at faggrunnlaget fra transportetatene ikke er tilstrekkelig til å nå klimamålene våre. Det betyr at det gjenstår mye tilpasning på faggrunnlaget fra transportetatene før regjeringen kan ta stilling til konkrete prioriteringer. Prioriteringene vi gjør i denne NTP-perioden må gi grunnlag for å nå målene i 2030, men også for å lykkes med den mer langsiktige og mer dyptgripende omstillingen vi skal videre inn i mot 2050.
Moderer kraftbehovet i transportsektoren
Miljødirektoratet la i vår fram en analyse av hva som vil bli kraftbehovet i transportsektoren mot 2050 gitt framskrivninger om trafikkvekst eller om nullvekst. Analysene viser at kraftbehovet gitt trafikkframskrivninger vil øke med over 60 twh mot 2050. I et nullvekstscenario sammenlignet med 2019 vil kraftbehovet øke med over 40 twh. Det er derfor selvforklarende hvorfor Miljødirektoratet anbefaler trafikkreduksjon og overføring til energieffektive transportformer som jernbane- og annen kollektivtransport, sykkel og gange.
Netto null arealbruksendringer
Miljødirektoratet har videre lagt fram en tiltaksanalyse knyttet til skog- og arealbruksendringer som belyser behovet for å oppå netto null utslipp fra arealbruksendringer umiddelbart. Det tilsier at både stat, fylkeskommune og kommuner framover må samarbeide strategisk om å oppnå målet om stans og reversering av nedbygging av natur gjennom forpliktende avtaler for arealplanlegging. Denne typen samarbeid kjenner vi godt fra byvekstavtaler og belønningsordninger og disse institusjonene og erfaringene er dermed et svært godt utgangspunkt for å inkludere arealbruk i samarbeidsavtalene og samtidig utvide denne modellen til hele landet.
Suksesskriteriet for transportpolitikken er ikke snorklipping, men god velferd for alle
Omstillingsbehovene vi står i krever en reduksjon i energi- og arealkrevende transport og en reduksjon i materialforbruket vårt. Når dette er premisset for å lykkes med klima- og naturmålene våre bør definisjonen av en vellykket transportpolitikk handle om hvordan vi kan oppnå denne omstillingen samtidig som vi sikrer god velferd for alle. Vi er avhengig av en sosial transportpolitikk som ivaretar alle deler av befolkningen samtidig som den krever omstilling. Til eksempel vil dette i de fleste tilfeller innebære en offensiv satsing på kollektive transportformer og på arealplanlegging som gir oss trivelige lokalsamfunn tilrettelagt for fysiske transportformer som sykkel og gange. Den avgjørende fordelen med denne typen tiltak er at det også bidrar til forbedret folkehelse, redusert støy og utslipp av mikroplast, økt trafikksikkerhet og det frigir arealer til restaurering av natur eller til sosiale oppholdsrom for økt trivsel. Med andre ord; det øker velferden vår. Et annet eksempel er når omstilling av luftfarten forutsetter en reduksjon i trafikkomfanget. Da er det avgjørende at vi både bygger opp under løsningene som gjør det mulig for den enkelte å reduserer flyreisene sine og samtidig ha god velferd; som til eksempel hjemmekontor, digitale møter, styrking av jernbanen og mer lokalt reiseliv. I tillegg kan det også bli viktig å finne de gode støtteordningene for ansatte i luftfarten som eventuelt må bytte arbeidsplass; for eksempel innenfor en offensiv satsing på lokalt, bærekraftig reiseliv. Transportpolitikk handler ikke primært om byggeprosjekter, men om hvordan vi skaper tilstrekkelig mobilitet i gode og inkluderende samfunn innenfor planetens tålegrenser.
Fra bakoverskuende trendanalyser til framoverskuende målstyring
For at vi skal nå målene vi har satt oss er vi avhengig av at prinsippene vi bruker for å ta valg bygger på målene vi ønsker å nå. Transportpolitikken i dag er i hovedsak bygget på bakoverskuende analyser, dvs trendbaserte analyser av trafikkutvikling, hvor det eneste utfallet vi kan vente oss er mer av det samme, og ikke løsningene vi trenger for framtida. Vi trenger derfor verktøy for transportplanlegging som tar utgangspunkt i det samfunnet vi ønsker å skape og deretter analyserer hvilke grep vi må gjøre for å komme dit. Miljødirektoratets nye utredning av klimatiltak mot 2030 er et godt utgangspunkt for denne typen planlegging, men i et infrastrukturperspektiv bør analysene helst strekke seg lenger fram i tid mot nullutslippssamfunnet i 2050.
