Innspill til høring av transportvirksomhetenes svar på NTP-oppdrag
Lebesby kommune viser til høring av transportvirksomhetenes svar på NTP-oppdraget og ønsker å komme med følgende innspill som i hovedsak gjelder Kystverkets forslag til prioritering av ressursbruk:
1. Lebesby kommune ber myndighetene sørge for at farleds- og fiskerihavneprosjektet i Kjøllefjord rulleres inn i ny NTP og at oppstart blir som planlagt i 2025. Prosjektet er et viktig nærings- og samfunnsutviklingsprosjekt, og det er avgjørende at det prioriteres og gjennomføres. Kjøllefjord er et viktig fiskevær midt i Finnmark, og økt verdiskaping kan ikke realiseres før havna blir skjermet og utdypet tilstrekkelig. Det vil være planlagt og investeringsklart til 2024 og kan derfor også realiseres tidlig i planperioden
2. Lebesby kommune har gjennom flere årtier arbeidet med å utbedre forholdene i Kjøllefjord havn. Dårlig skjerming av havna både på nord- og sørsiden, dyp havn i nord, og for grunn havn i sør, samt ingen ledige industriområder gjorde at utviklingen stoppet opp for mange år siden. Ved hjelp av post 60 midler, har kommunen gjort betydelige investeringer fra år 2000 og frem til i dag (totale investeringer på over 80 millioner). Det dreier seg om bedre skjerming i deler av havna, nytt industriområde, ny fiskerikai og delvis mudring. Investeringene førte til at vi fikk etablering av en ny fiskeribedrift, nå Coast Kjøllefjord AS, i tillegg til Lerøy Norway Seafoods som allerede er etablert i Kjøllefjord. Dette er svært positivt. Kommunen har også en fin vekst i antall fartøy (fra 60 fartøy til rundt 111 fartøy på 15 år), antall yrkesfiskere (fra 46 til 94 på 15 år) og snittalderen på fiskerne går ned.
3. På tross av store investeringer, og bruk av betydelige kommunale midler, er fortsatt Kjøllefjord havn en utfordrende havn med hensyn til skjerming av nordsiden, og nok dybde i havna på sørsiden. Uten at dette utbedres, blir det vanskelig å arbeide videre med tilrettelegging for en variert flåtestruktur, fortsatt utvikling av vår viktige fiskeindustri samt nødvendig servicenæring tilknyttet.
4. Kjøllefjord fiskerihavn kom inn i NTP 2018-29. Havnekravet om dekningsverk på nordsiden av havna, har vært fremmet gjennom 50 år, og er svært viktig for å sikre tilfredsstillende forhold for flåten og industrien. Øvrige tiltak i havna, er nødvendig for å sikre god nok dybde i havna og legge til rette for eksisterende og ny næringsaktivitet. Det dreier seg blant annet om:
5. Skjermingstiltak i form av moloutbygging er viktig for å sikre en trygg farled helt inn til fiskeri- og godshavna, samt for nødvendige tiltak som bidrar til sikkerhet for fartøy, kaianlegg og næringsarealer i havnene. Skjermingen vil legge til rette for økt utbygging av viktig infrastruktur for fiskeri- og havbruksnæringa og bidra til styrking av øvrig næringsliv. Samtidig vil dette være et viktig tiltak for bosettingen og sysselsettingen i Øst-Finnmark i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen.
6. Kystverket har nå gjennomført usikkerhetsanalysen. Det viser at prosjektet har kostnader som er innenfor rammen som tidligere er ført opp i NTP. Kommunen ønsker derfor at hele fiskerihavnetiltaket må inngå i prosjektet, også mudringen av havna i sør. Vi er tilfreds med at sluttfasen av utredningsarbeidet pågår for fullt og vi forventer at prosjektet vil starte opp i 2025.
7. I Kystverkets forslag til prioritering av ressursbruk i perioden 2025 – 2036 er ingen fiskerihavner i korridor 8 prioritert innenfor rammene de første seks årene (tabell 20). Dette oppfatter kommunen er begrunnet i manglende oppdatert tallmateriale, men at det vil fremkomme i starten av oktober og at fiskerihavnene da igjen vil komme inn som prioriterte tiltak den første seksårs perioden.
