Aleris

Dato: 29.06.2023 Vi i Aleris takker for muligheten til å gi innspill til NOU 2023:8 «Fellesskapets sykehus — Styring, finansiering, samhandling og ledelse». Aleris er Norges største private helseforetak med 13 sykehus og medisinske sentre over hele landet. Vi behandler pasienter på oppdrag fra alle de fire regionale helseforetakene og har et sterkt ønske om å fortsatt kunne får være et kostnadseffektivt og høykvalitativt supplement til den offentlige helsetjenesten. Godkjenningsordning: For å sikre kvalitet i tilbudet Sykehusutvalget foreslår at det «utredes om en form for godkjenningsordning bør gjelde for etablering av privatfinansierte helsetjenester». Aleris mener det kan være klokt å reintrodusere en godkjenningsordning som har til hensikt å kvalitetssikre private som offentlige helsetilbud. Tidligere måtte det søkes konsesjon for å etablere nye sykehus. I dag er det vel så aktuelt for andre helsetilbud, som legekontorer eller medisinske sentre, og ikke bare for spesialisthelsetjeneste. Det er ikke for mye forlangt at kvalitet i form av kompetanse, utstyr, utforming av lokaler, rutiner osv. dokumenteres før en nyetablering kan åpne og starte pasientbehandling. En slik godkjenningsordning bør utredes nærmere for å finne hensiktsmessige løsninger som ivaretar pasientenes og helsetjenestens behov. Arbeiderpartiet og Rødt har imidlertid foreslått en godkjenningsordning der private nyetableringer skal kunne nektes på bakgrunn av bemanningsutfordringer i den offentlige delen av helsetjenesten. Dette mener vi i Aleris vil virke mot sin hensikt, av flere grunner: Vi anerkjenner at enkelte deler av helsetjenesten har relativt store bemanningsutfordringer, men det skyldes flere variabler – og utfordringene varierer over tid og er ikke minst også sesongbetonte. Det er heller nødvendigvis ikke slik at helsefagarbeideren eller sykepleieren som vil jobbe hos en ny, privat aktør i for eksempel Bergen, ser det som et alternativ å jobbe på et offentlig sykehus med bemanningsutfordringer et helt annet sted i landet, eller i samme by for den saks skyld. Det er heller ikke snakk om en massiv kompetanseflukt fra offentlige til private helsetilbydere. Det er med andre ord ikke årsaken til bemanningsutfordringene. I Aleris, som er Norges største private helseforetak, sysselsetter vi under 1 % av antallet leger i Norge, og færre enn 0,5 % av alle sykepleierne. Det en langt større utfordring at 17000 sykepleiere forlatt yrket, heller enn at 200 sykepleiere bidrar til god pasientbehandling i Aleris. Vi bør heller utrede hvordan vi kan få helsepersonell til å bli i tjenestene, trives i jobben og stå lenger i jobben. Ifølge Helsedirektoratet løser vi store deler av bemanningsutfordringene om helsepersonell står 1-2 år lenger i sine yrker. Yrkesnekt i det private bidrar ikke til det. Kanskje vil snarere tvert imot et mangfold av arbeidsgivere, private som offentlige, også innen helse, bidra til at flere blir i helsetjenesten gjennom livet? I Aleris er vi prinsipielt imot en ordning som i praksis vil være et yrkesforbud for helsepersonell mot å jobbe andre steder enn i den offentlige helsetjenesten. Vi tror en forbudslinje vil virke kontraproduktiv: For å motivere folk til å velge helseyrket, og til å bli i yrket i hele sin yrkeskarriere, må vi som samfunn og som arbeidsgivere skape gode arbeidsplasser og satse på motivasjon – ikke tvang. Helsepersonell er som folk flest. De tiltrekkes av valgfrihet og for muligheten til å utøve faget sitt og gjøre det beste for pasienten. At det ikke er et offentlig monopol, sikrer flere karriereveier, mangfold av arbeidsgivere og ulike læringsarenaer. Dermed styrker vi muligheten for at flere leger og sykepleiere blir i yrket – og ønsker å bli helsepersonell. Noen vil jobbe heltid hos oss private, andre vil veksle mellom oss og de offentlige arbeidsgiverne. Enkelte vil ha sin hovedarbeidsplass i det offentlige og jobbe hos oss på fritida si – selvfølgelig ikke uten godkjennelse fra hovedarbeidsgiveren sin. Dette fører til en bedre utnyttelse av samfunnets samlede ressurser. Utvalget peker selv på at det være krevende juridisk å begrense det som i praksis vil innebære å begrense helsepersonells rett til å jobbe hvor de vil, samt at andre tiltak kan være mer hensiktsmessig: «En slik ordning reiser imidlertid mange prinsipielle spørsmål, blant annet om den frie adgangen til å etablere seg i annen EØS-stat. Det er også et spørsmål om andre statlige styringsverktøy kan være mer effektive». Sett i lys av dette, mener vi at forslaget fra Sykehusutvalget bør forkastes. Det bør snarere sees på muligheten for å reintrodusere en godkjenningsordning som er relatert til kvaliteten på helsetjenestene til de private tilbyderne , uten at denne utfordrer den EØS-rettslige etableringsretten. Registrering av både offentlig og privat aktivitet I rapporten anbefaler Sykehusutvalget at: «Private aktører som leverer helse- og omsorgstjenester uten avtale med den offentlige helse- og omsorgstjenesten, skal ha plikt til å rapportere om antall pasienter og type behandling til etablerte registre, blant annet Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). « Aleris støtter