Skrot "endring i reisetid” som selvstendig målindikator
Miljødirektoratet påpeker at målstyring for økt fremkommelighet eller kortere reisetid har vist seg å skape store konflikter med andre transportpolitiske mål. Dette viser seg blant annet i form av at byområder som har som mål å begrense personbiltransporten overstyres av statlige prioriteringer om å utvide veikapasiteten inn i byområdene. Her overstyrer målet om kortere reisetid på den utvalgte veien målet om nullvekst i byområdene og bidrar dermed til å redusere mulighetene våre til å lykkes med klimaomstillingen. Eventuelle behov for å redusere reisetiden kan operasjonaliseres innenfor andre mål i transportpolitikken. Hvis tidsbesparelser på jernbanen kan bidra til å nå målet om overføring av flytrafikk og personbiltransport til jernbane og kollektivtransport, så er kortere reisetid bare ett av flere virkemidler for å nå målet om overføring av transport. Kortere reisetid bør ikke være et mål i seg selv, men kun et virkemiddel for å nå andre samfunnsmål - når det er hensiktsmessig.
Ny organisering av arbeidet i transportetatene for felles måloppnåelse
Miljødirektoratet påpeker at transportetatene i dag i praksis motarbeider hverandre ved å fremme enkeltinteresser og perspektiver hver for seg. De konkurrere om de samme mobilitetsgruppene og har ingen verktøy for å ta hensyn til effekter av forslagene de fremmer på måloppnåelse hos de andre transportetatene. Framtiden i våre hender vil benytte anledning til å støtte Miljødirektoratets anbefaling om en ny organisering av fagetatenes arbeid inn mot NTP og i det løpende arbeidet i og mellom NTP. For å oppnå dette må man organiserer arbeidet mot en målstruktur som de må finne løsninger på i fellesskap. I Miljødirektoratets utredning av klimatiltak mot 2030 identifiserer de en rekke tiltak for transportsektoren som er egnet til å fungere som indikatorer for måloppnåelse for transportsektoren som helhet. Til eksempel kan nevnes. «Transportmiddelskifte fra bil til kollektivtransport» eller “Transportmiddelskifte fra fly til jernbane” med presiserende undertekst og tallfesting. Ved å gi transportetatene denne typen oppdrag forutsettes det at de må samarbeide for å bidra til måloppnåelse. Det vil gi mye større sannsynlighet for at vi som samfunn når målene våre.
Flere av tiltakene er imidlertid avhengig av virkemidler som per i dag ikke besluttes i NTP prosessen. Det bør derfor vurderes om en del av oppdraget til transportetaten også bør omfatte å komme med utvidede anbefalinger om virkemiddelbruk som en del av NTP prosessen.
Bruk Unngå-Flytt-Forbedre-prinsippet
Miljødirektoratet har analysert enkelte klimatiltak basert på Unngå, Flytt, Forbedre-prinsippet som blant annet også er tatt i bruk i FNs klimapanels siste hovedrapport. Det organiseres som en omvendt pyramide hvor Unngå-tiltak gir størst effekt og prioriteres først, deretter Flytt-tiltak og til sist Forbedre-tiltak for å håndtere utfordringer de to første tiltakskategoriene ikke klarte å løse. Ved å kombinere U-F-F prinsippet med et perspektiv på å sikre rettferdig omstilling og velferd for alle befolkningsgrupper vil vi ha store muligheter til å lykkes med både klimaomstilling og en mer helhetlig bærekraftig omstilling av transportpolitikken.
