Innspill fra Jernbaneforum for Røros- og Solørbanen. NTP 2025-2036
Rørosbanen må prioriteres inn i arbeidet med ny NTP 2025 – 2036. Elektrifisering av banen er grundig utredet og begrunnet ut ifra et samfunnsøkonomisk perspektiv, og likeledes vil en elektrifisering ha meget positiv klimamessig gevinst. En investering på Røros- og Solørbanen vil kunne tredoble godskapasiteten på bane mellom nord og sør. Et annet viktig element for Rørosbanen er å tilpasse rutetilbud til pendlere og næringsliv. SJ jobber nå for å sikre flere avganger, og gjennomgående tog mellom Oslo og Trondheim på Rørosbanen. Vi mener at fylkeskommunen må bidra til økt fokus på Rørosbanen, og at banen sikres tilstrekkelige investeringer og at linjetilbudet blir gjennomgående fra Trondheim til Oslo.
En godskorridor fra Nordland, gjennom Trøndelag, ned Røros- og Solørbanen, og ut i Europa via Kongsvinger, vil bety enormt mye både klimamessig og økonomisk for næringslivet og staten. Da vil en kunne sammen med Dovrebanen tilby et operasjonelt dobbeltspor nord-sør, og gi flere muligheter for et næringsliv som ønsker mere gods over fra veg til bane. I tillegg vil dette avlaste RV3 med sin andel på 80 % av tungtransporten, og bidra til bedret trafikksikkerhet.
- En internasjonal godskorridor som ser hele linjenettet under ett, vil være avgjørende viktig for næringslivet i Norge. Inn under dette er det meget viktig å underbygge argumentet om å ha et dobbeltspor nord-sør, med Dovrebanen og Røros- og Solørbanen, som utnytter kapasiteten mye bedre enn i dag.
- «Godspakke Innlandet» med elektrifisering fra Hamar via Elverum til Kongsvinger må gjennomføres så raskt som mulig – en god start på elektrifisering av hele strekningen.
- Bane Nor må legge inn tilsving på Hamar i reguleringsplanen for Åkersvika-Hamar stasjon for å sikre utvikling.
- Tilsvinger i Elverum og Kongsvinger er viktige forutsetninger for bedre godsflyt, både for tømmernæringen og fiskeindustrien fra nord som skal eksportere varer ut i Europa.
- Gode krysningsspor langs strekningen, som bereder grunnen for mer gods på bane.
- Signalsystemet ERTMS må på plass snarest; gir bedre oversikt og flere tog kan fylle banene. Røros- og Solørbanen ligger inne i 2024 (Nasjonal signalplan)
- Direktetog mellom Trondheim og Oslo må bli en permanent ordning, også etter prøveperioden fra 2. mai til 1. september.
- Mangel på godt togmateriell. Dersom elektrifisering fram til Steinkjer, vil det frigjøres tog som kan brukes på Rørosbanen. Gir mulighet for flere avganger både nord og sørover, samt permanente direktetog til Oslo.
- Utrede elektrifisering i regi av Jernbanedirektoratet.
Effektpakke næring og redundans er ønskelig
Transportetatene svarer i liten grad ut eksportmålet i prioriteringsoppdraget. Infrastrukturen må bidra til å legge til rette for effektiv transport av industrigods ut og inn av landet. I tillegg må den nasjonale satsningen på innsatsområder i Veikart for grønt industriløft sikres gjennom effektivt samspill mellom vei og bane. God kapasitet, reduksjon i fremføringstid og effektive terminaler langs korridoren bidrar til Norges eksportmål og verdiskaping i industrien. Dette perspektivet etterspørres fra flere miljø og må få oppmerksomhet i kommende NTP.
Satsning på de lange transportkorridorene, nord-sør og øst-vest, inkludert det grensekryssende perspektivet er manglende. Det er i dag lite kapasitet på del-strekninger som Oslo- Bodø og Kongsvingerbanen, og muligheten for å benytte eksisterende banestrekk, som Røros-Solørbanen, er fraværende i jernbanemyndighetenes prioriteringer. Tilsvingene som kobler Dovrebanen med direkte grensekryssing over Kongsvinger for effektiv godsflyt og regional utvikling langs korridoren er kun nevnt som mulig dersom høyere bevilgninger gis. KVU Green som offentliggjøres høsten 2023 vil anbefale hvilke løsninger på ikke- elektrifiserte baner som er mulig.
