Mantena AS vil i dette høringssvaret gi innspill på to temaer:
Om Mantena
Mantena AS er et nordisk industrikonsern med lang erfaring fra norsk jernbaneindustri. Selskapet har kjernekompetanse på jernbanekjøretøy innen persontransport, godstransport og arbeidende maskiner. Mantena leverer tjenester til selskaper som kjører og eier jernbanekjøretøy innen bl.a. vedlikehold av kjøretøy, komponentvedlikehold, ombyggingsprosjekter, rådgivning og innkjøp/logistikk/lagerhold. Vi er den ledende aktøren i markedet, og i dag er Mantena etablert med ca. 800 ansatte og verkstedtilgang i det norske og svenske markedet, og leverer tjenester til kunder i og utenfor Norden. Mantena er heleid av Nærings- og fiskeridepartementet.
1. Verksted- og hensettingskapasitet
Som vedlikeholdsaktør av majoriteten av norsk jernbanemateriell er Mantena godt posisjonert til å forstå behovet for verksted- og hensettingskapasitet i jernbanen. Jernbanekjøretøy krever mye plass og spesialutstyr når det skal utføres vedlikeholdsaktiviteter. I tillegg må de parkeres (hensettes) et sted når de ikke er i bruk. Det mest bærekraftige er å hensette jernbanekjøretøy i nærheten av verkstedfasiliteter. På den måten belaster man jernbanenettet minst mulig med unødvendig flytting, redusert transport gir mindre fotavtrykk og enkel tilgang på kjøretøy gir best mulig utnyttelse av verkstedfasiliteter.
Mantena utfører en rekke aktiviteter på vegne av jernbaneselskaper i Norge som krever verksted- og hensettingskapasitet:
Det er i dag ikke tilstrekkelig kapasitet til å dekke jernbaneselskapenes behov. Helt konkret er utfordringene:
Dette er utfordringer hvor løsningen vil være avgjørende for jernbanens kapasitet og effektivitet i mange år fremover. Det vil også påvirke hvor bærekraftig norsk jernbane faktisk er. Mantena mener dette må adresseres i Nasjonal Transportplan.
Mantena utfører en rekke aktiviteter på vegne av jernbaneselskaper i Norge som krever verksted- og hensettingskapasitet:
Det er i dag ikke tilstrekkelig kapasitet til å dekke jernbaneselskapenes behov. Helt konkret er utfordringene:
Dette er utfordringer hvor løsningen vil være avgjørende for jernbanens kapasitet og effektivitet i mange år fremover. Det vil også påvirke hvor bærekraftig norsk jernbane faktisk er. Mantena mener dette må adresseres i Nasjonal Transportplan.
2. Vedlikeholdets rolle i totalberedskapen
Hvorfor er vedlikehold viktig?
Jernbanen spiller en viktig rolle i norsk totalberedskap ved bl.a. frakt av militært materiell, forsyninger og militære landstyrker, i tillegg til sivil gods- og persontransport. Erfaringer fra Ukrainakrigen viser at det å ha en effektiv reparasjonskapasitet er vesentlig for å redusere effekten av ødeleggelser. I en eventuell krigssituasjon vil det derfor være vesentlig at det er bygget opp en nasjonal beredskap med kort responstid og som kan fungere uten at man må basere seg på grensepasseringer og lange transportlinjer.
Dette har Norge i dag, da Mantena driver tungt vedlikehold og reparasjoner på Grorud og samtidig holder lager for deler og komponenter i Norge (deler av dette på vegne av Vy og Norske tog). Denne verkstedkapasiteten kombinert med kompetansen utgjør en viktig del av norsk jernbanes beredskapsevne.