8. Lebesby kommunen forventer derfor at fiskerihavnetiltakene i Kjøllefjord får oppstart i den første periode av NTP, da prosjektet med Kjøllefjord havn har vært inne i planen i perioden 2018 – 2029, og har vært ført opp med oppstart i første periode. Behovet for tiltaket er vel dokumentert og skulle vært påbegynt. Det ble en uheldig situasjon i forbindelse med regionreformen, og at det ble stillstand i mange år med planleggingen. Kommunen forventer derfor at det tas et krafttak for å komme i mål og få til oppstart av prosjektet Kjøllefjord havn som opprinnelig planlagt i 2025.
9. Kystverket har spilt inn behovet for en nasjonal strategi for fiskerihavner i sitt forslag, og vi slutter oss til Kystverket i det de har påpekt om at fiskerihavner i liten grad vil kunne bli samfunnsøkonomisk lønnsomme. Vi oppfordrer likevel til at havnetiltaket i Kjøllefjord havn må gjennomføres selv om ikke nasjonal strategi er vedtatt.
10. Prosjektet ble førsteprioritet i Troms og Finnmark fylkeskommunes og NHOs innspill for havne- og farledsprosjekter i Finnmark. Lebesby kommune vil derfor avslutningsvis fremheve og støtte Troms og Finnmark fylkeskommunes innspill vedtatt i Fylkestinget den 13.06.2023, sak 43/23, hvor vi har tatt med de første punktene:
Nasjonal Transportplan 2025-36 må sees i direkte sammenheng med den helhetlige samfunnsutviklerrollen for nasjonen og regionenes utvikling i Troms og Finnmark.
Våre byer, distrikt og lokalsamfunn er avgjørende for å opprettholde verdiskaping, bosetting, forsyningssikkerhet og suverenitetshevdelse i nord. Dagens infrastruktur er ikke dimensjonert, opprustet eller modernisert for en framtidig bærekraftig utvikling. Dette krever en tydelig statlig ledelse og politisk vilje, utover prioritering etter samfunnsøkonomiske netto nytte i Nasjonal Transportplan. Denne politiske viljen kreves for å sikre at de høyest rangerte prosjektene i fylket realiseres i ny NTP før 2030.
1. Troms og Finnmark fylkeskommune kan ikke akseptere at prosjekter i vårt fylke ikke er prioritert i transportvirksomhetenes leveranser til NTP 2025-36. Leveransene bidrar derfor ikke til å realisere NTP sitt hovedmål «Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet i 2050»
2. Troms og Finnmark fylkeskommune krever at minimum større riksveg- og fiskerihavnprosjekter i fylket i eksisterende NTP videreføres i NTP 2025-36. Dette gjelder E45 Kløfta i Alta, at staten opprettholder finansieringsnivå i Bypakke Tenk Tromsø og fiskerihavnene i Kjøllefjord, Vardø og Årviksand.
3. En prioritering som baserer seg på samfunnsøkonomisk lønnsomhet virker sentraliserende, og dette reflekteres i transportvirksomhetenes prioriteringer. Dette må endres for at «hele landet skal tas i bruk» og for at det ikke ytterligere skal redusere konkurransekraft og bolyst i Troms og Finnmark.
4. Troms og Finnmark fylkeskommune har behov for særskilte satsinger på utsatte fjelloverganger for bedre vinterfremkommelighet og å utbedre prioriterte skredpunkt med høy skredsikringsfaktor og styrking av forebyggende skredkontroll og varsling. Dette er grunnleggende for de samlende behovene for et forutsigbart og trygt transportsystem.
5. Troms og Finnmark fylkeskommune krever umiddelbart et betydelig fiskerihavnløft for å sikre fiskerihavner med næringsmessig betydning nødvendig skjerming og dybde i alle fiskerikommuner. Dette er ekstra kritisk for Troms og Finnmark der næringa har størst betydning, og konsekvensen av seks års stillstand fra Kystverket er størst.
6. Troms og Finnmark fylkeskommune ønsker egen post for fisketransporter på fylkesveger i NTP med bakgrunn i «kyst til marked strategien». Målet er å styrke prioriterte korridorer for fisketransporter ved å utjevne standardforskjeller i vegsystemet.
