Uttalelse til høring om endring i kulturloven fra Kristiansund kommune:
Kultur- og likestillingsdepartementet har sendt ut forslag til endringer i kulturlovenn på høring. Høringsfristen er 30.06.2023. Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur i Kristiansund kommune fikk høringen som referatsak til sitt møte 03.05.2023 (sak 08/23). Det kom ingen innspill. Administrasjonen har utarbeidet et høringssvar som sendes inn til fristen. Uttalelsen legges ved møtedokumentene til Hovedutvalgets møte 30.08.2023 som referatsak.
Høringssvar:
Departementet har lagt fram et godt, grundig og gjennomarbeidet høringsnotat. Kulturloven har til nå vært generell og lite forpliktende, og har ikke fungert som et styringsverktøy for kommunene. Kulturloven har vært lite funksjonell fordi den ikke legger detaljerte føringer for tildeling, prioriteringer eller organiseringen av det offentlige kulturområdet. Resultatet har vært at kulturfeltet i mange kommuner, deriblant Kristiansund kommune, har blitt salderingspost og ofte omtalt som «ikke lovpålagt», stikk i strid med lovens hensikt. Lovforslaget som blir presentert i høringen medfører en styrking av kulturloven, men vi mener det er vesentlig at kulturloven må kunne etterprøves, slik at loven ikke kun blir symbolpolitikk.
Kultur- og likestillingsdepartementet har sendt forslag til endringer i lov 29. juni 2007 nr. 89 om offentlige styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturloven) på høring. I høringsnotatet foreslås:
1. En presisert formålsbestemmelse som forankrer myndighetenes ansvar på kulturfeltet i "infrastrukturkravet", jf. Grl. § 100 sjette ledd.
2. En todelt lovfesting av armlengdeprinsippet, i formålsparagrafen og en ny bestemmelse som vil gjelde der konkrete beslutninger i hovedsak skal fattes på bakgrunn av kunstnerisk eller kulturfaglig skjønn.
3. En bestemmelse om kommunal og fylkeskommunal planlegging på kulturfeltet.
Kommentarer til punkt 1:
At kulturlovens formålsparagraf blir forankret i grunnlovens infrastrukturkrav, Grl. § 100, sjette ledd, sikrer at kultur blir anerkjent som en viktig del av den demokratiske infrastrukturen og legger til rette for ytringsfrihet og demokrati. Kristiansund kommune støtter og berømmer dette.
Kommentarer til punkt 2:
Kristiansund kommune støtter lovforslaget også i punkt 2 og foreslår i tillegg at det utarbeides en veileder for utøvelse av armlengdesprinsippet.
Kommentarer til punkt 3:
Loven fastslår at kommunene skal sørge for:
• Planlegging av kulturfeltet
• Skriftlig status for behov og utvikling
• Å utarbeide en oversikt som skal brukes som grunnlag for planarbeidet
• Å fastsette mål og strategier for kulturfeltet
Å utarbeide en oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet gir mulighet for medvirkning fra kommunens innbyggere, herunder ulike grupperinger i kulturlivet, og fra tilgrensende aktivitet der kulturen har instrumentell betydning. Som politisk redskap vil en oversikt være helt vesentlig for å kunne arbeide målrettet med kultur som en drivkraft for samfunnsutviklingen. At oversikten skal være skriftlig gir status som kunnskapsgrunnlag for politikere og administrasjon.
I Kristiansund kommune har vi god erfaring med at når kulturfeltet behandles i det kommunale planverket skapes eierskap og gode styringsverktøy for plan- og budsjettarbeid, og anser pålegget om å fastsette mål og strategier for kulturfeltet som riktig og nødvendig.
En lovfesting av kommunale kulturplaner styrker lokal kultursektor, som i sum styrker hele landets kunst- og kulturpolitikk.
Undersøkelsene fra Telemarksforskning viser at kommuner som har kulturplan bruker oppimot 25 % mer på kultur og idrett enn kommuner som ikke har dette.
Videre ønsker vi å stille spørsmål ved at innføringen av kravet til kommunal og fylkeskommunal planlegging for kulturområdet er sagt å ikke vil ha økonomiske konsekvenser, da dette arbeidet implisitt ligger i eksisterende lovverk. Gjennom å legge føringer for hvordan kommunen gjennomfører dette arbeidet, og særlig i form av at dette arbeidet skal skriftliggjøres, vil det føre til økt behov for saksbehandlerkapasitet og kompetanse, særlig i kommuner med små forhold og liten kulturadministrasjon. Dermed vil et slikt krav kunne legge press på en allerede presset kulturenhet. Det første oversiktsarbeidet vil trolig kreve mer enn de påfølgende årene. Dermed bør også innføringen av dette punktet medføre midler til økt kompetanse og saksbehandlerkapasitet i kommunene, som konsekvens av statens lovendring.
