Høringsinnspill fra Norges Verdensarv til - NOU 2023:10 – Reisemål for en bærekraftig framtid
Norges Verdensarv oversender med dette sin høringsuttalelse til NOU 2023:10. Norges Verdensarv (NVA) er en medlemsorganisasjon for de åtte verdensarvområdene i Norge som er innskrevet på UNESCOs verdenarvsliste. Vi har 19 kommuner og syv fylkeskommuner som våre medlemmer sammen med et tyvetalls andre institusjoner og organisasjoner. Vi har som formål å ivareta og fremme de norske verdensarvstedenes fellesinteresser og bidra til bevaring og utvikling i samsvar med UNESCOs verdensarvkonvensjon og beste praksis.
I Norge har vi åtte verdensarvområder som står på UNESCOs verdensarvliste for sine unike natur- og kulturverdier. Det er etter vårt syn et stort behov for et sterkere vern av verdensarven i Norge, og mange av de norske verdensarvstedene opplever et betydelig press. I den statlige verdensarvpolitikken er de åtte verdensarvstedene gitt en rolle som fyrtårn for beste praksis innen natur- og kulturminneforvaltning. De åtte norske verdensarvstedene er helt unike attraksjoner i verdenssammenheng, og det påhviler staten og oss alle et stort ansvar i å forvalte denne delen av vår felles globale verdensarv.
Våre innspill er basert på innspill og erfaring fra de ulike verdensarvstedene i Norge.
NOU 2023:10 har blitt et bred-spektret og godt reiselivspolitisk dokumentet og utvalget går inn i de fleste vanskelige problemstillingene som ligger i skjæringspunktet næring/samfunn, og kommer med både konkrete og gode anbefalinger. Sammen med nasjonal reiselivsstrategi som kom i fjor, og som i større grad var næringens dokument er totalbildet godt. Overordnet er utredningen god, og det er mye av innholdet som er positivt for forvaltning og bevaring av verdensarven i Norge.
Vi er særlig godt fornøyde med at utvalget tar planperspektivet, og knytter dette opp mot den øvrige samfunnsplanleggingen som kommunene og fylkeskommunene driver, her har det vært et stor hull.
Forvaltningen av verdensarven er tverrsektoriell og det er etter vårt syn derfor svært viktig at utredningen peker på utfordringer knyttet til sektor-tekning og pulverisering av ansvar som også er gjeldende innenfor reiselivssektoren.
FNs Verdensarvkonvensjon er et viktig virkemiddel ifht faglig og god forvaltning av verdensarven. Konvensjonen er en av våre aller viktigste miljøavtaler. Etter vårt syn må ansvaret som følger av verdensarvkonvensjonen reflekteres i den daglige forvaltningen av verdensarven. Vi vil derfor anbefale at man i det videre arbeidet søker å inkorporere eksisterende retningslinjer og internasjonale charter knyttet opp mot verdensarv. Først og fremst Operational Guidlines (§119), men helt klart også ICOMOS sitt charter om reiseliv – Cultural Heritage Tourism Charter (2022). Her er det mye relevant, herunder prinsippene her referert til som principal 1,2,5,6. Principal 5 er interessant da det peker på viktigheten av å bevisstgjøre alle involverte i reiseliv om, verdensarvverdiene, og hvordan disse best kan bevares. Turister blir da sett på som en aktiv deltager på verdensarvstedet som må gis informasjon om det ansvaret hver har på et verdensarvsted. Det punktet mangler i den forelagte NOUen. Principal 6 er også og viktig da den sier noe om strategisk planlegging tilknyttet reiseliv og behovet for strategisk konsekvensutredning og ROS-analyser.
