Høringsuttalelse: 2023:8 NOU Fellesskapets sykehus - Styring, finansiering, samhandling og ledelse
Farmaceutene takker for muligheten for å spille inn høringssvar og ønsker å komme med følgende høringsuttalelse som gjelder felleskapets sykehus:
1. Hvordan kan bruk av farmasøytisk kompetanse bidra til økt pasientsikkerhet og kostnadsbesparelser for felleskapets sykehus?
2. Kommentarer til utvalgets 6 forslag:
• 11.1 Forslag knyttet til styring og ansvarsforhold
• 11.2 Forslag knyttet til helsefellesskap og samhandling
• 11.3 Forslag om ordningen for finansiering av sykehusbygg
• 11.4 Forslag for å redusere markedstenkning
• 11.5 Forslag for å redusere mål- og resultatstyring
• 11.6 Forslag knyttet til lederstillinger og lederstruktur
1. Feilmedisinering er et betydelig problem som har negative konsekvenser for både pasienter og samfunnet som helhet. I tillegg til å forårsake alvorlige helseskader for pasienter, medfører det også betydelige økonomiske kostnader for helsevesenet. En viktig årsak til dette problemet er den manglende representasjonen av farmasøyter i beslutningsprosesser om legemiddelbruk, der annet helsepersonell ofte tar avgjørelser uten den nødvendige farmasøytiske ekspertisen.
For å effektivt forebygge feilmedisinering og redusere unødvendig ressursbruk, bør farmasøyter involveres i større grad enn i dag. Farmasøytene besitter spesialisert kunnskap om legemidler, inkludert optimal dosering, potensielle interaksjoner og bivirkninger. Ved å ta i bruk denne ekspertisen på strukturelt og individuelt plan kan farmasøyter bidra til å sikre tryggere og mer effektiv legemiddelbehandling, og minske kostnadene ved reinnleggelser og andre kostbare behandlingskonsekvenser, grunnet feilmedisinering. Bruken av farmasøyt i spesialisthelsetjenesten har økt, og farmasøyter har blitt inkludert i poliklinisk takstsystem. Det er veldig bra og arbeidet med økt bruk av farmasøytisk kompetanse bør fortsettes.
På denne måten Ved å implementere økonomiske insentiver som øker bruken av farmasøytisk kompetanse kan samfunnet spare betydelige ressurser i form av både penger og tid.
2. Styring og ansvarsforhold:
Farmasøyter kan delta i beslutningsprosesser og gi sin ekspertise og innsikt i farmasøytiske spørsmål på alle beslutningsnivåer. Deres kunnskap om legemidler og farmasøytisk praksis kan være verdifull i utformingen av strategier, retningslinjer, protokoller og prosedyrer, spesielt med tanke på samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene og arbeid som går på tvers av klinikker som antibiotikabruk og smittevern.
Farmasøyter kan bidra til å sikre god legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet i helseforetakene. De kan være involvert i kvalitetskontroll, risikovurdering og implementering av sikkerhetsrutiner knyttet til legemiddelbruk.
Helsefellesskap og samhandling:
Farmasøyter kan spille en viktig rolle i samarbeidet mellom sykehus, kommuner og primærhelsetjenesten. De kan bidra til å forbedre samhandlingen og koordineringen av legemiddelbehandling på tvers av ulike omsorgsnivåer.
Farmasøyter kan delta i tverrfaglige team og bidra med sin kunnskap om legemidler i pasientbehandlingen. De kan samarbeide med leger, sykepleiere og andre helsepersonell for å optimalisere legemiddelbehandlingen og unngå uønskede interaksjoner eller feilmedisinering. Farmasøyter kan delta i opplæring av annet helsepersonell, inkludert leger, sykepleiere og farmasistudenter. De kan bidra med sin kunnskap om legemidler, terapi og farmakologi for å sikre at helsepersonell er oppdatert på den nyeste kunnskapen og beste praksis.
Finansiering av sykehusbygg:
Farmasøyter kan bidra til å redusere kostnader knyttet til legemiddelbehandling ved å gjennomføre legemiddelgjennomganger og sikre rasjonell og kostnadseffektiv bruk av legemidler.
Ved å identifisere og forebygge legemiddelrelaterte problemer kan farmasøyter bidra til å redusere behovet for sykehusinnleggelser eller komplikasjoner knyttet til legemiddelbehandling, noe som kan ha positive økonomiske konsekvenser.
Reduksjon av markedstenkning:
Farmasøyter kan bidra til å fremme en pasientfokusert tilnærming til legemiddelbehandling, der pasientens behov og beste interesse er i fokus fremfor økonomiske insentiver.