Vi ønsker også å gi vår støtte til foreslått tillegg til lovens § 5 Felles oppgaver og fokus på at kulturloven skal sørge for et mangfoldig kunst- og kulturliv for alle.
Høringsforslaget innebærer at kulturloven blir mer retningsgivende og forpliktende for kommunene, og endringene vil kunne bidra til å styrke kulturfeltet og det målrettede arbeidet med kultur i kommunen.
Vi takker for muligheten til å komme med innspill.
Kultur- og likestillingsdepartementet har sendt forslag til endringer i lov 29. juni 2007 nr. 89 om offentlige styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturloven) på høring. I høringsnotatet foreslås:
1. En presisert formålsbestemmelse som forankrer myndighetenes ansvar på kulturfeltet i "infrastrukturkravet", jf. Grl. § 100 sjette ledd.
2. En todelt lovfesting av armlengdeprinsippet, i formålsparagrafen og en ny bestemmelse som vil gjelde der konkrete beslutninger i hovedsak skal fattes på bakgrunn av kunstnerisk eller kulturfaglig skjønn.
3. En bestemmelse om kommunal og fylkeskommunal planlegging på kulturfeltet.
Kommentarer til punkt 1:
At kulturlovens formålsparagraf blir forankret i grunnlovens infrastrukturkrav, Grl. § 100, sjette ledd, sikrer at kultur blir anerkjent som en viktig del av den demokratiske infrastrukturen og legger til rette for ytringsfrihet og demokrati. Kristiansund kommune støtter og berømmer dette.
Kommentarer til punkt 2:
Kristiansund kommune støtter lovforslaget også i punkt 2 og foreslår i tillegg at det utarbeides en veileder for utøvelse av armlengdesprinsippet.
Kommentarer til punkt 3:
Loven fastslår at kommunene skal sørge for:
• Planlegging av kulturfeltet
• Skriftlig status for behov og utvikling
• Å utarbeide en oversikt som skal brukes som grunnlag for planarbeidet
• Å fastsette mål og strategier for kulturfeltet
Å utarbeide en oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet gir mulighet for medvirkning fra kommunens innbyggere, herunder ulike grupperinger i kulturlivet, og fra tilgrensende aktivitet der kulturen har instrumentell betydning. Som politisk redskap vil en oversikt være helt vesentlig for å kunne arbeide målrettet med kultur som en drivkraft for samfunnsutviklingen. At oversikten skal være skriftlig gir status som kunnskapsgrunnlag for politikere og administrasjon.
I Kristiansund kommune har vi god erfaring med at når kulturfeltet behandles i det kommunale planverket skapes eierskap og gode styringsverktøy for plan- og budsjettarbeid, og anser pålegget om å fastsette mål og strategier for kulturfeltet som riktig og nødvendig.
En lovfesting av kommunale kulturplaner styrker lokal kultursektor, som i sum styrker hele landets kunst- og kulturpolitikk.
Undersøkelsene fra Telemarksforskning viser at kommuner som har kulturplan bruker oppimot 25 % mer på kultur og idrett enn kommuner som ikke har dette.
Videre ønsker vi å stille spørsmål ved at innføringen av kravet til kommunal og fylkeskommunal planlegging for kulturområdet er sagt å ikke vil ha økonomiske konsekvenser, da dette arbeidet implisitt ligger i eksisterende lovverk. Gjennom å legge føringer for hvordan kommunen gjennomfører dette arbeidet, og særlig i form av at dette arbeidet skal skriftliggjøres, vil det føre til økt behov for saksbehandlerkapasitet og kompetanse, særlig i kommuner med små forhold og liten kulturadministrasjon. Dermed vil et slikt krav kunne legge press på en allerede presset kulturenhet. Det første oversiktsarbeidet vil trolig kreve mer enn de påfølgende årene. Dermed bør også innføringen av dette punktet medføre midler til økt kompetanse og saksbehandlerkapasitet i kommunene, som konsekvens av statens lovendring.
Vi ønsker også å gi vår støtte til foreslått tillegg til lovens § 5 Felles oppgaver og fokus på at kulturloven skal sørge for et mangfoldig kunst- og kulturliv for alle.
Høringsforslaget innebærer at kulturloven blir mer retningsgivende og forpliktende for kommunene, og endringene vil kunne bidra til å styrke kulturfeltet og det målrettede arbeidet med kultur i kommunen.
Vi takker for muligheten til å komme med innspill.