I dag er sektoren organisert slik at Jernbanedirektoratet setter persontogtrafikken ut på anbud og togoperatører konkurrerer om dette (eller blir direktetildelt). Togoperatørene konkurranseutsetter vedlikeholdet. Det vil si at flere utenlandske vedlikeholdsselskaper i dag driver vedlikehold av jernbanekjøretøy i Norge. Det driftspausebaserte vedlikeholdet vil alltid bli utført i Norge, men komponentvedlikeholdet kan i praksis bli utført hvor som helst. I Norge er det bare Grorud verksted som har kapasitet og kompetanse til å utføre denne typen vedlikehold. Dvs. at komponentene skrus av toget og sendes som godstransport på vei til Grorud. Det er høy sannsynlighet for at utenlandske vedlikeholdere vil sende dette materiellet ut av landet og drive vedlikehold og reparasjoner i europeiske lavkostland.
Det pågår nå en konkurranse på vedlikehold av togtrafikken på Østlandet. Dersom Mantena mister komponentvedlikeholdet av østlandstrafikken i Ø1/Ø2 vil det bli et kritisk lavt volum for å opprettholde lønnsomt komponentvedlikehold på Grorud. Statens vedlikeholdsselskap Mantena vil bli tvunget til å vurdere utflagging av øvrig komponentvedlikehold for persontog, godstog og arbeidende maskiner. Resultatet vil være at vi bygger ned og avvikler verkstedkapasitet og kompetanse på vedlikehold av en rekke jernbanespesifikke komponenter i Norge. Konsekvensen er at jernbanens beredskapsevne svekkes.
Situasjonen er utfordrende fordi man etter jernbanereformen 2017 ønsker konkurranse mellom kommersielle aktører på vedlikehold. Det er mange positive effekter ved å la markedskreftene virke. I Mantena har reformen bl.a. vært en bidragsyter til økt effektivisering og kundeorientering. En negativ konsekvens av å la markedskreftene virke er avvikling av vedlikehold på jernbanespesifikke komponenter i Norge. Mantenas oppfatning er at dette ikke er en villet konsekvens av jernbanereformen, men en utilsiktet konsekvens som ikke er analysert og diskutert.
Krav til beredskap i offentlige anskaffelser
I dag stilles det ingen krav til at vedlikeholdet av jernbanespesifikke komponenter skal foregå innenlands. Som det framgår av «Forskrift for nasjonal beredskap på jernbane» har alle jernbanevirksomheter et krav om å opprettholde en beredskap for å kunne bidra med jernbanetjenester i ekstraordinære hendelser, krise og krig. Med Mantenas kapasitet og kompetanse er dette kravet ivaretatt for togoperatørene. Dersom vedlikehold av jernbanespesifikke komponenter flagges ut er det vår mening at dette kravet ikke vil være ivaretatt.
Bane Nor har i sitt innspill til Nasjonal Transportplan dratt frem at Mantena bør ha en særskilt rolle for å opprettholde totalberedskapsevne. Dette kan være en løsning for å opprettholde norsk verkstedkapasitet og kompetanse.
En annen løsning kan være å skille mellom tyngre vedlikehold og komponentvedlikehold i anbudsunderlaget og stille krav til at vedlikehold av jernbanespesifikke komponenter med tilhørende delelagre skal gjennomføres i Norge.
Mantena mener avvikling av vedlikehold av jernbanespesifikke komponenter i Norge er en utilsiktet konsekvens av jernbanereformen fra 2017. Vi ber om at jernbanens beredskapsevne og herunder Mantenas og vedlikeholdets rolle adresseres i NTP 2025-2036.
Jernbanen spiller en viktig rolle i norsk totalberedskap ved bl.a. frakt av militært materiell, forsyninger og militære landstyrker, i tillegg til sivil gods- og persontransport. Erfaringer fra Ukrainakrigen viser at det å ha en effektiv reparasjonskapasitet er vesentlig for å redusere effekten av ødeleggelser. I en eventuell krigssituasjon vil det derfor være vesentlig at det er bygget opp en nasjonal beredskap med kort responstid og som kan fungere uten at man må basere seg på grensepasseringer og lange transportlinjer.