Farmasøyter kan være med på å evaluere og implementere legemiddeltiltak og -strategier som er basert på solid faglig kunnskap og evidens. Dette kan bidra til å sikre at legemiddelbehandlingen er optimal, effektiv og trygg for pasientene.
Generelt sett bør farmasøyter spille en viktig rolle i implementeringen og oppfølgingen av forslagene som tar sikte på å styrke kvaliteten og systemfokuset i helsevesenet. Gjennom sin ekspertise innen legemidler og farmasøytisk praksis kan de bidra til å sikre sikkerhet, effektivitet og pasientsentrert omsorg i legemiddelbehandlingen.
Reduksjon av mål- og resultatstyring:
Bruk av farmasøyter kan bidra til en mer helhetlig tilnærming til kvalitetsindikatorer og rapportering ved å delta i gjennomgangen av indikatorer og vurdere deres relevans og nytteverdi. Farmasøytiske kompetanse kan bidra til å identifisere de mest meningsfulle indikatorene for å vurdere legemiddelbehandlingens kvalitet og effektivitet.
Farmasøyter kan også være involvert i klinisk fagrevisjon, som et virkemiddel for å evaluere og korrigere virksomheten. Gjennomganger av legemiddelbehandling og farmasøytiske tjenester kan bidra til å forbedre kvaliteten og redusere ressursbruken.
Lederstillinger og lederstruktur:
Farmasøyter samarbeider i dag med mange ulike helseprofesjoner om legemiddelbehandling og håndtering, og kan samarbeide med ledelsen og de ansatte for å finne lokale løsninger som ivaretar behovet for stedlig ledelse. Deres kunnskap om legemiddelbehandling og farmasøytisk praksis kan være verdifull i utviklingen av effektive og ansvarlige ledelsesstrukturer innen legemiddelområdet.
Farmasøyter kan også bidra til å sikre at enhetlig ledelse opprettholdes, samtidig som det legges til rette for fleksibilitet og autonomi i helseforetakene. Deres ekspertise kan bidra til å utvikle retningslinjer og prosedyrer som fremmer stedlig ledelse samtidig som det sikres en enhetlig og kvalitetssikret legemiddelbehandling.
Ved å involvere farmasøyter i implementeringen av disse forslagene, kan deres kompetanse og perspektiver bidra til å sikre kvalitet, effektivitet og pasientsentrert omsorg i helsevesenet.
Farmaceutene takker for muligheten for å spille inn høringssvar og ønsker å komme med følgende høringsuttalelse som gjelder felleskapets sykehus:
1. Hvordan kan bruk av farmasøytisk kompetanse bidra til økt pasientsikkerhet og kostnadsbesparelser for felleskapets sykehus?
2. Kommentarer til utvalgets 6 forslag:
• 11.1 Forslag knyttet til styring og ansvarsforhold
• 11.2 Forslag knyttet til helsefellesskap og samhandling
• 11.3 Forslag om ordningen for finansiering av sykehusbygg
• 11.4 Forslag for å redusere markedstenkning
• 11.5 Forslag for å redusere mål- og resultatstyring
• 11.6 Forslag knyttet til lederstillinger og lederstruktur
1. Feilmedisinering er et betydelig problem som har negative konsekvenser for både pasienter og samfunnet som helhet. I tillegg til å forårsake alvorlige helseskader for pasienter, medfører det også betydelige økonomiske kostnader for helsevesenet. En viktig årsak til dette problemet er den manglende representasjonen av farmasøyter i beslutningsprosesser om legemiddelbruk, der annet helsepersonell ofte tar avgjørelser uten den nødvendige farmasøytiske ekspertisen.
For å effektivt forebygge feilmedisinering og redusere unødvendig ressursbruk, bør farmasøyter involveres i større grad enn i dag. Farmasøytene besitter spesialisert kunnskap om legemidler, inkludert optimal dosering, potensielle interaksjoner og bivirkninger. Ved å ta i bruk denne ekspertisen på strukturelt og individuelt plan kan farmasøyter bidra til å sikre tryggere og mer effektiv legemiddelbehandling, og minske kostnadene ved reinnleggelser og andre kostbare behandlingskonsekvenser, grunnet feilmedisinering. Bruken av farmasøyt i spesialisthelsetjenesten har økt, og farmasøyter har blitt inkludert i poliklinisk takstsystem. Det er veldig bra og arbeidet med økt bruk av farmasøytisk kompetanse bør fortsettes.
På denne måten Ved å implementere økonomiske insentiver som øker bruken av farmasøytisk kompetanse kan samfunnet spare betydelige ressurser i form av både penger og tid.