Vi ber om at regjeringen følger opp Miljødirektoratets anbefalinger for transportpolitikken og at man særlig sikrer at tiltakene under ‘unngå’ og ‘flytt’ prioriteres høyt i kommende NTP. Som nevnt over er det disse tiltakene som i størst grad bidrar til en mer helhetlig bærekraftig omstilling og som i tillegg til direkte klimakutt støtter opp under behovet for å moderere kraftetterspørselen og restaurere natur. Disse tiltakene omfatter:
I tillegg til disse utredede tiltakene ber vi om at regjeringen også inkluderer tiltak for:
Klimaomstillingen krever adferdsendring
De fleste av tiltakene nevnt over innebærer og krever adferdsendring i befolkningene, enten i private husholdninger eller som ansatte. Dette representere ikke en ulempe, men derimot et stort potensiale. En helhetlig bærekraftig omstilling av samfunnet vårt forutsetter at alle deltar i prosessen, fordi alvoret i situasjonen vi står i krever samfunnsendring på alle nivåer. Ved å anerkjenne dette åpner vi opp muligheten for alle til å delta og det gir handlingsrom og momentum til større klimaomstilling på flere områder og i flere sektorer samtidig. Det forutsetter imidlertid samtidig en forpliktelse fra regjeringen til å følge opp med tilrettelegging og endrede prioriteringer. Framtiden i våre hender etterlyser at regjeringen involverer befolkningen i klimaomstillingen og ber blant annet regjeringen om å utvide klimapolitikken med et forbruksbasert klimaperspektiv som integrerer denne typen virkemidler.
Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, anja @ framtiden.no, tlf: 454 38 349
Tonje Orsten Kristiansen, Seniorrådgiver i Framtiden i våre hender, tonje @ framtiden.no, tlf: 93 46 45 81
Framtiden i våre hender takker for muligheten til å komme med innspill til regjeringens arbeid med NTP 2025-2036.
HVORDAN PLANLEGGE LANGSIKTIG FOR DET BÆREKRAFTIGE SAMFUNNET
Innen 2050 skal vi ha lykkes med å oppnå negative klimagassutslipp, vi skal ha kommet godt i gang med å reversere nedbygging av natur og vi skal ha redusert vårt materielle fotavtrykk i tråd med planetens tålegrenser.
Et slikt samfunn forutsetter en radikal omstilling fra måten vi organiserer oss i dag og målene vi planlegger samfunnet vårt etter. Det viktigste spørsmålet Samferdselsdepartementet skal svare på er derfor hvordan vi kan planlegge transportpolitikken på en måte som støtter opp under omstillingen til det bærekraftige samfunnet.
Framtiden i våre hender har følgende forslag:
BAKGRUNN FOR ANBEFALINGENE
Faggrunnlaget fra transportetatene bidrar ikke til 2030 målene våre
Klima-analysene som transportetaten har lagt fram til NTP-planprosessen viser at virkemidlene de har vurdert i analysen ikke er tilstrekkelige til å nå klimaforpliktelsene våre mot 2030. Både transportetatenes egen analyse og analysen lagt fram fra Miljødirektoratet om klimatiltak mot 2030 viser at faggrunnlaget fra transportetatene ikke er tilstrekkelig til å nå klimamålene våre. Det betyr at det gjenstår mye tilpasning på faggrunnlaget fra transportetatene før regjeringen kan ta stilling til konkrete prioriteringer. Prioriteringene vi gjør i denne NTP-perioden må gi grunnlag for å nå målene i 2030, men også for å lykkes med den mer langsiktige og mer dyptgripende omstillingen vi skal videre inn i mot 2050.
Moderer kraftbehovet i transportsektoren
Miljødirektoratet la i vår fram en analyse av hva som vil bli kraftbehovet i transportsektoren mot 2050 gitt framskrivninger om trafikkvekst eller om nullvekst. Analysene viser at kraftbehovet gitt trafikkframskrivninger vil øke med over 60 twh mot 2050. I et nullvekstscenario sammenlignet med 2019 vil kraftbehovet øke med over 40 twh. Det er derfor selvforklarende hvorfor Miljødirektoratet anbefaler trafikkreduksjon og overføring til energieffektive transportformer som jernbane- og annen kollektivtransport, sykkel og gange.
