Dato: 30.06.2023 NTP innspill fra Interkommunalt politisk råd for Nord-Østerdal Det er avgjørende å prioritere våre viktige nasjonale transportårer; RV3 og Røros- og Solørbanen. Disse må oppgraderes til en moderne standard som holder for framtida. Gods må i større grad overføres fra veg til bane, noe som oppfyller stadig sterkere klimakrav, bedrer trafikksikkerheten, oppfyller næringslivets behov, spesielt eksportretta delen som går over lange avstander. Elektrifiserte baner er godt utprøvd over hele verden, så løsningen ligger der. Ved utprøving av alternative løsninger, kan en ikke bruke samme materiell og mister fleksibilitet. - Bane NOR svarer i liten grad på oppdragsbrevet med tanke på godstrafikk på bane og hvordan legge til rette for en mer eksportretta industri i Norge. Røros- og Solørbanen er utelukket fra Bane NOR sine prioriteringer. - Statens vegvesen forstår hvilken betydning RV3 har nasjonalt og for regionen, og legger opp til å fortsette arbeidet med å utbedre vegen. - Avinor har Røros Lufthavn med i sitt helhetlig flytilbud nasjonalt. Jernbane Effektpakke næring og redundans er ønskelig Transportetatene svarer i liten grad ut eksportmålet i prioriteringsoppdraget. Infrastrukturen må bidra til å legge til rette for effektiv transport av industrigods ut og inn av landet. I tillegg må den nasjonale satsningen på innsatsområder i Veikart for grønt industriløft sikres gjennom effektivt samspill mellom vei og bane. God kapasitet, reduksjon i fremføringstid og effektive terminaler langs korridoren bidrar til Norges eksportmål og verdiskaping i industrien. Dette perspektivet etterspørres fra flere miljø og må få oppmerksomhet i kommende NTP. Satsning på de lange transportkorridorene, nord-sør og øst-vest, inkludert det grensekryssende perspektivet er manglende. Det er i dag lite kapasitet på del-strekninger som Oslo- Bodø og Kongsvingerbanen, og muligheten for å benytte eksisterende banestrekk, som Røros-Solørbanen, er fraværende i jernbanemyndighetenes prioriteringer. Tilsvingene som kobler Dovrebanen med direkte grensekryssing over Kongsvinger for effektiv godsflyt og regional utvikling langs korridoren er kun nevnt som mulig dersom høyere bevilgninger gis. KVU Green som offentliggjøres høsten 2023 vil anbefale hvilke løsninger på ikke- elektrifiserte baner som er mulig. Det blir derfor viktig politisk å etterlyse Effektpakke for næring og redundans som er løsningen på effektiv flyt av gods i de lange korridorene. Koblingen Hamar- Elverum- Kongsvinger vil bidra til å tilrettelegge for Norges eksportsatsning, mer industriell videreforedling av skog og foredling av andre råvarer. I tillegg vil sterkt presset infrastruktur (vei og bane) i Osloregionen avlastes. Anbefaling for nullutslipp fra KVU (Konseptvalgutredning) Green på de banene som i dag er dieseldrevet, bør følges opp så raskt det lar seg gjøre for å bidra til måloppnåelse for klima og miljø. Det er viktig å stimulere til økt verdiskaping langs den internasjonale godskorridoren. Det må være et mål å frigjøre nasjonale flaskehalser og skape flyt for godstransport i nord-sør, øst-vest aksen og i grensekryssende korridorer. Røros- og Solørbanen er meget viktig med tanke på samfunnssikkerhet og beredskap. Ved et operativt dobbeltspor nord-sør vil en kunne kjøre Røros- og Solørbanen dersom Dovrebanen blir satt ut av spill grunnet naturødeleggelser eller andre hendelser. På grunn av klimaendringene ser en stadig vekk stengte strekninger grunnet kraftig regnskyll, uvær og ras, og derfor må en elektrifisere Røros- og Solørbanen, slik at en får til et operasjonelt dobbeltspor hvor en også kan bruke det samme materiellet. Sikkerhetssituasjonen i Europa i dag aktualiserer også Røros- og Solørbanens betydning. Forflytning av personell og materiell via bane vil være viktig, og med Sverige og Finnlands inntreden i Nato, blir dette ytterligere aktualisert. Forsvarsanleggene på Rena og Elverum er viktig i så henseende, og understreker betydningen nok en gang for å elektrifisere Røros- og Solørbanen. Tre fremtredende argumenter for høy samfunnsnytte ved satsing på jernbane er: -Regional verdiskaping langs hele korridoren -Nasjonal betydning for