Styret i MON KF og formannskapet i Vefsn kommune vedtar høringssvaret slik det foreligger. Styret i MON Kf og formannskapet stiller seg også bak innholdet i høringssvaret som er utarbeidet av Visit Helgeland i samarbeid med Rana utvikling AS og Vefsna regionalpark.
NOU 2023:10 - Leve og oppleve - Reisemål for en bærekraftig fremtid
Det vises til invitasjon fra Nærings- og fiskeridepartementet, om å gi innspill til Reisemålsutvalget forslag og anbefaleringer i NOU 2023:10 Leve og oppleve – Reisemål for en bærekraftig fremtid. Vefsn kommune berømmer den gode innsatsen som er utført av utvalget som står bak utredningen. Vi gir ros for en detaljert utredning som tar høyde for mange relevante reiselivsaspekter, som er av stor betydning for vår kommune og regionen Helgeland. Under er vårt innspill til utredningens kapitler.
Kapittel 7) Reisemålsledelse
Utredningen peker på at det mangler et fungerende system for å utvikle reiselivet som en del av en helhetlig samfunnsutvikling. Utvalget mener at kommunene skal ha en sentral rolle i å avveie alle samfunnsmessige hensyn i utviklingen av reisemål. Under «12.1. Utvalgets tilrådninger, nr.1», blir det foreslått at kommunene må ta initiativ til å etablere en reisemålsledelse - sammensatt av deltagere fra ulike sektorer: privat, offentlig, frivillig og eventuelle andre aktører i samfunnet. Et forslag som i utgangspunktet er et godt tiltak. I de mindre kommunene er det knapphet av ressurser, sammenlignet med større kommuner; det må gjøres prioriteringer som gir en trygghet for oss og våre innbyggere. Et aspekt som blir belyst under punkt «7.3.6 Merket for bærekraftig reisemål» i utredningen. Fylkeskommunen burde i større grad være mer delaktig, slik at belastningen ikke blir for stor til mindre kommuner. Samarbeid og involvering på tvers av kommunegrensene og regioner, vil også være viktig for oss med mindre ressurser.
Videre opplever vi at det ikke fremkomme godt nok hvilke utfordringer en reisemålsledelse kan ha: Enkelte av våre aktører er bekymret for at reisemålsledelse vil medføre til en ensrettet utvikling av reiselivet. Mens noen andre føler bærekraftig utvikling er vanskelig å legge til rette for, grunnet mye krav (ref. knapphet på ressurser hos mindre kommuner). Dermed burde det tydeliggjøres eller legges føringer fra øvrige hold, slik at innføring av lokal eller regional reisemålsledelse ikke bremser kreative ideer og mulighet til å utøve en bærekraftig praksis. Samtidig som at føringen ikke blir for tungvint og komplisert.
Kapittel 8) Besøksforvaltning
Vi opplever mye turisme på grunn av tilbudet i regionen : to nasjonalparker, laksefiske – derav Vefsnavassdraget, Drevja og Fusta. kulturopplevelser, og friluftsentusiaster til uberørt naturområder. Derfor støtter Vefsn kommune opp under utvalgets vurdering om en styrket besøksforvaltning, for å sikre en bærekraftig opplevelse for besøkende og lokalbefolkningen: Finansieringsordninger, insentivordninger, kompetansetiltak og besøksstrategier, er essensielle grep i de områdene man ønsker et mer regulert besøkstrykk.
For en ytterligere optimalisering, mener vi det burde utvikles et rammeverk rettet mot turisten, for å redusere deres fotavtrykk. Det holder ikke med kurs og opplæring av blant annet reiselivsaktører, kommunale- og administrative ansatte, om kommunene selv, ikke har mulighet til å ha strengere ferdselsreguleringer. I avsnitt «8.5.4. Verktøy for å styre ferdsel, inkludert sårbarhetsanalyse», anbefaler utvalget i utredningen, at det utarbeides en oversikt over kommunenes juridiske handlingsrom. En anbefaling vi stiller oss bak. Om ikke mulig, foreslås det at følgende tilrådninger utvides til å være veiledninger, og kurs de besøkende også kan benytte seg av, for å innhente mer kunnskap om hvordan utøve bærekraftig praksis:
12.1. Utvalgets tilrådninger, nr. 15: Lage en nasjonal veileder for utarbeiding av besøksstrategier som kan benyttes for alle typer reisemål, som de besøkende også kan benytte seg av. Besøksstrategier må forankres i kommunale planer.