Netto null arealbruksendringer
Miljødirektoratet har videre lagt fram en tiltaksanalyse knyttet til skog- og arealbruksendringer som belyser behovet for å oppå netto null utslipp fra arealbruksendringer umiddelbart. Det tilsier at både stat, fylkeskommune og kommuner framover må samarbeide strategisk om å oppnå målet om stans og reversering av nedbygging av natur gjennom forpliktende avtaler for arealplanlegging. Denne typen samarbeid kjenner vi godt fra byvekstavtaler og belønningsordninger og disse institusjonene og erfaringene er dermed et svært godt utgangspunkt for å inkludere arealbruk i samarbeidsavtalene og samtidig utvide denne modellen til hele landet.
Suksesskriteriet for transportpolitikken er ikke snorklipping, men god velferd for alle
Omstillingsbehovene vi står i krever en reduksjon i energi- og arealkrevende transport og en reduksjon i materialforbruket vårt. Når dette er premisset for å lykkes med klima- og naturmålene våre bør definisjonen av en vellykket transportpolitikk handle om hvordan vi kan oppnå denne omstillingen samtidig som vi sikrer god velferd for alle. Vi er avhengig av en sosial transportpolitikk som ivaretar alle deler av befolkningen samtidig som den krever omstilling. Til eksempel vil dette i de fleste tilfeller innebære en offensiv satsing på kollektive transportformer og på arealplanlegging som gir oss trivelige lokalsamfunn tilrettelagt for fysiske transportformer som sykkel og gange. Den avgjørende fordelen med denne typen tiltak er at det også bidrar til forbedret folkehelse, redusert støy og utslipp av mikroplast, økt trafikksikkerhet og det frigir arealer til restaurering av natur eller til sosiale oppholdsrom for økt trivsel. Med andre ord; det øker velferden vår. Et annet eksempel er når omstilling av luftfarten forutsetter en reduksjon i trafikkomfanget. Da er det avgjørende at vi både bygger opp under løsningene som gjør det mulig for den enkelte å reduserer flyreisene sine og samtidig ha god velferd; som til eksempel hjemmekontor, digitale møter, styrking av jernbanen og mer lokalt reiseliv. I tillegg kan det også bli viktig å finne de gode støtteordningene for ansatte i luftfarten som eventuelt må bytte arbeidsplass; for eksempel innenfor en offensiv satsing på lokalt, bærekraftig reiseliv. Transportpolitikk handler ikke primært om byggeprosjekter, men om hvordan vi skaper tilstrekkelig mobilitet i gode og inkluderende samfunn innenfor planetens tålegrenser.
Fra bakoverskuende trendanalyser til framoverskuende målstyring
For at vi skal nå målene vi har satt oss er vi avhengig av at prinsippene vi bruker for å ta valg bygger på målene vi ønsker å nå. Transportpolitikken i dag er i hovedsak bygget på bakoverskuende analyser, dvs trendbaserte analyser av trafikkutvikling, hvor det eneste utfallet vi kan vente oss er mer av det samme, og ikke løsningene vi trenger for framtida. Vi trenger derfor verktøy for transportplanlegging som tar utgangspunkt i det samfunnet vi ønsker å skape og deretter analyserer hvilke grep vi må gjøre for å komme dit. Miljødirektoratets nye utredning av klimatiltak mot 2030 er et godt utgangspunkt for denne typen planlegging, men i et infrastrukturperspektiv bør analysene helst strekke seg lenger fram i tid mot nullutslippssamfunnet i 2050.
Skrot "endring i reisetid” som selvstendig målindikator
Miljødirektoratet påpeker at målstyring for økt fremkommelighet eller kortere reisetid har vist seg å skape store konflikter med andre transportpolitiske mål. Dette viser seg blant annet i form av at byområder som har som mål å begrense personbiltransporten overstyres av statlige prioriteringer om å utvide veikapasiteten inn i byområdene. Her overstyrer målet om kortere reisetid på den utvalgte veien målet om nullvekst i byområdene og bidrar dermed til å redusere mulighetene våre til å lykkes med klimaomstillingen. Eventuelle behov for å redusere reisetiden kan operasjonaliseres innenfor andre mål i transportpolitikken. Hvis tidsbesparelser på jernbanen kan bidra til å nå målet om overføring av flytrafikk og personbiltransport til jernbane og kollektivtransport, så er kortere reisetid bare ett av flere virkemidler for å nå målet om overføring av transport. Kortere reisetid bør ikke være et mål i seg selv, men kun et virkemiddel for å nå andre samfunnsmål - når det er hensiktsmessig.