Utvalget foreslår en ny modell for bærekraftige reisemål og vi vil kommentere følgende fire tema:
· Strategisk besøksforvaltning
· Fellesgodefinansiering
· Nullutslipp i norske fjorder
Her må verdensarvforvaltning være inkludert. Det er positivt at kommunen skal ha styringen og at det er knyttet opp mot å få kommunale vedtak etter plan- og bygningsloven. Forvaltningen av reiselivet er en viktig del av en god verdensarvforvaltning. Dette er også noe som etterspørres i den periodiske rapporteringen knyttet til verdensarv og det er helt avgjørende å se dette i en sammenheng også lokalt. Utvalget peker på at turister må inkluderes i offentlige planer for kommunikasjon og kollektivtransport, og at dette også kan gi positive virkninger for lokalbefolkningen. Dette er bra, men vi vil i tillegg peke på at hensynet til og forholdet til besøkende/turister må inn i all offentlig planlegging. Per i dag så foregår all kommunal forvaltning og planlegging ut fra hensynet til de fastboende. Arealplanlegging skjer med utgangspunkt i deres behov. Ved å innlemme reiselivet og ulike hensyn i tilknytning til de besøkende/turistene i arealplanlegging er det et potensiale for å gjøre reiselivet langt mer bærekraftig. Det meste av tallgrunnlag som offentlig forvaltning baserer seg på i offentlig forvaltning er basert på fastboende, ikke tilreisende. De kommer bare i tillegg.
Et bedre samspill mellom verdensarvforvaltningen og reiseliv er viktig, hvor målet må være å få frem ulike behov som er til det gode for både reiselivet og de besøkende og dermed også for de fastboende. Det er viktig at det som betegnes som «nasjonale ikoner» og som dermed er særlig attraktive for tilreisende å besøke, som feks verdensarvstedene, bør få øremerkede midler over statsbudsjettet for å sikre en bærekraftig forvaltning og drift. Vi er positive til utvalgets vurdering om at sertifiseringsordningen er et viktig verktøy for å lykkes med omstillingen til et bærekraftig reiseliv, men pr i dag er ordningen så ressurskrevende at små kommuner har store utfordringer med å få gjennomført resertifiseringen.
Strategisk besøksforvaltning
Etter vårt syn er det viktig at det er kommunene som får ansvaret for å utarbeide en strategisk besøksforvaltning knyttet det opp mot kommunale vedtak. En viktig del er at det også utarbeides en strategisk plan for besøksforvaltning for verdensarvstedene. Dette er avgjørende for at reiselivet kan være bærekraftig og at verdensarvverdiene blir ivaretatt. Dette er også en viktig grunn til at verdensarvforvaltningen må være inkorporert i reisemålsledelsen. Verdensarvforvaltningen skal ikke være en særegen forvaltning som kommer i tillegg til, eller som skal legges utenpå all annen forvaltning, i stedet skal den være inkorporert i all forvaltning. En plan for besøkshåndtering for verdensarvstedet bør være en del av forvaltningsplanen. Små kommuner må få tilført ekstra ressurser for å være i stand til å påta seg et slikt nytt planleggingsansvar. Verdensarvkoordinatorer må inn i prosessene rundt både reisemålsledelse og besøksforvaltning, på samme måte som de i dag involveres i kommunenes øvrige planarbeid.
Fellesgodefinanisering
Det er positivt at utvalget tar til orde for fellesgodefinansiering. Her viser vi også til innspill til NOUen fra Fellesgodeprosjektet hvor blant annet Nærøyfjorden Verdsarvpark deltar. Verdsarvrådet for Vestnorsk fjordlandskap, Visit Sognefjord, Lofotrådet og Destinasjon Lofoten har sendt et forslag til regjeringen om pilot for avgrenset utprøving av modell for fellesgodefinansiering og -forvaltning i UNESCO Vestnorsk Fjordlandskap Nærøyfjorden og Geirangerfjorden og i Lofoten. Målsettingen er å etablere en konkret pilotordning for utprøving av besøksbidrag i noen utvalgte områder. Disse områdene har hatt økende utfordringer som følge av besøksvekst og bruk av sårbare natur- og kulturområder. I prosjektet er det identifisert en rekke behov som omfatter både konkret fysisk infrastruktur, trafikk- og besøksregulering og ivaretagelse og formidling av natur- og kulturverdiene i området. Vi anbefaler at pilotene som er planlagt gjennomføres regionalt og som planlagt for å få mer kunnskap om denne ordningen.
Nullutslippskravet til turistskip og ferger
Vi har merket oss og er positive til forslaget i utredningen om at nullutslippskravet til turistskip og ferger i verdensarvfjordene bør stilles også for øvrige norske farvann, dvs. utover dagens vedtak som kun gjelder for verdensarvsfjordene. Utvalget mener at nullutslippskravet må innføres i hele landet og vi er enige i at dette er et viktig arbeid som regjeringen bør prioritere høyt fremover
Vi vil avslutningsvis oppfordre til at det i det videre arbeidet med en Stortingsmelding legges opp til at anbefalingene operasjonaliseres så snart som mulig.