at det utredes hvordan vi på en hensiktsmessig måte også kan rapportere den private del av vår aktivitet til NPR. Vi rapporterer allerede i dag all vår offentlige aktivitet til NPR og vil gjerne også rapportere data for den private aktiviteten. Mens det kan være nyttig å få oversikt over omfanget av og hvilke helsetjenester som ytes privat, mener vi at det er vel så viktig å kartlegge kvaliteten i tjenestene. Det er derfor viktig for oss å understreke at Aleris-sykehusene allerede i dag rapporterer våre kvalitetsdata til relevante nasjonale kvalitetsregistrene på lik linje med de offentlige sykehusene – og der rangerer vi godt. Vi rapporterer blant annet til: Nasjonalt Register for Leddproteser https://www.kvalitetsregistre.no/sites/default/files/2023-06/%C3%85rsrapport%202022%20Nasjonalt%20Leddproteseregister.pdf Nasjonalt Korsbåndregister https://www.kvalitetsregistre.no/sites/default/files/2023-06/%C3%85rsrapport%202022%20Nasjonalt%20Korsb%C3%A5ndregister.pdf Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi https://unn.no/Documents/Kvalitetsregistre/Nasjonalt%20kvalitetsregister%20for%20ryggkirurgi/%C3%85rsrapporter/%C3%85rsrapport_NKR_2021.pdf Norsk Kvalitetsregister Øre-Nese-Hals – Tonsilleregisteret https://www.kvalitetsregistre.no/sites/default/files/2023-06/%C3%85rsrapport%202022%20Tonsilleregisteret.pdf Norsk gynekologisk endoskopiregister https://www.kvalitetsregistre.no/sites/default/files/2023-06/%C3%85rsrapport%202022%20NGER.pdf Norsk kvalitetsregister for fedmekirurgi (SOReg-Norge) https://helse-bergen.no/seksjon/soreg/Documents/Arsrapport-SoregN-2022.pdf Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft https://www.kreftregisteret.no/globalassets/publikasjoner-og-rapporter/arsrapporter/publisert-2023/arsrapport-2022-nasjonalt-kvalitetsregister-for-prostatakreft.pdf Nasjonalt kvalitetsregister for melanom https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Rapporter/Arsrapport-fra-kvalitetsregistrene/Arsrapport-for-melanom/arsrapport-for-melanom-2022/ Gastronet https://www.sthf.no/SiteCollectionDocuments/Gastronet/%C3%85rsrapporter/2021-%C3%85rsrapport-Gastronet.pdf Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) https://www.fhi.no/nois Produktivitetsutvikling for lette helsetjenestens utfordringer framover Sykehusutvalget adresserer utfordringer knyttet til effektiv drift i spesialisthelsetjenesten. Utvalget refererer bl.a. til Helsedirektoratets analyse som viser nedgang i produktivitetsutvikling i den somatiske spesialisthelsetjeneste i perioden 2015–2019: «Rapporten viser at i perioden fra 2015–2019 økte både kostnadene til pasientbehandling og antall DRG-poeng. Kostnaden per DRG-poeng var 51 796 kroner i 2019. For regionene samlet var kostnadsveksten 4,9 pst. og veksten i DRG-poeng 4,3 pst. Det innebærer en nedgang i produktiviteten på 0,6 pst. i femårsperioden.» Framtidas utfordringer krever at vi løser mer med mindre ressurser. Et viktig suksesskriterium blir hvordan vi klarer å ta i bruk teknologiske løsninger som frigir kapasitet hos vårt personell. Like viktig er det hvor vi setter inn midlene og hvordan vi nyttiggjør samfunnets totale ressurser. Private helseaktører som Aleris har lenge kunnet vise at vi på enkelte områder kan produsere like gode helsetjenester som de offentlige sykehusene – til en betydelige lavere kostnad. Privat kapasitet må brukes når det reduserer ventelister og er klok bruk av fellesskapets ressurser. Vi mener det er helt avgjørende å ta grep for å møte behovet for helsetjenester i befolkningen og bruke samfunnets samlede ressurser på en måte som gir mest mulig helse for pengene. Vi må stille oss nøkkelspørsmålene: Hva er best for pasientene? Og hvor får vi mest igjen for fellesskapets midler? Når vi har dette som utgangspunkt, kan vi ikke bare se på oppgavefordelingen mellom profesjoner i samme helseforetak, og mellom ulike offentlige helseforetak, men også mellom privat og offentlig sektor: Hva gjør at vi får ned de offentlige køene? Hvordan skal vi klare å få pasientene raskere tilbake til hverdagen slik at de både blir kvitt plager og smerter og kan gå tilbake i jobb og tjene samfunnet? Og i egne helseforetak må vi gjøre det samme: Hva er den optimale arbeidsdelingen mellom medarbeiderne våre? Hva kan kirurgen få hjelp til, slik at hun kan fokusere på pasienten? Hvilke oppgaver kan tas av skuldrene til operasjonssykepleieren, slik at han gjør mer av det han har spesialkompetanse på? Hvordan planlegger vi enda bedre for å utnytte stuekapasiteten vår best mulig – og samtidig unngå uplanlagt overtid? Vi vil argumentere for at Norge bør hente inspirasjon fra Sverige og Danmark der man i større grad bruker private leverandører for å løse spesialisthelsetjenestens oppgaver – på den offentlige helsetjenestens premisser og etter offentlige behovsvurderinger. I en tid med strammere offentlige budsjetter – og et pasientbehov som bare vil øke – må vi heller diskutere hvordan vi kan ta i bruk kostnadseffektive private aktører for å løse den delen av oppgavene som de kan levere billigst og like godt. Vennlig hilsen Anita Tunold administrerende direktør i Aleris Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"