Det blir derfor viktig å politisk etterlyse Effektpakke for næring og redundans som er løsningen på effektiv flyt av gods i de lange korridorene. Koblingen Hamar- Elverum- Kongsvinger vil bidra til å tilrettelegge for Norges eksportsatsning, mer industriell videreforedling av skog og foredling av andre råvarer. I tillegg vil sterkt presset infrastruktur (vei og bane) i Osloregionen avlastes. Anbefaling for nullutslipp fra KVU Green på de banene som i dag er dieseldrevet, bør følges opp så raskt det lar seg gjøre for å bidra til måloppnåelse for klima og miljø.
Det er viktig å stimulere til økt verdiskaping langs den internasjonale godskorridoren. Det må være et mål å frigjøre nasjonale flaskehalser og skape flyt for godstransport i nord-sør, øst-vest aksen og i grensekryssende korridorer.
Røros- og Solørbanen er meget viktig med tanke på samfunnssikkerhet og beredskap. Ved et operativt dobbeltspor nord-sør vil en kunne kjøre Røros- og Solørbanen dersom Dovrebanen blir satt ut av spill grunnet naturødeleggelser eller andre hendelser. På grunn av klimaendringene ser en stadig vekk stengte strekninger grunnet kraftig regnskyll, uvær og ras, og derfor må en elektrifisere Rørosbanen slik at en får til et operasjonelt dobbeltspor, hvor en også kan bruke det samme materiellet. Sikkerhetssituasjonen i Europa i dag aktualiserer også Røros- og Solørbanens betydning. Forflytning av personell og materiell via bane vil være viktig, og med Sverige og Finnlands inntreden i Nato, blir dette ytterligere aktualisert. Forsvarsanleggene på Rena og Elverum er viktig i så henseende, og understreker betydningen nok en gang for å elektrifisere Røros- og Solørbanen.
Tre fremtredende argumenter for høy samfunnsnytte ved satsing på jernbane er:
-Regional verdiskaping langs hele korridoren
-Nasjonal betydning for eksportintensive næringer
-Samfunnssikkerhet, beredskap og bærekraft
Vi mener at en større satsing på jernbanesektoren vil ha stor samfunnsnytte utifra klimamessig hensyn, og det imøtekommer befolkningens og næringslivets behov på en økonomisk gunstig måte.
Med hilsen Even Moen, leder Bersvend Salbu, daglig leder
Rørosbanen må prioriteres inn i arbeidet med ny NTP 2025 – 2036. Elektrifisering av banen er grundig utredet og begrunnet ut ifra et samfunnsøkonomisk perspektiv, og likeledes vil en elektrifisering ha meget positiv klimamessig gevinst. En investering på Røros- og Solørbanen vil kunne tredoble godskapasiteten på bane mellom nord og sør. Et annet viktig element for Rørosbanen er å tilpasse rutetilbud til pendlere og næringsliv. SJ jobber nå for å sikre flere avganger, og gjennomgående tog mellom Oslo og Trondheim på Rørosbanen. Vi mener at fylkeskommunen må bidra til økt fokus på Rørosbanen, og at banen sikres tilstrekkelige investeringer og at linjetilbudet blir gjennomgående fra Trondheim til Oslo.
En godskorridor fra Nordland, gjennom Trøndelag, ned Røros- og Solørbanen, og ut i Europa via Kongsvinger, vil bety enormt mye både klimamessig og økonomisk for næringslivet og staten. Da vil en kunne sammen med Dovrebanen tilby et operasjonelt dobbeltspor nord-sør, og gi flere muligheter for et næringsliv som ønsker mere gods over fra veg til bane. I tillegg vil dette avlaste RV3 med sin andel på 80 % av tungtransporten, og bidra til bedret trafikksikkerhet.
- En internasjonal godskorridor som ser hele linjenettet under ett, vil være avgjørende viktig for næringslivet i Norge. Inn under dette er det meget viktig å underbygge argumentet om å ha et dobbeltspor nord-sør, med Dovrebanen og Røros- og Solørbanen, som utnytter kapasiteten mye bedre enn i dag.
- «Godspakke Innlandet» med elektrifisering fra Hamar via Elverum til Kongsvinger må gjennomføres så raskt som mulig – en god start på elektrifisering av hele strekningen.
- Bane Nor må legge inn tilsving på Hamar i reguleringsplanen for Åkersvika-Hamar stasjon for å sikre utvikling.
- Tilsvinger i Elverum og Kongsvinger er viktige forutsetninger for bedre godsflyt, både for tømmernæringen og fiskeindustrien fra nord som skal eksportere varer ut i Europa.