12.1. Utvalgets tilrådninger, nr. 23: Utvikle felles kurs i besøksforvaltning som kan brukes i flere høyere utdanninger, innenfor fagene reiseliv, naturforvaltning, arealplanlegging og kurs som de besøkende kan bruke for å lære mer om utøvende bærekraft i praksis.
Tiltak som kan være lukrativt, da enkelte av våre aktører opplever et press på å bli mer bærekraftig, og regenerative tilbud er økende.
Kapittel 9) Finansiering av fellesgoder
Kommunene i Norge har lovpålagte oppgaver som må prioriteres. Det vil være stor forskjell nasjonalt hvordan prioriteringen blir gjort av kommunene. For oss, er det avgjørende å få inn midler, slik at lokale og regionale aktører, har mulighet til å drifte, vedlikeholde og etablere attraktive reiselivsopplevelser til de besøkende, som også kan gagne lokalbefolkningen. Øremerking, rettferdig fordeling av inntektene og forvaltning er viktig. Om ikke, kan vinningen gå opp i spinningen, med finansieringsmodellen som foreslås i utredningen.
I NOUen fremkommer det at for å sikre en bærekraftig utvikling av norske reisemål, mener utvalget det er behov for et nasjonalt løft for å ta vare på og utvikle fellesgoder. Utvalget anbefaler å etablere en ny modell for fellesgodefinansiering, med nasjonal innkreving av besøksbidrag fortrinnsvis via transport inn til eller ut av landet. Inntektene må gå inn i et fond som fordeles til fylkeskommunene, som deretter forvalter inntektene.
Det stilles spørsmål om vinningen kan gå opp i spinningen, når det er en aktør som sitter med hovedansvaret for fordelingen: Slik utredningen presenterer «Modell for forvaltning av fond for fellesgoder i figur 9.3», er verken kommunene eller destinasjonsselskapene nevnt som en mulig forvalter av inntektene fra besøksbidraget. Ved å flytte forvaltningsansvaret til andre instanser, derav offentlig eid destinasjonsselskaper, vil det bli enklere å fordele inntektene fra besøksbidraget til områdene i næringen, som trenger det mest.
Kapittel 10) Transport og tilgjengelighet
Skal klimamålene bli nådd, må klimagassutslippene fra transport reduseres. Økt tilgjengelighet og flere valgmuligheter av miljøvennlige transportformer må på plass. Vefsn har ikke en slik mulighet. Vår kommune har stort sett skolekjøring, i tillegg til kollektiv korrespondanse med buss og jernbane til Sandnessjøen og Brønnøysund. Her reduseres buss- og togtilbudet ved skoleferieavviklingen. Vi kan også nevne at bussrutene mellom Mosjøen og Hattfjelldal får et redusert tilbud. Dette påvirker muligheten til å velge grønne alternativer når en ferdes lokalt, og regionalt ved sommerens høysesong. Vi har gode forutsetninger for at lokalbefolkningen og turisten, skal kunne velge mer miljøvennlige framkomstmidler, men da må fylkeskommunen ta mer ansvar og legge til rette for et bedre kollektivtilbud.
I «12.1. Utvalgets tilrådninger, nr.34: Opprette særskilte ruter for kollektivtransport i høysesong, identifisert av reisemålene og finansiert over besøksbidraget», foreslås det å endre til følgende: «Fylkeskommunen må opprette særskilte mer og bedre ruter for kollektivtransport i høysesong, identifisert av reisemålene og finansiert over besøksbidraget». Hvis ikke, vil man ikke få til en økt tilgjengelighet.
Det må også kunne forventes at staten og fylkeskommunen ser på ulike energibærere som en alternativ løsning, til mer miljøvennlige drivstoffmuligheter - tilrådning som foreslås å legge til under «12.1. Utvalgets tilrådninger – Transport og tilgjengelighet». I Mosjøen satses det stort på grønt hydrogen, som et bidrag til det grønne skiftet. Det åpner opp for å velge lokale produsenter og distributører innen grønn energi for å få ned klimagassutslippene innen transportsektoren.
Til slutt støtter vi opp under «10.2.4 Smart mobilitet»: Ulike tiltak for å skape en grønn og bærekraftig transportsektor. Hos distriktskommuner hvor et helårlig kollektivtilbud kan være vanskelig å oppnå, burde en tenke på alternative løsninger. Derfor foreslås et tilleggspunkt under «12.1. Utvalgets tilrådninger – Transport og tilgjengelighet»: Etablere en insentivordning som skal legge til rette for smarte mobilitetsløsninger i Distrikts-Norge, som et komplementerende tiltak for områder som sliter med kollektivtilbud.