Dette har Norge i dag, da Mantena driver tungt vedlikehold og reparasjoner på Grorud og samtidig holder lager for deler og komponenter i Norge (deler av dette på vegne av Vy og Norske tog). Denne verkstedkapasiteten kombinert med kompetansen utgjør en viktig del av norsk jernbanes beredskapsevne.
I dag er sektoren organisert slik at Jernbanedirektoratet setter persontogtrafikken ut på anbud og togoperatører konkurrerer om dette (eller blir direktetildelt). Togoperatørene konkurranseutsetter vedlikeholdet. Det vil si at flere utenlandske vedlikeholdsselskaper i dag driver vedlikehold av jernbanekjøretøy i Norge. Det driftspausebaserte vedlikeholdet vil alltid bli utført i Norge, men komponentvedlikeholdet kan i praksis bli utført hvor som helst. I Norge er det bare Grorud verksted som har kapasitet og kompetanse til å utføre denne typen vedlikehold. Dvs. at komponentene skrus av toget og sendes som godstransport på vei til Grorud. Det er høy sannsynlighet for at utenlandske vedlikeholdere vil sende dette materiellet ut av landet og drive vedlikehold og reparasjoner i europeiske lavkostland.
Det pågår nå en konkurranse på vedlikehold av togtrafikken på Østlandet. Dersom Mantena mister komponentvedlikeholdet av østlandstrafikken i Ø1/Ø2 vil det bli et kritisk lavt volum for å opprettholde lønnsomt komponentvedlikehold på Grorud. Statens vedlikeholdsselskap Mantena vil bli tvunget til å vurdere utflagging av øvrig komponentvedlikehold for persontog, godstog og arbeidende maskiner. Resultatet vil være at vi bygger ned og avvikler verkstedkapasitet og kompetanse på vedlikehold av en rekke jernbanespesifikke komponenter i Norge. Konsekvensen er at jernbanens beredskapsevne svekkes.
Situasjonen er utfordrende fordi man etter jernbanereformen 2017 ønsker konkurranse mellom kommersielle aktører på vedlikehold. Det er mange positive effekter ved å la markedskreftene virke. I Mantena har reformen bl.a. vært en bidragsyter til økt effektivisering og kundeorientering. En negativ konsekvens av å la markedskreftene virke er avvikling av vedlikehold på jernbanespesifikke komponenter i Norge. Mantenas oppfatning er at dette ikke er en villet konsekvens av jernbanereformen, men en utilsiktet konsekvens som ikke er analysert og diskutert.
Krav til beredskap i offentlige anskaffelser
I dag stilles det ingen krav til at vedlikeholdet av jernbanespesifikke komponenter skal foregå innenlands. Som det framgår av «Forskrift for nasjonal beredskap på jernbane» har alle jernbanevirksomheter et krav om å opprettholde en beredskap for å kunne bidra med jernbanetjenester i ekstraordinære hendelser, krise og krig. Med Mantenas kapasitet og kompetanse er dette kravet ivaretatt for togoperatørene. Dersom vedlikehold av jernbanespesifikke komponenter flagges ut er det vår mening at dette kravet ikke vil være ivaretatt.
Bane Nor har i sitt innspill til Nasjonal Transportplan dratt frem at Mantena bør ha en særskilt rolle for å opprettholde totalberedskapsevne. Dette kan være en løsning for å opprettholde norsk verkstedkapasitet og kompetanse.
En annen løsning kan være å skille mellom tyngre vedlikehold og komponentvedlikehold i anbudsunderlaget og stille krav til at vedlikehold av jernbanespesifikke komponenter med tilhørende delelagre skal gjennomføres i Norge.
Mantena mener avvikling av vedlikehold av jernbanespesifikke komponenter i Norge er en utilsiktet konsekvens av jernbanereformen fra 2017. Vi ber om at jernbanens beredskapsevne og herunder Mantenas og vedlikeholdets rolle adresseres i NTP 2025-2036.