- Gode krysningsspor langs strekningen, som bereder grunnen for mer gods på bane.
- Signalsystemet ERTMS må på plass snarest; gir bedre oversikt og flere tog kan fylle banene. Røros- og Solørbanen ligger inne i 2024 (Nasjonal signalplan)
- Direktetog mellom Trondheim og Oslo må bli en permanent ordning, også etter prøveperioden fra 2. mai til 1. september.
- Mangel på godt togmateriell. Dersom elektrifisering fram til Steinkjer, vil det frigjøres tog som kan brukes på Rørosbanen. Gir mulighet for flere avganger både nord og sørover, samt permanente direktetog til Oslo.
- Utrede elektrifisering i regi av Jernbanedirektoratet.
Effektpakke næring og redundans er ønskelig
Transportetatene svarer i liten grad ut eksportmålet i prioriteringsoppdraget. Infrastrukturen må bidra til å legge til rette for effektiv transport av industrigods ut og inn av landet. I tillegg må den nasjonale satsningen på innsatsområder i Veikart for grønt industriløft sikres gjennom effektivt samspill mellom vei og bane. God kapasitet, reduksjon i fremføringstid og effektive terminaler langs korridoren bidrar til Norges eksportmål og verdiskaping i industrien. Dette perspektivet etterspørres fra flere miljø og må få oppmerksomhet i kommende NTP.
Satsning på de lange transportkorridorene, nord-sør og øst-vest, inkludert det grensekryssende perspektivet er manglende. Det er i dag lite kapasitet på del-strekninger som Oslo- Bodø og Kongsvingerbanen, og muligheten for å benytte eksisterende banestrekk, som Røros-Solørbanen, er fraværende i jernbanemyndighetenes prioriteringer. Tilsvingene som kobler Dovrebanen med direkte grensekryssing over Kongsvinger for effektiv godsflyt og regional utvikling langs korridoren er kun nevnt som mulig dersom høyere bevilgninger gis. KVU Green som offentliggjøres høsten 2023 vil anbefale hvilke løsninger på ikke- elektrifiserte baner som er mulig.
Det blir derfor viktig å politisk etterlyse Effektpakke for næring og redundans som er løsningen på effektiv flyt av gods i de lange korridorene. Koblingen Hamar- Elverum- Kongsvinger vil bidra til å tilrettelegge for Norges eksportsatsning, mer industriell videreforedling av skog og foredling av andre råvarer. I tillegg vil sterkt presset infrastruktur (vei og bane) i Osloregionen avlastes. Anbefaling for nullutslipp fra KVU Green på de banene som i dag er dieseldrevet, bør følges opp så raskt det lar seg gjøre for å bidra til måloppnåelse for klima og miljø.
Det er viktig å stimulere til økt verdiskaping langs den internasjonale godskorridoren. Det må være et mål å frigjøre nasjonale flaskehalser og skape flyt for godstransport i nord-sør, øst-vest aksen og i grensekryssende korridorer.
Røros- og Solørbanen er meget viktig med tanke på samfunnssikkerhet og beredskap. Ved et operativt dobbeltspor nord-sør vil en kunne kjøre Røros- og Solørbanen dersom Dovrebanen blir satt ut av spill grunnet naturødeleggelser eller andre hendelser. På grunn av klimaendringene ser en stadig vekk stengte strekninger grunnet kraftig regnskyll, uvær og ras, og derfor må en elektrifisere Rørosbanen slik at en får til et operasjonelt dobbeltspor, hvor en også kan bruke det samme materiellet. Sikkerhetssituasjonen i Europa i dag aktualiserer også Røros- og Solørbanens betydning. Forflytning av personell og materiell via bane vil være viktig, og med Sverige og Finnlands inntreden i Nato, blir dette ytterligere aktualisert. Forsvarsanleggene på Rena og Elverum er viktig i så henseende, og understreker betydningen nok en gang for å elektrifisere Røros- og Solørbanen.
Tre fremtredende argumenter for høy samfunnsnytte ved satsing på jernbane er:
-Regional verdiskaping langs hele korridoren
-Nasjonal betydning for eksportintensive næringer
-Samfunnssikkerhet, beredskap og bærekraft
Vi mener at en større satsing på jernbanesektoren vil ha stor samfunnsnytte utifra klimamessig hensyn, og det imøtekommer befolkningens og næringslivets behov på en økonomisk gunstig måte.
Med hilsen Even Moen, leder Bersvend Salbu, daglig leder