Om ønskelig med mer info eller bistand, er vi disponibelt, slik at vi sammen kan skape et reiseliv for en bærekraftig fremtid.
NOU 2023:10 - Leve og oppleve - Reisemål for en bærekraftig fremtid
Det vises til invitasjon fra Nærings- og fiskeridepartementet, om å gi innspill til Reisemålsutvalget forslag og anbefaleringer i NOU 2023:10 Leve og oppleve – Reisemål for en bærekraftig fremtid. Vefsn kommune berømmer den gode innsatsen som er utført av utvalget som står bak utredningen. Vi gir ros for en detaljert utredning som tar høyde for mange relevante reiselivsaspekter, som er av stor betydning for vår kommune og regionen Helgeland. Under er vårt innspill til utredningens kapitler.
Kapittel 7) Reisemålsledelse
Utredningen peker på at det mangler et fungerende system for å utvikle reiselivet som en del av en helhetlig samfunnsutvikling. Utvalget mener at kommunene skal ha en sentral rolle i å avveie alle samfunnsmessige hensyn i utviklingen av reisemål. Under «12.1. Utvalgets tilrådninger, nr.1», blir det foreslått at kommunene må ta initiativ til å etablere en reisemålsledelse - sammensatt av deltagere fra ulike sektorer: privat, offentlig, frivillig og eventuelle andre aktører i samfunnet. Et forslag som i utgangspunktet er et godt tiltak. I de mindre kommunene er det knapphet av ressurser, sammenlignet med større kommuner; det må gjøres prioriteringer som gir en trygghet for oss og våre innbyggere. Et aspekt som blir belyst under punkt «7.3.6 Merket for bærekraftig reisemål» i utredningen. Fylkeskommunen burde i større grad være mer delaktig, slik at belastningen ikke blir for stor til mindre kommuner. Samarbeid og involvering på tvers av kommunegrensene og regioner, vil også være viktig for oss med mindre ressurser.
Videre opplever vi at det ikke fremkomme godt nok hvilke utfordringer en reisemålsledelse kan ha: Enkelte av våre aktører er bekymret for at reisemålsledelse vil medføre til en ensrettet utvikling av reiselivet. Mens noen andre føler bærekraftig utvikling er vanskelig å legge til rette for, grunnet mye krav (ref. knapphet på ressurser hos mindre kommuner). Dermed burde det tydeliggjøres eller legges føringer fra øvrige hold, slik at innføring av lokal eller regional reisemålsledelse ikke bremser kreative ideer og mulighet til å utøve en bærekraftig praksis. Samtidig som at føringen ikke blir for tungvint og komplisert.
Kapittel 8) Besøksforvaltning
Vi opplever mye turisme på grunn av tilbudet i regionen : to nasjonalparker, laksefiske – derav Vefsnavassdraget, Drevja og Fusta. kulturopplevelser, og friluftsentusiaster til uberørt naturområder. Derfor støtter Vefsn kommune opp under utvalgets vurdering om en styrket besøksforvaltning, for å sikre en bærekraftig opplevelse for besøkende og lokalbefolkningen: Finansieringsordninger, insentivordninger, kompetansetiltak og besøksstrategier, er essensielle grep i de områdene man ønsker et mer regulert besøkstrykk.
For en ytterligere optimalisering, mener vi det burde utvikles et rammeverk rettet mot turisten, for å redusere deres fotavtrykk. Det holder ikke med kurs og opplæring av blant annet reiselivsaktører, kommunale- og administrative ansatte, om kommunene selv, ikke har mulighet til å ha strengere ferdselsreguleringer. I avsnitt «8.5.4. Verktøy for å styre ferdsel, inkludert sårbarhetsanalyse», anbefaler utvalget i utredningen, at det utarbeides en oversikt over kommunenes juridiske handlingsrom. En anbefaling vi stiller oss bak. Om ikke mulig, foreslås det at følgende tilrådninger utvides til å være veiledninger, og kurs de besøkende også kan benytte seg av, for å innhente mer kunnskap om hvordan utøve bærekraftig praksis:
12.1. Utvalgets tilrådninger, nr. 15: Lage en nasjonal veileder for utarbeiding av besøksstrategier som kan benyttes for alle typer reisemål, som de besøkende også kan benytte seg av. Besøksstrategier må forankres i kommunale planer.
12.1. Utvalgets tilrådninger, nr. 23: Utvikle felles kurs i besøksforvaltning som kan brukes i flere høyere utdanninger, innenfor fagene reiseliv, naturforvaltning, arealplanlegging og kurs som de besøkende kan bruke for å lære mer om utøvende bærekraft i praksis.