2. Styring og ansvarsforhold:
Farmasøyter kan delta i beslutningsprosesser og gi sin ekspertise og innsikt i farmasøytiske spørsmål på alle beslutningsnivåer. Deres kunnskap om legemidler og farmasøytisk praksis kan være verdifull i utformingen av strategier, retningslinjer, protokoller og prosedyrer, spesielt med tanke på samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene og arbeid som går på tvers av klinikker som antibiotikabruk og smittevern.
Farmasøyter kan bidra til å sikre god legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet i helseforetakene. De kan være involvert i kvalitetskontroll, risikovurdering og implementering av sikkerhetsrutiner knyttet til legemiddelbruk.
Helsefellesskap og samhandling:
Farmasøyter kan spille en viktig rolle i samarbeidet mellom sykehus, kommuner og primærhelsetjenesten. De kan bidra til å forbedre samhandlingen og koordineringen av legemiddelbehandling på tvers av ulike omsorgsnivåer.
Farmasøyter kan delta i tverrfaglige team og bidra med sin kunnskap om legemidler i pasientbehandlingen. De kan samarbeide med leger, sykepleiere og andre helsepersonell for å optimalisere legemiddelbehandlingen og unngå uønskede interaksjoner eller feilmedisinering. Farmasøyter kan delta i opplæring av annet helsepersonell, inkludert leger, sykepleiere og farmasistudenter. De kan bidra med sin kunnskap om legemidler, terapi og farmakologi for å sikre at helsepersonell er oppdatert på den nyeste kunnskapen og beste praksis.
Finansiering av sykehusbygg:
Farmasøyter kan bidra til å redusere kostnader knyttet til legemiddelbehandling ved å gjennomføre legemiddelgjennomganger og sikre rasjonell og kostnadseffektiv bruk av legemidler.
Ved å identifisere og forebygge legemiddelrelaterte problemer kan farmasøyter bidra til å redusere behovet for sykehusinnleggelser eller komplikasjoner knyttet til legemiddelbehandling, noe som kan ha positive økonomiske konsekvenser.
Reduksjon av markedstenkning:
Farmasøyter kan bidra til å fremme en pasientfokusert tilnærming til legemiddelbehandling, der pasientens behov og beste interesse er i fokus fremfor økonomiske insentiver.
Farmasøyter kan være med på å evaluere og implementere legemiddeltiltak og -strategier som er basert på solid faglig kunnskap og evidens. Dette kan bidra til å sikre at legemiddelbehandlingen er optimal, effektiv og trygg for pasientene.
Generelt sett bør farmasøyter spille en viktig rolle i implementeringen og oppfølgingen av forslagene som tar sikte på å styrke kvaliteten og systemfokuset i helsevesenet. Gjennom sin ekspertise innen legemidler og farmasøytisk praksis kan de bidra til å sikre sikkerhet, effektivitet og pasientsentrert omsorg i legemiddelbehandlingen.
Reduksjon av mål- og resultatstyring:
Bruk av farmasøyter kan bidra til en mer helhetlig tilnærming til kvalitetsindikatorer og rapportering ved å delta i gjennomgangen av indikatorer og vurdere deres relevans og nytteverdi. Farmasøytiske kompetanse kan bidra til å identifisere de mest meningsfulle indikatorene for å vurdere legemiddelbehandlingens kvalitet og effektivitet.
Farmasøyter kan også være involvert i klinisk fagrevisjon, som et virkemiddel for å evaluere og korrigere virksomheten. Gjennomganger av legemiddelbehandling og farmasøytiske tjenester kan bidra til å forbedre kvaliteten og redusere ressursbruken.
Lederstillinger og lederstruktur:
Farmasøyter samarbeider i dag med mange ulike helseprofesjoner om legemiddelbehandling og håndtering, og kan samarbeide med ledelsen og de ansatte for å finne lokale løsninger som ivaretar behovet for stedlig ledelse. Deres kunnskap om legemiddelbehandling og farmasøytisk praksis kan være verdifull i utviklingen av effektive og ansvarlige ledelsesstrukturer innen legemiddelområdet.
Farmasøyter kan også bidra til å sikre at enhetlig ledelse opprettholdes, samtidig som det legges til rette for fleksibilitet og autonomi i helseforetakene. Deres ekspertise kan bidra til å utvikle retningslinjer og prosedyrer som fremmer stedlig ledelse samtidig som det sikres en enhetlig og kvalitetssikret legemiddelbehandling.
Ved å involvere farmasøyter i implementeringen av disse forslagene, kan deres kompetanse og perspektiver bidra til å sikre kvalitet, effektivitet og pasientsentrert omsorg i helsevesenet.