På vegne av Norges Verdensarv
Norges Verdensarv oversender med dette sin høringsuttalelse til NOU 2023:10. Norges Verdensarv (NVA) er en medlemsorganisasjon for de åtte verdensarvområdene i Norge som er innskrevet på UNESCOs verdenarvsliste. Vi har 19 kommuner og syv fylkeskommuner som våre medlemmer sammen med et tyvetalls andre institusjoner og organisasjoner. Vi har som formål å ivareta og fremme de norske verdensarvstedenes fellesinteresser og bidra til bevaring og utvikling i samsvar med UNESCOs verdensarvkonvensjon og beste praksis.
I Norge har vi åtte verdensarvområder som står på UNESCOs verdensarvliste for sine unike natur- og kulturverdier. Det er etter vårt syn et stort behov for et sterkere vern av verdensarven i Norge, og mange av de norske verdensarvstedene opplever et betydelig press. I den statlige verdensarvpolitikken er de åtte verdensarvstedene gitt en rolle som fyrtårn for beste praksis innen natur- og kulturminneforvaltning. De åtte norske verdensarvstedene er helt unike attraksjoner i verdenssammenheng, og det påhviler staten og oss alle et stort ansvar i å forvalte denne delen av vår felles globale verdensarv.
Våre innspill er basert på innspill og erfaring fra de ulike verdensarvstedene i Norge.
NOU 2023:10 har blitt et bred-spektret og godt reiselivspolitisk dokumentet og utvalget går inn i de fleste vanskelige problemstillingene som ligger i skjæringspunktet næring/samfunn, og kommer med både konkrete og gode anbefalinger. Sammen med nasjonal reiselivsstrategi som kom i fjor, og som i større grad var næringens dokument er totalbildet godt. Overordnet er utredningen god, og det er mye av innholdet som er positivt for forvaltning og bevaring av verdensarven i Norge.
Vi er særlig godt fornøyde med at utvalget tar planperspektivet, og knytter dette opp mot den øvrige samfunnsplanleggingen som kommunene og fylkeskommunene driver, her har det vært et stor hull.
Forvaltningen av verdensarven er tverrsektoriell og det er etter vårt syn derfor svært viktig at utredningen peker på utfordringer knyttet til sektor-tekning og pulverisering av ansvar som også er gjeldende innenfor reiselivssektoren.
FNs Verdensarvkonvensjon er et viktig virkemiddel ifht faglig og god forvaltning av verdensarven. Konvensjonen er en av våre aller viktigste miljøavtaler. Etter vårt syn må ansvaret som følger av verdensarvkonvensjonen reflekteres i den daglige forvaltningen av verdensarven. Vi vil derfor anbefale at man i det videre arbeidet søker å inkorporere eksisterende retningslinjer og internasjonale charter knyttet opp mot verdensarv. Først og fremst Operational Guidlines (§119), men helt klart også ICOMOS sitt charter om reiseliv – Cultural Heritage Tourism Charter (2022). Her er det mye relevant, herunder prinsippene her referert til som principal 1,2,5,6. Principal 5 er interessant da det peker på viktigheten av å bevisstgjøre alle involverte i reiseliv om, verdensarvverdiene, og hvordan disse best kan bevares. Turister blir da sett på som en aktiv deltager på verdensarvstedet som må gis informasjon om det ansvaret hver har på et verdensarvsted. Det punktet mangler i den forelagte NOUen. Principal 6 er også og viktig da den sier noe om strategisk planlegging tilknyttet reiseliv og behovet for strategisk konsekvensutredning og ROS-analyser.
Utvalget foreslår en ny modell for bærekraftige reisemål og vi vil kommentere følgende fire tema:
· Strategisk besøksforvaltning
· Fellesgodefinansiering
· Nullutslipp i norske fjorder
Her må verdensarvforvaltning være inkludert. Det er positivt at kommunen skal ha styringen og at det er knyttet opp mot å få kommunale vedtak etter plan- og bygningsloven. Forvaltningen av reiselivet er en viktig del av en god verdensarvforvaltning. Dette er også noe som etterspørres i den periodiske rapporteringen knyttet til verdensarv og det er helt avgjørende å se dette i en sammenheng også lokalt. Utvalget peker på at turister må inkluderes i offentlige planer for kommunikasjon og kollektivtransport, og at dette også kan gi positive virkninger for lokalbefolkningen. Dette er bra, men vi vil i tillegg peke på at hensynet til og forholdet til besøkende/turister må inn i all offentlig planlegging. Per i dag så foregår all kommunal forvaltning og planlegging ut fra hensynet til de fastboende. Arealplanlegging skjer med utgangspunkt i deres behov. Ved å innlemme reiselivet og ulike hensyn i tilknytning til de besøkende/turistene i arealplanlegging er det et potensiale for å gjøre reiselivet langt mer bærekraftig. Det meste av tallgrunnlag som offentlig forvaltning baserer seg på i offentlig forvaltning er basert på fastboende, ikke tilreisende. De kommer bare i tillegg.