Ny organisering av arbeidet i transportetatene for felles måloppnåelse
Miljødirektoratet påpeker at transportetatene i dag i praksis motarbeider hverandre ved å fremme enkeltinteresser og perspektiver hver for seg. De konkurrere om de samme mobilitetsgruppene og har ingen verktøy for å ta hensyn til effekter av forslagene de fremmer på måloppnåelse hos de andre transportetatene. Framtiden i våre hender vil benytte anledning til å støtte Miljødirektoratets anbefaling om en ny organisering av fagetatenes arbeid inn mot NTP og i det løpende arbeidet i og mellom NTP. For å oppnå dette må man organiserer arbeidet mot en målstruktur som de må finne løsninger på i fellesskap. I Miljødirektoratets utredning av klimatiltak mot 2030 identifiserer de en rekke tiltak for transportsektoren som er egnet til å fungere som indikatorer for måloppnåelse for transportsektoren som helhet. Til eksempel kan nevnes. «Transportmiddelskifte fra bil til kollektivtransport» eller “Transportmiddelskifte fra fly til jernbane” med presiserende undertekst og tallfesting. Ved å gi transportetatene denne typen oppdrag forutsettes det at de må samarbeide for å bidra til måloppnåelse. Det vil gi mye større sannsynlighet for at vi som samfunn når målene våre.
Flere av tiltakene er imidlertid avhengig av virkemidler som per i dag ikke besluttes i NTP prosessen. Det bør derfor vurderes om en del av oppdraget til transportetaten også bør omfatte å komme med utvidede anbefalinger om virkemiddelbruk som en del av NTP prosessen.
Bruk Unngå-Flytt-Forbedre-prinsippet
Miljødirektoratet har analysert enkelte klimatiltak basert på Unngå, Flytt, Forbedre-prinsippet som blant annet også er tatt i bruk i FNs klimapanels siste hovedrapport. Det organiseres som en omvendt pyramide hvor Unngå-tiltak gir størst effekt og prioriteres først, deretter Flytt-tiltak og til sist Forbedre-tiltak for å håndtere utfordringer de to første tiltakskategoriene ikke klarte å løse. Ved å kombinere U-F-F prinsippet med et perspektiv på å sikre rettferdig omstilling og velferd for alle befolkningsgrupper vil vi ha store muligheter til å lykkes med både klimaomstilling og en mer helhetlig bærekraftig omstilling av transportpolitikken.
Vi ber om at regjeringen følger opp Miljødirektoratets anbefalinger for transportpolitikken og at man særlig sikrer at tiltakene under ‘unngå’ og ‘flytt’ prioriteres høyt i kommende NTP. Som nevnt over er det disse tiltakene som i størst grad bidrar til en mer helhetlig bærekraftig omstilling og som i tillegg til direkte klimakutt støtter opp under behovet for å moderere kraftetterspørselen og restaurere natur. Disse tiltakene omfatter:
I tillegg til disse utredede tiltakene ber vi om at regjeringen også inkluderer tiltak for:
Klimaomstillingen krever adferdsendring
De fleste av tiltakene nevnt over innebærer og krever adferdsendring i befolkningene, enten i private husholdninger eller som ansatte. Dette representere ikke en ulempe, men derimot et stort potensiale. En helhetlig bærekraftig omstilling av samfunnet vårt forutsetter at alle deltar i prosessen, fordi alvoret i situasjonen vi står i krever samfunnsendring på alle nivåer. Ved å anerkjenne dette åpner vi opp muligheten for alle til å delta og det gir handlingsrom og momentum til større klimaomstilling på flere områder og i flere sektorer samtidig. Det forutsetter imidlertid samtidig en forpliktelse fra regjeringen til å følge opp med tilrettelegging og endrede prioriteringer. Framtiden i våre hender etterlyser at regjeringen involverer befolkningen i klimaomstillingen og ber blant annet regjeringen om å utvide klimapolitikken med et forbruksbasert klimaperspektiv som integrerer denne typen virkemidler.
Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, anja @ framtiden.no, tlf: 454 38 349
Tonje Orsten Kristiansen, Seniorrådgiver i Framtiden i våre hender, tonje @ framtiden.no, tlf: 93 46 45 81