Høringssvar fra Barnesykepleierforbundet - NSF
Høring - NOU 2023: 8 Fellesskapets sykehus. Styring, finansiering, samhandling og ledelse
Utvalget foreslår å innføre samhandlingsbudsjetter for kommuner og helseforetak. Utvalget mener helsefellesskapene er den naturlige arenaen for å identifisere aktuelle områder, og at bruken av samhandlingsbudsjettene må reguleres i avtaler mellom kommuner og helseforetak. Utvalget anbefaler at samhandlingsbudsjettene som et minimum må være på én til to mrd. kroner samlet. Det må utredes nærmere hvordan det skal finansieres og hvordan beslutningsprosedyren skal være fram mot disponering av midlene. Som et ledd i dette, anbefaler utvalget at noen helsefellesskap gjennomfører pilotprosjekter.
Helsefellesskapene som er etablert har et stort potensial for å kunne spille en viktig rolle, men Barnesykepleierforbundet - NSF (BSF-NSF) erfarer at det gjenstår mye arbeid før vi kan konkludere om ordningens effekt på bedre samhandling. Pasientgrupper som trenger særlig prioritet og oppmerksomhet i helsefellesskapene er barn og unge med omfattende og/eller langvarige behov for helse- og omsorgstjenester. Sykepleietjenesten i kommuner og sykehus er helt sentral i behandling, oppfølging og samhandling rundt de prioriterte gruppene i helsefellesskapene.
I 2023 fikk de regionale og lokale barnepalliative teamene finansiering over statsbudsjettet til et konkrete mål for pasientbehandling av barn og unge med livsbegrensede tilstander. Barneapalliative team oppmuntrer til samarbeid mellom kommuner og helseforetak, samt mellom ulike helseprofesjoner. Det fremmer kunnskapsdeling og faglig utvikling av barneapalliasjon blant helsepersonell til det beste for barn og unge og deres familier i hele landet. Den posisjonen og kunnskapen som denne tjenesten og sykepleierne besitter, må benyttes aktivt og systematisk for å utvikle helhetlige pasientforløp, i tråd med pasientenes behov.
En videre finansieringsmodell av de regionale og lokale barnepalliative teamene er nødvendig. Det må legge til rette for at ressursene kanaliseres ut fra en annen logikk enn hva som generer mest inntekter. Det må investeres i kompetanse og kunnskapsutvikling, og etableres gode samhandlingsløsninger og mer felles oppgaveløsning med kommunene.
Finansieringen må̊ innrettes slik at det understøtter helsepolitiske mål knyttet til å utvikle helhetlige og sammenhengende pasientforløp, god oppgavedeling mellom kommuner og helseforetak, og mellom profesjoner. Samhandling mellom nivåene i helse- og omsorgstjenesten er viktig for at barn med livstruende sykdom skal få den hjelpen de trenger.
Utvalget vil peke på at en sentral forutsetning for at samhandlingen skal lykkes, er at både kommuner og helseforetak tar ansvar for at dette skjer.
Vi vet at endel barn og unge med helseutfordringer ikke blir godt nok ivaretatt i dag. For at denne brukergruppen best skal få ivaretatt sine behov, er det nødvendig å sikre at sykepleiere har bred kompetanse. I dag er det et fåtall barnesykepleiere ansatt i norske kommuner. I spesialisthelsetjenesten har sykehusene ansatt barnesykepleiere. De som utdannes blir i stor grad værende i spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende kompetanse i kommunene kan være avgjørende for at disse barna skal kunne bo hjemme. Kommuner bør se på muligheten for også å benytte barnesykepleiere.
Som utvalget nevner så er det bred politisk enighet om at avansert hjemmesykehus for barn og barnepalliative team skal videreutvikles og brukes i større grad enn i dag for å tilrettelegge for en samsone hvor alle kan samarbeide til det beste for barnet og familien. Barnesykepleiere kan ha sentrale roller i helsetjenestene til syke barn og unge i kommunene. Skal imidlertid barnesykepleiere bli et reelt alternativ inn i funksjonen som barnekoordinator, må kommunen utdanne barnesykepleiere for å sikre nødvendig kapasitet og kvalitet i det offentlige tilbudet.
BSF - NSF mener de viktigste tiltakene for å begrense fremveksten av privatfinansierte tilbud og sikre en sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste, er å sikre nødvendig kapasitet og kvalitet i det offentlige tilbudet.