Lebesby kommune viser til høring av transportvirksomhetenes svar på NTP-oppdraget og ønsker å komme med følgende innspill som i hovedsak gjelder Kystverkets forslag til prioritering av ressursbruk:
1. Lebesby kommune ber myndighetene sørge for at farleds- og fiskerihavneprosjektet i Kjøllefjord rulleres inn i ny NTP og at oppstart blir som planlagt i 2025. Prosjektet er et viktig nærings- og samfunnsutviklingsprosjekt, og det er avgjørende at det prioriteres og gjennomføres. Kjøllefjord er et viktig fiskevær midt i Finnmark, og økt verdiskaping kan ikke realiseres før havna blir skjermet og utdypet tilstrekkelig. Det vil være planlagt og investeringsklart til 2024 og kan derfor også realiseres tidlig i planperioden
2. Lebesby kommune har gjennom flere årtier arbeidet med å utbedre forholdene i Kjøllefjord havn. Dårlig skjerming av havna både på nord- og sørsiden, dyp havn i nord, og for grunn havn i sør, samt ingen ledige industriområder gjorde at utviklingen stoppet opp for mange år siden. Ved hjelp av post 60 midler, har kommunen gjort betydelige investeringer fra år 2000 og frem til i dag (totale investeringer på over 80 millioner). Det dreier seg om bedre skjerming i deler av havna, nytt industriområde, ny fiskerikai og delvis mudring. Investeringene førte til at vi fikk etablering av en ny fiskeribedrift, nå Coast Kjøllefjord AS, i tillegg til Lerøy Norway Seafoods som allerede er etablert i Kjøllefjord. Dette er svært positivt. Kommunen har også en fin vekst i antall fartøy (fra 60 fartøy til rundt 111 fartøy på 15 år), antall yrkesfiskere (fra 46 til 94 på 15 år) og snittalderen på fiskerne går ned.
3. På tross av store investeringer, og bruk av betydelige kommunale midler, er fortsatt Kjøllefjord havn en utfordrende havn med hensyn til skjerming av nordsiden, og nok dybde i havna på sørsiden. Uten at dette utbedres, blir det vanskelig å arbeide videre med tilrettelegging for en variert flåtestruktur, fortsatt utvikling av vår viktige fiskeindustri samt nødvendig servicenæring tilknyttet.
4. Kjøllefjord fiskerihavn kom inn i NTP 2018-29. Havnekravet om dekningsverk på nordsiden av havna, har vært fremmet gjennom 50 år, og er svært viktig for å sikre tilfredsstillende forhold for flåten og industrien. Øvrige tiltak i havna, er nødvendig for å sikre god nok dybde i havna og legge til rette for eksisterende og ny næringsaktivitet. Det dreier seg blant annet om:
5. Skjermingstiltak i form av moloutbygging er viktig for å sikre en trygg farled helt inn til fiskeri- og godshavna, samt for nødvendige tiltak som bidrar til sikkerhet for fartøy, kaianlegg og næringsarealer i havnene. Skjermingen vil legge til rette for økt utbygging av viktig infrastruktur for fiskeri- og havbruksnæringa og bidra til styrking av øvrig næringsliv. Samtidig vil dette være et viktig tiltak for bosettingen og sysselsettingen i Øst-Finnmark i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen.
6. Kystverket har nå gjennomført usikkerhetsanalysen. Det viser at prosjektet har kostnader som er innenfor rammen som tidligere er ført opp i NTP. Kommunen ønsker derfor at hele fiskerihavnetiltaket må inngå i prosjektet, også mudringen av havna i sør. Vi er tilfreds med at sluttfasen av utredningsarbeidet pågår for fullt og vi forventer at prosjektet vil starte opp i 2025.
7. I Kystverkets forslag til prioritering av ressursbruk i perioden 2025 – 2036 er ingen fiskerihavner i korridor 8 prioritert innenfor rammene de første seks årene (tabell 20). Dette oppfatter kommunen er begrunnet i manglende oppdatert tallmateriale, men at det vil fremkomme i starten av oktober og at fiskerihavnene da igjen vil komme inn som prioriterte tiltak den første seksårs perioden.