Tiltak som kan være lukrativt, da enkelte av våre aktører opplever et press på å bli mer bærekraftig, og regenerative tilbud er økende.
Kapittel 9) Finansiering av fellesgoder
Kommunene i Norge har lovpålagte oppgaver som må prioriteres. Det vil være stor forskjell nasjonalt hvordan prioriteringen blir gjort av kommunene. For oss, er det avgjørende å få inn midler, slik at lokale og regionale aktører, har mulighet til å drifte, vedlikeholde og etablere attraktive reiselivsopplevelser til de besøkende, som også kan gagne lokalbefolkningen. Øremerking, rettferdig fordeling av inntektene og forvaltning er viktig. Om ikke, kan vinningen gå opp i spinningen, med finansieringsmodellen som foreslås i utredningen.
I NOUen fremkommer det at for å sikre en bærekraftig utvikling av norske reisemål, mener utvalget det er behov for et nasjonalt løft for å ta vare på og utvikle fellesgoder. Utvalget anbefaler å etablere en ny modell for fellesgodefinansiering, med nasjonal innkreving av besøksbidrag fortrinnsvis via transport inn til eller ut av landet. Inntektene må gå inn i et fond som fordeles til fylkeskommunene, som deretter forvalter inntektene.
Det stilles spørsmål om vinningen kan gå opp i spinningen, når det er en aktør som sitter med hovedansvaret for fordelingen: Slik utredningen presenterer «Modell for forvaltning av fond for fellesgoder i figur 9.3», er verken kommunene eller destinasjonsselskapene nevnt som en mulig forvalter av inntektene fra besøksbidraget. Ved å flytte forvaltningsansvaret til andre instanser, derav offentlig eid destinasjonsselskaper, vil det bli enklere å fordele inntektene fra besøksbidraget til områdene i næringen, som trenger det mest.
Kapittel 10) Transport og tilgjengelighet
Skal klimamålene bli nådd, må klimagassutslippene fra transport reduseres. Økt tilgjengelighet og flere valgmuligheter av miljøvennlige transportformer må på plass. Vefsn har ikke en slik mulighet. Vår kommune har stort sett skolekjøring, i tillegg til kollektiv korrespondanse med buss og jernbane til Sandnessjøen og Brønnøysund. Her reduseres buss- og togtilbudet ved skoleferieavviklingen. Vi kan også nevne at bussrutene mellom Mosjøen og Hattfjelldal får et redusert tilbud. Dette påvirker muligheten til å velge grønne alternativer når en ferdes lokalt, og regionalt ved sommerens høysesong. Vi har gode forutsetninger for at lokalbefolkningen og turisten, skal kunne velge mer miljøvennlige framkomstmidler, men da må fylkeskommunen ta mer ansvar og legge til rette for et bedre kollektivtilbud.
I «12.1. Utvalgets tilrådninger, nr.34: Opprette særskilte ruter for kollektivtransport i høysesong, identifisert av reisemålene og finansiert over besøksbidraget», foreslås det å endre til følgende: «Fylkeskommunen må opprette særskilte mer og bedre ruter for kollektivtransport i høysesong, identifisert av reisemålene og finansiert over besøksbidraget». Hvis ikke, vil man ikke få til en økt tilgjengelighet.
Det må også kunne forventes at staten og fylkeskommunen ser på ulike energibærere som en alternativ løsning, til mer miljøvennlige drivstoffmuligheter - tilrådning som foreslås å legge til under «12.1. Utvalgets tilrådninger – Transport og tilgjengelighet». I Mosjøen satses det stort på grønt hydrogen, som et bidrag til det grønne skiftet. Det åpner opp for å velge lokale produsenter og distributører innen grønn energi for å få ned klimagassutslippene innen transportsektoren.
Til slutt støtter vi opp under «10.2.4 Smart mobilitet»: Ulike tiltak for å skape en grønn og bærekraftig transportsektor. Hos distriktskommuner hvor et helårlig kollektivtilbud kan være vanskelig å oppnå, burde en tenke på alternative løsninger. Derfor foreslås et tilleggspunkt under «12.1. Utvalgets tilrådninger – Transport og tilgjengelighet»: Etablere en insentivordning som skal legge til rette for smarte mobilitetsløsninger i Distrikts-Norge, som et komplementerende tiltak for områder som sliter med kollektivtilbud.
Om ønskelig med mer info eller bistand, er vi disponibelt, slik at vi sammen kan skape et reiseliv for en bærekraftig fremtid.