Et bedre samspill mellom verdensarvforvaltningen og reiseliv er viktig, hvor målet må være å få frem ulike behov som er til det gode for både reiselivet og de besøkende og dermed også for de fastboende. Det er viktig at det som betegnes som «nasjonale ikoner» og som dermed er særlig attraktive for tilreisende å besøke, som feks verdensarvstedene, bør få øremerkede midler over statsbudsjettet for å sikre en bærekraftig forvaltning og drift. Vi er positive til utvalgets vurdering om at sertifiseringsordningen er et viktig verktøy for å lykkes med omstillingen til et bærekraftig reiseliv, men pr i dag er ordningen så ressurskrevende at små kommuner har store utfordringer med å få gjennomført resertifiseringen.
Strategisk besøksforvaltning
Etter vårt syn er det viktig at det er kommunene som får ansvaret for å utarbeide en strategisk besøksforvaltning knyttet det opp mot kommunale vedtak. En viktig del er at det også utarbeides en strategisk plan for besøksforvaltning for verdensarvstedene. Dette er avgjørende for at reiselivet kan være bærekraftig og at verdensarvverdiene blir ivaretatt. Dette er også en viktig grunn til at verdensarvforvaltningen må være inkorporert i reisemålsledelsen. Verdensarvforvaltningen skal ikke være en særegen forvaltning som kommer i tillegg til, eller som skal legges utenpå all annen forvaltning, i stedet skal den være inkorporert i all forvaltning. En plan for besøkshåndtering for verdensarvstedet bør være en del av forvaltningsplanen. Små kommuner må få tilført ekstra ressurser for å være i stand til å påta seg et slikt nytt planleggingsansvar. Verdensarvkoordinatorer må inn i prosessene rundt både reisemålsledelse og besøksforvaltning, på samme måte som de i dag involveres i kommunenes øvrige planarbeid.
Fellesgodefinanisering
Det er positivt at utvalget tar til orde for fellesgodefinansiering. Her viser vi også til innspill til NOUen fra Fellesgodeprosjektet hvor blant annet Nærøyfjorden Verdsarvpark deltar. Verdsarvrådet for Vestnorsk fjordlandskap, Visit Sognefjord, Lofotrådet og Destinasjon Lofoten har sendt et forslag til regjeringen om pilot for avgrenset utprøving av modell for fellesgodefinansiering og -forvaltning i UNESCO Vestnorsk Fjordlandskap Nærøyfjorden og Geirangerfjorden og i Lofoten. Målsettingen er å etablere en konkret pilotordning for utprøving av besøksbidrag i noen utvalgte områder. Disse områdene har hatt økende utfordringer som følge av besøksvekst og bruk av sårbare natur- og kulturområder. I prosjektet er det identifisert en rekke behov som omfatter både konkret fysisk infrastruktur, trafikk- og besøksregulering og ivaretagelse og formidling av natur- og kulturverdiene i området. Vi anbefaler at pilotene som er planlagt gjennomføres regionalt og som planlagt for å få mer kunnskap om denne ordningen.
Nullutslippskravet til turistskip og ferger
Vi har merket oss og er positive til forslaget i utredningen om at nullutslippskravet til turistskip og ferger i verdensarvfjordene bør stilles også for øvrige norske farvann, dvs. utover dagens vedtak som kun gjelder for verdensarvsfjordene. Utvalget mener at nullutslippskravet må innføres i hele landet og vi er enige i at dette er et viktig arbeid som regjeringen bør prioritere høyt fremover
Vi vil avslutningsvis oppfordre til at det i det videre arbeidet med en Stortingsmelding legges opp til at anbefalingene operasjonaliseres så snart som mulig.
På vegne av Norges Verdensarv