8. Lebesby kommunen forventer derfor at fiskerihavnetiltakene i Kjøllefjord får oppstart i den første periode av NTP, da prosjektet med Kjøllefjord havn har vært inne i planen i perioden 2018 – 2029, og har vært ført opp med oppstart i første periode. Behovet for tiltaket er vel dokumentert og skulle vært påbegynt. Det ble en uheldig situasjon i forbindelse med regionreformen, og at det ble stillstand i mange år med planleggingen. Kommunen forventer derfor at det tas et krafttak for å komme i mål og få til oppstart av prosjektet Kjøllefjord havn som opprinnelig planlagt i 2025.
9. Kystverket har spilt inn behovet for en nasjonal strategi for fiskerihavner i sitt forslag, og vi slutter oss til Kystverket i det de har påpekt om at fiskerihavner i liten grad vil kunne bli samfunnsøkonomisk lønnsomme. Vi oppfordrer likevel til at havnetiltaket i Kjøllefjord havn må gjennomføres selv om ikke nasjonal strategi er vedtatt.
10. Prosjektet ble førsteprioritet i Troms og Finnmark fylkeskommunes og NHOs innspill for havne- og farledsprosjekter i Finnmark. Lebesby kommune vil derfor avslutningsvis fremheve og støtte Troms og Finnmark fylkeskommunes innspill vedtatt i Fylkestinget den 13.06.2023, sak 43/23, hvor vi har tatt med de første punktene:
Nasjonal Transportplan 2025-36 må sees i direkte sammenheng med den helhetlige samfunnsutviklerrollen for nasjonen og regionenes utvikling i Troms og Finnmark.
Våre byer, distrikt og lokalsamfunn er avgjørende for å opprettholde verdiskaping, bosetting, forsyningssikkerhet og suverenitetshevdelse i nord. Dagens infrastruktur er ikke dimensjonert, opprustet eller modernisert for en framtidig bærekraftig utvikling. Dette krever en tydelig statlig ledelse og politisk vilje, utover prioritering etter samfunnsøkonomiske netto nytte i Nasjonal Transportplan. Denne politiske viljen kreves for å sikre at de høyest rangerte prosjektene i fylket realiseres i ny NTP før 2030.
1. Troms og Finnmark fylkeskommune kan ikke akseptere at prosjekter i vårt fylke ikke er prioritert i transportvirksomhetenes leveranser til NTP 2025-36. Leveransene bidrar derfor ikke til å realisere NTP sitt hovedmål «Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet i 2050»
2. Troms og Finnmark fylkeskommune krever at minimum større riksveg- og fiskerihavnprosjekter i fylket i eksisterende NTP videreføres i NTP 2025-36. Dette gjelder E45 Kløfta i Alta, at staten opprettholder finansieringsnivå i Bypakke Tenk Tromsø og fiskerihavnene i Kjøllefjord, Vardø og Årviksand.
3. En prioritering som baserer seg på samfunnsøkonomisk lønnsomhet virker sentraliserende, og dette reflekteres i transportvirksomhetenes prioriteringer. Dette må endres for at «hele landet skal tas i bruk» og for at det ikke ytterligere skal redusere konkurransekraft og bolyst i Troms og Finnmark.
4. Troms og Finnmark fylkeskommune har behov for særskilte satsinger på utsatte fjelloverganger for bedre vinterfremkommelighet og å utbedre prioriterte skredpunkt med høy skredsikringsfaktor og styrking av forebyggende skredkontroll og varsling. Dette er grunnleggende for de samlende behovene for et forutsigbart og trygt transportsystem.
5. Troms og Finnmark fylkeskommune krever umiddelbart et betydelig fiskerihavnløft for å sikre fiskerihavner med næringsmessig betydning nødvendig skjerming og dybde i alle fiskerikommuner. Dette er ekstra kritisk for Troms og Finnmark der næringa har størst betydning, og konsekvensen av seks års stillstand fra Kystverket er størst.
6. Troms og Finnmark fylkeskommune ønsker egen post for fisketransporter på fylkesveger i NTP med bakgrunn i «kyst til marked strategien». Målet er å styrke prioriterte korridorer for fisketransporter ved å utjevne standardforskjeller i vegsystemet.