Utvalget foreslår å innføre samhandlingsbudsjetter for kommuner og helseforetak. Utvalget mener helsefellesskapene er den naturlige arenaen for å identifisere aktuelle områder, og at bruken av samhandlingsbudsjettene må reguleres i avtaler mellom kommuner og helseforetak. Utvalget anbefaler at samhandlingsbudsjettene som et minimum må være på én til to mrd. kroner samlet. Det må utredes nærmere hvordan det skal finansieres og hvordan beslutningsprosedyren skal være fram mot disponering av midlene. Som et ledd i dette, anbefaler utvalget at noen helsefellesskap gjennomfører pilotprosjekter.
Helsefellesskapene som er etablert har et stort potensial for å kunne spille en viktig rolle, men Barnesykepleierforbundet - NSF (BSF-NSF) erfarer at det gjenstår mye arbeid før vi kan konkludere om ordningens effekt på bedre samhandling. Pasientgrupper som trenger særlig prioritet og oppmerksomhet i helsefellesskapene er barn og unge med omfattende og/eller langvarige behov for helse- og omsorgstjenester. Sykepleietjenesten i kommuner og sykehus er helt sentral i behandling, oppfølging og samhandling rundt de prioriterte gruppene i helsefellesskapene.
I 2023 fikk de regionale og lokale barnepalliative teamene finansiering over statsbudsjettet til et konkrete mål for pasientbehandling av barn og unge med livsbegrensede tilstander. Barneapalliative team oppmuntrer til samarbeid mellom kommuner og helseforetak, samt mellom ulike helseprofesjoner. Det fremmer kunnskapsdeling og faglig utvikling av barneapalliasjon blant helsepersonell til det beste for barn og unge og deres familier i hele landet. Den posisjonen og kunnskapen som denne tjenesten og sykepleierne besitter, må benyttes aktivt og systematisk for å utvikle helhetlige pasientforløp, i tråd med pasientenes behov.
En videre finansieringsmodell av de regionale og lokale barnepalliative teamene er nødvendig. Det må legge til rette for at ressursene kanaliseres ut fra en annen logikk enn hva som generer mest inntekter. Det må investeres i kompetanse og kunnskapsutvikling, og etableres gode samhandlingsløsninger og mer felles oppgaveløsning med kommunene.
Finansieringen må̊ innrettes slik at det understøtter helsepolitiske mål knyttet til å utvikle helhetlige og sammenhengende pasientforløp, god oppgavedeling mellom kommuner og helseforetak, og mellom profesjoner. Samhandling mellom nivåene i helse- og omsorgstjenesten er viktig for at barn med livstruende sykdom skal få den hjelpen de trenger.
Utvalget vil peke på at en sentral forutsetning for at samhandlingen skal lykkes, er at både kommuner og helseforetak tar ansvar for at dette skjer.
Vi vet at endel barn og unge med helseutfordringer ikke blir godt nok ivaretatt i dag. For at denne brukergruppen best skal få ivaretatt sine behov, er det nødvendig å sikre at sykepleiere har bred kompetanse. I dag er det et fåtall barnesykepleiere ansatt i norske kommuner. I spesialisthelsetjenesten har sykehusene ansatt barnesykepleiere. De som utdannes blir i stor grad værende i spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende kompetanse i kommunene kan være avgjørende for at disse barna skal kunne bo hjemme. Kommuner bør se på muligheten for også å benytte barnesykepleiere.
Som utvalget nevner så er det bred politisk enighet om at avansert hjemmesykehus for barn og barnepalliative team skal videreutvikles og brukes i større grad enn i dag for å tilrettelegge for en samsone hvor alle kan samarbeide til det beste for barnet og familien. Barnesykepleiere kan ha sentrale roller i helsetjenestene til syke barn og unge i kommunene. Skal imidlertid barnesykepleiere bli et reelt alternativ inn i funksjonen som barnekoordinator, må kommunen utdanne barnesykepleiere for å sikre nødvendig kapasitet og kvalitet i det offentlige tilbudet.
BSF - NSF mener de viktigste tiltakene for å begrense fremveksten av privatfinansierte tilbud og sikre en sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste, er å sikre nødvendig kapasitet og kvalitet i det offentlige tilbudet.