eksportintensive næringer -Samfunnssikkerhet, beredskap og bærekraft Rørosbanen har lenge vært en av de største samferdselsprioriteringene for Nord-Østerdalen. Elektrifisering av banen er grundig utredet og begrunnet ut ifra et samfunnsøkonomisk perspektiv, og likeledes vil en elektrifisering ha meget positiv klimamessig gevinst. En investering på Røros- og Solørbanen vil kunne tredoble godskapasiteten på bane mellom nord og sør. Et annet viktig element for Rørosbanen er å tilpasse rutetilbud til pendlere og næringsliv. SJ jobber nå for å sikre flere avganger, og gjennomgående tog mellom Oslo og Trondheim på Rørosbanen. Dette vil være et avgjørende viktig grep for å styrke Nord-Østerdalen, og direktetog må bli en permanent ordning, også etter prøveperioden fra 2. mai til 1. september. Det nye digitale signalsystemet ERTMS må på plass snarest, noe som vil gi bedre oversikt og flere tog kan fylle banene. Røros- og Solørbanen ligger inne i 2024 (Nasjonal signalplan) En godskorridor fra Nordland, gjennom Trøndelag, ned Røros- og Solørbanen, og ut i Europa via Kongsvinger, vil bety enormt mye både klimamessig og økonomisk for næringslivet og staten. Da vil Røros- og Solørbanen sammen med Dovrebanen tilby et operasjonelt dobbeltspor nord-sør, og gi flere muligheter for et næringsliv som ønsker mere gods over fra veg til bane. I tillegg vil dette avlaste RV3 med sin andel på 80 % av tungtransporten, og bidra til bedret trafikksikkerhet. Veg Riksveg 3 er en nasjonalt meget viktig ferdselsåre, som de senere år har fått en del etterlengtede midler til opprustning. Vegen er slett ikke lagd for den type trafikk som den har fått, og belastningen har vært og er meget stor. Rundet 80 % av tungtransporten mellom nord og midt og sør går gjennom Østerdalen fordi Rv3 er raskere enn E6, samt at besparelsen av drivstoff er betydelig når høyeste punkt er nærme 350 meter lavere enn på E6. Det er viktig at denne vegen fortsatt prioriteres for utbedringer og breddeutvidelse, og nå spesielt nord for Alvdal og hele vegen til Ulsberg i Trøndelag. Trafikksikkerheten må også prioriteres langs vegen, hvor en ser spesielt behov på Kvikne for å gi myke trafikanter egen gang og sykkelveg. Knyttet til RV3 er også behovet for avlastningsveg ved ulykker og naturkatastrofer, og da er RV 30 viktig å oppgradere. Statens vegvesen legger opp til å fortsette utbedringene på RV3, og følger samme oppskrift som de senere år. Dette innebærer breddeutvidelse, bedrede forhold for gående og syklende, samt utbedring av flaskehalser. Statens vegvesen skriver: Strategi for utvikling av strekningen Det legges til grunn en utvikling av strekningen som i hovedsak innebærer utbedring av eksisterende vei, men der ny vei i ny trasé kan være aktuelt på enkelte delstrekninger. Det skal oppnås god fremkommelighet for varer og gods, og innenfor trafikksikkerhet og klima, ved å se ulike tiltak i sammenheng og utnytte eksisterende vei, og ved å bruke mulighetene som ligger i digitalisering og teknologi. Tiltak skal ses i sammenheng på strekningen. “Design to cost”-prinsippet følges og gir muligheter for rasjonell gjennomføring, god kostnadsstyring og mindre ulemper for trafikantene og. Fly Røros lufthavn er en viktig faktor for både reiseliv og øvrig næringsliv i Fjellregionen. Vi er opptatt av at Innlandet fylkeskommune bidrar til å påvirke sentrale myndigheter slik at forutsigbarheten i flytilbudet opprettholdes. Tre daglige avganger og ankomster på ukedager er et minimum. Det er viktig at gjennomgående flybilletter tas inn i neste anbudsutlysing. Likeså nattparkering av fly, for å motvirke problematikk knyttet til tåke. Flytider bør i størst mulig grad avklares med lokale aktører som best kjenner behovet til de reisende. For distriktene er et flytilbud nødvendig, og dermed må billetter ha en overkommelig pris for passasjerene. Utfordringene en tidligere har sett for Røros lufthavn er imøtekommet i vesentlig grad, ved at en har fått gjennomslag for nattparkering, et tilpasset rutetilbud, og fått rimeligere billetter. Med hilsen Regionrådsleder Kristin Langtjernet Regionrådgiver Bersvend Salbu Samferdselsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
